Kapittel 5 i proposisjonen gir ei vurdering av saksførebuingsfasen,
samt behovet for klarare reglar om rett til å ta initiativ
til grenseendring og grensefastsetjing. Departementet føreslår
fleire og meir detaljerte lovreglar som gjeld initiativ og saksførebuing.
Søknad om grensejustering eller grensefastsetjing skal kunne
setjast fram av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunane søknaden
gjeld, av næringsdrivande som har sin registrerte forretningsstad
der og av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane
søknaden gjeld. Søknad om samanslåing
eller deling skal berre kunne setjast fram av kommunestyret eller
fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane endringsforslaget
gjeld. Departementet skal på eige initiativ kunne ta opp
spørsmål om grenseendring eller grensefastsetjing.
Søknad om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg
og grunngitt, og må innehalde forslag til ny inndeling.
Søknaden skal etter forslaget sendast til Fylkesmannen
i det fylket grensesaka gjeld.
Vidare inneheld kapittel 5 forslag om at departementet er ansvarleg
utgreiingsorgan og gjer den saksutgreiinga som ein meiner trengst.
Departementet vil delegere den praktiske gjennomføringa
av saksutgreiinga til Fylkesmannen, utgreiingsutval eller liknande. Departementet
kan avvise søknad frå søkjarar som ikkje
har initiativrett. Avvisinga skal vere skriftleg og må vere
grunngitt. Kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan
har opplysnings- og medverknadsplikt i rimeleg utstrekning, når
den som gjer utgreiinga ber om det. Dei kommunar eller fylkeskommunar
ei sak gjeld, skal få uttale seg før det blir teke
avgjerd om grenseendring eller grensefastsetjing. I saker om samanslåing
eller deling må slik fråsegn bli gitt av kommunestyret
eller fylkestinget sjølv. Endeleg føreslår
departementet ein lovregel om at kommunen bør hente inn
innbyggjarane sine synspunkt på eit aktuelt forslag til
grenseendring. Ei høyring kan skje på ulike måtar,
og kommunen avgjer sjølv korleis dei vil gå fram.
Det blir føreslått at departementet skal fastsetje korleis
utgiftene ved utgreiinga skal fordelast. Departementet avgjer om
dei skal berast av dei interesserte kommunane eller fylkeskommunane,
eller heilt eller delvis av staten.
Sjå §§ 5, 8, 9, 10 og 11
med nærmare omtale i kap. 12.
Komiteen vil peke på at en
klar svakhet ved dagens lov er at den ikke har regler om hvem som
kan ta initiativ til en inndelingsendring. Dette fører
til at hvem som helst i prinsippet kan fremme forslag om dette. Komiteen mener
det er bra at lovforslaget inneholder klare regler om hvem som har
initiativrett i de forskjellige typer grenseendringer Komiteen mener
at de lokale interessene må vektlegges og ser det som positivt
at forslag til grensejusteringer og grensefastsetting blant annet
kan komme fra innbyggere.
Komiteen vil vise til at dagens lov har få regler når
det gjelder utredninger og saksforberedelser. Komiteen ser
det som positivt at det lovfestes at kommuner, fylkeskommuner og
innbyggerne blir tatt med i prosessen ved en endring av kommune-
og fylkesinndelingen. Dette styrker lokaldemokratiet.
Da det ikke bare knytter seg lokale interesser, men også nasjonale
interesser til kommune- og fylkesinndelingen finner komiteen det
riktig at det er departementet som er ansvarlig utredningsorgan
og er ansvarlig for den saksutredningen som trengs.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet legg
vekt på at initiativ til endringar i kommunestrukturen
skal kome frå dei som bur i dei aktuelle kommunane. Denne
medlemen ynskjer ikkje ei utvikling der departementet framstår
som å vite best kva som tener innbyggjarane i den einskilde
kommune og er ueinig i at departementet på eige initiativ
skal kunne ta opp spørsmål om grenseendring eller
grensefastsetjing.