1. Proposisjonens hovedinnhold

Ved lov 17. januar 1997 nr. 11 ble det vedtatt nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om særreaksjonene forvaring og overføring til tvunget psykisk helsevern. Stortinget bestemte at tidspunktet for lovens ikraftsetting skulle fastsettes i egen lov. I proposisjonen foreslås det at loven skal tre i kraft 1. januar 2002.

Proposisjonen inneholder også forslag til regler om særreaksjonen tvungen omsorg, som skal kunne idømmes utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Det foreslås at det etableres en særlig fag­enhet som skal ha ansvaret for å iverksette særreaksjonen, som organisatorisk skal knyttes til en sterkavdeling innen det psykiske helsevernet. Det åpnes for at tvungen omsorg kan gjennomføres utenfor fagenheten etter avtale med en kommune eller en annen avtalepart. Ansvaret for domfelte vil likevel ligge hos fagenheten.

I proposisjonen foreslås videre en lovendring som gjør det klart at beslektede ordninger kan etableres i forbindelse med prøveløslatelse av forvaringsdømte dersom en kommune eller en institusjon samtykker. Det åpnes dessuten for at det i stedet for varetektsfengsling av bl.a. psykisk utviklingshemmede lovbrytere i visse tilfeller kan være aktuelt med et tjenestetilbud i kommunen på tilsvarende vilkår.

Departementet foreslår også enkelte endringer i overgangsreglene som ble vedtatt ved lov 17. januar 1997 nr. 11, og det foreslås en endring i vilkårene for å bli idømt forvaring. I proposisjonen foreslås også en del andre lovendringer av mer teknisk karakter.

I kapittel 9 foretas en vurdering av om reglene om uaktsomt bildrap mv. bør endres. Etter påtalemyndighetens praksis skal det bare tas ut tiltale for uaktsomt drap iht. straffeloven § 239 der den utviste uaktsomhet er markert, mens det skal mindre til før det tas ut tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Denne praksis har vært vanskelig å forene med Høyesteretts uttalelser. I proposisjonen foreslås det en teknisk endring i straffeloven §§ 238 og 239, som ledsaget av motivene vil gi domstolene grunnlag for å anvende en noe ulik aktsomhetsnorm.