Offentlighetsloven inneholder ingen generell hjemmel for å nekte
innsyn i dokumenter eller opplysninger som kan lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Det kan ofte være tvil om en
innsynsnektelse kan forankres i de generelle unntaksbestemmelsene.
I den danske offentlighetslov er det bestemmelser som gir grunnlag
for unntak i forhold til denne type opplysninger. Også den
svenske sekretesslag har regler som skal hindre offentliggjøring
av visse opplysninger, med det formål å forebygge
kriminalitet.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) uttaler regjeringen Bondevik at
den vil vurdere å foreslå en unntaksbestemmelse
i offentlighetsloven, der offentlighet vil kunne lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Under stortingsbehandlingen støttet
justiskomiteen innføringen av en slik hjemmel.
Flertallet av de høringsinstanser som uttaler seg om
spørsmålet, støtter Justisdepartementets
forslag. Enkelte av høringsinstansene, bl.a. Riksadvokaten, mener
forslaget er for snevert formulert, mens Advokatforeningen mener
unntaksadgangen bare bør gjelde opplysninger, ikke dokumenter.
De som går imot lovforslaget påpeker særlig
at ordlyden er for vid og generell.
Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene
i at det foreligger et behov for å kunne unnta opplysninger
hvor offentliggjøring vil lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Hjemmelen bør bare kunne brukes
der det foreligger en klar og reell fare for en slik virkning. Unntaket
vil ikke gjelde for opplysninger som vil lette planleggingen av
straffbare handlinger, og det bør etter departementets
syn ikke være adgang til å nekte innsyn i informasjon
som er tilgjengelig andre steder.
Departementet ser gode grunner for at unntakshjemmelen bare bør
gjelde for opplysninger, ikke hele dokumentet, og går derfor
inn for at bestemmelsen utformes etter mønster av offentlighetsloven § 5
a, men slik at det bare gis en adgang til å unnta opplysningene og
ingen plikt, jf. lovutkastet ny § 6 a.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har fulgt opp Stortingets syn om at det skal være mulighet for å unnta
opplysninger fra offentlighet dersom offentliggjøring ville
lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Komiteen vil
understreke at denne hjemmelen bare skal benyttes der det foreligger
en klar og reell fare for at dette vil være tilfellet.