Etter Regnskapslovutvalget sitt syn, jf. NOU 1995:30 Ny regnskapslov,
burde plikt til å registrere og dokumentere opplysningar
om rekneskap etter næringskriterium bli knytt til skattepliktig
næringsinntekt og avgiftspliktig omsetning. Av systematiske
og pedagogiske grunnar blei det foreslått at plikt til å føre rekneskap
blei knytt opp mot plikta til å levere oppgåve
over omsetninga etter meirverdiavgiftslova og oppgåve over
næringa etter likningslova. Forslaget innebar at ein gjekk
bort ifrå å nytte omgrepet næring som
eit vilkår for plikt til å føre rekneskap.
Ved innføringa av rekneskapslova blei forslaget følgt
opp, jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-1998). Det blei samtidig tatt sikte på at
dei næringsdrivande som hovudregel skal kunne halde seg
til rekneskapslova når det gjeld spørsmålet om
dei har plikt til å føre rekneskap eller ikkje.
Sjølv om omgrepet næring som vilkår for
plikt til å føre rekneskap til dels er innført
på ny ved vedtakinga av rekneskapslova § 1-2
tredje ledd, er likevel hovudregelen at plikt til å føre
rekneskap positivt følgjer av rekneskapslova § 1-2
første og andre ledd.
Ved at dei næringsdrivande som hovudregel skal kunne
halde seg til rekneskapslova når det gjeld spørsmålet
om dei har plikt til å føre rekneskap, er det behov
for å gjere endringar i meirverdiavgiftslova § 42,
som saman med forskrifter gitt med heimel i meirverdiavgiftslova § 45,
pålegg alle næringsdrivande med omsetning innafor
meirverdiavgiftsområdet plikt til å føre
rekneskap.
Inntil rekneskapslova tro i kraft, og i overgangsperioden for
dei som nyttar seg av høvet i rekneskapslova § 9-2
til å velja, er plikta til å føre rekneskap
for næringsdrivande med omsetning innafor meirverdiavgiftsområdet,
heimla i meirverdiavgiftslova § 42 første
ledd heldt saman med forskriftsføresegner gitt med heimel
i meirverdiavgiftslova § 45. Meirverdiavgiftslova § 42
første ledd angir kva for ein krins av subjekt som har
plikt til å føre rekneskap. Opprekninga inneber
at alle med omsetning innafor avgiftsområdet - også dei
med så låg omsetnad at dei ikkje pliktar å registrere
seg i meirverdiavgiftsmanntalet, og dermed levere oppgåve
over omsetninga - har plikt til å føre rekneskap.
Kva plikta går ut på går hovudsakleg
fram av forskrifter heimla i § 45. Plikta inneber
mellom anna at dei næringsdrivande, utan omsyn til storleiken på omsetninga,
må føre rekneskapen i samsvar med føresegnene
i rekneskapslova 1977. Så langt vilkåret om næringsverksemd
var i samsvar i rekneskapslova 1977 § 1 og meirverdiavgiftslova,
følgde plikta til å føre rekneskap også direkte
av rekneskapslova 1977 forutsett at anna ikkje var bestemt i eller
i medhald av rekneskapslova 1977.
Etter rekneskapslova § 1-2 andre ledd gjeld
plikta til å registrere og dokumentere opplysningar om
rekneskap i kapittel 2 «[e]nhver som
har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven
eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven [...]».
Registreringsplikt i meirverdiavgiftsmanntalet og dermed plikt til å levere
oppgåve over omsetninga etter meirverdiavgiftslova § 28,
jf. § 29, ligg føre først når
omsetning av varer og tenester innafor avgiftsområdet har
passert 30 000 kroner (140 000 kroner for veldedige
og allmennyttige organisasjonar) over ein periode på 12
månader. Tilsvarande er det skatteplikt, og dermed plikt
til å levere oppgåve over næring, jf.
likningslova § 4-4 nr. 1, for enkelte skattesubjekt
først når omsetninga i eit inntektsår
frå økonomisk verksemd overstig visse beløpsgrenser.
I samsvar med skatteloven § 2-32(2) er beløpsgrensa
140 000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjonar
og 70 000 kroner for andre organisasjonar som ikkje har næringsverksemd
til formål. Næringsdrivande med omsetning under
nemnte beløp har dermed ikkje plikt til å registrere
opplysningar om rekneskap etter rekneskapslova kapittel 2, med mindre
vedkommande har plikt til å levere oppgåve over
omsetning etter meirverdiavgiftslova eller vedkommande er rekneskapspliktig
etter rekneskapslova § 1-2 første ledd.
Det er viktig å kunne kontrollere om ovannemnde subjekt
kjem over dei skatte- og avgiftsfrie grensene for omsetning, det
vil seie om det ligg føre skatteplikt eller plikt til å rekne
ut meirverdiavgift av omsetninga. Også med tanke på konkurransetilhøva
for dei næringsdrivande er det ein fordel å korte
ned moglegheitene for ulovleg omgåing av skatte- og avgiftsplikter. Det
er derfor viktig at det blir utarbeida eit tilstrekkeleg informasjonsmateriale
for å kunne vurdere mellom anna omfanget på omsetninga.
Departementet legg dessutan til grunn at alle med omsetning innafor meirverdiavgiftsområdet,
som følgje av den nedre beløpsgrensa for registrering
i meirverdiavgiftsmanntalet, må ha oversikt over storleiken
på omsetninga med meir.
Mellom anna på denne bakgrunnen blei det i Ot.prp. nr.
1 (1999-2000) foreslått ei føresegn i rekneskapslova § 1-2
nytt tredje ledd om at «[l]igningskontoret,
fylkesskattekontoret eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle
pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet
regnskapsplikt etter kapittel 2 for den virksomhet som drives. Slikt
pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser
i nevnte kapittel. Pålegget kan bare gis for to år
av gangen.» Forslaget var på høyring
ved departementet sitt høyringsbrev av 21. mai
1999. Føresegna er vedteken med verknad frå 1. januar
2000.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) uttalte departementet at «[n]år
det gjelder merverdiavgiftsloven § 42, vil departementet
vurdere behovet for tilpasninger som følge av at registreringsplikten
av regnskapsopplysninger m.v. for avgiftspliktige næringsdrivende
nå følger direkte av regnskapsloven.» Departementet ønskte mellom
anna å avvente Stortinget si handsaming av forslaget til
ny § 1-2 tredje ledd i rekneskapslova.
Økokrim har til forslaget til nytt tredje ledd i rekneskapslova § 1-2
uttalt at meirverdiavgiftslova § 42 ikkje bør
endrast. Det blir foreslått at omfanget av denne plikta
til minimumsregistrering av rekneskapsopplysingar for ikkje-rekneskapspliktige
etter rekneskapslova kan fastsetjast til dømes i forskrift
til § 45. Forslaget er grunngitt i kontrollbehovet overfor
verksemder som spekulerer i at det er ei nedre registreringsgrense.
Det blir påpeika at det ikkje er tilsvarande høve
til kontroll på skattesida. Økokrim konkluderer
med at rekneskapslova § 1-2 tredje ledd kombinert med
at ein fører vidare meirverdiavgiftslova § 42
til ein viss grad sikrar høve til kontroll for verksemder som
ligg i, eller hevdar å ligge i, grenselandet for skatte-
og/eller avgiftsplikt.
På bakgrunn av at det er tatt sikte på at plikta
til å føre rekneskap som hovudregel skal følgje
av rekneskapslova og at rekneskapslova § 1-2 tredje
ledd er vedteken, foreslår departementet at meirverdiavgiftslova § 42
første ledd blir oppheva. Dette inneber at ein lempar på føresegnene
for næringsdrivande som har omsetning innafor meirverdiavgiftsområdet
og omsetninga er under registreringsgrensene i meirverdiavgiftslova,
med mindre desse pliktar å levere næringsoppgåve
etter likningslova eller er rekneskapspliktige etter rekneskapslova § 1-2
første eller tredje ledd.
Departementet legg likevel til grunn at ved at dei næringsdrivande
må halde seg til registreringsgrensene i meirverdiavgiftslova,
må desse i alle fall ha oversikt over storleiken på omsetninga
for å vere sikre på at omsetninga ikkje når
registreringsgrensa og dermed er avgiftspliktig. Departementet legg
vidare til grunn at veldedige og allmennyttige institusjonar og
organisasjonar av omsyn til ei ordna økonomiforvaltning, under
dette medlemmene og styret sitt behov for å kunne kontrollere
drifta, har eit visst system for registrering av opplysningar om
rekneskap. Det blir føyd til at så langt dei næringsdrivande
m.v. har lønna sysselsetting - i eller utafor næringsverksemda
- vil registreringsplikt for overføringar av lønn
m.v. også følgje av lova om skattebetaling etter
føresegnene om arbeidsgivaransvar.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Føresegnene pålegg avgiftspliktige etter meirverdiavgiftslova
kapittel 4 og enkelte andre føresegner i lova, oppbevaringsplikt
etter rekneskapslova når desse ikkje er rekneskapspliktige
etter rekneskapslova. Føresegnene gir vidare Finansdepartementet heimel
til å frita frå denne plikta eller fastsette kortare oppbevaringstid.
Den som er rekneskapspliktig etter rekneskapslova § 1-2
første, andre eller tredje ledd har etter rekneskapslova § 2-7 òg
oppbevaringsplikt av rekneskapsmaterialet. Oppbevaringsplikta i
rekneskapslova er gitt tilsvarande utviding og endringar som registrerings-
og dokumentasjonsplikta av rekneskapsopplysingar. Ein reknar med
at denne vil dekke kontrollbehovet til avgiftsstyresmaktene. § 9-1
første ledd andre punktum i rekneskapslova gir høve
til å frita frå oppbevaringsplikta eller fastsette
kortare oppbevaringstid for rekneskapspliktige etter rekneskapslova § 1-2
andre ledd.
Avgiftspliktige etter meirverdiavgiftslova kapittel 4 og enkelte
andre føresegner i lova pliktar å levere oppgåve
over omsetninga og er såleis pliktige til å føre
rekneskap etter rekneskapslova kapittel 2. Det er såleis
ikkje behov for desse føresegnene i meirverdiavgiftslova.
Departementet foreslår at § 42 andre
og tredje ledd blir oppheva.
Ein viser til forslag om oppheving av meirverdiavgiftslova § 42.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Det følgjer av § 43 at omsetninga
til dei registreringspliktige næringsdrivande blir rekna
for å vere innafor meirverdiavgiftsområdet med
mindre den næringsdrivande på nærmare
vilkår dokumenterer at omsetninga er avgiftsfri. Endringa
som foreslås i § 43 er berre av språkleg
karakter.
Ein viser til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 43.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Føresegna slår fast at salsdokument som angir vederlaget
utan avgift (nettovederlag) og sjølve avgiftsbeløpet
ikkje kan ferdast ut før ved levering av varer og tenester
med mindre anna blir bestemt av departementet. Salsdokument som
angir nettovederlaget og sjølve avgiftssummen legitimerer
frådragsrett til kjøpar dersom vilkåra
elles er oppfylte. Føresegna har til formål å hindre
at registrerte næringsdrivande skriv ut pro forma salsdokument
som legitimerer frådragsrett før levering har
skjedd og utan at det føreligg avtale om sal, jf. Ot.prp.
nr. 28 (1992-1993) om lov om endringer i lov av 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift. Føresegna omhandlar mellom
anna ikkje salsdokument som berre angir vederlaget med avgift (bruttovederlag)
og sjølve avgiftssummen. Dersom vilkåra elles
er oppfylte kan også slike salsdokument legitimere frådragsrett
for kjøparen. Etter departementet si oppfatning er det
behov for ein allmenn utforming av føresegna, slik at ingen
salsdokument som kan legitimere frådragsrett for kjøpar,
skal kunne ferdast ut før ved levering av varer og tenester
med mindre departementet bestemmer anna. Departementet foreslår
såleis at føresegna endrast slik at alle salsdokument
som omhandlar varer og tenester innafor meirverdiavgiftsområdet
blir omfatta av føresegna. Ein viser til forslag om endring
i meirverdiavgiftslova § 44 første ledd.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Meirverdiavgiftslova § 45 gir Finansdepartementet
kompetanse til å gi føresegner om plikt til registrering
og dokumentasjon av opplysningar om rekneskap og innhald av salsdokument
for den som er pliktig til å sende oppgåve over
omsetninga m.v. etter meirverdiavgiftslova for så vidt
gjeld dei beløp som skal takast med på oppgåva.
Heimelen er meint å skulle nyttast i spesielle høve der
forskriftsføresegnene til rekneskapslova ikkje gir heimel
til føresegner som er naudsynte av omsyn til ein tilstrekkeleg
avgiftskontroll.
Meirverdiavgiftslova § 45 omfattar ikkje den
som pliktar å sende oppgåve over omsetning m.v.
i samsvar med føresegner gitt med heimel i meirverdiavgiftslova.
Det gjeld til dømes næringsdrivande som vil bli
avgiftspliktige som følgje av forskrift fastsett med heimel
i meirverdiavgiftslova § 65 a. § 65
a handlar om departementet sitt høve til i forskrift å bestemme
at tenester som er avgiftspliktige ved innanlands omsetning skal
bli rekna for avgiftspliktige når ein innfører
desse frå utlandet.
Det er behov for at § 45 også omfattar
dei som pliktar å sende omsetningsoppgåve m.v.
etter føresegner gitt med heimel i meirverdiavgiftslova.
Departementet gjer på denne bakgrunn forslag om at § 45
blir utvida slik at også denne krinsen blir omfatta.
Ein viser til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 45.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Føresegna omhandlar den plikta næringsdrivande med
omsetning innafor meirverdiavgiftsområdet har til å leggje
fram m.v. rekneskapsbøker, bilag, kontrakter med meir som
har noko å seie for avgiftskontrollen. Plikta gjeld når
avgiftsstyresmaktene krev det og gjeld uavhengig av om omsetninga
er under registreringsgrensene i meirverdiavgiftsmanntalet.
Departementet foreslår at avgrensinga av subjekt i føresegna
blir endra i samsvar med forslaget til ny avgrensing av subjekt
i § 45. Forslaget fører med seg at opplysningsplikta
m.v. omfattar også alle med plikt til å levere
omsetningsoppgåve etter føresegner gitt med heimel
i meirverdiavgiftslova. Departementet foreslår vidare at
det same skal gjelde den som med heimel i rekneskapslova § 1-2
tredje ledd er pålagde å føre rekneskap
etter rekneskapslova kapittel 2. Forslaget fører og med
seg at opplysningsplikta m.v. fell bort for næringsdrivande
med omsetning innafor meirverdiavgiftsområdet, når
omsetninga er lågare enn registreringsgrensene i meirverdiavgiftslova
og dei ikkje er pålagde å føre rekneskap
etter rekneskapslova § 1-2 tredje ledd.
Ein viser til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 46
første ledd.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Det følgjer av § 46 andre ledd at
den næringsdrivande og dei personane som er i hans teneste
eller hjelper han, skal yte avgiftsstyresmaktene naudsynt rettleiing
og hjelp og gjere kontor- og bedriftslokala i tilknyting til næringsverksemda
tilgjengelege.
Departementet foreslår at det same skal gjelde den som
med heimel i rekneskapslova § 1-2 tredje ledd er pålagd å føre
rekneskap etter rekneskapslova kapittel 2.
Ein viser til forslag om § 46 andre ledd nytt andre punktum.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Føresegna pålegg næringsdrivande som
har omsetning utafor meirverdiavgiftsområdet ei opplysningsplikt.
Desse skal, når avgiftsstyresmaktene forlanger det, sende
gjenpart av årsrekneskap og årsmelding og gi dei
opplysningar om verksemda som styresmaktene krev.
Departementet foreslo i høyringsnotatet av 25. mai
1999 at det for foretak som ikkje har rekneskapsplikt etter alle
kapitla i rekneskapslova skulle innførast ei plikt til å utarbeide
skattemessig årsoppgjer med heimel i likningslova. På bakgrunn
av mellom anna høyringa foreslo departementet at ein i
staden tek vare på dei behova som er naudsynte for ei tilfredsstillande
rapportering av årlege periodiske avslutningar av inntekter
og utgifter, samt oppstilling av eigendelar og gjeld, for foretak
med avgrensa rekneskapsplikt, ved utforminga av næringsoppgåva.
Vidare foreslo departementet i høyringsnotatet at opplysningsplikta
i meirverdiavgiftslova § 46 tredje ledd også skulle
omfatte det å leggje fram gjenpart av skattemessig årsoppgjør
med resultatrekneskap og balanse som tilfredsstiller dei krav og
spesifikasjonar som fastset næringsoppgåve, etter
likningslova, stiller. Fordi forslaget om plikt til å utarbeide
skattemessig årsoppgjør for foretak utan rekneskapsplikt
etter alle kapitla i rekneskapslova ikkje er fremma, fell forslaget
om endring i meirverdiavgiftslova § 46 tredje ledd,
som foreslått i høyringsnotatet, bort. Departementet
foreslår i staden at opplysningsplikta skal omfatte næringsoppgåve
til likningsstyresmaktene.
Forslaget som blei sendt på høyring omfatta
andre næringsdrivande enn dei som er nemnt i § 46
første ledd og som ikkje er rekneskapspliktige etter rekneskapslova § 1-2
første ledd. Skattedirektoratet peikte på at forslaget
i høyringsnotatet er uheldig utforma. Skattedirektoratet
meiner at plikta til å leggje fram årsrekneskap
bør førast vidare for alle rekneskapspliktige
som ikkje blir omfatta av meirverdiavgiftslova § 46
første ledd.
Departementet er samd i denne vurderinga. Det blir såleis
foreslått at næringsdrivande med omsetning utafor
meirverdiavgiftsområdet eller med omsetning under registreringsgrensene
i meirverdiavgiftslova m.v. skal sende gjenpart av næringsoppgåve
til likningsstyresmaktene når avgiftsstyresmaktene krev det.
Vidare foreslår departementet at opplysningsplikta skal
omfatte årsrekneskap og årsmelding dersom dette
ligg føre. Dette medfører at plikta omfattar årsrekneskap
og årsmelding som er utarbeidd, uavhengig av om det er
plikt til å utarbeide årsrekneskap og årsmelding
etter rekneskapslova kapittel 3, jf. § 1-2 første
ledd.
Ein viser til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 46
tredje ledd.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Meirverdiavgiftslova § 72 nr. 2 første
ledd omfattar mellom anna brot på føresegner om
registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar gitt med
heimel i spesielt opprekna kapittel i meirverdiavgiftslova. Det
er naudsynt at straffeføresegna i meirverdiavgiftslova
gir heimel til å sanksjonere brot på slike pliktar
som er heimla også i andre kapittel i meirverdiavgiftslova.
Slik straffeføresegna no er formulert vil eit brot på føresegner
om registrering av rekneskapsopplysningar gitt med heimel i kapitla
som ikkje er rekna opp, ikkje kunne påleggjast straff etter meirverdiavgiftslova.
Departementet foreslo i høyringsnotatet av 25. mai
1999 at føresegna skulle endrast slik at også brot
på forskrifter om registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar
gitt i medhald av meirverdiavgiftslova allment blir omfatta. Likevel
omfatta ikkje forslaget brot på føresegner i kapittel
XI. Økokrim sa seg samd i at brot på føresegner
om avgrensa rekneskapsplikt gitt i medhald av meirverdiavgiftslova
bør vere sanksjonert med straff i meirverdiavgiftslova § 72. Økokrim
er likevel av den oppfatning at det verkar noko uheldig å straffe
brot på rekneskapsforskriftene gitt med heimel i kapittel
XI, utan samtidig å ha straffesanksjon knytt til hovudføresegnene
om avgrensa rekneskapsplikt i meirverdiavgiftslova kapittel XI.
Ein viser i den samanheng til mellom anna § 44
første og andre ledd som omhandlar høvet til å ferde
ut eit salsdokument som kan legitimere frådragsretten til
kjøpar og at den som ikkje er registrert i meirverdiavgiftsmanntalet
ikkje skal oppgi avgiftssum i salsdokument eller prisliste. Økokrim
foreslår at føresegna førast vidare slik
ho lyder i dag, likevel med ein justering av bruken av omgrep i
samsvar med rekneskapslova si bruk av omgrep.
Høvet til å kunne sanksjonere brot på «[...] regnskaps-
eller legitimasjonsreglene i kap. XI [...]» blir omfatta
av § 72 nr. 2 første ledd allereie i
dag og departementet er samd i at føresegna bør
førast vidare på dette punkt. Den foreslåtte
ordlyden inneber også ei språkleg endring for å oppnå same
bruk av omgrep som i lova elles og i rekneskapslova.
Ein viser til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 72
nr. 2 første ledd.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.