I proposisjonen foreslås endringer i panteloven som
medfører at pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved
registrering i Løsøreregisteret, og at det ikke
lenger skal være et krav om at slik pant må tas
sammen med eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom. Panterett
i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før loven
trer i kraft, må tinglyses i Løsøreregisteret
innen ett år etter ikraftsettingen. Forslaget tar sikte
på å gi en større fleksibilitet og praktisk
forenkling når det gjelder adgangen til å pantsette
driftstilbehør i næringsvirksomhet.
Departementet foreslår videre at tvangsfullbyrdelsesloven
endres slik at hovedregelen ved utlegg blir at fast eiendom og driftstilbehør
skal realiseres hver for seg, og reglene om tvangsbruk foreslås
utvidet til også å gjelde driftstilbehør.
Departementet foreslår også enkelte endringer
i panteloven og tinglysingsloven som har sammenheng med endringene
i reglene om pant i driftstilbehør. Det foreslås
dessuten enkelte andre endringer i panteloven som gjelder hhv. panteadgang
for næringsdrivende i landbruket og pantsettelse av registrert
motorvogn.
I NOU 1993:16 «Etterkontroll av konkurslovgivningen
mv.» foreslo Falkanger-utvalget enkelte endringer i reglene
om pant i driftstilbehør. Utvalget mente imidlertid at
vilkåret om tilknytning til fast eiendom burde opprettholdes.
I Ot.prp. nr. 26 (1998-1999) gikk også Justisdepartementet
inn for å opprettholde kravet om tilknytning til fast eiendom
som rettsvernsforutsetning for driftstilbehørspant.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen å be
Regjeringen fremme forslag til endring av panteloven § 3-4,
med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør
får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret.
Bakgrunnen for Stortingets vedtak fremgår av Innst. O.
nr. 77 (1998-1999). Justiskomiteens flertall mente at kravet til
tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning medfører praktiske
problemer og begrenser tilgangen på kapital til næringslivet.
Spørsmålet har vært sendt på høring.
Opphevelsen av kravet om at driftstilbehør skal pantsettes
sammen med fast eiendom, krever visse endringer i panteloven § 3-4
og § 3-6, og panteloven § 2-2
annet ledd må oppheves.
Under høringen er det reist spørsmål
om ikke også adgangen til avdelingsvis pantsettelse etter
panteloven § 3-4 femte ledd annet punktum bør
oppheves. Høringsinstansene har for øvrig ikke
kommentert disse endringene.
Etter departementets syn bør ikke adgangen til avdelingsvis
pantsettelse oppheves. Dersom en panthaver skal henvises til alltid å ta
pant i driftstilbehøret i sin helhet, kan det lede til
at det tas pant i større verdier enn det er behov for.
Departementet antar at faren for sammenblanding av driftstilbehør
fra forskjellige avdelinger ikke vil bli vesentlig større
som følge av lovendringen.
Panteloven § 3-8 gir hjemmel for at næringsdrivende
i en viss utstrekning kan underpantsette motorvogner, anleggsmaskiner
og jernbanemateriell. Panteloven § 3-10 gir hjemmel
for underpantsettelse av fiskeredskaper. Når pantsettelse
av driftstilbehør kan skje uten samtidig pantsettelse av
fast eiendom, bortfaller noe av bakgrunnen for disse spesialbestemmelsene.
Lovutkastet i høringsbrevet bygget likevel på at de
ikke skulle oppheves. Det ble begrunnet med at de spesielle formene
for driftstilbehørspant som §§ 3-8 og
3-10 gjelder, er vel innarbeidet i praksis.
Høringsinstansene deler i hovedsak departementets syn
på dette.
Når driftstilbehør kan pantsettes uavhengig
av fast eiendom, vil sondringen mellom ordinært tilbehør
til fast eiendom og driftstilbehør blir mer aktuell enn
før. Departementet foreslår derfor å presisere
i § 3-4 fjerde ledd at pant i driftstilbehør
ikke omfatter gjenstander som er ordinært tilbehør
til fast eiendom. Ordinært tilbehør er definert
i panteloven § 2-2.
Etter panteloven § 3-6 annet ledd gir tinglysing
av driftstilbehørspant bare rettsvern så langt
vilkårene for gyldig pantsettelse er oppfylt. Regelen gir
uttrykk for et alminnelig prinsipp som ikke bare gjelder for pantsettelse
av driftstilbehør og varelager. Grunnen til at bestemmelsen
ble tatt inn i panteloven, var at det før 1980 gjaldt en
særordning for driftstilbehørspant som gikk ut
på det motsatte.
I høringsbrevet foreslo departementet at panteloven § 3-6
annet ledd burde oppheves fordi den var overflødig.
Brønnøysundregistrene kan ikke se at det er
noe stort behov for å oppheve denne bestemmelsen, mens de
andre høringsinstansene har ikke kommentert spørsmålet.
Departementet opprettholder forslaget i proposisjonen, og foreslår
videre at det foretas nødvendige endringer i panteloven §§ 3-8,
3-9, 3-10 og 3-12.
Etter panteloven § 4-3 får pant i
adkomstdokumenter til leierett til bolig rettsvern etter reglene
om håndpant (dvs. ved overlevering av dokumentene til panthaver)
når det dessuten er gitt melding om pantsettelsen til vedkommende
utleier eller selskap.
I departementets høringsbrev heter det bl.a. at det er
noe uklart om reglene i panteloven § 4-3 kan anvendes
analogisk for adkomstdokument til leierett til forretningslokaler,
men den mest utbredte oppfatningen er at den ikke kan anvendes analogisk.
Rettsvern for pant i slik leierett oppnås derfor ved tinglysing
i grunnboken. For pant i de tilkoblede dokumentene oppnås
rettsvern ved overlevering, eventuelt ved notifikasjon i tillegg
dersom dokumentet er et innløsningspapir. I høringsbrevet
drøftes disse reglene nærmere og departementet
foreslår at § 4-3 også skal
omfatte leierett til næringslokaler.
Det antas at pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter følger
reglene om håndpant i panteloven § 4-3.
Det vil si at rettsvern oppnås ved overlevering av aksjebeviset
og eventuell andelsobligasjon og notifikasjon til selskapet. I høringsbrevet
ble høringsinstansene bedt om å vurdere om denne
rettstilstanden bør opprettholdes.
Flere instanser støtter departementets forslag.
Etter departementets syn er det liten grunn til å la leie
av noen former for husrom falle utenfor reglene i panteloven § 4-3,
dersom leieretten først er knyttet til adkomstdokumenter.
Departementet foreslår derfor at panteloven § 4-3
endres til å gjelde «adkomstdokument til leierett
til husrom». Departementet mener for øvrig det
er mest hensiktsmessig å kreve at rettsvern for pant i
aksjeleilighet oppnås ved at aksjebeviset overleveres etter
reglene i panteloven § 4-3 tredje ledd, og foreslår
at dette tas inn i loven.
Reglene om utlegg i adkomstdokumenter i panteloven § 5-8
endres tilsvarende.
Etter panteloven § 5-4 første ledd
får utlegg i næringsdrivendes faste eiendom med
driftstilbehør rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Departementet
legger til grunn at også denne regelen bør endres,
slik at rettsvern for utlegg i driftstilbehør oppnås
ved tinglysing i Løsøreregisteret.
Departementet går i likhet med høringsinstansene ikke
inn for at det gis en regel om at utlegg i visse tilfeller må tas
samlet i driftstilbehøret og den faste eiendom som virksomheten
er knyttet til. Utleggstakeren vil uansett ha anledning til å begjære
utlegg i både fast eiendom og løsøre.
Adgangen til pantsettelse av motorvogner mv. etter panteloven § 3-8
og pantsettelse av enkle krav etter panteloven § 4-10
er forbeholdt næringsdrivende.
Pantelovforskriften fastsatte opprinnelig at også personer
og foretak registrert i merverdiavgiftsregisteret skulle anses som
næringsdrivende. I forbindelse med innføringen
av lov om registrering av foretak ble imidlertid panteloven endret
slik at i utgangspunktet bare foretak registrert i Foretaksregisteret
kunne anses som næringsdrivende. I forskriften til lov
om pant ble det fastsatt at de tidligere reglene likevel skulle
gjelde ved siden av de nye reglene inntil videre. Dette innebærer
at personer og foretak som er registrert i momsregisteret og som
driver næringsvirksomhet i landbruket, kan underpantsette
motorvogner, anleggsmaskiner og fordringer etter §§ 3-8
og 4-10 uten hensyn til om de er registrert i Foretaksregisteret.
I høringsnotatet uttalte departementet at dagens ordning
neppe bør holde frem bare med hjemmel i overgangsbestemmelsen
til en forskrift, og reiste spørsmål om overgangsordningen
i stedet burde gjøres permanent.
Det er noe ulike syn på spørsmålet
blant høringsinstansene.
Departementet mener dagens ordning bør gjøres permanent,
og fremmer forslag om endring av panteloven §§ 3-8,
3-9 og 4-10 i tråd med dette.
For salgspant eller utlegg i motorvogn som blir tinglyst i Løsøreregisteret,
bestemmer panteloven at registreringen også gir beskyttelse
mot rettserverv etter godtroervervsloven. Loven inneholder imidlertid ikke
noen tilsvarende bestemmelse for enkeltvis pantsettelse av motorvogn
etter panteloven § 3-8.
Etter departementets syn bør det tas inn en bestemmelse
i panteloven § 3-8 om at også enkeltvis pantsettelse
av registrerte motorvogner skal være beskyttet mot godtroerverv.
Etter departementets syn bør det legges til rette for at
det kan gjennomføres tvangssalg i samme forfølgning
av både driftstilbehøret og den faste eiendommen i
tilfeller hvor driftstilbehør sammen med fast eiendom kan
sies å utgjøre en naturlig driftsenhet, og hvor felles
forfølgning derfor kan antas å gi størst
utbytte. Departementet går derfor inn for å innføre
en slik adgang, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18.
Videre bør driftstilbehør omfattes av regelen
i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-55 annet ledd
om tvangsbruk.
Det er ulike kommentarer til forslaget fra høringsinstansene.
Etter gjeldende rett er det antatt at leierett og obligasjon
som er sammenkoblet i forretningsleieforhold, skal realiseres under
ett i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11
om tvangsdekning av realregistrerte formuesgoder. Departementet mener
at slik tvangsdekning for fremtiden bør følge reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 12 om tvangsdekning i adkomstdokument
til leierett til bolig.
Når pant i driftstilbehør skal få rettsvern
ved tinglysing i Løsøreregisteret, bør
fristen for foreldelse av tinglysingsvirkningen være den
samme som for de panteobjekter som er nevnt i tinglysingsloven § 34 tredje
ledd, dvs. bl.a. motorvogner, redskaper i landbruksnæring
og fiskeredskaper. Det foreslås derfor at panteloven § 3-4
tilføyes i oppregningen i tinglysingsloven § 34
tredje ledd slik at foreldelsesfristen blir 20 år.
Det foreslås en overgangsregel som går ut på at panterett
i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før
endringslovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret
innen ett år etter ikrafttredelsen. Brønnøysundregistrene
foreslår at gebyret for retinglysning av pantobligasjon
i driftstilbehør settes til 1/5 av rettsgebyret.
Departementet følger opp dette i forslag til endring av
rettsgebyrloven § 21a.
Departementet foreslår som nevnt at panterett i driftstilbehør
som er tinglyst i grunnboken før lovens ikrafttredelse,
må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år
etter ikrafttredelsen. Eldre panteretter som tinglyses i Løsøreregisteret
innen utløpet av fristen, beholder rettsvern og prioritet
etter tidligere lovgivning.
Det bør være adgang til å retinglyse
panterett i driftstilbehør også etter utløpet
av ettårsfristen, men panteretten vil da få prioritet
etter tidspunktet for retinglysingen.
Departementet legger til grunn at også utlegg i driftstilbehør
etter panteloven § 5-4 bør retinglyses
i medhold av overgangsbestemmelsen. Det foreslås et tillegg
til overgangsbestemmelsen i nr. 2 siste punktum som klargjør
denne regelen.
Det forutsettes at Løsøreregisteret settes
i stand til å foreta retinglysing ved siden av å skulle
ivareta normal drift.
Opphevelsen av kravet om samlet pantsettelse av fast eiendom
og driftstilbehør er i realiteten en utvidelse av pantsettelsesadgangen
som vil øke kapitaltilgangen til næringsdrivende
som ikke eier fast eiendom eller innehar overførbar bruksrett.
Endringene av pantereglene for driftstilbehør vil innebære
at Løsøreregisteret vil få en økt
dokumentmengde på ca. 15 000 årlig. Brønnøysundregistrene har
anslått at de vil få behov for to nye årsverk
på grunn av dette. Samtidig får man noe mindre
arbeid på tinglysingskontorene.
Når utlegg regnes med, er det påregnelig at
ca. 60 000 dokumenter vil bli retinglyst innen ett år
etter at lovendringen trer i kraft. Dette antas å medføre
et midlertidig behov for syv årsverk ved Brønnøysundregistrene.
Når pant i driftstilbehør og fast eiendom for
fremtiden skal pantsettes og tinglyses separat, vil det medføre økte
gebyrinntekter for staten og økte kostnader for næringslivet
i de tilfellene der det tas pant også i den faste eiendommen.
Det er foreslått at gebyret for retinglysing skal være
en femtedel av rettsgebyret, dvs. kr. 120, noe som vil
gi gebyrinntekter på 5 400 000 kroner.
De øvrige forslagene i proposisjonen forventes ikke å få nevneverdige
administrative eller økonomiske konsekvenser.