Til Odelstinget
Proposisjonen gjelder lovregler som gir verdipapirfondene adgang til å foreta utdeling av midler til andre enn andelseierne, samt endring av revisorloven og verdipapirhandelloven.
Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for lovforslaget, gjeldende rett og høringsinstansenes merknader til Kredittilsynets forslag til regler som åpner for etablering av ideelle fond. Kredittilsynets forslag ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 29. mars 1999.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
Departementet foreslår i samsvar med Kredittilsynets
forslag at verdipapirfondloven endres slik at det åpnes
for at forvaltningsselskap til verdipapirfond kan foreta utdeling
av midler fra fondet til andre enn andelseierne. Det vises til at
nesten alle høringsinstansene som har uttalt seg stiller
seg positive til forslaget.
Departementet foreslår i samsvar med Kredittilsynets
forslag at regler for eventuell utdeling av midler fra fondet til
andre enn andelseierne skal fremgå av fondets vedtekter.
Videre foreslår departementet at vedtektene til slike fond
skal inneholde opplysninger om hvem som skal tilgodeses ved utdeling
av midler fra fondet til andre enn andelseierne, hvordan størrelsen
på utdelingen skal beregnes, hvor stor andel av fondets
midler som skal deles ut til andre enn andelseierne, samt hvilken
betydning slik utdeling vil ha for beregningen av den løpende
innløsningsverdi på andelene.
Departementet legger til grunn at en vedtektsbestemmelse om at
fondet skal foreta utdeling av midler til andre enn andelseierne
må utformes slik at det fremgår både
hvilket formål andelseierne «indirekte» bidrar
med midler til, og hvor stort bidraget vil være. Departementet
anser det særlig viktig at det fremgår klart hvilken
betydning en slik utdeling vil ha for beregningen av den løpende
innløsningsverdien på andelene. Andelseierne bør
ha mulighet til å få et klart bilde av hvordan
slike vedtektsbestemmelser vil påvirke den verdiøkning
andelseieren selv kan ta ut gjennom innløsning av andeler.
Et verdipapirfonds vedtekter fastsettes av forvaltningsselskapet
og skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. verdipapirfondloven § 3-4.
Videre skal endringer i verdipapirfondenes vedtekter godkjennes
av Kredittilsynet, og slik godkjenning kan bare gis når
endringen antas å være i andelseiernes interesse,
jf. verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd. Departementet
legger til grunn at disse bestemmelsene vil være til hinder
for at forvaltningsselskapet endrer vedtektsbestemmelser til verdipapirfond
vedrørende utdeling av midler på en slik måte
at andelseiernes interesser ikke kan anses tilstrekkelig ivaretatt.
Departementet forventer at vedtektsendring som medfører
at et fond skal dele ut midler til et ideelt formål vil
normalt måtte kreve tilslutning fra andelseierne. Det synes
ellers å være vanskelig å avgjøre
i hvilken utstrekning en slik endring «antas å være
i andelseiernes interesse», i og med at dette blir en avveining
mellom andelseiernes økonomiske og ideelle interesser som
det er vanskelig for tilsynsmyndigheten å foreta.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i proposisjonen til § 3-3 første
ledd nytt nr. 13.
I høringsnotatet var det ikke foreslått noen
former for begrensninger med hensyn til hvilke formål og/eller
organisasjoner som verdipapirfondene kan tilgodese ved utdeling
til andre enn andelseierne. Etter departementets syn tilsier formålet
med lovendringsforslaget at det bare åpnes for utdelinger
til såkalte ideelle formål. Departementet viser
i denne sammenheng til det som er sagt ovenfor under pkt. 2 om bakgrunnen for
lovendringsforslaget. En avgrensning av de organisasjoner som skal
kunne motta midler fra verdipapirfond, er etter departementets syn
viktig for å hindre omgåelser av reglene. Uten
en slik avgrensning ville det for eksempel bli mulig å etablere
verdipapirfond som hadde som hovedmotiv å tilfredsstille
investorenes egne særinteresser og ikke allmennyttige formål. Spørsmålet
om hva som skal anses som et ideelt formål vil selvfølgelig
i utgangspunktet avhenge av en konkret vurdering. Etter departementets
mening bør denne avgrensningen likevel knyttes opp mot
lett kontrollerbare kriterier som type organisasjon, antall medlemmer
i organisasjonen, vedtektsfestet formål m.v. Det følger
av skatteloven § 6-50 at det gis fradrag for visse
pengegaver til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete
her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver
a) omsorgs- og helsefremmende
arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller
andre svakstilte grupper,
b) barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater,
litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c) religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
d) virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
e) katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker
og skader, eller
f) miljøvern, naturvern eller dyrevern.
Det er videre et krav at selskapet eller sammenslutningen har
minst 3 000 medlemmer 1. januar det året
gaven gis. Stiftelser må 1. januar i det år
gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14
og motta offentlig støtte.
Etter departementets syn kan det være hensiktsmessig å benytte
den avgrensningen av gavemottakere som følger av skatteloven § 6-50
første ledd når det skal foretas en avgrensning
av hvilke organisasjoner m.v. som skal kunne motta midler fra verdipapirfond uten å være
andelseier i fondet. På denne bakgrunn foreslår
departementet at avgrensningen av de organisasjoner som skal kunne
motta midler fra verdipapirfond, knyttes til § 6-50
i skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000
- Lovendringer, under pkt. 2.5.7 er det foreslått at organisasjoner
som skal kunne motta gaver som gir rett til inntektsfradrag hos
giver, skal være forhåndsgodkjent av fylkesskattekontoret.
Etter departementets syn vil en tilsvarende godkjenningsordning
for ideelle organisasjoner som mottar midler fra verdipapirfond,
ivareta skattemyndighetens behov for opplysninger om de organisasjonene
som mottar midler fra verdipapirfond, samtidig som ordningen vil innebære
en hensiktsmessig kontroll med hvilke organisasjoner som på søknadstidspunktet
oppfylte vilkårene for å motta midler fra verdipapirfondene.
Departementet foreslår derfor at organisasjoner som skal kunne
motta utdelinger fra verdipapirfond må forhåndsgodkjennes
etter de samme vilkår som er foreslått i Ot.prp.
nr. 1 (1999-2000). Dersom en organisasjon har fått godkjenning
for å kunne motta gaver med inntektsfradrag for giver,
vil disse også kunne motta utdelinger fra et verdipapirfond.
Departementet foreslår at både den frivillige
organisasjonen og det aktuelle verdipapirfond skal kunne rette en
søknad til fylkesskattekontoret om slik forhåndsgodkjenning.
Komiteen viser til at det foreslås
begrensninger med hensyn til hvilke formål og/eller
organisasjoner som verdipapirfondene kan tilgodese ved utdeling
til andre enn andelseierne. Komiteen er enig i at
det ikke skal være mulig å etablere verdipapirfond
som har som hovedmotiv å tilfredsstille investorenes egne særinteresser
og ikke allmennyttige formål. Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag til krav til organisasjonsformål,
jf. bokstavene a til f i skatteloven § 6-50 (1). Komiteen mener
imidlertid det ikke er god nok begrunnelse for en sammenkobling
mellom de foreslåtte reglene for ideelle fond og øvrige
bestemmelser i skatteloven. Ved ideelle fond blir det ikke gitt
noen form for skattefradrag; dette er en alternativ måte å gi
bort penger på. Komiteen vil videre peke
på at fondsforvaltningsselskaper som oppretter verdipapirfond
er underlagt et strengt offentlig rammeverk og løpende
tilsyn fra Kredittilsynet.
Komiteen viser til at den foreslåtte
avgrensningen om at organisasjonen må ha minst 3 000
medlemmer pr. 1. januar i det året gaven gis,
er problematisk. Denne avgrensningen vil ekskludere mange små organisasjoner
og organisasjoner som ikke kan basere sin virksomhet på medlemmer.
Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at
avgrensningen endres til at utdeling av midler kan foretas til organisasjoner
som har et nasjonalt omfang og som oppfyller vilkårene
i skatteloven § 6-50 første ledd.
Komiteen viser videre til at departementet i proposisjonen
foreslår at frivillige organisasjoner, som vil motta midler
fra ideelle verdipapirfond, må forhåndsgodkjennes
av fylkesskattekontoret. Komiteen vil peke på at
en slik forhåndsgodkjenning kan bli komplisert med det
nye forslaget. Komiteen mener at det ikke kan være
nødvendig med ytterligere kontrolltiltak utover at det
i vedtektene for det ideelle fond inntas bestemmelser om hvilke
formål midler skal utdeles til.
Komiteen vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«§ 4-8 første ledd nytt
nr. 4 skal lyde:
Kredittilsynet foreslår at det bare skal være
adgang til å foreta utdeling av midler fra verdipapirfond til
andre enn andelseierne dersom fondet har vedtektsfestet at minst
50 pst. av fondets årlige avkastning skal komme til slik
utdeling. Departementet er i likhet med flere av høringsinstansene,
av den oppfatning at dette forslaget ikke er tilstrekkelig begrunnet.
Som begrunnelse for forslaget om minstekrav anfører Kredittilsynet
bl.a. at det kan være et mulig konkurranseparameter at
fondet skal la en del av sin avkastning tilfalle et ideelt formål,
og at fondene bare skal ha mulighet til å benytte et slikt
parameter dersom det virkelig er grunnlag å hevde at utdelingen
til det aktuelle formål innebærer et vesentlig
karakteristika ved fondet. I denne sammenheng viser Kredittilsynet
bl.a. til markedsføringslovens bestemmelser. Departementet
forstår det slik at Kredittilsynets forslag i hovedsak
er begrunnet ut fra hensynet til markedsføringslovens bestemmelser.
Etter departementets syn bør spørsmålet om
markedsføringen av verdipapirfond er i henhold til markedsføringslovens
bestemmelser besvares på grunnlag av en konkret vurdering
av markedsføringen av det enkelte verdipapirfond. Det vil
være det enkelte forvaltningsselskaps plikt å påse
at markedsføringen av et verdipapirfond skjer i henhold
til bestemmelsene i markedsføringsloven. I denne sammenheng
viser departementet til at markedsføringslovens bestemmelser om
sanksjoner ved overtredelse av loven på vanlig måte
vil komme til anvendelse dersom markedsføringen av et verdipapirfond
skjer i strid med bestemmelsene i markedsføringsloven.
Departementet har hatt som utgangspunkt at det av hensyn til
enkelte såkalte ideelle formål bør kunne legges
til rette for at deler av et verdipapirfonds midler kan utdeles
direkte til slike formål dersom andelseierne anser dette
hensiktsmessig. Departementet ser imidlertid ikke noe behov for å fastsette
et slikt krav som nevnt ovenfor, om at en viss andel/minimum
av fondets avkastning skal utdeles til ideelle formål. Tvert
imot kan det etter departementets syn være argumenter som
taler for å fastsette en grense for hvor mye som maksimalt
kan utdeles til andre enn andelseierne, slik bl.a. Kreftforeningen
er inne på i sin høringsuttalelse. Departementet
viser i denne sammenheng til Norges Banks høringsuttalelse
der det påpekes at et høyt minstekrav for utdeling
til andre enn andelseierne vil føre til at fondets formål
i stor grad kan avvike fra det å oppnå best mulig
avkastning, noe som må antas å være det
primære formålet for et verdipapirfond. Norges
Bank viser til at andelseiernes interesse for at fondet forvaltes
på beste måte mht. avkastning og risiko, dermed
kan reduseres. Dette kan medføre at man får fond
med mange lave eierandeler og høye forvaltningskostnader,
noe som etter Norges Banks syn generelt kan innebære mindre
effektiv fondsforvaltning. Når det gjelder spørsmålet
om det bør fastsettes en grense for hvor mye som maksimalt kan
utdeles fra fondet til andre enn andelseierne, viser departementet
til at det allerede finnes enkelte begrensninger i adgangen til å foreta
slik utdeling i verdipapirfondloven § 3-4 annet
ledd, hvor det sies at tilsynsmyndigheten bare kan godkjenne endringer
i verdipapirfondets vedtekter dersom endringen må antas å være
i andelseiernes interesse, samt i verdipapirfondloven § 4-1,
hvor det sies at forvaltningsselskapene til verdipapirfond utelukkende
skal handle i andelseiernes interesser.
På bakgrunn av ovennevnte har departementet kommet til
at det ikke bør stilles noe minimums- eller maksimumskrav
for hvor stor del av fondets midler som kan deles ut til andre enn
andelseierne i verdipapirfondloven. Departementet legger til grunn
at tilsynsmyndigheten ikke vil godkjenne vedtektene til et fond
som inneholder bestemmelser om utdeling til andre enn andelseierne
som er i strid med ovennevnte bestemmelser i verdipapirfondloven § 3-4
annet ledd og § 4-1. Departementet mener at det
er viktig at investorene i slike fond vet hvilke spilleregler som
gjelder. Derfor bør fondene vedtektsfeste selve utdelingsprosenten,
slik at alle er klar over hva den faktisk er, og ikke slik at den
fremtrer som et minimum eller maksimum.
Etter verdipapirfondloven § 3-3 nr. 5 skal
det fremgå av et verdipapirfonds vedtekter «hvorvidt
det skal utbetales utbytte, prinsippene for utbyttedelingen, og
om det skal være adgang til utdeling av salgsgevinst».
Etter det departementet kjenner til er det vanlige i verdipapirfond
at det ikke deles ut gevinster ved salg av verdipapirer i fondet
eller utbytte på aksjer/renter på obligasjoner
i porteføljen. Gevinster og utbytte/renter reinvesteres
normalt i nye verdipapirer, og andelseier får sin del av
dette i form av eventuell verdiøkning på andelen
ved innløsning av fondsandelen. Det beregnes ikke noe årlig «utbytte» på fondsandelen
slik som på aksjer.
Som nevnt i høringsuttalelsen til Verdipapirfondenes
Forening beregner forvaltningsselskapene forvaltningshonorarer på daglig
basis basert på fondets markedsverdi. Verdipapirfondenes
Forening foreslår at denne løsningen også kan
benyttes ved utdeling av midler fra verdipapirfond til ideelle organisasjoner,
og viser i denne sammenheng til at en slik løsning «skaper
ingen problemer i forhold til kravet om likebehandling av alle andelseiere,
og er enkel å håndtere rent praktisk for forvaltningsselskapene
...».
Departementet har vurdert om utdelinger fra verdipapirfond bør
kunne skje i forhold til fondets markedsverdi eller i forhold til
verdiøkningen i fondet. Fordelen med å knytte
adgangen til å foreta utdelinger fra fondene til markedsverdien
er bl.a. at dette vil kunne sikre en mer stabil finansiering av
de ideelle organisasjoner, da utdelinger også vil kunne
skje i år uten avkastning eller med tap. For andelseierne
vil en slik løsning kunne bidra til å øke
tapet i år uten avkastning eller tap i fondet, dersom andeler
i fondet blir innløst.
Verdipapirfondenes Forening har i sin høringsuttalelse
vist til at det bare vil være de andelseiere som ikke har
solgt eller kjøpt andeler i løpet av året
som vil ha samme avkastning på sine andeler som det fondet har
oppnådd i denne perioden. Foreningen har vanskelig for å se
hvordan man skal kunne kombinere forslaget om å knytte
kravet til hva som skal utdeles til ideelle organisasjoner til en
viss andel av den avkastningen fondet oppnår i løpet
av et kalenderår med prinsippet i verdipapirfondloven om
likebehandling av alle andelseiere. Etter Foreningens syn vil det
være «urimelig dersom det bare er andelseierne
på selve utdelingstidspunktet (for eksempel ved årsskiftet)
som skal bidra til utbetalingen til ideelle organisasjoner, mens
de som innløste sine andeler før dette tidspunktet
ikke bidrar noe». Departementet legger til grunn at det
nærmere innholdet i beregningsmåten for hva som skal
kunne utdeles til frivillige organisasjoner bør fastsettes
i fondets vedtekter. I den grad forvaltningsselskapet ønsker
en løpende beregning gjennom året, med virkning
for den innløsningskurs som benyttes, legger departementet
derfor avgjørende vekt på at den økonomiske
realiteten - uansett når innløsningen av andeler
måtte skje i løpet av året - fremstår
klart for dem som ønsker å kjøpe andeler
i fondet.
På bakgrunn av ovennevnte har departementet kommet til
at det ikke bør stilles uttrykkelige krav i verdipapirfondloven
om beregningsmåten, men at dette blir vurdert av tilsynsmyndigheten
i forbindelse med godkjenningen av fondenes vedtekter. Tilsynsmyndigheten
skal påse at andelseiernes interesser ivaretas på en
betryggende måte, f.eks. ved at det gis god informasjon
om beregningsmåten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i proposisjonen til endring av § 4-8 annet
ledd i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond.
Det følger av verdipapirfondloven § 7-2
at forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides prospekt for
hvert verdipapirfond som det forvalter. Videre følger det
av nevnte bestemmelse at prospektet skal være allment tilgjengelig
hos forvaltningsselskapet og depotmottaker, samt hos kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse
til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første
ledd nr. 1 (mottak og formidling av ordre på vegne av investor
i forbindelse med finansielle tjenester, samt utførelse
av slike ordre). Det følger av verdipapirfondloven § 7-2
siste ledd at prospekt skal tilbys andelstegner før kontraktsinngåelse.
For fond som vil vedtektsfeste at det skal foreta utdeling av midler
til andre enn andelseierne, foreslår departementet at det skal
opplyses særskilt om en slik vedtektsbestemmelse i fondets
prospekt. Dette vil bidra til at potensielle investorer kan få kunnskap
om hvilken utdeling vedkommende kan forvente før vedkommende
eventuelt tegner andeler i fondet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 7-2 annet ledd nytt nr. 5 i lov
12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond.
I avsnitt 4.3.2 i proposisjonen er det nærmere beskrevet
hvilke organisasjoner eller institusjoner som vil kunne motta utdelinger
fra ideelle fond. Disse vil normalt være såkalte
skattefrie institusjoner, dvs. at de ikke har erverv (overskudd)
som formål, og dermed er fritatt fra å betale
inntekts- og formuesskatt etter skatteloven § 2-32.
Departementet foreslår ingen endringer i dette. Når
slike skattefrie institusjoner mottar gaver fra ellers skattepliktige
personer eller foretak, vil det normalt være med beskattede
midler, dvs. at giveren vil betale vanlig inntektsskatt av en inntektspost før
den gis videre til den ideelle institusjonen. Bare i særlige
tilfeller er det adgang for giveren til å kreve fradrag
i skattepliktig inntekt for slike gaver innenfor fastlagte beløpsgrenser,
jf. skatteloven § 6-50. Departementet foreslår
heller ingen endringer i dette, og legger til grunn at de midler
som deles ut fra et verdipapirfond skal være undergitt
ordinær beskatning når de opptjenes i fondet,
før de kan deles ut til ideelle formål. Dette
krever imidlertid visse tilpasninger i skatteloven, på grunn
av de særlige skattereglene som gjelder for verdipapirfond.
Fordi det er forskjeller i den tekniske beskatningsmåten
av hhv. aksje- og obligasjonsfond og andelseierne i disse fondene,
vil en nedenfor drøfte skattespørsmålene
separat for disse to fondstypene.
Obligasjonsfond beskattes løpende for sine inntekter
og gis fradrag for utdelinger til andelseierne, jf. skatteloven § 10-6.
Andelshaverne er skattepliktige for mottatte utdelinger, og har
ikke rett til fradrag for godtgjørelse, jf. skatteloven § 10-12
(2) siste punktum. Departementet foreslår at obligasjonsfond
kan foreta utdeling til andre enn andelseierne. Etter departementets
syn nødvendiggjør dette forslaget ikke endringer
i skatteloven.
For obligasjonsfond vil konsekvensen av å dele ut midler
til andre enn andelseierne være at fondet ikke vil ha rett
til fradrag i inntekten for det utdelte. Utdelingen må således
skje med beskattede midler. For mottaker vil utdelingen i hovedregelen
måtte regnes som en gave som ikke er skattepliktig. Videre
legges det til grunn at mottaker normalt vil være en skattefri institusjon
etter skatteloven § 2-32, fordi den ikke har erverv
til formål. Det følger av dette at utdeling til
andre enn andelseierne ikke vil være skattepliktig for mottaker.
Ved en slik utdeling vil det være fondet som bærer
den endelige skattebelastningen, mens det ved utdeling til andelshaverne
vil være andelshaverne som bærer skattebelastningen.
Gjeldende regler for beskatning av aksjefond er etablert med
bakgrunn i det regelverk som gjelder for verdipapirfond generelt,
og må sees i lys av dette. Etter verdipapirfondloven § 4-8
kan fondets midler bare benyttes til investeringer, driftsutgifter
og skatter, samt utbetalinger til andelseiere og innløsning
av andeler. Aksjefond er ikke skattepliktig for gevinster og har
ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer. Skatteplikten
for gevinster og fradragsretten for tap utsettes til andelseieren
realiserer sin andel i fondet. For å sikre at det ikke
deles ut ubeskattede midler fra fondet, er det i skatteloven § 10-31
(3) oppstilt som et vilkår for skattefrihet for aksjegevinster
at avkastning som skriver seg fra aksjegevinster ikke kan deles
ut som utbytte. På bakgrunn av at det nå åpnes
for utdelinger til ideelle organisasjoner, foreslår departementet
at det tas inn en bestemmelse i skatteloven § 10-31 (3)
om at slike utdelinger ikke medfører at fondets skattefrihet
for aksjegevinster opphører.
I aksjefond vil det også foreligge inntekter som ikke
skriver seg fra aksjegevinster. Dette vil i hovedsak være
utbytte fra de selskap som fondet har aksjer i, gevinster ved realisasjon
av andre verdipapirer enn aksjer (bl.a. obligasjoner) og renter.
For disse inntektene er fondet skattepliktig på vanlig
måte, og fondet vil ha rett til godtgjørelse for
skatt på utbytte slik som andre aksjonærer. Denne
delen av inntektene kan fondet også dele ut til andelseierne.
Dersom det skjer utdelinger av utbytte som skriver seg fra disse
inntektskilder, vil andelseier ha rett til godtgjørelse.
Når det åpnes for at aksjefondene skal kunne
dele ut midler som skriver seg fra aksjegevinster som ikke tidligere
er beskattet, må det samtidig skje en beskatning hos aksjefondet
for å unngå et endelig skattefritak for de utdelte
aksjegevinstene. Beskatning av gevinster hos aksjefondet i forbindelse
med utdelingen, vil innebære at den samlede beskatning
av aksjegevinst som opptjenes i et aksjefond blir lik, uavhengig av
om det skjer en utdeling av gevinsten eller om beskatningen utsettes
til andelseier realiserer sin andel. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at aksjefond som deler ut inntekt som
ikke har vært skattlagt, skal inntektsføre et
bruttobeløp. Bruttobeløpet tilsvarer utdelt beløp
tillagt skatt (på bruttobeløpet). Den utdelte
inntekten vil på denne måten bli beskattet hos aksjefondet
i utdelingsåret. En ordning der aksjegevinster som deles
ut fra fond skal tas til inntekt, vil trolig føre til at
aksjefondene deler ut mottatt utbytte, renter og øvrige
beskattet inntekt fremfor ikke skattlagte aksjegevinster, siden
utdeling av sistnevnte avkastning vil føre til en fremskynding
av skatten på aksjegevinster. Det vises for øvrig
til forslag til endringer i skatteloven § 10-31
(3). Det foreslås ingen endringer i skattleggingen av de
ideelle organisasjonene som mottar utdelingen. Disse vil som nevnt
som hovedregel være skattefrie institusjoner.
Reglene om regulering av inngangsverdien med skattlagt kapital
(RISK) får også anvendelse for aksjefondsandeler.
Aksjefond får justert RISK utfra to størrelser.
For det første i form av gjennomgående RISK, bestående
av summen av total RISK for alle aksjer som fondet eier fordelt
på fondsandeler. Og for det annet ved grunn-RISK, det vil
si endringer i tilbakeholdt skattlagt kapital i forhold til de av
fondets inntekter som ikke kan henføres til aksjegevinster
(utbytte, renter, gevinster på annet enn aksjer m.v.).
Den totale RISK er summen av de to nevnte. For andelseierne innebærer
dette at det inntektsførte bruttobeløpet ved utdeling
av aksjegevinster vil øke fondets grunn-RISK med det inntektsførte
beløp.
RISK-systemet skal regulere inngangsverdien med den beskattede
kapital som er tilbakeholdt i foretaket. For å tilpasse
endringen til gjeldende RISK-system foreslår
departementet derfor at det inntas en bestemmelse i skatteloven § 10-31
(3) om at midler som er tatt ut av fondet ved utdeling til andre
enn andelseierne, i RISK-sammenheng skal regnes som utbytte. Utdelingen
vil da komme til fradrag ved beregning av grunn-RISK. Det samme
gjelder beløpet som er betalt i skatt i forbindelse med
utdelingen. Dersom andelseierens inngangsverdi ikke ble nedregulert
på denne måten, ville dette innebære
en fradragsrett for andelseierne for de midlene som er utdelt til
ideelle formål, gjennom en redusert gevinstbeskatning eventuelt
et økt tapsfradrag på andelen. Løsningen
bygger på det gjeldende RISK-systemet og vil derfor ikke
medføre noen komplisering av dette.
Forslaget til endringer i skatteloven har ikke vært på alminnelig
høring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i proposisjonen til § 10-31 tredje ledd
nytt annet til sjette punktum i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
Den foreslåtte endringen i verdipapirfondloven vil i
utgangspunktet også gjøre det mulig å endre
vedtektene til eksisterende fond slik at det kan foretas utdeling
fra fondet til andre enn andelseierne. Hvis forvaltningsselskapet
til eksisterende fond vil endre vedtektene til fondet, slik at det
blir adgang til å foreta utdeling fra fondet til andre
enn andelseierne, er det etter departementets syn behov for et særskilt
vern for andelseierne i fondet. Som det er vist til ovenfor, skal endringer
i fondenes vedtekter godkjennes av Kredittilsynet, og som hovedregel
kan ikke endringen i vedtektene tre i kraft før tre uker
etter at endringen er kunngjort, jf. verdipapirfondloven § 3-4
annet ledd. Videre følger det av verdipapirfondloven § 3-4
annet ledd siste punktum at tilsynsmyndigheten fastsetter hvorledes
kunngjøringen skal foregå. Departementet legger
til grunn at bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å stille
vilkår om at kunngjøringen foretas i aviser og/eller
ved at alle andelseierne tilskrives. Departementet antar at det
vil være naturlig å kreve at alle andelseierne
forespørres dersom det er aktuelt å endre vedtektene
slik at utdeling kan foretas til andre enn andelseierne. Det vises
til omtalen i proposisjonen pkt. 4.3.1.
Statistisk sentralbyrå har foreslått at alle
verdipapirfond skal registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund
og i Verdipapirsentralen. Departementet viser til at det arbeides
med en revisjon av regelverket til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret,
og at det er nedsatt et lovutvalg som skal revidere verdipapirsentralloven.
Eventuell registreringsplikt for verdipapirfond vil bli vurdert
i forbindelse med nevnte regelverksarbeid.
Det følger av verdipapirfondloven § 8-2,
jf. kgl. res. 12. juni 1981 nr. 8560, at Kredittilsynet
skal føre tilsyn med at verdipapirfondsforvaltningen foregår
i samsvar med verdipapirfondloven og med vedtektene til det enkelte
fond. Departementet legger til grunn at dette tilsynet også vil
omfatte forvaltningsselskapenes eventuelle utdeling av midler fra
verdipapirfond til ideelle formål/frivillige organisasjoner.
Ovenfor under punkt 2 viste departementet til at også andre
forslag til endringer i verdipapirfondloven har vært på høring,
og at disse forslagene vil bli behandlet i en egen proposisjon.
I den proposisjonen vil departementet også foreta en nærmere
vurdering av om det på generelt grunnlag er behov for å utvide
forvaltningsselskapenes plikt til å gi informasjon til
andelseierne.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Ved lov 21. mai 1999 nr. 28 om endringer i verdipapirhandelloven
og enkelte andre lover (begrensninger i adgangen for ansatte i finansinstitusjoner
m.v. til å foreta handel i finansielle instrumenter for
egen regning) ble det fastsatt bestemmelser som begrenser adgangen
for nærmere angitte ansatte m.v. i visse foretak til å foreta
egenhandel i finansielle instrumenter, jf. verdipapirhandelloven
kapittel 2a. Verdipapirhandelloven kapittel 2a gjelder for nærmere
angitte ansatte i bl.a. Postbanken BA, jf. verdipapirhandelloven § 2a-1
første ledd nr. 6. Med hjemmel i lov 18. juni 1999
nr. 42 om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap (omdanningsloven)
ble Postbanken BA 22. juni 1999 omdannet til aksjeselskap.
Fra dette tidspunktet ble Postbanken AS en forretningsbank, jf. omdanningsloven § 7.
Styrene i Postbanken BA og Den norske Bank ASA vedtok henholdsvis
den 27. og 28. april 1999 en fusjonsplan med sikte
på å integrere Postbanken BA og Den norske Bank
ASA i ett finanskonsern. Høsten 1999 ble fusjonen mellom
Postbanken AS og Den norske Bank ASA, hvor Postbanken AS var det
overdragende selskapet og DnB ASA var det overtakende selskapet,
gjennomført. Det følger av verdipapirhandelloven § 2a-1
første ledd nr. 3 at verdipapirhandellovens kapittel 2a
gjelder for nærmere angitte ansatte i finansinstitusjoner.
Forretningsbanker faller inn under definisjonen av finansinstitusjoner.
Verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd nr. 3 gjelder
derfor bl.a. for nærmere angitte ansatte i forretningsbanker.
På denne bakgrunn foreslår departementet at henvisningen
til Postbanken BA i verdipapirhandelloven § 2a-1
første ledd nr. 6 strykes.
Verdipapirhandelloven § 2a-1 første
ledd nr. 6 har videre en henvisning til Norges Kommunalbank. Ved lov
16. juli 1999 nr. 68 om omdanning av Noregs Kommunalbank
til aksjeselskap ble Norges Kommunalbank den 1. november
1999 omdannet til aksjeselskap (Kommunalbanken AS). Fra dette tidspunktet ble
Kommunalbanken AS en finansinstitusjon i henhold til finansieringsvirksomhetsloven.
Det følger av verdipapirhandelloven § 2a-1
nr. 3 at kapittel 2a gjelder for finansinstitusjoner. Departementet
foreslår derfor at også henvisningen til Norges
Kommunalbank i verdipapirhandelloven § 2a-1 første
ledd nr. 6 strykes.
Forslaget til endringer i verdipapirhandelloven har ikke vært
på alminnelig høring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 2a
- 1 første ledd nr. 6.
Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)
inneholder ingen regler som gir adgang til overføring av
revisjonsoppdrag ved sammenslutning eller omorganisering av revisjonsselskap.
Revisjonsklienter som ønsker å fortsette sitt
kundeforhold i det sammensluttede selskap må foreta nyvalg
av revisor og/eller inngå ny avtale med revisor
samt melde dette til Foretaksregisteret.
Kredittilsynet foreslår at det i gjeldende rett innføres
en bestemmelse tilsvarende den som fremgikk av § 2-6
i den nå opphevede forskrift 19. september 1990 nr.
766 om revisjon og revisorer. Forskriftens § 2-6 bestemte
at ved sammenslutning av revisjonsselskaper skulle det sammensluttede
selskap fortsette de revisjonsoppdrag som selskapene hadde før
sammenslutningen. Det samme gjaldt ved selskapsrettslige omorganiseringer
av revisjonsselskapet dersom det ikke skjedde reelle endringer i
eierforholdet. Disse bestemmelsene fikk tilsvarende anvendelse når
personlig drevet revisjonsvirksomhet ble opptatt i revisjonsselskap.
Det organ hos oppdragsgiver som valgte revisor kunne bestemme å velge
annen revisor til å fortsette revisjon. Person eller selskap
som nevnt ovenfor, skulle uten ugrunnet opphold gi skriftlig melding
om sammenslutning, omorganisering eller opptak til oppdragsgiveren
og Kredittilsynet. Kredittilsynet foreslår at en bestemmelse
med tilsvarende innhold inntas i forskrift 25. juni 1999
nr. 712 om revisjon og revisorer med hjemmel i lov 15. januar
1999 nr. 2 om revisjon og revisorer § 10-5.
Kredittilsynets forslag ble sendt på høring
ved Finansdepartementets brev 23. desember 1999 med høringsfrist
31. januar 2000. Høringsinstansene stiller seg
positive til Kredittilsynets forslag. Skattedirektoratet og Næringslivets
Hovedorganisasjon opplyser at de ikke har innvendinger mot at det
i gjeldende rett innføres en bestemmelse tilsvarende den
som fremgikk av den nå opphevede revisorforskriften § 2-6. Justisdepartementet
og Den norske Revisorforening støtter forslaget om å innføre
en bestemmelse som foreslått, men Justisdepartementet forutsetter
at dette skjer gjennom vedtakelsen av en ny regel eller hjemmel
i revisorloven.
Departementet støtter Kredittilsynets forslag om å gjeninnføre
adgangen til overføring av revisjonsoppdrag ved sammenslutning
og omorganisering av revisjonsselskap. Departementet viser til at
slike sammenslutninger og omorganiseringer er vanlig i revisjonsbransjen.
Uten en regel om adgang til overføring av revisjonsoppdrag
i slike tilfeller, ville hver enkelt revisjonspliktig formelt måtte
velge, og/eller inngå avtale med, ny revisor fordi
sammenslutningen/omorganiseringen innebærer at
ett rettssubjekt erstattes av et annet. Antallet revisjonsklienter
som omfattes av hver sammenslutning/omorganisering kan
i enkelte tilfeller være svært stort. Det er således
behov for regler som gjør at disse forholdene kan ordnes
på en praktisk og minst mulig ressurskrevende måte
både for den revisjonspliktige, revisjonsselskapet og Brønnøysundregistrene.
Departementets forslag til ny § 7-3 i revisorloven
er ment å være en videreføring av den
bestemmelse som fulgte av den nå opphevede forskrift 19. september
1990 nr. 766 om revisjon og revisorer. Departementet vil bemerke
at § 7-3 annet ledd har fått en noe annen
utforming enn den tilsvarende bestemmelse i forskriften. Dette er
ikke ment å medføre noen realitetsendring, men
en oppdatering i forhold til den terminologi som anvendes i revisorloven.
Departementet kan ikke se det har vært problemer knyttet
til praktiseringen av denne regelen som tilsier at den bør gis
et annet innhold. For øvrig kan det bemerkes at bestemmelsen
ikke omfatter fisjoner.
Komiteen slutter seg til forslaget
i proposisjonen til ny § 7-3 i lov 15. januar
1999 nr. 2 om revisjon og revisorer.
Lovforslaget vil få noen økonomiske og administrative
konsekvenser for de verdipapirfond og forvaltningsselskaper til
verdipapirfond som eventuelt vedtektsfester at de skal foreta utdeling
av midler til frivillige organisasjoner, samt mulige mottakere av midler
fra verdipapirfond.
Etter departementets syn vil ikke lovforslaget få konsekvenser
for skatteprovenyet. Konsekvensene av forslaget om forhåndsgodkjenning
av frivillige organisasjoner som kan være mottaker av utdelinger
fra såkalte ideelle fond, antas å være
relativt små. Det må antas at de fleste organisasjoner
som er potensielle mottakere av utdelinger av midler fra verdipapirfond allerede
vil ha søkt om godkjennelse for å være
mottakere av gaver som skal gi rett til inntektsfradrag, jf. den
godkjenningsordningen som er forutsatt i forbindelse med skatteloven § 6-50.
Dersom den organisasjon som et verdipapirfond ønsker å dele
ut midler til ikke skulle være forhåndsgodkjent,
legger departementet til grunn at det under enhver omstendighet
vil bli tale om et lite antall større organisasjoner som
vil omfattes av systemet.
Forslaget om endring i revisorloven antas å medføre økonomiske
og administrative besparelser for revisjonspliktige, revisjonsselskaper
og for Brønnøysundregistrene.
Komiteen viser, når det gjelder
sine synspunkter på godkjenningsordning i forbindelse med
skatteloven § 6-50, til forslag under avsnitt
2.2 foran. Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52
om verdipapirfond m.v.
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer:
§ 3-3 første ledd nytt
nr. 13 skal lyde:
13. regler for eventuell utdeling av midler
fra fondet til frivillige organisasjoner, jf. § 4-8 første
ledd nr. 4, herunder opplysninger om hvem som skal tilgodeses ved
utdelingen, hvor stor andel av fondets midler som skal deles ut
til andre enn andelseiere, hvordan størrelsen på utdelingen
skal beregnes, samt hvilken betydning slik utdeling vil ha for beregningen
av den løpende innløsningsverdi på andelene.
§ 4-8 første ledd nytt nr. 4 skal
lyde:
4. utdeling til frivillige organisasjoner
som har et nasjonalt omfang og som oppfyller vilkårene
i skatteloven § 6-50 første ledd og annet ledd
tredje punktum.
Nåværende nr. 4 til 6 blir nye nr.
5 til 7.
§ 4-8 annet ledd skal lyde:
Med godkjenning av tilsynsmyndigheten kan forvaltningsselskapet
anvise midler til utbetaling for andre formål enn nevnt i
første ledd nr. 1-7.
§ 7-2 annet ledd nytt nr. 5 skal lyde:
5. særskilt angivelse av eventuelle
vedtektsfestede bestemmelser om utdeling av midler fra fondet til frivillige
organisasjoner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 10-31 tredje ledd nytt annet til
sjette punktum skal lyde:
Det kan i fondets vedtekter likevel bestemmes
at det kan deles ut midler til andre enn andelseierne, jf. lov 12.
juni 1981 nr. 52 § 4-8 nr. 4. Dersom den samlede utdeling
fra fondet overstiger fondets skattlagte inntekt, skal fondet inntektsføre
en forholdsmessig del av aksjegevinster. Det skal inntektføres
et bruttobeløp, som etter fradrag for skatt tilsvarer den
del av fondets aksjegevinster som deles ut. Utdelinger til andre
enn andelseierne regnes som utbytte etter § 10-34 annet
ledd. Inntektsføringen skal tidfestes til det år
utdelingen besluttes avsatt i aksjefondets regnskap.
III
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-1 første ledd nr.
6 skal lyde:
6. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken,
Folketrygdfondet, Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens
Banksikringsfond,
IV
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Revisors fratreden og overføring
av
revisjonsoppdrag
Ny § 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Overføring av revisjonsoppdrag
ved sammenslutning og omorganisering
Ved sammenslutning av revisjonsselskaper fortsetter
det sammensluttede selskap de revisjonsoppdrag som selskapene hadde
før sammenslutningen. Det samme gjelder ved selskapsrettslige
omorganiseringer av revisjonsselskapet dersom det ikke skjer reelle
endringer i eierforholdet. Bestemmelsene foran får tilsvarende
anvendelse når personlig drevet revisjonsvirksomhet
opptas i revisjonsselskap.
Adgangen til overføring av revisjonsoppdrag
etter første ledd medfører ingen innskrenkninger
i oppdragsgivers adgang til å bytte revisor.
Person eller selskap som nevnt i første
ledd skal uten ugrunnet opphold gi skriftlig melding om sammenslutning,
omorganisering eller opptak til oppdragsgiveren og Kredittilsynet.
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme
at lovens avsnitt IV gis virkning fra 1. januar 2000.
Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.
Oslo, i finanskomiteen, den 11. mai 2000
Dag Terje Andersen |
Kjellaug Nakkim |
Siv Jensen |
leder |
ordfører |
sekretær |