Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 8-14 nytt annet ledd skal lyde:

Tilsvarende kan det ytes arbeidsreisetilskott til personer med funksjonshemming og som på grunn av funksjonshemmingen midlertidig eller varig ikke kan benytte kollektive transportmidler, der slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg sjøl gjør egentransport umulig.

§ 8-14 annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1998-1999), Utjamningsmeldinga, vedtok å be Regjeringen fremme lovforslag som sikrer funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport, dekning av transportutgifter til arbeidsreiser.

Det vises videre til at det er Regjeringens og Stortingets uttalte politikk at flest mulig skal få mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid, og at det har vært et uttalt politisk ønske om at samferdselssektoren skulle ta et større ansvar for å gi et tilbud også til funksjonshemmede. Forslagsstillerne mener imidlertid at dette ikke er fulgt opp med tilstrekkelige midler, og at selv om det er et statssekretærutvalg i arbeid som skal se på den samlede politikken for funksjonshemmede, så vil det gå for lang tid før en løsning på skyssproblemet for funksjonshemmede er på plass. For å få fortgang i saken og følge opp Stortingets enstemmige vedtak mener forslagsstillerne det derfor er behov for å vedta en konkret lovbestemmelse.

Det vises til at det i folketrygdloven § 8-14 er bestemmelser knyttet til midlertidig reisetilskudd istedenfor sykepenger eller rehabiliteringspenger for personer som midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Det gis eksempler på at bestemmelsenes avgrensninger gjør at bl.a. personer med cerebral parese og epilepsi faller utenom og således ikke kan komme seg på jobben. Det framholdes at problemet som følger av disse avgrensningene, er kjent, og at det har kommet forslag fra forvaltningen, men at disse ikke er blitt fulgt opp i praksis med forslag til endringer i lovbestemmelsene.

Andre eksisterende stønadsordninger omtales, men etter forslagsstillernes mening er disse utilstrekkelige.

Det vises til at fylkeskommunene og Oslo kommune har ansvaret for transporttjeneste for funksjonshemmede som ikke kan reise med offentlig kommunikasjon, og at dette tilbudet varierer mye. Forslagsstillerne påpeker at i de delene av landet der denne transportordningen gir et tilbud om arbeidsreiser, vil en ny bestemmelse ikke få noen betydning, og at det er i de delene av landet der det er utilstrekkelig tilbud, at en ny lovbestemmelse vil komme til anvendelse.

Det uttales at det ikke er noen uenighet om at hele saksfeltet trenger en helhetlig gjennomgang, og at bestemmelser angående transportordninger for funksjonshemmede må ses i sammenheng og være en del av en totalløsning der mange transportbehov ses samlet. Etter forslagsstillernes mening kan en imidlertid ikke vente på en slik totalgjennomgang før en får på plass en hjemmel som kan gi dekning for transportutgifter til funksjonshemmede slik at de kan ta og beholde fast arbeid.

Forslagsstillerne finner det naturlig å tenke seg et tillegg til folketrygdloven § 8-14 og gi tilsvarende rett til støtte til andre funksjonshemmede som nå gis til dem som midlertidig har sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesapparatet. Det foreslås at gruppen avgrenses til dem som på grunn av funksjonshemmingen midlertidig eller varig ikke kan benytte kollektive transportmidler, der slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg sjøl gjør egentransport umulig.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ida Marie Løvlien, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Innst. S. nr. 222 (1999-2000) hvor komiteen uttaler:

«En del funksjonshemmede, eller personer med spesielle lidelser, er forhindret fra å delta i arbeidslivet fordi de på grunn av funksjonshemningen ikke kan ha sertifikat eller benytte offentlige transportmidler, og komiteen vil understreke at det vil være bedre – både økonomisk og menneskelig – å sikre denne gruppen støtte til transport enn å la dem gå over på uføretrygd.»

Komiteen viser til at et enstemmig Storting i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldingen vedtok å be Regjeringen fremme lovforslag som sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det legges til rette for at flest mulig får mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid. Dette gir den enkelte mulighet til å utvikle sine arbeidsevner og bidrar til å gi deltagelse i arbeidsfellesskap. I tillegg vil dette bidra til reduksjon av utgiftene til uføretrygd.

Komiteen vil videre vise til brev av 31. januar 2001 fra sosialminister Guri Ingebrigtsen der hun opplyser at hun i samarbeid med flere departementer arbeider med å iverksette forsøk for dekning av arbeidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler. Evalueringen fra forsøket vil danne grunnlag for utformingen av en fremtidig ordning med transportstøtte til arbeidsreiser.

Komiteen har merket seg at sosialministeren tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2001. Komiteen vil understreke viktigheten av at prøvetiltakene iverksettes raskt, slik at det så snart som mulig kan utformes en ordning med transportstøtte til arbeidsreiser også for personer som har et varig behov for spesialtransport for å kunne komme i arbeid.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:2 (2000-2001) – forslag fra stortingsrepresentantene Helge Bjørnsen og Olav Gunnar Ballo om lov om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. (Funksjonshemmede gis reisestøtte til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig) – vedlegges protokollen.