Forslaget om endret fordelingsregel for finansielle poster vil
kunne medføre en økning i skatteinntektene fra
petroleumssektoren på om lag 800 mill. kroner årlig
i forhold til de gjeldende reglene.
Provenyvirkningene av forslaget om å tillate fremføring
av underskudd med rente vil avhenge av hvor mange nye selskaper
som etablerer seg på sokkelen. Det er derfor vanskelig å anslå provenytall
for dette forslaget.
Virkningene på statens skatteinntekter som følge av
forslaget om å tillate overføring av endelige
underskudd, er avhengig av hvor mange selskaper med underskudd som ønsker å trekke
seg ut fra norsk sokkel i framtiden. Også for dette forslaget
er det derfor vanskelig å gi noe provenyanslag.
For en nærmere drøfting av samfunnsøkonomiske konsekvenser
av forslagene vises det til omtalen i kapittel 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det urovekkende at effektene av forslagene i proposisjonen er så vidt
sparsomt utredet at det fremdeles hersker stor uenighet mellom oljeselskapene
og departementet om de provenymessige sider av forslagene. Dette
forhold burde egentlig tilsi at behandlingen av proposisjonen ble
utsatt inntil denne uenigheten er ryddet vekk.
Disse medlemmer går imidlertid under
enhver omstendighet, av grunner som er anført i de enkelte
kapitler, imot de skatteskjerpende deler av forslagene.
Departementet legger til grunn at forslagene som fremmes i denne
proposisjonen vil medføre et visst merarbeid både
for selskapene og for ligningsmyndighetene. Det antas at dette særlig
gjelder forslaget til ny fordelingsregel for netto finansposter
mellom sokkel- og landdistriktet.
Det vil oppstå et økt dokumentasjons- og kontrollbehov
både som følge at den påkrevede tilordning
av formuesposter mellom distriktene, og den tilhørende verdsetting
av disse. Videre må en anta at regelen som foreslås
inntatt i petroleumsskatteloven § 3 d
syvende ledd, som gir selskap med en regnskapsmessig egenkapital
utover 20 pst. etter bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 h
rett til å henføre en større andel av
faktiske netto finansutgifter til sokkeldistriktet, forutsetter
ekstra oppfølging fra ligningsmyndighetens side. Generelt
er det ressurskrevende for ligningsmyndigheten å føre
effektiv kontroll med selskapenes regnskapsmessige verdivurderinger.
Den foreslåtte løsning basert på skattemessige
formuesverdier med en justeringsfaktor anses derfor ikke å være
mer administrativt ressurskrevende enn en alternativ fordelingsregel
som alene baseres på regnskapsmessig bokførte
verdier.
Departementet antar at forslaget om renteberegning av fremførbare
underskudd og friinntekt i noen utstrekning kan lede til administrative
forenklinger ved behandlingen av saker som krever samtykke etter petroleumsskatteloven § 10.
Komiteen tar dette til orientering.