Overføringane frå staten utgjer ein stor del
av inntektsgrunnlaget for kommunane og fylkeskommunane. I 1999 utgjorde øyremerkte
tilskot om lag 16 pst. og rammetilskotet om lag 25 pst. av dei totale
inntektene for kommunesektoren. Endringar i kommunestrukturen kan
påverke overføringane frå staten. Den nåverande
lova om kommune- og fylkesinndelinga omtaler ikkje dette tilhøvet.
Kapittel 10 gjeld samanslåingssituasjonar, og inneheld
dels ein omtale av praksis når det gjeld økonomisk
kompensasjon frå staten ved samanslåing. Det blir
gjort framlegg om ein regel om delvis kompensasjon for eingongskostnader
som er direkte knytt til samanslåingsprosessar, og at staten
skal gi kompensasjon for bortfall av rammetilskot i ein overgangsperiode.
Vidare inneheld kapittel 10 ei vurdering av spørsmålet
om behov for å lovregulere skjerpa statleg tilsyn med økonomiforvaltninga
ved samanslåing. Reglane i kommunelova om statleg kontroll
med kommunebudsjetta er nyleg endra, slik at automatisk kontroll
nå berre skjer dersom særskilde, lovfesta kriterium
er oppfylt. Departementet meiner det er ønskjeleg at alle kommunar/fylkeskommunar
i ein samanslåingsprosess blir behandla likt, og føreslår
at departementet fører lovlegkontroll med budsjettvedtaka
til alle involverte kommunar eller fylkeskommunar når utgreiing om
samanslåing er sett i gang.
Sjå §§ 15 og 28 med nærmare
omtale i kap. 12.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
ser det som viktig at det legges opp til gode økonomiske ordninger
for de kommunene som slår seg sammen. Flertallet er
enig i at dagens kompensasjonsordninger med delvis tilskudd til
engangsutgifter og for bortfall av rammetilskudd videreføres.
Det vil si at det gis et inndelingstilskudd som innebærer
at man får tilskudd tilsvarende basistilskudd for den eller
de kommunene som sammenslås med annen kommune. Dette tilskuddet
gis i 10 år. I tillegg får de kommunene som tidligere
mottok regionaltilskudd, men som ved kommunesammenslåing
får flere enn 3 000 innbyggere, beholde dette.
Regionaltilskuddet skal legges inn i inndelingstilskuddet. Flertallet vil
understreke at dette fører til at kommunene ikke får
reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslåinger.
Flertallet vil for øvrig vise til at
det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble vedtatt å se på muligheten
for en gradvis nedtrapping av regionaltilskuddet når en
kommune passerer 3 000 innbyggere.
Flertallet ser det som positivt at disse ordningene
lovfestes. Dette gir de kommunene som vurderer å slå seg
sammen forutsigbarhet.
Komiteen vil vise til at reglene for
statlig kontroll av kommunebudsjettene er endret slik at det ikke lenger
foregår noen automatisk kontroll. På denne bakgrunn
finner komiteen det riktig at det innføres lovlighetskontroll
med budsjettene til alle involverte kommuner eller fylker når
utredning om sammenslåing er satt i gang.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
urimeligheten som ble begått mot de kommuner som ble «tvangssammenslått» i
1991. Disse kommunene har ved flere anledninger bedt om kompensasjon.
De nye «storkommunene» fikk bare beholde basistilskuddene
for alle kommunene i to år. I forhold til det gjeldende
regelverket fram til 2000 tapte kommunene Arendal, Fredrikstad,
Hamar og Larvik kompensasjon for tre år.
Etter dagens regler beholder kommuner som slår seg sammen
basistilskuddet i 10 år.
Den nye politikken overfor kommuner som opplever sammenslåinger
viser at det nå er politisk flertall for en langt sterkere
kompensasjon. Det er derfor grunn til å anta at synet på hva
som er rimelig og formålstjenlig i denne sammenheng har
endret seg og det vil derfor være riktig å rette
opp gamle skjevheter og sørge for at disse fire kommunene
får kompensert sitt tap. Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) og i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2000-2001) og vil komme tilbake med forslag om tapskompensasjon
ved behandlingen av kommuneproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til kommunesammenslåinger så lenge dette
skjer frivillig, og er videre av det syn at det bør legges
til rette for kommunesammenslåinger ved å omgjøre
basistilskuddene til tilskudd basert på antall innbyggere
og andre mer objektive kriterier. Det bør etter disse
medlemmers syn ikke lønne seg for kommuner å være
små.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ynskjer
ikkje den overstimulering i retning kommunesamanslåing
som Regjeringa legg opp til med sine framlegg om tilskott. Denne
medlemen viser til Innst. S. nr. 252 (1999-2000) frå kommunalkomiteen
om kommuneøkonomien 2001 mv. der Senterpartiet gjekk inn
for at inndelingstilskottet skulle ytast i 5 år i staden
for 10. Senterpartiet støtta ikkje framlegget om at kommunane
skulle få behalde regionaltilskottet dersom ei kommunesamanslåing
fører til at innbyggjartalet vert høgare enn 3 000.