Etter skatteloven § 2-30 første ledd
bokstav e nr. 6 og 8 er både Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og det heleide datterselskapet
SND Invest AS fritatt for skatteplikt.
Departementet legger til grunn at også heleide datterselskaper
av SND Invest AS skal være fritatt for skatt når
virksomheten kunne vært drevet skattefritt av morselskapet
SND Invest AS. Dette bør fremgå tydelig av skatteloven.
Det fremmes derfor forslag om endring av skatteloven § 2-30
første ledd bokstav e nr. 8 slik at også heleide
datterselskaper som i henhold til selskapets vedtekter har samme
virkeområde og formål som gjelder for SND Invest
AS, fritas for skatt.
Fordi datterselskapet SND Invest AS startet sin virksomhet i
2000, bør lovendringen gjelde fra og med dette inntektsår.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 2-30
første ledd bokstav e nr. 8. Det foreslås at endringen
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2000.
Komiteens flertall, alle utenom medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 2-30
første ledd bokstav e nr. 8.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 29 (1998-1999) hvor hitsettes:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at Regjeringen legger til grunn at SND
Invest AS skal fritas for skatteplikt fordi SND er fritatt for skatteplikt.
Disse
medlemmer kan ikke se at det er forsøkt gitt noen tilstrekkelig
begrunnelse for hvorfor SND Invest AS skal behandles skattemessig
annerledes enn andre selskaper som driver lignende virksomhet.
Disse
medlemmer viser til at SND Invest AS mer enn noe annet er et rent
investeringsselskap som kjøper og selger aksjer og andeler
i små og store bedrifter. Selskapet har imidlertid ikke
til formål å eie hvilke som helst bedrifter, men
går inn i bedrifter som i realiteten ikke har noe velfungerende
marked for omsetting av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid
i seg selv ikke noen særlig god begrunnelse for fritak for
skatteplikt.
Disse medlemmer vil fremholde at innføring
av skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle
selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap
som i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND
Invest AS. I alminnelighet må det anses som et konkurransefortrinn å ikke
betale skatt.
Disse medlemmer mener at spørsmålet
om skattefritaket for SND Invest AS ikke er tilstrekkelig utredet for
Stortinget.»
Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet
om skattefrihet for SND Invest AS ikke er ytterligere grunngitt
etter at Innst. O. nr. 29 (1998-1999) ble avgitt. En ytterligere
utvidelse av skattefriheten, slik at også heleide datterselskaper
av SND Invest AS gis skattefri, er i og for seg logisk, men fritaket
for SND Invest AS mangler fortsatt etter disse medlemmers oppfatning
en god begrunnelse, og forslaget må følgelig avvises.
Disse medlemmer vil derfor også fremme forslag
om at skattefritaket for SND Invest AS oppheves. Det vises til forslag
i Innst. S. nr. 305 (2000-2001) om å avvikle statens eierinteresser
i SND Invest AS
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 8
oppheves.»
I St.prp. nr. 36 (2000-2001) foreslår Regjeringen å opprette
et eget statsaksjeselskap som skal ha som oppgave å forvalte
statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten på basis
av forretningsmessige prinsipper. I Ot.prp. nr. 48 (2000-2001) fremmer
Regjeringen forslag om endring i petroleumsloven i forbindelse med
opprettelsen av det særskilte statsaksjeselskapet til forvaltning
av statens direkte eierinteresser i petroleumsnæringen.
Statsaksjeselskapet foreslås i proposisjonen fritatt for
skatteplikt. Det vises til at Finansdepartementet vil fremme forslag
om endring i skatteloven med sikte på å frita
statsaksjeselskapet fra skatteplikt. Finansdepartementet legger med
dette frem forslag om tilføyelse i skatteloven § 2-30.
Endringen vil innebære fritak for skatteplikt for selskapet,
Petoro as.
Det følger av skatteloven § 2-30 første
ledd b at staten er fritatt for skatteplikt. Aksjeselskap hjemmehørende
i riket vil på den annen side være skattepliktig for
sine inntekter uavhengig av eierforholdet til aksjene, jf. skatteloven § 2-2
første ledd a. Det fremgår av Ot.prp. nr. 48 (2000-2001)
at inntektene fra SDØE er forutsatt holdt utenfor forvalterselskapet,
slik at disse på samme måte som i dag kanaliseres
direkte til staten. Videre er det lagt til grunn at staten skal
bevilge midler over statsbudsjettet til dekning av forvalterselskapets
driftskostnader. Slike overføringer vil utgjøre skattepliktig
inntekt for aksjeselskapet. I og for seg vil driftsutgiftene gå til
fradrag, men fradraget vil ikke nødvendigvis tilsvare driftsbidraget
samme år. Dermed kan det oppstå netto overskudd
eller underskudd for det enkelte år. For staten vil dette
imidlertid være uten realitet ettersom skatteinntektene
tilkommer staten. Unntas ikke statens overføringer til
aksjeselskapet fra skatteplikt, vil staten måtte øke
bevilgningene for å dekke en skattebetaling som likevel
tilfaller staten. På denne bakgrunn fremmer departementet
forslag om at Petoro as unntas fra skatteplikt.
Departementet viser til forslag til ny nr. 7 i skatteloven § 2-30
første ledd bokstav g. Det foreslås at endringen
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2001.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til skatteloven § 2-30
første ledd bokstav g ny nr. 7.
Skatteloven § 6-14 gir en særregel
for kostnader til seminar, kurs, møte mv. i utlandet. Regelen
får også anvendelse for studieturer. Dersom kurset
har et «ikke rimelig innslag av ikke-faglig karakter eller
har feriemessig preg», kan fradraget reduseres eller bortfalle.
Bestemmelsen har selvstendig betydning i det den hjemler adgang
til å redusere fradragsretten utfra geografiske kriterier.
Departementet anser en slik avgrensning som uheldig, blant annet
med tanke på de forpliktelsene Norge har påtatt
seg gjennom EØS-avtalen. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at bestemmelsen oppheves. Kostnader pådratt
ved kurs, seminarer, møter, mv. i utlandet vil dermed kunne trekkes
fra i samme utstrekning som kostnader pådratt ved deltakelse
på innenlandske seminarer, kurs, mv.
Departementet viser til forslag om å oppheve skatteloven § 6-14.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 6-14.
Ved innføringen av økt utbytteskatt i forbindelse med
skatteopplegget 2001, ble det også vedtatt at inngangsverdien
til aksjene bare skal oppreguleres med 17/28 av akkumulert
RISK-beløp ved enkelte former for realisasjon. Dette gjelder
innløsning av enkelt aksjer og likvidasjon av selskapet,
samt realisasjon ved overføring av aksje til det selskapet
som har utstedt aksjen. Bakgrunnen for at RISK-beløpet
skal reduseres i disse tilfellene er at dette er former for realisasjon hvor
skattyter, på samme måte som ved utbytteutdeling,
får utdelt kapital fra selskapet. Løsningen skal derfor
motvirke omgåelser av utbytteskatten. Det er et behov for
justering i dette ved aksjesalg gjennom børs, der selger
og kjøper ikke vet at de handler med hverandre.
Ved salg av aksjer gjennom børs vil selger på transaksjonstidspunktet
ikke ha kunnskap om hvem som er kjøper. Kjøper
vil tilsvarende ikke ha kjennskap til hvem som er selger. Det kan
derfor fremstå som tilfeldig for selger om aksjen selges
til selskapet som har utstedt aksjen eller til andre.
I de tilfeller hvor selgeren ikke vil ha kunnskap om hvem som
er kjøper, vil det etter departementets syn være
urimelig å redusere RISK-beløpet.
Departementet foreslår at det ikke skal foretas reduksjon
av akkumulert RISK-beløp ved salg av børsnoterte
aksjer til selskapet som har utstedt aksjene.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 10-32
annet ledd annet punktum. Det foreslås at endringen trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag
til endring av skatteloven § 10-32 annet ledd
annet punktum.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten
Steinar Bastesen, viser til Innst. S. nr. 152 (2000-2001),
Dokument nr. 8:40 (2000-2001), der disse medlemmer gav uttrykk for
synspunkt på den varsla reformen om næringsbeskatning
i forbindelse med budsjettet for 2002.
Flertallet viser til at dobbeltbeskatning av utbytte
ikke er i samsvar med prinsippene som lå til grunn for
skattereformen i 1992.
Flertallet mener dobbeltbeskatning er en uheldig
form for beskatning som virker negativt for næringslivet.
Flertallet vil ta stilling til forslag til forandringer
i skattesystemet når den varsla meldingen blir lagt frem
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at
dobbelbeskatningen representerer et fundamentalt brudd med sentrale
prinsipper i skattesystemet. Problemene knyttet til reduksjon av
RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer til
selskapet som har utstedt aksjene, bekrefter at dobbelt beskatning
av utbytte vanskelig kan forenes med prinsippene og strukturen i
skattesystemet. Disse medlemmer minner om at dobbeltbeskatningen
av utbytte var forutsatt å være en midlertidig
skatt, og ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for
2002 legge fram forslag om å avvikle utbytteskatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer gikk
imot dobbel beskatning av aksjeutbytte.
Det vises til avsnitt 2.5.1 og 2.5.2 i proposisjonen for omtale
av bakgrunnen for gjeldende § 19-2 annet ledd
bokstav a nr. 1 i skatteloven og for departementets forslag.
Hensynet bak oppreguleringsadgangen etter overgangsreglene i
den tidligere selskapsskatteloven § 10-2 nr. 4
annet og tredje ledd var å unnta fra skatteplikt verdistigning
som var opparbeidet før 1. januar 1992, og som
kunne vært realisert skattefritt fram til dette tidspunktet.
I slike tilfeller ville aksjonærene ha en begrunnet forventning
om at gevinsten skulle være skattefri etter treårsregelen
i den tidligere aksjegevinstskatteloven av 10. desember
1971 nr. 99 § 2. Aksjonærene kunne ikke
ha den samme forventning om at tap på slike aksjer skulle
være fradragsberettiget da tap etter de tidligere reglene
bare var fradragsberettiget i svært begrenset utstrekning,
jf. den tidligere aksjegevinstskatteloven § 6.
Fradragsbegrensningen gjelder som nevnt kun fram til 1. januar
2002, jf. skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav
a nr. 1. Bakgrunnen for denne tidsbegrensningen var antagelsen om
at faren for uheldige tilpasninger på grunnlag av overgangsreglene
og uheldige virkninger av oppreguleringsadgangen kombinert med RISK-regulering
av aksjene, ville avta over tid. Det har imidlertid vist seg at
mange skattytere fikk verdsatt sine aksjer til meget høye
verdier den gang. Disse skattyterne vil også etter 2002
kunne oppnå betydelige tapsfradrag ved realisasjon av aksjene.
Etter departementets vurdering bør en forhindre at fiktive
tapsposisjoner som har oppstått på grunn av overgangsreglene,
blir fradragsberettigede også etter utløpet av
10-års fristen i skatteloven § 19-2 annet ledd
bokstav a nr. 1. Dette bør gå foran hensynet til eventuelle
forventninger hos aksjonærene om at tap ved realisasjon
av slike aksjer vil være fradragsberettiget etter utløpet
av 10-årsfristen.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet
at fradragsbegrensningen for tap ved realisasjon av ikke-børsnoterte
aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere
selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2
nr. 4 annet og tredje ledd, gjøres tidsubegrenset. Fradragsretten for
reelle tap (lavere salgssum enn kostpris pluss RISK-regulering)
begrenses ikke ved dette.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 19-2
annet ledd bokstav a nr. 1. Det foreslås at endringen trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 19-2
annet ledd bokstav a nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at departementet foreslår å gjøre
fradragsbegrensningen for tap på aksjer ervervet før
1. januar 1992 ubegrenset i tid. Uten endringen vil fradragsbegrensningen
opphøre 1. januar 2002. Disse medlemmer konstaterer
at departementet legger større vekt på å unngå at
det 10 år etter skattereformen oppstår enkelte
uheldige utslag av overgangsreglene enn hensynet til forutsigbarhet
og tillit til skattesystemet.
Disse medlemmer mener det nesten uavhengig av
begrunnelse er uakseptabelt at man i forbindelse med en reform setter
en 10-års frist for fradragsbegrensning, for så etter
91/2 år å gjøre fradragsbegrensningen
tidsubegrenset. Disse medlemmer ser departementets
forslag som et ledd i en rekke forslag og vedtak som svekker forutsigbarheten
og tilliten til skattesystemet, og går mot forslag til
endring av skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav
a nr. 1.
Skatteloven § 14-42 gir regler for å regne
ut grunnlag for avskrivninger og inntektsføring av negativ
saldo. Etter § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum,
skal tilskudd til investering i distriktene etter forskrift gitt
av departementet, ikke trekkes fra i kostprisen ved utregning. Bestemmelsen
ble endret i 1999 ved at forskriftskompetansen ble overført
fra Kongen til departementet.
Dette var en feil fordi bestemmelsen viser til en forskrift angående
et tilskuddsregelverk utenfor skattesystemet. Det var derfor ingen
grunn til å endre loven og departementet fremmer nå forslag
om retting av lovteksten slik at det bare er tilskudd gitt av Kongen
som er omfattet av skattefritaket. Forslaget innebærer
ikke realitetsendring.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 14-42
annet ledd bokstav a fjerde punktum. Det foreslås at endringen
trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 14-42 annet
ledd bokstav a fjerde punktum.