Selv om maksimalgrensene for innskudd eventuelt skulle bli noe
lavere enn det som ble lagt til grunn i de beregningene som ble
foretatt i NOU 1999:32, og som er omtalt i avsnitt 18.9, jf. avsnitt
7.5, vil innføring av innskuddspensjoner i arbeidsforhold
kunne innebære en betydelig reduksjon i skatteinntekter.
Etter departementets syn må det synliggjøres hvordan kostnadene
ved en slik reform skal dekkes inn, og departementet vil derfor
komme tilbake i budsjettet for 2001 med konkrete forslag til hvordan
inndekningen bør skje.
Skattereglene for tjenestepensjonsordninger er generelt gunstige
og bryter med prinsippene som lå til grunn for skattereformen
av 1992 om skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Krav
om livslange ytelser og forsikringselement har tidligere vært brukt
som argument for denne skattemessige særbehandlingen. Med
de endringer som Stortinget vedtok i forbindelse med lov om foretakspensjon
- og som også blir fulgt opp i denne proposisjonen om lov
om innskuddspensjon - svekkes imidlertid denne begrunnelsen betydelig.
Stortingets vedtak innebar bl.a. at minste utbetalingstid ble satt
til ti år, og at det er adgang til valg mellom forsikrings-
og sparekontrakt.
Etter departementets syn taler dette for at inndekningen av provenytapet
så langt som mulig bør skje gjennom innstramminger
i de generelle skattereglene for pensjoner i arbeidsforhold. Stortinget
har forutsatt at den skattemessige behandling av ytelsesbaserte
(jf. lov om foretakspensjon) og innskuddsbaserte ordninger skal
være lik, og omtalen av skattereglene i denne proposisjonen
er gjort med utgangspunkt i dette prinsippet. Eventuelle reduksjoner
knyttet til fordelene av de særskilte skattereglene og
pensjoner bør i tråd med dette også i
størst mulig grad gjelde både innskudds- og ytelsesbaserte
ordninger.
Beskatningen av en privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven
skjer etter det såkalte P-prinsippet, jf. kapittel 17.
Prinsippet har tre hovedelementer: (i) Arbeidsgiveren får
fradrag for premie og tilskudd til ordningen innenfor nærmere
fastsatte rammer, (ii) det foretas ingen løpende beskatning
av avkastningen på innestående midler og (iii)
alle utbetalinger under ordningen beskattes i sin helhet som pensjon
hos mottakerne. Videre inngår ikke innbetalinger fra arbeidsgiver
i arbeidstakerens grunnlag for formuesskatt og arbeidsgiver svarer
ikke eventuell formuesskatt av innestående midler i premiefond.
Alle disse elementene innebærer en skattemessig vesentlig
gunstigere behandling av slike pensjonsordninger, framfor at arbeidstakeren
selv måtte finansiere slike spareordninger gjennom beskattede
lønnsinntekter.
Det er også andre særskilt gunstige elementer
ved den skattemessige behandlingen av pensjoner i arbeidsforhold,
bl.a. at arbeidsgiver i foretakspensjonsordninger får fradrag
for innbetalinger til et premiefond tilsvarende 150 pst. av gjennomsnittlig årlig
premie de tre siste årene. Fondet kan likevel ikke være større
enn ti ganger gjennomsnittet av betalt årlig premie de
siste tre årene, og midler som tilbakeføres fra fondet
inntektsføres og kommer til beskatning. Selv om mulighetene
for å få skattemessig fradrag for mer enn det årlige
innskuddet er beløpsmessig begrenset, innebærer
denne ordningen likevel en fordel ved at den gir arbeidsgiverne
en mulighet til å utsette beskatningen av overskudd. Denne
adgangen innebærer m.a.o. en skattekreditt for selskapene.
I denne proposisjonen er det foreslått tilsvarende bestemmelser
for innskuddsfond i innskuddspensjonsordninger.
Et annet særlig gunstig element er at arbeidstakere som
går ut av ordningen før oppnådd pensjonsalder har
rett til fortsatt pensjonssparing med et inntektsfradrag på inntil
40 000 kroner pr. år. Dette fradraget kommer i
tillegg til eventuelt fradrag for IPA (individuell pensjonsavtale),
der det også er en øvre grense på 40 000
kroner. Etter departementets syn er det liten grunn til at det ikke
skal være en felles øvre grense for disse to individuelle
skattestimulerte pensjonsordningene på 40 000
kroner. Det vises for øvrig til drøfting av avkastningsskatt
i avsnitt 17.2.3 i proposisjonen.
Departementet vil i budsjettet for 2001 komme tilbake med konkrete
inndekningsforslag i form av reduserte fordeler knyttet til de særskilte
skattereglene for innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Utgangspunktet er at innskuddsbasert pensjon ikke skal redusere
statens inntekter.
For øvrig vises til redegjørelsen for økonomiske og
administrative konsekvenser i proposisjonen kapittel 18.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet
i proposisjonens avsnitt 18.10 gir en omtale av provenymessige forhold
knyttet til innføring av innskuddspensjoner i arbeidsforhold innenfor
skatteloven. Her fremgår det at departementet sikter mot
at innskuddsbasert pensjon ikke skal redusere statens inntekter. Flertallet vil
påpeke at nær 1 million arbeidstakere står
uten pensjonsordning i arbeidsforhold, og at det er en uttalt politisk
målsetting å øke utbredelsen av pensjonsordninger
i arbeidsforhold. Flertallet kan vanskelig se hvordan
en skal kunne oppnå målet om økt utbredelse
at skattefavoriserte pensjonsordninger uten at statens inntekter reduseres
på kort sikt.
Flertallet viser til at departementet i proposisjonens
avsnitt 18.10 og i brev til finanskomiteen datert 7. september
2000 varsler forslag om økt skatt på premiefond
og innskuddsfond i forbindelse med statsbudsjettet 2001. Departementet
varsler også økt skattlegging av fortsettelsesforsikringer. Flertallet viser
til at et flertall på Stortinget gikk imot økt
skattlegging av premiefond ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995)
Velferdsmeldingen.
I Innst. S. nr. 180 (1995-1996) (s. 106) heter det fra komiteens
medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre
og Fremskrittspartiet som representerte et flertall på Stortinget:
«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag
om å redusere adgangen til avsetning på premiefond
under dagens tak på 10 ganger årets premie i TPES-ordningen.
Disse medlemmer viser videre til regelen om at tilskudd til premiefond ikke
må overstige 150 pst. av årets premie, som setter grense
for den årlige avsetningen til fondet. Disse medlemmer
mener at bedriftens avsetningsmulighet ikke må svekkes
med hensyn til sikring av de ansattes rettigheter. Disse medlemmer
viser videre til forslag fra Regjeringen om både å inntekts-
og formuesbeskatte premiefond. Disse medlemmer viser til at selv
om avkastningen på premiefondet ikke beskattes fortløpende,
blir uttak fra fondet, dvs. pensjonene, beskattet med inntektsskatt.
Disse medlemmer viser til at beskatning kan vanskeliggjøre
oppbygging av pensjonsordning for ansatte i private bedrifter. Disse medlemmer
vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget til
innstramming.»
Flertallet viser videre til at regelverket
for premiefond senest ble vurdert i forbindelse med lov om foretakspensjon. Flertallet viser til at det i denne forbindelse
ble vedtatt et tak på premiefondets størrelse
på ti ganger gjennomsnittet av årets premie og
premiene for de to foregående år, jf. § 10-4
i lov om foretakspensjon. Premiefondsmidler utover dette taket skal
tilbakeføres til foretaket mot beskatning, noe som således
vil føre til økte skatteinntekter.
På denne bakgrunn går flertallet imot
det varslede forslaget om skattemessig innstramming for premiefond
og innskuddsfond. Flertallet vil komme tilbake til
spørsmålet om skattemessig innstramming for fortsettelsesforsikring
når et eventuelt forslag fra departementet foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti tar redegjørelsen fra
Regjeringen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at skattereglene knyttet til pensjonsordninger må vurderes
sammen med de øvrige skatte- og avgiftsreglene. Disse
medlemmer avventer derfor de konkrete forslagene til visse
innstramminger når det gjelder skattefavoriseringen av
fortsettelsesforsikringer samt premie, som Regjeringen vil komme med
i skatte- og avgiftsopplegget for 2001.