Regelen i heimevernslova § 4 omhandlar plikta
til å gjere teneste i Heimevernet. Tredje ledd fastset
i dag at også menn under vernepliktig alder har tenesteplikt i
Heimevernet i krig, frå og med det året dei fyller
18. Det vil seie at nokre grupper 17-åringar kan kallast
inn til pliktig teneste i krigstid. For å sikre ei ufråvikeleg 18-års
grense for tvungen teneste, føreslår departementet
at tredje ledd i § 4 endrast slik at tenesteplikta først
startar den dagen vedkomande fyller 18 år.
Det er tenesteplikta som startar frå og med den dagen
vedkomande fyller 18 år. Med andre ord vil personar under
18 år ikkje lenger kunne verte rekrutterte til teneste
i Heimevernet. Det må likevel understrekast at ein med
tenesteplikt her siktar til den faktiske rekrutteringa, det vil
seie det tidspunktet ein personleg må møte til
militærteneste eller på annan måte fysisk startar
den militære tenesta i dei væpna styrkane. Formalia
spelar her ingen rolle med omsyn til innlemminga i Forsvaret.
Derimot råker regelen ikkje personar som vert tekne
inn som frivillige. Frivillig teneste vert regulert av lova §§ 5
og 6. Den endringa som er føreslått i § 4 vil
difor ikkje forby tilsetjing av barn ved kontrakt eller anna frivillig
teneste i Heimevernet, til dømes i HV-ungdomen.
Framlegget vil på den andre sida ikkje hindre Forsvaret
i å setje i verk tiltak som tek sikte på førebuing av
tenesteplikta gjennom mellom anna gjennomføring av sesjon,
klassifisering, innrullering, utskriving, opptaksprøver
og andre testar, administrativ fordeling av personellet, utsending
av rekrutteringsmateriell m.m., sjølv om vedkomande på tidspunktet
for det førebuande tiltaket ennå ikkje har fylt
18 år.
Om grunngjevinga for heimevernslova § 6 viser ein
til pkt. 7 ovanfor.
Om tydinga av uttrykket «stridsrelatert verksemd»,
som vert nytta i lovframlegget, vil Forsvarsdepartementet seie følgjande:
Uttrykket er nytta som ei avgrensing mot dei disiplinar
frivillige mindreårige i Heimevernet ikkje skal gjevast
opplæring i, eller på annan måte delta
i, før dei fyller 18 år. Uttrykket må tolkast
i lys av føremålet med regelen, som er at barn
under 18 år ikkje skal gjevast opplæring eller
på annen måte delta i verksemd som gjer det vanskelegare å unngå at
disse i ein krigssituasjon vil gjere bruk av sine kunnskapar. Det
er meint å dekkje militære strids- og våpenteknikkar, deltaking
i felttenesteøvingar der stridselementet er ein vesentleg
del og liknande operativ verksemd. Justisdepartementet seier i sine
merknader at det er noko uklart kva som faller inn under forbodet,
og viser mellom anna til at Forsvarsdepartementet har føresett
at dagens våpentrening for HV-ungdom kan halde fram, medan
opprekninga i føresegna til lov om Heimevernet pkt. 42
peiker nærast i retning av at til dømes våpentrening
fell utanfor dei «ikkje-stridsrelaterte» disipliner.
Justisdepartementet meiner difor at uttrykket bør klargjerast
i motiva. Problemstillinga er også omtala i merknadene
til Reserveoffiserers Forbund, som peikar på at dagens
HV-ungdom i 16-17-års alderen kan «bli lidende
ved en strengere tolkning av loven enn det departementet legger
til grunn i sitt høringsutkast».
Til dette vil Forsvarsdepartementet seie at det vanskeleg kan
la seg gjere å trekkje opp retningslinjer i motiva som
kan løyse alle tvilsspørsmål. I praksis
vil det truleg oppstå gråsoner der det kan reisast
spørsmål om ein bestemt disiplin/verksemd
er å rekne som stridsrelatert eller ikkje. Dette kan etter
Forsvarsdepartementet si vurdering best løysast gjennom
en nærare regulering gjennom endringar i føresegn
til heimevernslova, eventuelt gjennom retningslinjer som kan gjevast
av Forsvarets overkommando. Ei slik løysing synest også Ombodsmannen
for Forsvaret, som i sine merknader viser til merknadene frå Forsvarets Ombodsmannsnemnd, å vere
inne på. Det heiter her mellom anna:
«Nemnda vil også anta at det i forskriften
til § 6 bør gis nærmere veiledende
bestemmelser om hvilke opplæringstilbud Heimevernet kan
by sitt frivillige personell under 18 år.»
Til spørsmålet om våpentrening fell
utanfor eller innanfor uttrykket «stridsrelatert verksemd»,
vil Forsvarsdepartementet likevel seie at ein i alle fall har tolka
gjeldande føresegn slik at våpentreninga til HV-aspirantane
ikkje vert rekna for stridsrelatert verksemd.
Generelt kan ein også seie at aktivitetar som sjølvforsvar,
feltskyting, bivuakkteneste, orienteringsløp med eller
utan skyting, fjellklatring m.m. ikkje kan reknast som
stridsrelaterte, av di dei ikkje primært rettar seg mot
opplæring i strid eller stridsteknikkar, og av di dei har
klare parallellar til sivile aktivitetar og idrettar. Opprekninga
av kva som skal reknast som ikkje-stridsrelaterte disiplinar, gjev
også ein peikepinn med omsyn til kva som reknast som stridsrelatert verksemd.
Som døme på aktivitetar som må reknast som
stridsrelatert, kan ein likevel nemne skytetrening som er meir direkte
knytt til kamp, militære stridsteknikkar, taktikk m.m.
Departementet legg til grunn at ein skal forstå uttrykket
i framlegget til nytt andre punktum i heimevernslova § 6
første ledd på same måte som den avgrensinga
som er gjort i føresegna til heimevernslova, og meiner
at framlegget til lovendring ikkje vil medføre eit forbod
mot å gi mindreårige opplæring i enkle militære
disiplinar som ikkje direkte omfattar stridsopplæring eller
stridsrelatert verksemd.
Forbodet som vert føreslått er eit forbod mot
opplæring eller deltaking i stridsrelatert verksemd. I
departementet sitt høyringsbrev var det i utgangspunktet føreslått
at forbodet berre skulle gjelde praktisk opplæring eller
deltaking i stridsrelatert verksemd, med den grunngjevinga at det
neppe vil være mogleg eller ønskjeleg å oppstille
eit lovforbod mot at personer under 18 får ei teoretisk
innføring om militære stridsteknikkar, taktikk
osv. På bakgrunn av merknader frå Justisdepartementet
og Ombodsmannen for Forsvaret har Forsvarsdepartementet likevel
kome til at ein vil føreslå et generelt forbod
mot opplæring i stridsrelatert verksemd. Forbodet vil difor
i utgangspunktet også ramme teoretisk opplæring.
Det vil kunne skape ei rekkje problem for fortolkinga å oppretthalde
eit skilje mellom praktisk og teoretisk opplæring. Det
er vidare ingen spesielle grunnar som talar for at barn under 18 år
bør få ei systematisk teoretisk opplæring
i stridsrelaterte disiplinar i Forsvaret. Føremålet
med regelen gjev heller ikkje nokon grunn til å skilje
mellom praktisk og teoretisk opplæring. Departementet viser
i denne samanheng til merknadene frå Ombodsmannen for Forsvaret,
som viser til ei erklæring vedtatt av Forsvarets ombodsmannsnemnd.
Vidare føreslår departementet at frivillige
i Heimevernet som ikkje har fylt 18 år, straks skal fritakast frå teneste
dersom riket er i krig eller krig truar, eller Forsvaret eller nokon
del av det er beordra sett på krigsfot. Formuleringa «skal
fritakast frå teneste» er å forstå som
eit absolutt påbod om at dette personellet under slike
omstende skal verte beordra frå tenesta/ikkje
innkalla til ny teneste, slik at personane ikkje skal kunne reknast
som «medlemmer» av dei væpna styrkane.
Det vil ikkje vere høve for dei som ønskjer det å halde
fram i tenesta. Regelen krev aktive tiltak frå Forsvaret
si side.
Forsvarsdepartementet føreslår at heimevernslova § 6
andre ledd første punktum vert endra tilsvarande som i
heimevernslova § 4 tredje ledd. Ein viser her
til merknadene til heimevernslova § 4.
Framlegget til endringar i vernepliktslova § 4
første ledd er utforma og grunna likt med framlegget til endringar
i heimevernslova § 4 tredje ledd. Ein viser difor
til merknadene til heimevernslova § 4.
Framlegget til nytt femte ledd i vernepliktslova § 4
er identisk med framlegget til nytt anna punktum i heimevernslova § 6
første ledd. Departementet viser til merknadene ovanfor
til denne regelen.
Framlegget til endringar i vernepliktslova § 5
første ledd anna punktum er utforma og grunna likt med framlegget
til endringar i heimevernslova § 4 tredje ledd.
Ein viser difor til merknadene til heimevernslova § 4.
Før lovendringane kan tre i kraft, vil det vere naudsynt å syte
for at føresegnene til heimevernslova og vernepliktslova
vert tilpassa endringane. Departementet føreslår
difor at lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.