Det legges i proposisjonen fram forslag til ny lov om helseforetak,
endringer i spesialisthelsetjenesteloven og endringer i en rekke
andre lover.
Endringene har til hensikt å utgjøre en helhetlig organisasjons-
og ansvarsreform for spesialisthelsetjenesten med vekt på å skape
klarere ansvars- og rollefordeling, og slik at det skal legges bedre
til rette for politisk styring og for virksomhetenes produksjon
av helsetjenester.
Det framholdes at målet med reformen er å gjøre helsetjenesten
bedre sett fra pasientens ståsted. Det understrekes at økonomiske
og organisatoriske tiltak ikke er tilstrekkelig for å nå de
helsepolitiske målene, og at reformen derfor må sees
på som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning
for et bedre helsevesen i framtiden.
Det er tatt inn en egen bestemmelse i lovforslaget som skal sikre
pasienter og brukere innflytelse i forhold til helseforetakenes
utarbeidelse av planer og gjennomføring av planene.
Reformen inngår i Regjeringens mål om å modernisere
den offentlige sektor, og det understrekes at en viktig premiss
for Regjeringens reformarbeid på helsesektoren er å sikre
tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi.
Det uttales at det ikke er aktuelt å la privat kjøpekraft
bli styrende for helsetjenestetilbudet. En annen viktig premiss
for reformen er at helsesektoren også i framtiden skal
være underlagt politisk styring for å sikre nasjonale
velferdspolitiske mål. En tredje premiss som nevnes, er
at reformen skal ivareta det nasjonale helsevesenet som trygghetsskapende
element i samfunnet, og som en fjerde viktig premiss framheves at
et velfungerende helsevesen er basert på forståelse
og respekt for enkeltindividet, og at pasienten gis informasjon
om rett til medvirkning.
Det legges til grunn at de handlingsplaner som er vedtatt av
Stortinget, videreføres i statlig regi, og at regionale
og fylkeskommunale planer fortsatt vil være et viktig grunnlag
for videre arbeid og utvikling. Det pekes spesielt på de
fylkeskommunale opptrappingsplanene for psykiatri.
Det understrekes at det er organisatoriske og styringsmessige
problemer i helsevesenet, og at det ikke bare dreier seg om ressursproblemer.
Det vises bl.a. til at til tross for stor vekst i pasientbehandlingen
og sterk satsing på å utdanne mer helsepersonell,
er fortsatt mange pasienter på venteliste, og det er fortsatt
stor mangel på helsepersonell. Det vises også til
at samtidig som en observerer manglende behandlingskapasitet, så er
sykehusene lite villig til å sende pasienter til andre
som har ledig kapasitet, og til at utnyttelsesgraden av utstyr generelt
er lav fordi mye utstyr i perioder står ubrukt.
Det er store forskjeller i ventetid for behandling av samme lidelse
over fylkesgrensene. De fylkesvise variasjonene er størst
innen psykisk helsevern. Det er også store geografiske
variasjoner i medisinsk praksis innen de enkelte områdene,
for eksempel hjerte-kar-lidelser, fjerning av livmor, forløsning
ved keisersnitt osv.
Forskjell i ressursbruk og uklare ansvarsforhold framholdes også som
problematisk.
Det redegjøres for utviklingen i helsepolitiske virkemidler
med bl.a. omlegging av finansieringsordningen til aktivitetsbasert
finansiering (ISF), økte pasientrettigheter og økt
regional planlegging og samarbeid.
Det legges vekt på at sykehusene i økende grad har
blitt svært komplekse organisasjoner, og på at
det er økt konkurranse om den arbeidskraften som det er behov
for.
Det orienteres om sentrale utredninger og stortingsdokumenter
som Hellandsvik-utvalget (NOU 1996:5 Hvem skal eie sykehusene?),
St.meld. nr. 24 (1996-1997) Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus
og annen spesialisthelsetjeneste, Sørensen-utvalget (NOU
1999:15 Hvor nært skal det være?), Ot.prp. nr.
25 (1999-2000) Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper og St.prp.
nr. 47 (1999-2000) om sykehusøkonomi og budsjett 2000.
I omtalen av forholdene i andre land pekes det på at
særlig siden slutten av 1980-tallet har mange europeiske
land iverksatt større helsereformer. Av elementer som går
igjen i helsereformene i Europa, nevnes
revurdering av statens og markedets
rolle i helsetjenesten
generell tendens til desentralisering til lavere nivå av
offentlig sektor eller til private aktører
større innflytelse og flere rettigheter og valgmuligheter
for pasientene
større fokus på folkehelsetiltak
Det gis en nærmere omtale av nylige helsereformer i
Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia.
Når det gjelder tempoet i reformen, undertrekes det
at når spørsmålet om eierskap og ansvar
for et så grunnleggende velferdsgode er reist, er det viktig å gjøre
overgangsperioden så kort som mulig. Departementet arbeider
derfor ut fra at reformen skal iverksettes fra 1. januar 2002.
De to hovedelementene i reformen er at staten overtar eierskapet
til de fylkeskommunale sykehusene og ansvaret for spesialisthelsetjenesten,
og at virksomhetene organiseres i foretak som er egne rettssubjekter
og ikke en integrert del av den statlige forvaltning.
Det uttales at en gjennomgående problemstilling er å finne
balansen mellom lokal frihet i det enkelte foretak og nødvendig
overordnet statlig styring, og at reformens suksess vil avhenge
av at denne balansen oppnås.
Departementet legger vekt på at det i det videre arbeid
skal skje en klargjøring mellom myndighetstiltak og eiertiltak,
og at det etableres systemer som sikrer rollemessige avklaringer
mellom de to oppgavetypene. Det vil være et prioritert
mål å sikre den nødvendige uavhengighet
for tilsynsoppgavene.
Foretakene vil få arbeidsgiveransvaret for egne medarbeidere
og ansvaret for bruken av kapital. Foretakene vil også få ansvar
for egen økonomi med den begrensning at de ikke kan gå konkurs.
Det uttales at reformens intensjon er å ta sterkere styringsgrep
i forhold til helsetjenestens struktur, for eksempel gjennom funksjonsfordeling
samtidig som de enkelte virksomhetene skal få større
ansvar og frihet innenfor de rammer og den struktur som bestemmes.
Et viktig formål med reformen er å etablere klarere
ansvarsforhold for løsning av oppgaver som forskning
og utdanning.
En drøfting av forvaltningsorganisering versus foretaksorganisering
konkluderes med at departementets vurdering er at spesialisthelsetjenestens
virksomhet er av en slik karakter at det ligger til rette for tilknytning
etter foretaksmodellen. Det vektlegges at de nye helseforetakene
ikke blir private virksomheter, og at når forvaltningslov,
offentlighetslov og arkivlov gjelder for virksomhetene, vil det
bidra til å markere den offentlige karakteren av oppgavene,
noe også særlig innsyns- og kontrollregler for
Riksrevisjonen vil gjøre. Et bedre grep på den
nasjonale politiske styringen gjør etter departementets
mening det mindre betenkelig å gi sykehusene større
myndighet til styring av driften. Det framholdes også at
forslaget vil gjøre det lettere å lage systemer
som gjør at statens ulike roller ikke glir over i hverandre
på uheldige måter. Det uttales at en av hensiktene
med foretaksorganisering er å redusere muligheten for spill
fra profesjonenes side og fra enkeltaktører i sykehusene.
Endelig påpekes at en foretaksorganisering med bruk av prinsippene
i regnskapsloven vil inspirere til langt mer bevisste holdninger
om bruken av ressursen kapital.
De offentlig finansierte spesialisthelsetjenestene innen det
somatiske helsevern er i sin helhet omfattet av forslaget om statlig
overtakelse. Driftsansvaret knyttet til sykestuer og spesialsykehjem
foreslås overtatt der fylkeskommunen i dag har et slikt
ansvar. Det legges opp til at staten overtar de etablerte driftsavtalene
med private sykehus og etablerer driftsavtaler med institusjoner
som har vært innlemmet i de regionale helseplanene. Ut
fra hensynet til behandlingsmessig kontinuitet og behovet for spesialistkompetanse
finner en det naturlig at forslaget omfatter både rehabiliteringsavdelinger
i sykehus, spesialsykehus for rehabilitering, egne rehabiliterings-
og habiliteringsteam og rehabiliteringspoliklinikkene. De etablerte driftsavtalene
med private rehabiliteringsinstitusjoner forutsettes også overtatt
av staten.
Opptreningsinstitusjonene og de spesielle helseinstitusjonene
berøres ikke av endringene i ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Det bebudes en samlet gjennomgang av den institusjonsbaserte rehabiliteringen
etter at den statlige overtakelsen er gjennomført.
Det framholdes at laboratorietjenester og radiologiske tjenester
er så sentrale for logistikken i sykehus at det som utgangspunkt
vil være uheldig om ansvaret for tjenestene skulle legges
til et annet nivå.
Hva angår psykisk helsevern, så foreslås
den statlige overtakelsen å omfatte voksenpsykiatriske
sykehus, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske
klinikker og behandlingshjem og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
Forslaget omfatter også de psykiatriske sykehjemmene og
avtalene om privat forpleining. Det foreslås at driftsavtaler med
private spesialister overtas av foretakene.
Andre virksomheter som omfattes av forslaget, er den fylkeskommunalt
eide ambulansetjenesten, de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene
og samarbeidsavtaler med kommunene der hvor det er etablert samarbeid
om nødmeldetjenester/legevaktsentraler.
Departementet finner det naturlig at sykehusapotekene omfattes
av forslaget, og at de overtas av foretakene som skal eie sykehusene.
Det forutsettes at legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS)
opprettholdes, og at staten overtar ansvaret for de administrative
ressurser knyttet til dette.
Det forutsettes at fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere
som er forankret i spesialisthelsetjenesteloven, omfattes av forslaget
om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Regjeringen
har besluttet at spørsmålet om framtidig plassering
av ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere etter
sosialtjenesteloven (behandlings- og omsorgstiltak) skal utredes.
Målet er å gjennomføre en utredning og
legge fram forslag til reform med virkning fra 1. januar 2003.
Fylkeskommunene vil etter forslaget fortsatt ha sektoransvaret
for tannhelsetjenesten og for behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere.
Fylkeskommunene har også fortsatt ansvar for barnevern
og familievern. Ansvaret for disse tjenestene vil Regjeringen vurdere
på et selvstendig grunnlag. Departementet har kommet til
at det bør utarbeides et eget høringsdokument
om framtidig forankring av tannhelsetjenesten.
Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten bruker sin kompetanse
til forebyggingsarbeid både individuelt overfor den enkelte
pasient og generelt gjennom veiledning av kommunehelsetjenesten.
Det uttales at det spesielt er viktig å styrke samarbeidet
mellom spesialisthelsetjenesten, de fylkeskommunale og kommunale
helse- og sosialtjenester og den øvrige primærhelsetjeneste,
herunder forebyggende oppgaver.
Det uttales at reformen vil kunne kreve at trygdeetatens finansieringsansvar
for enkelte tjenester (syketransport, luftambulansetjenesten, skyss
av helsepersonell, opptreningsinstitusjonene) overføres
til de nye helseforetakene, men at dette vil kreve en bredere gjennomgang
fra departementets side hvor en vurderer helseforetakenes og kommunenes
framtidige ansvar.
I en gjennomgang av utvalgte områder for satsing framover
framholdes spesielt følgende oppgaver:
Samordningsoppgaver mellom tjenestenivåene med
større ansvar hos regionale helseforetak for at samarbeidet
med førstelinjen ivaretas.
Reduserte forskjeller i tjenestetilbud med bedre fordeling
av kunnskap og teknologi.
Mest mulig effektiv iverksetting av den utbygging og omstrukturering
av psykisk helsevern som ligger i opptrappingsplanen for psykisk
helsevern.
Forvaltning av kompetanse som også ivaretar samfunnsmedisinske
problemstillinger i helseforetakene.
Ledelse, organisasjon og personalpolitikk med mer manøvreringsdyktig
sykehusledelse og utvikling av et nasjonalt opplegg for utvikling
av toppledere og avdelingsledere til sykehusene.
Styring av helseforetak der de har stor frihet til å disponere
sine ressurser innen rammen av den kontrakt eller bestilling som
gis fra de regionale helseforetakene, men der de regionale helseforetakene
gjennom sin eierstyring skal kunne stille krav om innbyrdes samarbeid
mellom enkeltforetakene og i forhold til primærhelsetjenesten.
Forskning og utvikling med økt behov for klinisk forskning
som følge av sterkere fokus på forskningsbasert
medisinsk praksis og pleie, og vekt på å finne
mekanismer for finansiering og organisering som på en bedre
måte enn i dag ivaretar forskningsvirksomheten og balanserer
denne virksomheten mot klinisk aktivitet.
Bedre vilkår for effektiv bruk av helsepersonellet med
mer fleksibel utnyttelse av arbeidskraften.
Utdanning av helsepersonell og sikring av nødvendig
antall praksisplasser og god kvalitet på praksisundervisningen.
Etterutdanning - livslang læring der de regionale helseforetakene
gis et særlig ansvar for at systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling
av helsepersonell etableres i samarbeid med høgskoler og
medisinske fakultet.
Utvikling av nasjonale helseindikatorer for kvalitet i sykehusbehandlingen.
Metodevurdering og prioriteringer der Nasjonalt råd
for prioritering i helsevesenet skal bli et best mulig verktøy
for tydeliggjøring av premissene for overordnede helsepolitiske
prioriteringer.
Sterkere statlig ansvar for helsetjenestens IT-utvikling
med et særlig ansvar for de regionale helseforetakene for å tilrettelegge
for helsenettilknytning og IT-tjenester for kommunikasjon med primærhelsetjenesten.
Samordnede innkjøp.
Nasjonal og regional samordning og kompetanseoverføring
i forbindelse med sykehusutbygging.
Bedre utnyttelse av bygg og anlegg.
Bedre samordning av beredskapsplaner, håndtering
av større ulykker og krisesituasjoner.
Staten vil benytte det samlede statlige eierskapet til å kunne
gjennomføre nasjonale strategier for å bedre situasjonen
på områder slik som korridorpasienter og ventelister.
Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til konkret utforming
av evalueringsopplegg etter at foretakene er etablert.
I drøftingen av antall regionale helseforetak framholdes
at nødvendig strukturstyring/funksjonsfordeling,
overordnet politisk styring og driftsmessig effektivisering er viktige
hensyn som må ivaretas. Det er departementets vurdering
at statens eierskap og ansvar bør organiseres i et antall
foretak med utgangspunkt i det antall helseregioner som i dag er
etablert, og det foreslås at det skal tilligge Kongen å dele
landet inn i helseregioner.
Det uttales at regionale helseforetaks overordnede mål
blir å framskaffe best mulige helsetjenester for de tildelte
ressursene basert på behovet i regionen. De regionale helseforetakene
skal ha en planfunksjon som skal utøves i samspill med
nasjonale politiske myndigheter i forbindelse med fastlegging av
nasjonale målsettinger og planer.
Ved den statlige overtakelsen av det fylkeskommunale ansvaret
for spesialisthelsetjenesten er det forutsatt at alle avtaler med
og relasjoner til private virksomheter videreføres. Videre
er det forutsatt at det etableres avtaler med de virksomheter som
over lengre tid har inngått i de fylkeskommunale
helseplanene uten at avtaleforholdene nødvendigvis er formalisert.
Helseforetakene skal ha full anledning til å inngå samarbeid
med private leverandører. Det er imidlertid lagt inn lovmessige
begrensninger på helseforetakenes anledning til å inngå eierdeltakelse
med private tjenesteytere. Dette innebærer at foretakene
ikke kan selge ut deler av sykehusvirksomheten uten at dette blir
forelagt Stortinget.
Det vil være opp til det enkelte regionale helseforetak å velge
hvordan det regionale helseforetaket og underliggende virksomheter
skal organiseres. Virksomhetene kan organiseres i enkeltstående
helseforetak, eller helseforetakene kan bestå av en sammenslutning
av virksomheter med tilgrensende oppgaver.
Det understrekes at for foretaksstrukturens legitimitet er det
avgjørende at brukerne gis en formalisert adgang til å gi
innspill i de regionale foretakenes planprosess. Det legges i det
foreslåtte lovutkastet opp til at pasientorganisasjonenes
innflytelse på planarbeidet kanaliseres inn i formelle
prosesser.
Det uttales at det er viktig at kommunal sektor får en
formell adgang til å påvirke planprosessen i de
regionale helseforetakene. Lokale og regionale politiske myndigheter
vil derfor gis anledning til å formulere innspill til de
regionale helseforetakenes planprosess. Denne deltakelsen kan gjøres
gjennom de foreslåtte lovfestede regionale rådsorganene
som vil ha en rådgivende funksjon. De regionale helseforetakene
pålegges å innhente slike råd før
de ferdigstiller planene og sender disse til departementet for behandling.
Den samiske delen av befolkningen foreslås gitt innflytelse
gjennom at Sametinget skal oppnevne et råd som skal ha
en rådgivende funksjon for foretakene.
Det foreslås at styret i de regionale helseforetakene
skal ha regional tilknytning. Det vil være åpent
for å peke ut aktive politikere, men styret skal ikke avspeile
sammensetningen i et politisk valgt organ eller på annen
måte framstå som partssammensatt.
Det uttales at også styrer i helseforetak kan gis en lokal
forankring, men at det vil tilligge det regionale helseforetaket å beslutte
disse styrenes sammensetning.
Departementet ønsker gjennom de nye foretakene å skape
organisasjoner som sikrer personalet kompetanseutvikling på alle
nivåer og utviklingsmuligheter for den enkelte ansatte.
Det forutsettes et godt og forpliktende samarbeid med de ansattes
organisasjoner.
Personale vil bli overført både fra den fylkeskommunale
og den statlige spesialisthelsetjenesten til statlig eide foretak.
Sosial- og helsedepartementet legger til grunn at overføringene
skjer etter arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse.
Alle ansatte som har sitt arbeid knyttet til spesialisthelsetjenesten, vil
bli tilbudt ansettelse innenfor de nye foretakene.
Personale ansatt innenfor den fylkeskommunalespesialisthelsetjenesten
vil få sitt arbeidsforhold regulert av arbeidsmiljøloven
som i dag. Departementet foreslår at tjenestemenn som blir
overført fra den statlige spesialisthelsetjenesten, i en
overgangsperiode begrenset til tre år beholder særskilte
rettigheter som fortrinnsrett til annen statsstilling og retten
til ventelønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver.
Departementet foreslår at arbeidsgivertilknytningen
fastsettes av Kongen.
Departementet forutsetter at de ansatte gis en sterk representasjon
i helseforetakenes styrer.
Departementet fastslår at det vil bli vedtektsfestet at
arbeidstakerne skal få videreført sine pensjonsordninger
innen det offentlige bruttosystem. Betingelsene i AFP-ordningen
videreføres så lenge nåværende tariffavtaler
gjelder. Etter dette tidspunkt blir det opp til partene å regulere
dette i ny tariffavtale.
Etter departementets oppfatning er det behov for en nærmere
vurdering av spørsmålet om pensjonsleverandører.
Det vil bli lagt til rette for at dagens pensjonsleverandører
inntil videre kan videreføre ordningene for sine medlemmer.
Når det gjelder pensjonsordningen for sykepleiere, foreslår
departementet at omfangsbestemmelsen i sykepleierpensjonsloven endres
slik at den også omfatter sykepleiere ansatt i statlig
virksomhet, herunder helseforetak.
Det er departementets holdning at hovedstrukturen i dagens finansieringsordninger
i første omgang kan videreføres, og det legges
opp til at både dagens øremerkede driftstilskudd
og sektorens andel av fylkeskommunenes frie inntekter tilføres
de regionale helseforetakene. Det uttales at de nye helseforetakene i
utgangspunktet vil motta om lag samme nivå på driftsmidler
som fylkeskommunene har gjort. Departementet vil raskt sette i gang
et arbeid med å gjennomgå alle øremerkede
finansieringsordninger med sikte på forbedring og forenkling,
og uttaler at det i gjennomgangen blir sentralt å finne
mekanismer for finansiering og organisering som ivaretar forskningsvirksomheten.
Det anses også som sentralt å sikre at finansieringsløsningene
bidrar til å understøtte fritt sykehusvalg, samtidig
som slike løsninger skal kunne bidra til en rasjonell funksjonsfordeling
både internt i det enkelte regionale helseforetak, og mellom
disse.
Departementet vil arbeide videre med en avveining av ulike hensyn
knyttet til håndtering av investeringer og komme tilbake
til Stortinget med forslag.
Det skal føres avskrivninger i regnskapet i stedet for
investeringenes utgifter som kontantstrøm, og det legges
opp til at foretakenes egenkapital skal ha en kostnad. På grunn
av disse forholdene vil det kunne bli visse endringer i finansieringsordningene
rettet mot kapital i sykehusdrift. Det vil bli nærmere
utredet hvordan denne omleggingen skal skje.
Dagens inntektssystem rettet mot fylkeskommunene skal gjennomgås
med sikte på å ta ut den delen som finansierer
spesialisthelsetjenesten.
I overkant av 300 høringsinstanser har avgitt høringsuttalelse.
Kommunenes Sentralforbund, KS, har avgitt uttalelse som høringsinstans,
men har også hatt konsultasjonsmøter med departementet
om lovforslagene.
Det gis i proposisjonen en særskilt presentasjon av
hva ulike grupper har lagt vekt på i fire sentrale spørsmål:
prosessen, statlig eierskap, organisering i foretak og sektorpolitisk
ansvar. I tillegg gis en oversikt over
høringsinstansenes syn på tannhelsetjenesten når
det gjelder framtidig sektoransvar, eierskap og driftsform, og en
oppsummering av synspunkter på personalets forhold.
Det framholdes at enkelte av høringsinstansene har vært
kritiske til prosessen i forhold til arbeidet med reformen og mener
departementet har hatt for stort tempo og at viktige problemstillinger
ikke er godt nok utredet og belyst. Enkelte andre ser imidlertid
behovet for en rask gjennomføring eller mener fristen er
akseptabel fordi spørsmålet om statlig eierskap
har vært diskutert i lang tid.
Høringsinstansene har forskjellig syn på statlig
eierskap av sykehusene.
Det uttales generelt at mange brukergrupper i hovedsak er positive
til prinsippet om statlig eierskap, men at flere peker på en
for rask gjennomføring og for dårlig utredning.
De fleste fylkeskommunene uttrykker skepsis eller tvil til i
hvilken grad statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er
fornuftig. Mange foretrekker en videreutvikling av spesialisthelsetjenesten
innenfor dagens eierskap med lokal/regional styring og
forankring. De fleste gir inntrykk av lojalt å ville følge
opp et eventuelt positivt vedtak i saken. Mange peker på en
rekke aktuelle problemstillinger som må løses
uten at statlig eierskap nødvendigvis er svaret.
Statens helsetilsyn og 10 fylkesleger som har uttalt seg, støtter
en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder sykehus som har uttalt seg, uttrykkes
det generell støtte til at staten overtar eierskapet for
spesialisthelsetjenesten. Flere slutter seg til at et helhetlig
opplegg er bra for å løse sektorutfordringene,
men flere peker samtidig på mulige uklare ansvarsforhold
i ny struktur.
Hovedvekten av de ansattes organisasjoner er i utgangspunktet
positive eller tar ikke direkte stilling til statlig overtakelse
av spesialisthelsetjenesten. Noen mener at en eierskapsreform ikke
løser utfordringene i dagens helsetjeneste.
Arbeidsgiverforeningene NAVO og NHO støtter statlig
overtakelse av sykehusene.
Mange høringsinstanser støtter foretaksmodellen direkte
eller indirekte, herunder de fleste brukergruppene som også legger
vekt på brukerrepresentasjon i styrene. Andre, herunder
de fleste fylkeskommunene og mange arbeidstakerorganisasjoner, er
uenige i eller usikre på, om denne modellen er den beste
måten å løse de aktuelle problemene innen
spesialisthelsetjenesten. Mange fylkesleger ønsker mer
informasjon/utredninger om problemstillingene og en bredere drøfting
av hvordan mål kan nås ved hjelp av modellen.
De få brukergruppene som har uttalt seg konkret, er
positive til et statlig sektorpolitisk ansvar. Blant fylkeskommunene
er det stor uenighet om hvilke sektorer som bør overføres
staten først dersom reformen gjennomføres. Flere
peker på at spørsmålene må utredes
nærmere, og ikke alle har tatt endelig stilling.
Flertallet av kommunene ønsker statlig overtakelse av
også andre spesialisthelsetjenester enn nevnt i høringsnotatet.
Områder som nevnes spesielt, er blant annet legevaktsystemet,
næringsmiddelkontrollen, smittevernsansvarlige leger og
syketransport.
I departementets høringsnotat om forslag til statlig
overtakelse av spesialisthelsetjenesten ble høringsinstansene
særskilt bedt om å komme med synspunkter på framtidig
sektoransvar, eierskap og driftsform for tannhelsetjenesten. Omkring
65 har uttalt seg om hvor de mener sektoransvaret for tannhelsetjenesten bør
ligge. Av disse anbefaler ca. halvparten at staten overtar eierskapet
av tjenesten på lik linje med spesialisthelsetjenesten
for øvrig. De øvrige innkomne merknadene fordeles
mellom dem som anbefaler at sektoransvaret overføres til
kommunene, og dem som mener sektoransvaret inntil videre må forbli
i fylkeskommunene. De fleste i sistnevnte gruppe ønsker
en snarlig grundig vurdering av tannhelsetjenesten før det
tas en avgjørelse med hensyn til plassering.
Det vises generelt til at enkelte høringsinstanser påpeker
at forhold som til vanlig er regulert av avtaler mellom partene
eller ved reglement, burde vært omhandlet i høringsnotatet.
Departementet vil ikke komme nærmere inn på dette,
og uttaler at slike forhold må finne sin løsning
gjennom forhandlinger og samarbeid mellom partene i tråd
med arbeidslivets tradisjoner.
Fem av arbeidstakerorganisasjonene har i sine uttalelser og ved
egen henvendelse til departementet framlagt ni forhold som kreves
viet særskilt oppmerksomhet i den videre prosess, bl.a.
spørsmål om medbestemmelse i prosjektet og etter
eierskiftet, standard for lønns- og arbeidsvilkår,
avklaring av tariffavtaler, arbeidsgivertilknytning og arbeidsgiveransvaret
samt pensjonsrettigheter.
Det uttales at samlet sett er arbeidstakerorganisasjonene tilfreds
med departementets forslag om tilknytning til én arbeidsgiverorganisasjon
for alle helseforetak. De er ellers opptatt av at lønns-
og arbeidsvilkår må opprettholdes innenfor nåværende
standard eller bedre, og at det gis forpliktende føringer
for dette.
Fylkeskommunene krever trygghet for arbeidsplassene i de nye
foretakeneog fastslår at ansattes
rettigheter ved overføringen vil reguleres av arbeidsmiljølovens
regler om virksomhetsoverdragelse. De forutsetter at ny eier vil
opprettholde personalets lovfestede rettigheter i denne sammenheng.
Spesialisthelsetjenesten foreslås organisert regionsvis
i regionale helseforetak. Et regionalt helseforetak skal
omfatte alle offentlige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten
i et geografisk definert område, en region. Forslaget til
lov om helseforetak er organisatoriske bestemmelser som regulerer
tilknytningsformene regionalt helseforetak og datterformen helseforetak.
Det uttales at tilknytningsformen er tilpasset offentlig eid
og finansiert helsetjeneste, og at den forutsetter gjennomgående
og fullt statlig eierskap til virksomhetene.
Forslaget til lov om helseforetak er utarbeidet med utgangspunkt
i lov om statsforetak. Ved utformingen av enkelte bestemmelser er
det tatt hensyn til nyere lovgivning på selskapsrettens
område, men med tilpasning for særlige behov som
gjør seg gjeldende for helsetjenesten.
Etter gjeldende rett er ansvaret for spesialisthelsetjenesten
lagt på fylkeskommunene, jf. lov om spesialisthelsetjeneste
m.m. Spesialisthelsetjenesteloven har ikke bestemmelser om tilknytningsformen
mellom fylkeskommunen som eier og sykehus eller andre virksomheter.
Med mindre fylkeskommunen har bestemt at virksomheten skal reguleres
med hjemmel i annen lov, for eksempel aksjeloven eller lov om interkommunalt
selskap, reguleres tilknytningsformen for virksomheter innenfor
spesialisthelsetjenesten etter kommuneloven som forvaltningsorgan.
Det redegjøres for kommunelovens bestemmelser om hva
slags styringsorganer virksomheten kan ha. Virksomhet organisert
som fylkeskommunalt foretak blir en del av fylkeskommunen som juridisk
person. Forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser gjelder
for virksomheter organisert etter kommuneloven. De som er tilsatt
i fylkeskommunalt foretak, er tilsatt i fylkeskommunen. Lovgivningen
er ikke til hinder for at fylkeskommunene organiserer virksomhet
innenfor spesialisthelsetjenesten som aksjeselskap.
Det redegjøres for lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m., som ikke er satt i kraft, og som nå foreslås
opphevet.
Departementet mener det er viktig at formålsbestemmelsen
markerer at den foreslåtte loven ikke endrer de helsepolitiske
målene som gjelder for spesialisthelsetjenesten, og mener
at henvisningen til formålsbestemmelsene i pasientrettighetsloven
og spesialisthelsetjenesteloven ivaretar dette.
Foretakenes formål skal være å yte
likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet til
dem som trenger det når de trenger det.
Hvilke virksomheter som kan etableres som regionale helseforetak
og helseforetak, framgår av § 2. Loven skal gjelde
for slike virksomheter når de er betegnet som regionalt
helseforetak eller helseforetak i stiftelsesvedtaket i henhold til §§ 8
og 9.
Statens organisering av sitt eierskap til spesialisthelsetjenesten
som regionale helseforetak foreslås gjort obligatorisk.
Regionale helseforetak skal ikke ha plikt til å etablere
helseforetak, men kan yte tjenestene selv. Dersom et regionalt helseforetak ønsker å organisere
virksomhet det eier alene som yter spesialisthelsetjenester eller
tjenester som står i naturlig sammenheng med dette som
selvstendig rettssubjekt, må det gjøres som helseforetak.
Av hensyn til de stedlige forhold, befolkningen og den eksisterende
helsetjenesten bør det etter departementets vurdering gis
særlige bestemmelser for Svalbard dersom helseforetaksloven
eventuelt skal få anvendelse der.
Departementet mener at forvaltningsloven som hovedregel bør
gjelde for de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Som en følge av at de ansatte i foretakene ikke er offentlige
tjenestemenn, foreslår departementet at tjenestemannsloven
og tjenestetvistloven ikke skal gjelde for foretakene, og heller
ikke alle bestemmelsene i forvaltningsloven ved behandling av personalsaker.
Det framholdes at det for tiden planlegges omfattende endringer
i den sentrale helseforvaltningen, og at resultatet av omorganiseringen
vil påvirke vurderingen av hvilket organ som er best egnet
til å behandle klager på foretakenes enkeltvedtak.
Departementet foreslår derfor at alternativt klageorgan
kan utpekes i forskrift.
Departementet mener at staten bør sikres kontroll med
situasjonen dersom et foretak kommer i økonomisk uføre,
og at muligheten for at det kan åpnes konkurs og gjeldsforhandling
i foretakene bør avskjæres. Det samme gjelder
adgang til å ta arrest eller utlegg i foretakenes eiendeler.
Sykehusene er i dag underlagt reglene om offentlige arkiver,
og sykehusvirksomhet utgjør etter departementets syn en
så vital del av velferdssamfunnets funksjoner at disse
bestemmelsene fortsatt bør gjelde.
For å ivareta målet om ansvarliggjøring
av institusjonene og deres fristilling bør etter departementets oppfatning
foretakene selv kunne ha og påta seg rettigheter og plikter
etter kontrakt med andre, være gjenstand for søksmål
og selv kunne ta ut søksmål, samt være
part i forvaltningssaker. Departementet mener foretakene bør
disponere egen formue og egne inntekter, og at de ikke bør
være underlagt statens budsjett og bevilgningssystem. For å ivareta
disse hensynene foreslås at foretakene blir egne rettssubjekter.
Det foreslås at staten fullt ut skal være ansvarlig for
foretakenes forpliktelser.
Departementet foreslår at Kongen pålegges en plikt
til å opprette et regionalt helseforetak i hver helseregion.
Departementet mener de regionale helseforetakene bør
ha høy grad av frihet til å organisere spesialisthelsetjenesten
i sin region.
Kravene til hva vedtektene minst må inneholde bestemmelser
om, er angitt i §§ 10 og 11. I vedtektene for
regionale helseforetak fastsetter staten overordnede rammer for
foretakets virksomhet. Vedtektenes betydning som virkemiddel i eierstyring
kommer særlig til uttrykk ved at helsepolitiske, utdanningspolitiske og
forskningspolitiske mål og oppgaver skal angis.
I vedtektene til helseforetakene skal foretakets virksomhet beskrives.
Det skal bestemmes hvilke helsetjenester som skal ytes, og hvilke
forsknings- og undervisningsoppgaver helseforetaket skal ha. Vedtektene
vil slik departementet ser det, være det sentrale virkemiddelet
for de regionale helseforetakenes funksjonsfordeling.
Vedtektene til det regionale helseforetaket skal fastsette nærmere
bestemmelser om det regionale helseforetakets rapportering til departementet.
I helseforetakenes vedtekter er det et tilsvarende krav
om rapportering til eieren.
Det foreslås at alle foretakene skal ha én
og samme arbeidsgivertilknytning, og at Kongen i statsråd skal
bestemme hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha.
Departementet mener at det er i best samsvar med tidligere lovgivningspraksis å foreslå at
regionale helseforetak og helseforetak også skal registreres
i foretaksregisteret.
Når foretakene er etablert, skal de selv ha ansvar for
vedlikehold av kapitalen. Bestemmelsen i lovforslaget § 14
fastsetter at foretaket skal ha en egenkapital som står
i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Bestemmelsen presiserer
styrets ansvar for foretakets kapitalgrunnlag og pålegger
styret en aktivitetsplikt dersom egenkapitalen synker under nivået
for det forsvarlige.
Det foreslås at foretaksmøtet får
kompetanse til å treffe beslutning om disponering av foretakets
midler. I regionale helseforetak og helseforetak vil det etter departementets
oppfatning ikke bli aktuelt å utbetale utbytte i tradisjonell
forstand. Etter departementets mening vil det likevel kunne være
flere situasjoner hvor det kan være aktuelt å overføre
midler til eier og å omfordele tilgjengelige ressurser
mellom foretakene. Styret eller eier skal kunne ta initiativ til
at det foretas overføring av midler fra foretaket til eier.
Hvis eier tar slikt initiativ, må styret samtykke i overføringen.
Styrets vetorett begrunnes med det ansvar som styret har for foretakets økonomi.
Forslaget innebærer at foretaksmøte, styre
og daglig leder er obligatorisk både i regionale helseforetak og
helseforetak. I de regionale helseforetakene er det departementet
som utgjør foretaksmøtet og fatter dets beslutninger.
I helseforetak er det styret i det regionale helseforetaket eller
den det utpeker, som utgjør foretaksmøte og fatter
dets vedtak. Det ligger i foretaksmøtets overordnede karakter
at det kan gi instrukser og omgjøre styrets vedtak i alle
saker. Det framholdes at eiers adgang til å styre i foretaksmøter
bare bør brukes i tilfeller hvor det er nødvendig
for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser.
I relasjonen mellom departementet og de regionale helseforetakene
vil det etter departementets vurdering fortsatt være aktuelt
for departementet å utøve styring over spesialisthelsetjenesten
som myndighetsorgan. Typiske eksempler på dette vil være
at det gis forskrifter eller fattes vedtak i enkeltsaker.
Etter forslaget kan det settes bindende vilkår for bevilgninger
til regionale helseforetak uten at dette gjøres i foretaksmøtet.
Det foreslås at styreleder og daglig leder pålegges en
personlig rett og plikt til å møte i foretaksmøtet,
og at styrets medlemmer skal ha rett, men ikke plikt til å delta
i foretaksmøtet.
Forslaget fastsetter at styrets leder skal lede møtet og
sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Det
framholdes at i regionale helseforetak vil protokolleringen kunne
være av betydning for statsrådens parlamentariske
og konstitusjonelle ansvar for forvaltning av statens eierskap til
foretaket, og at også hensynet til offentlighetens innsyn
tilsier at det skal skrives protokoll for foretaksmøtet.
Departementet vil ikke foreslå at det lovfestes en plikt
til å åpne foretaksmøtet for offentligheten.
Departementet foreslår at foretakets ledelse skal bestå av
et styre og en daglig leder. Bortsett fra de ansattes representanter
skal styret velges av foretaksmøtet. Departementet legger
til grunn at styret skal være et kollegialt organ der styremedlemmene
ikke skal representere bestemte interesser eller grupper. Det foreslås
at alle styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, skal
ha tilhørighet i regionene. Med tanke på den store
variasjonen det kan være mellom helseforetak, finner departementet
det uhensiktsmessig å utforme lovbestemmelser om lokal
forankring for styrene i helseforetak.
I de regionale helseforetakene foreslås at inntil en tredjedel
og minst to av styrets medlemmer velges blant de ansatte. I helseforetakene
skal ikke styrerepresentasjon for de ansatte være obligatorisk
dersom foretaket har under 200 ansatte. Dersom helseforetaket har
mer enn 30 ansatte, skal et flertall av dem kunne kreve at de ansatte
skal være representert i styret.
Departementet foreslår å opprette et regionalt rådsorgan
for å ivareta hensynet til større innflytelse på foretakene
fra regionen.
Departementet foreslår at styremedlemmer når særlige
grunner foreligger, kan tre tilbake fra sine verv, og at foretaksmøtet
til enhver tid kan avsette hele eller deler av styret.
Det foreslås at styret på vegne av eier skal
forvalte foretakene og ha det overordnede ansvaret for at virksomheten
drives forsvarlig og ressursene utnyttes best mulig med sikte på å realisere
de overordnede mål eier har satt for virksomheten. I regionale
helseforetak omfatter styrets forvaltningsansvar også eierskapet
til de underliggende helseforetakene.
Det foreslås at vedtak i saker av vesentlig betydning
for foretakets virksomhet og løsningen av de politiske
målene skal treffes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak.
Hva som er saker av vesentlighet, bør etter departementets
mening reguleres nærmere i vedtektene.
Avhending og pantsettelse av foretakenes faste eiendommer har
departementet vurdert er av så stor betydning at foretaksmøtet
i regionalt helseforetak som utgangspunkt skal fatte avgjørelsen.
Det foreslås at vedtak om salg av sykehusvirksomhet skal
fattes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak, og at
foretaksmøtet ikke kan fatte slikt vedtak uten Stortingets
samtykke. Det framholdes at dette forslaget innebærer en prosessuell
skranke mot privatisering av sykehusvirksomhet.
I forslaget til § 33 fastsettes det som utgangspunkt at
foretakene ikke kan ta opp lån uten at det er gitt bestemmelser
om dette i vedtektene, og at det skal fastsettes en låneramme
for foretakene i vedtektene.
For å ivareta departementets behov for kunnskap om helseforetakenes
langsiktige planlegging foreslår departementet at de regionale
helseforetakene hvert år skal utarbeide en melding til
departementet som inneholder de regionale helseforetakenes plan
for virksomheten i de kommende år.
Det foreslås at de regionale helseforetakene skal innhente
råd fra regionale råd i sin planlegging av virksomheten.
Sametinget skal oppnevne et råd som skal uttale seg om
helsespørsmål som berører den samiske
befolkningen, og arbeide i forhold til alle de regionale foretakene.
Nærmere bestemmelser om de regionale rådsorganenes
funksjon, oppnevning og sammensetning vil bli gitt i forskrift.
Departementet vurderer at plikten til å innhente pasienter
og andre brukeres erfaringer og synspunkter utgjør et så viktig
prinsipp at det bør lovreguleres, og foreslår
bestemmelse om dette i § 36.
Det foreslås at foretakene skal ha en daglig leder som
forestår den daglige ledelsen av foretaket. Daglig leder
er underordnet styret og plikter å følge de retningslinjer
og instrukser som styret fastsetter. Styret skal ha anledning til å omgjøre
daglig leders disposisjoner i den grad de ikke er bindende overfor
tredjemenn.
Departementet foreslår at statsforetakslovens regler
om foretakets representasjon legges til grunn for regionale helseforetak
og helseforetaks representasjon. Dette innebærer at styret
i utgangspunktet representerer foretaket utad og tegner dets firma.
Styret kan gi enkelte styremedlemmer og daglig leder tegningsfullmakt.
Det foreslås at foretakene pålegges en plikt
til å samarbeide med andre når det er nødvendig
for å fremme foretakenes formål.
Etter departementets vurdering kan det i en del sammenhenger
være hensiktsmessig at et samarbeid omfatter deltagelse
i selskaper. Departementet foreslår likevel begrensninger
i foretakenes adgang til å inngå i foretaksdannelser,
og dette gjøres ved at man foreslår forbud mot
at helseforetak skal kunne etablere selskap som yter spesialisthelsetjenester
sammen med private.
Det kan etter departementets vurdering være aktuelt
at flere helseforetak eier institusjoner som driver kjernevirksomhet,
sammen. I slike tilfeller foreslår departementet at foretakene
påbys å organisere samarbeidet som et ansvarlig
selskap.
Virksomhet som yter tjenester utenfor foretakenes kjerneområde,
bør det etter departementets mening være mulig
for foretakene å eie sammen med private eller andre offentlige
enheter. Det framholdes at dersom foretakene skal inngå allianser
med private, må dette skje i form av aksjeselskaper for å hindre
at staten blir ansvarlig for private aktørers gjeldsforpliktelser.
Departementet foreslår at regnskapsloven i sin helhet
skal gjelde for foretakene, og legger vekt på at dette
innebærer synliggjøring av kapitalkostnader.
Departementet foreslår at loven skal stille krav om
at foretak skal ha uavhengig revisjon, og at revisor skal være
registrert revisor eller statsautorisert revisor.
Det framholdes at lovforslaget ikke er til hinder for at eier
av foretakene pålegger revisor å utføre
forvaltningsrevisjon i tillegg til den lovbestemte regnskapsrevisjonen.
Det foreslås at Riksrevisjonen skal kunne kreve de opplysninger
den finner nødvendig, fra regionalt helseforetaks ledelse
og revisor for å kunne kontrollere statsrådens
utøvelse av eieransvaret. Departementet er av den oppfatning
at det bør framgå av lovforslaget at Riksrevisjonen
har rett til å være til stede i foretaksmøte
både i regionalt helseforetak og helseforetak og derfor
må varsles om møtene.
Det foreslås bestemmelser om vedtak om oppløsning,
gjennomføring av avvikling og ansvaret for de avviklede
foretakenes forpliktelser, herunder bestemmelse om kreditorvarsel.
Det foreslås at styremedlem, daglig leder og medlem
av avviklingsstyret skal ha ansvar for de tap de forsettlig eller
uaktsomt påfører foretaket under utførelsen
av sine styreoppgaver.
Departementet drøfter i proposisjonen den foreslåtte
organisasjonsformens forhold til EØS-avtalen.
Etter departementets vurdering er det særlig reglene
om offentlige anskaffelser, statsstøttereglene og konkurransereglene
som kan være av betydning for regionale helseforetak og
helseforetak.
Departementet mener at all ytelse av helsetjenester i den regionale
helseforetaksgruppen er produksjon i egenregi som faller utenfor
reglene om offentlige anskaffelser, og at det først er
når det regionale helseforetaket ønsker å kjøpe
helsetjenester fra enheter utenfor helseforetaksgruppen, at reglene
om offentlige anskaffelser kan komme til anvendelse. Det uttales at
private sykehus som får sine driftsutgifter dekket av det
offentlige, er omfattet av reglene om offentlige anskaffelser.
Dersom kravet til «enerett» er oppfylt i henhold
til forslag til ny forskrift om offentlige anskaffelser, mener departementet
det ikke er nødvendig for regionale helseforetak å benytte
konkurranser ved justering eller videreføring av eksisterende
avtaler og ordninger med private sykehus, men reglene om offentlige
anskaffelser vil i slike tilfeller komme til anvendelse ved framtidige
avtaler når det ikke finnes særskilte unntak.
Det uttales at utenlandske interessenter må kunne delta
i anbudskonkurranser på lik linje med norske aktører.
Det foreslås at Kongen skal fastsette tidspunktet for
når loven skal tre i kraft.
Det foreslås at Kongen skal kunne gi nærmere overgangsbestemmelser.
Departementet er oppmerksom på at det for å forberede
overtakelsen av spesialisthelsetjenesten kan være behov
for å opprette regionale helseforetak før de foreslåtte
endringene i spesialisthelsetjenesteloven settes i kraft. I denne
forberedelsesfasen vil fylkeskommunen fremdeles ha sektoransvaret
og eie og drive virksomhetene. Det foreslås å lovfeste
en bestemmelse om innsyn og tilgang til fylkeskommunen og de fylkeskommunale
virksomhetene.
Departementet foreslår at bestemmelsene om rett til
ventelønn for de tidligere statsansatte tjenestemenn blir
videreført i en overgangsperiode på tre år
fra overdragelsestidspunktet.
Departementet legger vekt på at utgangspunktet for oppgjøret
må være at fylkeskommunene i framtiden skal være
i stand til å utføre sine øvrige oppgaver på en
tilfredsstillende måte, og at helseforetakene gjennom de økonomiske
uttrekkene som skjer fra fylkeskommunene, skal kunne drive sine
oppgaver på en forsvarlig måte.
Det framholdes at staten ikke uten videre, eller som konsekvens
av å ha overtatt sektoransvaret, kan kreve å få overta
de fylkeskommunale formuesrettslige posisjonene som er knyttet til
sykehusdrift, men at statens rett og plikt til overtakelse må besluttes
i lovs form. Det er derfor foreslått i overgangsbestemmelsene
til endringsloven at staten får rett og plikt til å overta
virksomhetene, og at virksomhetsoverføringen skjer automatisk
som en direkte følge av at sektoransvaret i spesialisthelsetjenesteloven
legges på staten.
Departementet mener at overføringen bør skje uten
at staten gir erstatning for de alternative formuesverdiene som
ligger i virksomhetene, men at det bør gjennomføres
et oppgjør der staten overtar den del av fylkeskommunens
gjeldsansvar som er knyttet til virksomhetene. Departementet er
kommet til at staten ved lov og uten hinder av Grunnloven § 105
kan overta fylkeskommunens aktiva knyttet til spesialisthelsetjenesten,
i alle fall dersom den samtidig overtar den andel av fylkeskommunens
gjeld som er tilknyttet virksomheten, og at dette gjelder uten hensyn
til om fylkeskommunen kan påvise et økonomisk
tap som følge av overtakelsen.
Departementet mener at prinsippet om mest mulig klare og entydige
ansvarsforhold og funksjonsfordeling i offentlig forvaltning og
mest mulig rasjonell bruk av offentlige ressurser tilsier at staten
overtar ansvaret for produksjonsapparat fullt ut, og det foreslås at
det lovfestes at staten overtar samlet de rettigheter og plikter
som er knyttet til virksomhetene på samme tidspunkt som
staten pålegges sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Det foreslås også at staten skal ha rett og plikt
til å tre inn i fylkeskommunenes avtalebaserte rettigheter
og plikter.
Dersom fylkeskommunen har sett det som nødvendig å investere
i personalpolitiske tiltak som boliger, barnehager og fritidssteder
anskaffet for de ansatte for å sikre virksomheten tilstrekkelig
gode innsatsfaktorer, vil disse tiltakene etter departementets oppfatning
være like nødvendige for virksomheten selv om
virksomheten skifter eier. Det foreslås at staten overtar
også slike formuesgjenstander. Departementet ser imidlertid
ikke bort fra at aktiva der tilknytningen har skjedd mer eller mindre
tilfeldig og ikke ut fra virksomhetsmessige vurderinger, ikke overtas
av staten. Det framholdes at ved vurderingen av om en formuesgjenstand
er knyttet til en virksomhet som skal overføres til staten,
må det også legges vekt på hensynet til
at fylkeskommunens evne til å ivareta ansvar for andre
lovpålagte oppgaver ikke skal svekkes som følge
av statens overtakelse av sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Departementet mener at statlig overtakelse ikke vil medføre
noe framtidig bedriftsøkonomisk tap som det er rimelig
at fylkeskommunen får erstatning for.
Når det gjelder gjennomføringen av det økonomiske
oppgjøret, mener departementet at den beste framgangsmåten
er at departementet og fylkeskommunene i samarbeid skal komme fram
til en oversikt over de formuesrettslige posisjoner som er knyttet
til driften av den enkelte virksomhet. Dersom departementet og fylkeskommunene
ikke kommer til enighet om hva staten har rett og plikt til å overta,
foreslås det at det oppnevnes en uavhengig nemnd som treffer
endelig avgjørelse. Det foreslås at departementet
etter samråd med Kommunenes Sentralforbund kan fastsette
nærmere regler for nemndas virksomhet.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. regulerer spesialisthelsetjenester
som tilbys eller ytes av staten, fylkeskommunen og private. Forslaget
om at staten skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten og
eierskapet til den offentlige spesialisthelsetjenesten, vil lovgivningsmessig
gjennomføres gjennom endringer i spesialisthelsetjenesteloven.
Det framholdes at enkelte av bestemmelsene i dagens spesialisthelsetjenestelov
som utgangspunkt kan anses som overflødige når
staten overtar eierskapet til den offentlige spesialisthelsetjenesten
og kan ivareta sine styringsbehov gjennom eierstyring, men at bestemmelser
som pålegger helsetjenesten plikter, og gir privatpersoner
eller ikke-statlig virksomhet rettigheter, fortsatt bør
fastsettes i lovs form. Eksempler på slike bestemmelser
er reglene i lovens § 2-6 om utarbeidelse av individuelle
planer og reglene om veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
i § 7-4.
Det uttales at likhetshensyn taler for at statlig virksomhet
bør reguleres i lov dersom tilsvarende regler
også skal gjelde for privat virksomhet, og at hensynet
til helheten i lovens regulering kan tilsi at visse forhold bør
reguleres i lov selv om dette ikke er påkrevet.
Det foreslås at bestemmelsen om lovens virkeområde
videreføres med enkelte justeringer som følge
av at fylkeskommunen etter forslaget ikke skal yte spesialisthelsetjeneste.
Etter forslaget til ny § 2-1 vil staten ha
det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
De regionale foretak får etter § 2-1a et ansvar
for å sørge for at befolkningen i helseregionen
får tilgang til nødvendige helsetjenester i henhold
til overordnede helsepolitiske mål og beslutning.
Departementet foreslår at § 2-2 oppheves, og
at det gjøres endringer i § 2-1a slik at det i
første ledd nr. 4 framgår at de regionale helseforetak
har ansvar også for luftambulansetjenesten.
Departementet mener at de regionale helseforetakene bør
gi tilsvarende plikter og kompetanse som fylkeskommunene har med
hensyn til helsemessig beredskap.
Det foreslås å videreføre departementets
hjemmel til ved forskrift eller i det enkelte tilfelle å gi
bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner. Det framholdes
at dette også omfatter nasjonale og flerregionale kompetansesenterfunksjoner.
Etter bestemmelsen vil departementet kunne styre funksjonsfordelingen
når det gjelder lands- og flerregionale funksjoner, også i
forhold til andre helseinstitusjoner enn sykehus. Når det
gjelder regionale funksjoner og lokalsykehusfunksjoner, mener departementet
at funksjonsfordelingen bør skje gjennom helseforetakenes eierstyring.
Departementet foreslår endringer i § 3-5
slik at de regionale helseforetakene får et ansvar for å sørge
for at behovet for undervisning og opplæring dekkes innen
helseregionen. Bestemmelsen innebærer endring i forhold
til gjeldende rett ved at plikten til å delta i undervisning
og opplæring ikke lenger legges på den enkelte
helseinstitusjon. Departementet foreslår at det i forskrift
skal kunne gis bestemmelser om at private helseinstitusjoner plikter å delta
i undervisning og opplæring.
Departementet mener at bestemmelsen i § 4-1 om at sykehus
må godkjennes av departementet før det kan yte
helsetjenester, videreføres med endring som følger
av at ordningen med regionale helseplaner opphører når
staten overtar sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Når fylkeskommunene ikke lenger skal ha ansvar for å drive
spesialisthelsetjenesten, blir bestemmelsene i §§ 5-1
til 5-4 i spesialisthelsetjenesteloven overflødige, og
det foreslås at de oppheves.
Bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven om legefordeling
omfatter etter gjeldende rett også private tjenesteytere
som inngår i regionale helseplaner. Departementet mener
at lovreguleringen bør opprettholdes på dette
området, og at det er hensiktsmessig at de årlige
rammene for de enkelte helseregionene kan fastsettes på annen
måte enn gjennom egne årlige foretaksmøter
i hvert av de regionale helseforetak. Departementet foreslår
at det framgår direkte av bestemmelsen hvilke tjenesteytere
som er omfattet av ordningen. Etter forslaget kan departementet
sette vilkår for hvordan de regionale helseforetakene skal
fordele stillinger.
Det foreslås at bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven
om ansvar for utgifter, tilskudd til fylkeskommunen og tilskudd
til bygging av sykehus oppheves, med unntak av bestemmelsen som
gir departementet adgang til å kreve seg forelagt budsjett, regnskap
og andre opplysninger om drift av spesialisthelsetjenester.
Det framholdes at en eller annen form for økonomisk
oppgjør mellom de regionale helsefortakene i de tilfeller
der pasienter krysser foretaksgrensene, er nødvendig fordi
helseforetakene skal være selvstendige økonomiske
enheter med ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester
til befolkningen i sin region. Departementet foreslår at
dagens ordning videreføres ved at det legges til rette
for oppgjørsformer mellom de regionale helseforetakene
som primært er basert på avtaler. I de tilfeller
der avtaler ikke inngås, skal DRG-baserte, statlige normpriser
legges til grunn.
For private institusjoner foreslår departementet en overgangsbestemmelse
for å sikre at private sykehus som har rett til delvis
dekning av renter og avdrag i forhold til byggeprosjekter som har
fått statlig godkjenning, fortsatt skal sikres dette etter
at spesialisthelsetjenesten er gjort statlig.
Det foreslås å oppheve § 6-4
om tilskudd til regionsykehus som følge av at staten blir
eier av regionsykehusene.
Departementet viderefører i forslaget til ny § 5-5 hjemmelen
i § 6-9 til å gi forskrifter om pasienters egenbetaling.
Endringer av språklig karakter er lagt inn som følge
av nytt eierskap til sykehusene, men disse har ingen betydning for
bestemmelsens materielle innhold.
Det foreslås å videreføre bestemmelsene
om taushetsplikt i §§ 6-1, 6-2 og 6-3
med enkelte justeringer. Det foreslås å oppheve § 7-3
om meldinger om helsepersonells virksomhet.
Departementet mener at statens oppgave som eier og som klageinstans
skal skilles, og foreslår at § 8-1 videreføres
i ny § 7-1 med den endring at Kongen skal bestemme
hvilket departement vedtak om pålegg kan påklages
til.
Departementet foreslår at en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten
også skal omfatte det psykiske helsevernet, inkludert avtalene
om privat forpleining. Det foreslås at § 9-3
videreføres som ny § 8-3 med en endring
i første ledd som innebærer at de regionale helseforetakene
overtar fylkeskommunenes plikt til å opprettholde ordningen
med privat forpleining.
Som følge av forslaget til endringer i spesialisthelsetjenesteloven
foreslår departementet en del nødvendige justeringer
i enkelte andre lover.
Når det gjelder ansvar for opplæring av pasienter i
helseinstitusjoner, vil det før reformen trer i kraft,
bli fremmet en proposisjon med forslag om regulering av opplæringsansvar.
Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten må finansieringsgrunnlaget
overføres fra fylkeskommunene til staten. Utgangspunktet
har vært at oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene
i seg selv ikke får betydning for de samlede driftsutgiftene
for det offentlige. Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av
dagens inntektsramme i kommuneproposisjonen for 2002 og statsbudsjettet
for 2002.
Det uttales at det må påregnes et ressursbehov knyttet
til omorganiseringen og eierskifte både i 2001 og 2002,
og at omstillingskostnadene vil være engangskostnader som
ikke vil medføre permanent høyere driftsutgifter
i helsesektoren. Regjeringen vil komme tilbake med ressursbehovet
knyttet til omstilling og etablering i 2001 og 2002 i Revidert nasjonalbudsjett
2001 og statsbudsjettet for 2002.
Det legges opp til at staten ikke skal betale godtgjørelse
ved overtakelsen av virksomhetene, og at staten overtar de økonomiske
forpliktelsene som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene. Regjeringen
vil komme tilbake til avgrensinger når det gjelder gjeld
og andre økonomiske forpliktelser som skal inngå i
gjeldsoppgjøret, i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet
for 2002, og det samme gjelder prinsipper for håndtering
av overgang og økonomiske oppgjør.
I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006
vil ordningen med øremerkede tilskudd bli videreført
innenfor de fastsatte økonomiske rammene. Tilskuddsordningen
for investeringskostnader vil bli justert blant annet som følge
av at ordningen med kapitalrefusjon bortfaller for nye prosjekter.