Tidligere hadde Husbanken fire avdelingskontorer, men etter en
omorganisering i 1998 ble antallet øket til seks. Departementet
vil legge opp til at det skal oppnevnes egne styrer også for
alle avdelingskontorene.
Avdelingsstyrene gir en viktig og nødvendig lokal forankring
for Husbankens utlånsvirksomhet, og departementet mener
således at det fortsatt er behov for å opprettholde
disse. Gjennom omorganiseringen ble deler av bankens drift flyttet
ut av hovedkontoret, og dette forutsetter i større grad
at hovedstyret blir et koordinerende organ når det gjelder
større prinsipielle saker. Det foreslås derfor
at forholdet mellom hovedstyret og avdelingsstyrene presiseres i
overensstemmelse med gjeldende praksis.
Loven har siden 1946 hatt en bestemmelse om at administrerende
direktør og avdelingsdirektørene skal være
faste medlemmer av henholdsvis hovedstyret og avdelingsstyrene.
Når departementet nå foreslår å oppheve
bestemmelsene, er det bl.a. for å skape klarere kompetanse-
og ansvarsforhold mellom hovedstyret og administrerende direktør/avdelingsstyrene
og avdelingsdirektørene. Det foreslås hjemlet
i loven at administrerende direktør/avdelingsdirektørene
skal delta på styremøtene, men uten stemmerett.
Siden 1946 har det også vært en bestemmelse
i loven om at realkredittinstitusjonene skal være representert
med ett medlem i hovedstyret. Departementet mener at en slik representasjon
ikke lenger behøver å være forankret
i loven. Det bør være opp til den myndighet som
oppnevner å velge de kandidater den til enhver tid mener
er best egnet for oppgaven.
Etter departementets mening foreligger det ikke lenger tungtveiende
grunner for å forelegge oppnevning av avdelingsstyrene
og tilsetting av avdelingsdirektørene for Kongen. Det foreslås
at denne kompetansen overføres til henholdsvis departementet
og hovedstyret.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og
Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og
Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle
og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik
og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen,
er enig i de endringene som foreslås i proposisjonen og
viser til at også høringsinstansene på generell
basis har uttalt at forslagene anses formålstjenlige og
at de er i pakt med tiden.
Kontrollkomiteen består i dag av fem medlemmer som oppnevnes
av Stortinget for fire år om gangen. Etter at bestemmelsen
om den utvidede kontrollkomité ble vedtatt i 1986, har
Husbanken fått styrket sin kontroll gjennom andre kontrollinstanser;
Husbanken har fått en egen uavhengig klagenemnd som har
mandat til å overprøve vedtak i saker om lån
og tilskudd, Riksrevisjonen har fått styrket sin forvaltningsrevisjon,
Husbanken har fått ny hovedinstruks for økonomiforvaltning
av departementet som presiserer hovedstyrets kontrollansvar og kravene
til periodisk rapportering til departementet, og Husbankens hovedstyre vedtok
i 1996 en omfattende instruks om internkontroll. Instruksen bygger
på Kredittilsynets forskrift av 15. januar 1994 om intern
kontroll.
Da den kontroll som kontrollkomiteen utøver i dag også ivaretas
av andre instanser, foreslås det at komiteen nedlegges.
Komiteen er enig i at ordningen med kontrollkomité nedlegges,
og viser til at kontrollfunksjonene nå blir en mer fremtredende
del av hovedstyrets arbeid, samtidig som at den kontroll som komiteen
i dag utøver også ivaretas av andre instanser.
Husbankloven har alltid hatt en bestemmelse som gjør
det nødvendig med samtykke fra banken for å få tinglyst
hjemmelsdokument på eiendommer banken har pant i. Det antas
at behovet for en slik lovbestemmelse er minimalt i dag. Dagens
lov pålegger aktørene rundt en eiendomsoverdragelse
et merarbeid. En opphevelse vil effektivisere og forenkle denne
prosessen, og således være mer brukervennlig.
Komiteen har ingen merknader.
Fordringer som utløses fordi forutsetningene for tilskudd
er brutt, viser seg ofte å være uerholdelige.
I de tilfeller hvor det er husstander med svak økonomi, uten
beslagbare midler, er det ikke grunnlag for tvangsinndrivelse av
kravet som personlig fordring. Departementet foreslår derfor
en bestemmelse som gir Husbanken adgang til å ettergi uerholdelige
fordringer på tilbakebetaling av tilskudd.
Komiteen har ingen merknader.
Husbanken yter lån og tilskudd til eier av bolig. Banken
gir således lån og tilskudd til kommuner når midlene
finansierer kommunens egne prosjekter. Kommunene kan etter søknad
få lån og tilskudd som de skal låne ut
videre til egne innbyggere.
De viktigste ordninger for tildeling er boligtilskudd til etablering,
boligtilskudd til tilpasning av boliger for funksjonshemmede og
etableringslån. De kommunale ordninger benyttes ofte sammen
med ordninger som Husbanken tilbyr direkte til eier av bolig. Finansiering
av en bolig vil derfor ofte bestå av et husbanklån,
gitt direkte av Husbanken, og en toppfinansiering som er gitt av
kommunen.
For lån og tilskudd gitt direkte av Husbanken har søkere
klageadgang i henhold til forskrift gitt i medhold av husbankloven § 25.
Etter samme paragraf er kommunale vedtak om lån og tilskudd,
der midlene er gitt av Husbanken, unntatt fra forvaltningslovens
regler. Det er således opp til den enkelte kommune å etablere
klageordninger for slike vedtak. Det har vist seg at slike klageordninger
i mange tilfeller ikke er etablert. Dette er uheldig, og departementet
foreslår derfor at søkere gis rett til å klage
også på kommunale vedtak i slike saker. Det foreslås
at forvaltningslovens bestemmelser skal gjelde, men at det reguleres
særskilt i husbankloven at klageinstans skal være
internt i kommunen etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 28
annet ledd første punktum.
Komiteen er enig i denne endringen
bl.a. på bakgrunn av rettssikkerhets- og likebehandlingshensyn.
I forbindelse med gjeldskrisen i byfornyede borettslag i siste
halvdel av 1980-tallet, vedtok Stortinget 9. juni 1994
en gjeldsordning for byfornyede borettslag i Oslo, Bergen og Trondheim.
Ordningen ble i juni 1995 utvidet til også å omfatte
sameier. For å kunne gjennomføre ordningene, ble
det vedtatt et nytt fjerde og femte punktum i § 17
annet ledd som ga Husbanken hjemmel til å ettergi erholdelige
fordringer i disse tilfellene. Begge ordningene, som er gjennomført,
var tidsbestemt og har således ingen funksjon i dag. Det
foreslås på denne bakgrunn at § 17
annet ledd fjerde og femte punktum oppheves.
Det foreslås til slutt enkelte språklige og
lovtekniske endringer. Det foreslås bl.a. at ordene formann, nestformann
og varamenn i §§ 5 og 6 byttes ut med
de kjønnsnøytrale ordene leder, nestleder og varamedlemmer.
Komiteen har ingen merknader.