1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslås endringer i panteloven som medfører at pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret, og at det ikke lenger skal være et krav om at slik pant må tas sammen med eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom. Panterett i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før loven trer i kraft, må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter ikraftsettingen. Forslaget tar sikte på å gi en større fleksibilitet og praktisk forenkling når det gjelder adgangen til å pantsette driftstilbehør i næringsvirksomhet.

Departementet foreslår videre at tvangsfullbyrdelsesloven endres slik at hovedregelen ved utlegg blir at fast eiendom og driftstilbehør skal realiseres hver for seg, og reglene om tvangsbruk foreslås utvidet til også å gjelde driftstilbehør.

Departementet foreslår også enkelte endringer i panteloven og tinglysingsloven som har sammenheng med endringene i reglene om pant i driftstilbehør. Det foreslås dessuten enkelte andre endringer i panteloven som gjelder hhv. panteadgang for næringsdrivende i landbruket og pantsettelse av registrert motorvogn.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

I NOU 1993:16 «Etterkontroll av konkurslovgivningen mv.» foreslo Falkanger-utvalget enkelte endringer i reglene om pant i driftstilbehør. Utvalget mente imidlertid at vilkåret om tilknytning til fast eiendom burde opprettholdes. I Ot.prp. nr. 26 (1998-1999) gikk også Justisdepartementet inn for å opprettholde kravet om tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning for driftstilbehørspant.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen å be Regjeringen fremme forslag til endring av panteloven § 3-4, med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. Bakgrunnen for Stortingets vedtak fremgår av Innst. O. nr. 77 (1998-1999). Justiskomiteens flertall mente at kravet til tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning medfører praktiske problemer og begrenser tilgangen på kapital til næringslivet.

Spørsmålet har vært sendt på høring.

1.3 Endringer i panteloven

Opphevelse av kravet om samlet pantsettelse av driftstilbehør og fast eiendom

Opphevelsen av kravet om at driftstilbehør skal pantsettes sammen med fast eiendom, krever visse endringer i panteloven § 3-4 og § 3-6, og panteloven § 2-2 annet ledd må oppheves.

Under høringen er det reist spørsmål om ikke også adgangen til avdelingsvis pantsettelse etter panteloven § 3-4 femte ledd annet punktum bør oppheves. Høringsinstansene har for øvrig ikke kommentert disse endringene.

Etter departementets syn bør ikke adgangen til avdelingsvis pantsettelse oppheves. Dersom en panthaver skal henvises til alltid å ta pant i driftstilbehøret i sin helhet, kan det lede til at det tas pant i større verdier enn det er behov for. Departementet antar at faren for sammenblanding av driftstilbehør fra forskjellige avdelinger ikke vil bli vesentlig større som følge av lovendringen.

Forholdet mellom panteloven § 3-4 og §§ 3-8 og 3-10 - pant i motorvogner mv. og fiskeredskaper

Panteloven § 3-8 gir hjemmel for at næringsdrivende i en viss utstrekning kan underpantsette motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell. Panteloven § 3-10 gir hjemmel for underpantsettelse av fiskeredskaper. Når pantsettelse av driftstilbehør kan skje uten samtidig pantsettelse av fast eiendom, bortfaller noe av bakgrunnen for disse spesialbestemmelsene. Lovutkastet i høringsbrevet bygget likevel på at de ikke skulle oppheves. Det ble begrunnet med at de spesielle formene for driftstilbehørspant som §§ 3-8 og 3-10 gjelder, er vel innarbeidet i praksis.

Høringsinstansene deler i hovedsak departementets syn på dette.

Grensen mellom driftstilbehør og ordinært tilbehør til fast eiendom

Når driftstilbehør kan pantsettes uavhengig av fast eiendom, vil sondringen mellom ordinært tilbehør til fast eiendom og driftstilbehør blir mer aktuell enn før. Departementet foreslår derfor å presisere i § 3-4 fjerde ledd at pant i driftstilbehør ikke omfatter gjenstander som er ordinært tilbehør til fast eiendom. Ordinært tilbehør er definert i panteloven § 2-2.

Panteloven § 3-6 annet ledd

Etter panteloven § 3-6 annet ledd gir tinglysing av driftstilbehørspant bare rettsvern så langt vilkårene for gyldig pantsettelse er oppfylt. Regelen gir uttrykk for et alminnelig prinsipp som ikke bare gjelder for pantsettelse av driftstilbehør og varelager. Grunnen til at bestemmelsen ble tatt inn i panteloven, var at det før 1980 gjaldt en særordning for driftstilbehørspant som gikk ut på det motsatte.

I høringsbrevet foreslo departementet at panteloven § 3-6 annet ledd burde oppheves fordi den var overflødig.

Brønnøysundregistrene kan ikke se at det er noe stort behov for å oppheve denne bestemmelsen, mens de andre høringsinstansene har ikke kommentert spørsmålet. Departementet opprettholder forslaget i proposisjonen, og foreslår videre at det foretas nødvendige endringer i panteloven §§ 3-8, 3-9, 3-10 og 3-12.

Panteloven § 4-3 om rettsvern for pant i adkomstdokumenter

Etter panteloven § 4-3 får pant i adkomstdokumenter til leierett til bolig rettsvern etter reglene om håndpant (dvs. ved overlevering av dokumentene til panthaver) når det dessuten er gitt melding om pantsettelsen til vedkommende utleier eller selskap.

I departementets høringsbrev heter det bl.a. at det er noe uklart om reglene i panteloven § 4-3 kan anvendes analogisk for adkomstdokument til leierett til forretningslokaler, men den mest utbredte oppfatningen er at den ikke kan anvendes analogisk. Rettsvern for pant i slik leierett oppnås derfor ved tinglysing i grunnboken. For pant i de tilkoblede dokumentene oppnås rettsvern ved overlevering, eventuelt ved notifikasjon i tillegg dersom dokumentet er et innløsningspapir. I høringsbrevet drøftes disse reglene nærmere og departementet foreslår at § 4-3 også skal omfatte leierett til næringslokaler.

Det antas at pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter følger reglene om håndpant i panteloven § 4-3. Det vil si at rettsvern oppnås ved overlevering av aksjebeviset og eventuell andelsobligasjon og notifikasjon til selskapet. I høringsbrevet ble høringsinstansene bedt om å vurdere om denne rettstilstanden bør opprettholdes.

Flere instanser støtter departementets forslag.

Etter departementets syn er det liten grunn til å la leie av noen former for husrom falle utenfor reglene i panteloven § 4-3, dersom leieretten først er knyttet til adkomstdokumenter. Departementet foreslår derfor at panteloven § 4-3 endres til å gjelde «adkomstdokument til leierett til husrom». Departementet mener for øvrig det er mest hensiktsmessig å kreve at rettsvern for pant i aksjeleilighet oppnås ved at aksjebeviset overleveres etter reglene i panteloven § 4-3 tredje ledd, og foreslår at dette tas inn i loven.

Reglene om utlegg i adkomstdokumenter i panteloven § 5-8 endres tilsvarende.

Utlegg i driftstilbehør

Etter panteloven § 5-4 første ledd får utlegg i næringsdrivendes faste eiendom med driftstilbehør rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Departementet legger til grunn at også denne regelen bør endres, slik at rettsvern for utlegg i driftstilbehør oppnås ved tinglysing i Løsøreregisteret.

Departementet går i likhet med høringsinstansene ikke inn for at det gis en regel om at utlegg i visse tilfeller må tas samlet i driftstilbehøret og den faste eiendom som virksomheten er knyttet til. Utleggstakeren vil uansett ha anledning til å begjære utlegg i både fast eiendom og løsøre.

Adgangen for næringsdrivende i landbruket til å foreta pantsettelse etter panteloven §§ 3-8 og 4-10

Adgangen til pantsettelse av motorvogner mv. etter panteloven § 3-8 og pantsettelse av enkle krav etter panteloven § 4-10 er forbeholdt næringsdrivende.

Pantelovforskriften fastsatte opprinnelig at også personer og foretak registrert i merverdiavgiftsregisteret skulle anses som næringsdrivende. I forbindelse med innføringen av lov om registrering av foretak ble imidlertid panteloven endret slik at i utgangspunktet bare foretak registrert i Foretaksregisteret kunne anses som næringsdrivende. I forskriften til lov om pant ble det fastsatt at de tidligere reglene likevel skulle gjelde ved siden av de nye reglene inntil videre. Dette innebærer at personer og foretak som er registrert i momsregisteret og som driver næringsvirksomhet i landbruket, kan underpantsette motorvogner, anleggsmaskiner og fordringer etter §§ 3-8 og 4-10 uten hensyn til om de er registrert i Foretaksregisteret.

I høringsnotatet uttalte departementet at dagens ordning neppe bør holde frem bare med hjemmel i overgangsbestemmelsen til en forskrift, og reiste spørsmål om overgangsordningen i stedet burde gjøres permanent.

Det er noe ulike syn på spørsmålet blant høringsinstansene.

Departementet mener dagens ordning bør gjøres permanent, og fremmer forslag om endring av panteloven §§ 3-8, 3-9 og 4-10 i tråd med dette.

Enkeltvis pantsettelse av motorvogner etter panteloven § 3-8

For salgspant eller utlegg i motorvogn som blir tinglyst i Løsøreregisteret, bestemmer panteloven at registreringen også gir beskyttelse mot rettserverv etter godtroervervsloven. Loven inneholder imidlertid ikke noen tilsvarende bestemmelse for enkeltvis pantsettelse av motorvogn etter panteloven § 3-8.

Etter departementets syn bør det tas inn en bestemmelse i panteloven § 3-8 om at også enkeltvis pantsettelse av registrerte motorvogner skal være beskyttet mot godtroerverv.

1.4 Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven

Etter departementets syn bør det legges til rette for at det kan gjennomføres tvangssalg i samme forfølgning av både driftstilbehøret og den faste eiendommen i tilfeller hvor driftstilbehør sammen med fast eiendom kan sies å utgjøre en naturlig driftsenhet, og hvor felles forfølgning derfor kan antas å gi størst utbytte. Departementet går derfor inn for å innføre en slik adgang, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18. Videre bør driftstilbehør omfattes av regelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-55 annet ledd om tvangsbruk.

Det er ulike kommentarer til forslaget fra høringsinstansene.

Etter gjeldende rett er det antatt at leierett og obligasjon som er sammenkoblet i forretningsleieforhold, skal realiseres under ett i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 om tvangsdekning av realregistrerte formuesgoder. Departementet mener at slik tvangsdekning for fremtiden bør følge reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 12 om tvangsdekning i adkomstdokument til leierett til bolig.

1.5 Endringer i andre lover

Når pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret, bør fristen for foreldelse av tinglysingsvirkningen være den samme som for de panteobjekter som er nevnt i tinglysingsloven § 34 tredje ledd, dvs. bl.a. motorvogner, redskaper i landbruksnæring og fiskeredskaper. Det foreslås derfor at panteloven § 3-4 tilføyes i oppregningen i tinglysingsloven § 34 tredje ledd slik at foreldelsesfristen blir 20 år.

Det foreslås en overgangsregel som går ut på at panterett i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før endringslovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter ikrafttredelsen. Brønnøysundregistrene foreslår at gebyret for retinglysning av pantobligasjon i driftstilbehør settes til 1/5 av rettsgebyret. Departementet følger opp dette i forslag til endring av rettsgebyrloven § 21a.

1.6 Overgangsregler

Departementet foreslår som nevnt at panterett i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før lovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år etter ikrafttredelsen. Eldre panteretter som tinglyses i Løsøreregisteret innen utløpet av fristen, beholder rettsvern og prioritet etter tidligere lovgivning.

Det bør være adgang til å retinglyse panterett i driftstilbehør også etter utløpet av ettårsfristen, men panteretten vil da få prioritet etter tidspunktet for retinglysingen.

Departementet legger til grunn at også utlegg i driftstilbehør etter panteloven § 5-4 bør retinglyses i medhold av overgangsbestemmelsen. Det foreslås et tillegg til overgangsbestemmelsen i nr. 2 siste punktum som klargjør denne regelen.

Det forutsettes at Løsøreregisteret settes i stand til å foreta retinglysing ved siden av å skulle ivareta normal drift.

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Opphevelsen av kravet om samlet pantsettelse av fast eiendom og driftstilbehør er i realiteten en utvidelse av pantsettelsesadgangen som vil øke kapitaltilgangen til næringsdrivende som ikke eier fast eiendom eller innehar overførbar bruksrett.

Endringene av pantereglene for driftstilbehør vil innebære at Løsøreregisteret vil få en økt dokumentmengde på ca. 15 000 årlig. Brønnøysundregistrene har anslått at de vil få behov for to nye årsverk på grunn av dette. Samtidig får man noe mindre arbeid på tinglysingskontorene.

Når utlegg regnes med, er det påregnelig at ca. 60 000 dokumenter vil bli retinglyst innen ett år etter at lovendringen trer i kraft. Dette antas å medføre et midlertidig behov for syv årsverk ved Brønnøysundregistrene.

Når pant i driftstilbehør og fast eiendom for fremtiden skal pantsettes og tinglyses separat, vil det medføre økte gebyrinntekter for staten og økte kostnader for næringslivet i de tilfellene der det tas pant også i den faste eiendommen.

Det er foreslått at gebyret for retinglysing skal være en femtedel av rettsgebyret, dvs. kr. 120, noe som vil gi gebyrinntekter på 5 400 000 kroner.

De øvrige forslagene i proposisjonen forventes ikke å få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.