2.1 Tillatelse og vilkår

2.1.1 Sammendrag

Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av et verdipapirfond uten samtykke fra tilsynsmyndigheten, jf. verdipapirfondloven § 2-2 første ledd. Samtykke skal nektes dersom vilkårene etter loven ikke er oppfylt eller forvaltningsselskapet ikke anses skikket til å ivareta andelseiernes interesser på en forsvarlig måte, jf. § 2-2 annet ledd første punktum.

Etter verdipapirfondloven § 2-2 fjerde ledd skal forvaltningsselskapets vedtekter godkjennes av tilsynsmyndigheten og kan ikke endres uten slik godkjenning.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en uttrykkelig bestemmelse om tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning på vilkår som i hovedsak samsvarer med vilkårene for å få tillatelse til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 7-2. En slik bestemmelse vil supplere det gjeldende kravet om samtykke til å overta forvaltningen av verdipapirfond som videreføres i forslagets § 2-7, se forslag til § 2-1. Departementet slutter seg videre til tilsynets forslag om at det i loven presiseres at departementet kan sette vilkår for tillatelsen. Når det gjelder hva som skal til for at tillatelse skal eller kan nektes, vises det til omtalen i avsnitt. 3.2 i proposisjonen og lovforslaget § 2-2.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at tilsynsmyndigheten bør ha mindre inngripende virkemidler til disposisjon i tillegg til muligheten for å tilbakekalle tillatelser. Dette vil bedre muligheten for å kunne gripe inn mot mindre alvorlige forhold i forvaltningsselskapene. Departementet foreslår at det innføres en ny lovbestemmelse som innebærer at tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller gis adgang til å stille nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning. Adgangen til å foreta slike endringer i en bestående tillatelse gjelder kun i situasjoner der hensynet til andelseierne og/eller allmenne interesser tilsier det. Kriteriet «i særlige tilfeller» innebærer at det er en relativt snever adgang til å foreta slike endringer, basert på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det vises til forslagets § 2-1 annet ledd.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-1 og om at nåværende § 2-2 blir ny § 2-7.

2.2 Krav til organisering av forvaltningsselskap, krav til daglig leder og styremedlemmer samt kontroll av aksjonærer

2.2.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 2-1 annet ledd skal et forvaltningsselskap organiseres som aksjeselskap eller som allmennaksjeselskap. Etter tredje ledd får lovgivningen om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper anvendelse på forvaltningsselskap hvis ikke annet følger av verdipapirfondloven. Etter aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 og allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3 skal selskapet ha sitt forretningskontor «i riket».

Etter verdipapirfondloven § 2-2 femte ledd kan ikke aksjer i selskapet erverves uten samtykke av tilsynsmyndigheten.

Etter verdipapirfondloven § 2-8 skal et forvaltningsselskap ha en daglig leder som tilsettes av styret.

Etter EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet art. 3 skal medlemsstatene kreve at et forvaltningsselskaps hovedkontor holder til i samme medlemsstat som forretningskontoret.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at det fremdeles bør være krav om at forvaltningsselskaper skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se lovforslaget § 2-1 første ledd. Etter departementets oppfatning er det ikke avdekket forhold som skulle tilsi at det er behov for en endring av reglene på dette punkt. Departementet støtter tilsynets forslag om i loven å oppstille visse krav som må være oppfylt før tillatelse kan gis.

Departementet foreslår å videreføre kravet om at forvaltningsselskapet skal ha en daglig leder, se lovforslaget § 2-6 sjette ledd.

Departementet anser det hensiktsmessig med en eksplisitt bestemmelse i tråd med Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge i likhet med det som gjelder for finansinstitusjoner og slik det er krav om etter EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet art. 3. Det vises til lovforslaget § 2-2 første ledd nr. 2.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at det bør fastsettes krav for å få tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning etter mønster av de krav som gjelder for tillatelse til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 7-2. Kravene omfatter bl.a. standarder for god forretningsskikk. Slike standarder vil måtte vurderes spesielt for verdipapirfondsforvaltning. I verdipapirhandelloven § 7-2 angis også hva som er gyldig grunnlag for å avslå søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester (basert på styremedlemmers vandel og aksjeeiers egnethet). Departementet foreslår, slik som Kredittilsynet, at det også når det gjelder tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning skal være et tilsvarende skille mellom krav for å få slik tillatelse og grunnlag for å avslå.

Disse kravene følger av forslaget § 2-2. Departementet foreslår for øvrig en hjemmel for departementet til i forskrift å gi nærmere regler om styremedlemmenes vandel og erfaring, se bestemmelsens fjerde ledd.

Departementet forslår at det oppstilles en nedre grense for hvilke aksjeerverv som er avhengig av samtykke fra tilsynsmyndigheten, se lovforslaget § 2-4. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det synes unødvendig å ha krav om myndighetsgodkjennelse av ethvert erverv. Departementet antar at aksjonærer med en beskjeden eierandel neppe vil kunne utøve noen reell innflytelse over beslutninger i selskapet. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at den nedre grensen bør settes ved erverv av «betydelig eierandel» som i samsvar med tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 1-4 tredje ledd settes til en eierandel på en tidel. Denne grensen er for øvrig i samsvar med EØS-reglene som svarer til Investeringstjenestedirektivet (ISD) art. 1 nr. 10 om «kvalifisert eierandel» og med EU-kommisjonens forslag til endringer i UCITS-direktivet (COM 2000/331).

Kontroll med store aksjonærer gjør seg gjeldende både på tidspunktet for selve konsesjonsbehandlingen og ved senere endringer i eierforholdene, herunder både mht. oppkjøp og nedsalg. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en bestemmelse om melding til tilsynsmyndigheten også i disse tilfellene. Departementet foreslår videre at slik melding skal sendes før aksjene kan erverves. Dette foreslås å gjelde tilsvarende i de tilfellene der en aksjonær når opp til eller overskrider de høyere grenseverdiene, jf. tilsvarende løsning i vphl. § 7-4. Departementet vil i denne sammenheng peke på at iht. EU-kommisjonens forslag til endringer i UCITS-direktivet skal «kvalifisert deltakelse» i forvaltningsselskaper følge reglene i ISD art. 9 som krever forhåndsmelding.

I overensstemmelse med tilsvarende regler for erverv av aksjer i verdipapirforetak, se vphl. § 7-4, foreslås det fastsatt at tilsynsmyndigheten innen tre måneder fra den dag melding er mottatt, skal nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjonær «ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av forvaltningsselskapet».

Departementet støtter Kredittilsynets forslag til definisjon av «nærstående» som tilsvarer verdipapirhandelloven § 1-5 nr. 1 til 5.

Departementet foreslår grenser for hvilke etterfølgende aksjeerverv som skal utløse meldeplikt etter mønster av reglene om flagging av større aksjeposter i verdipapirhandelloven § 3-2. Meldeplikt er her knyttet til erverv som medfører at erververen når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller stemmene.

Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 2-4 om erverv av betydelig eierandel og § 1-2 annet ledd (definisjon av nærstående). Det vises videre til at § 2-1 i gjeldende lov foreslås videreført i § 2-1 første ledd og § 2-5 første og annet ledd (krav til organisering av forvaltningsselskaper) i den nye loven. Nåværende § 2-6 foreslås videreført i ny § 2-6 første til femte ledd (krav til styremedlemmer i forvaltningsselskaper). Gjeldende lovs § 2-8 foreslås videreført i § 2-6 sjette ledd (krav om daglig leder) i forslaget til ny lov.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-6 nytt sjette ledd, ny § 2-2 første til tredje ledd, ny §§ 2-4 og 2-5, § 1-2 første ledd nr. 6 og annet ledd og opphevelse av nåværende § 2-1, nåværende § 2-2 femte og sjette ledd, § 2-5 og § 2-8.

Komiteen viser til punkt 2 i Finansdepartementets brev av 6. juni 2001 til finanskomiteen og slutter seg til vurderingen av at nærståendes eierandel skal konsolideres ved anvendelsen av § 2-4 annet og femte ledd.

2.3 Kapitalkrav

2.3.1 Sammendrag

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å innføre krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskap for verdipapirfond har fått støtte i høringen fra Verdipapirfondenes Forening, og at ingen har uttalt seg mot et slikt krav. Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets vurdering av de forhold som tilsier et slikt kapitalkrav, og foreslår et krav om ansvarlig kapital på minst 125 000 euro.

Departementet foreslår videre, i likhet med Kredittilsynet, at nærmere regler for hva som skal anses som ansvarlig kapital, fastsettes i forskrift. Departementet har merket seg at Den norske Bankforening har synspunkter på hva som bør godtas som ansvarlig kapital som avviker noe fra Kredittilsynets foreløpige vurdering. Departementet er ikke uten videre enig med Bankforeningen i at det er direkte relevant å sammenligne krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskaper for verdipapirfond med kapitalkrav i banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Bl.a. er minstekravet til ansvarlig kapital normalt høyere i disse institusjonene enn det som her foreslås for forvaltningsselskaper. Det vil for øvrig være adgang til å vurdere dette nærmere ved fastsettelsen av en forskrift som nevnt.

Forskriftshjemmelen foreslås videre å omfatte en adgang til å stille ytterligere krav om ansvarlig kapital. Det vil kunne bli nødvendig med ytterligere krav om ansvarlig kapital ut fra det som ser ut til å bli tilleggskrav i UCITS-direktivet.

Departementet foreslår i likhet med Kredittilsynet regler om varsling av tilsynsmyndigheten dersom det inntreffer forhold som bl.a. medfører risiko for at forvaltningsselskapet ikke vil kunne oppfylle kapitalkravet.

Se lovforslaget § 2-3 og § 8-2 tredje ledd.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-3 og § 8-2 nytt tredje ledd og opphevelse av nåværende § 2-3.

2.4 Generalforsamling og styre

2.4.1 Representasjon av andelseiere i forvaltningsselskapets styre - valgkomité

2.4.1.1 Sammendrag

Departementet antar at Kredittilsynets forslag om opprettelse av valgkomité vil kunne innebære en styrking av andelseiernes stilling. På den annen side antar departementet, som Verdipapirfondenes Forening og Norges Forsikringsforbund, at forslaget vil kunne medføre en mer omstendelig prosedyre knyttet til valget av styrerepresentanter blant andelseierne. Det er etter departementets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner til å lovfeste et krav om en komite som nevnt.

Gjeldende rett foreslås derfor videreført i lovforslaget § 2-6. Departementet antar at det vil likevel være adgang til å få godkjent vedtektsbestemmelser om uavhengig valgkomite for å forberede valg av andelseierrepresentanter til styret i forvaltningsselskapet.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

2.4.2 Andelseiernes innflytelse i styrende organer

2.4.2.1 Sammendrag

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det er behov for å styrke andelseiernes innflytelse på beslutninger for fondet. Departementet anser, under henvisning til merknadene til Verdipapirfondenes Forening, at det vil være hensiktsmessig å klargjøre at styret og ikke administrasjonen i et forvaltningsselskap skal kunne fastsette eller endre vedtektene i verdipapirfond. Departementet foreslår ut fra dette å presisere at verdipapirfondets vedtekter skal fastsettes av styret i det forvaltningsselskap som skal forvalte fondet. Vedtektene angir de vesentligste rammene som gjelder for verdipapirfondet, bl.a. retningslinjer for plassering av fondets midler og godtgjørelsen til forvaltningsselskapet og depotmottaker. Etter departementets vurdering er det i denne sammenheng derfor av betydning at de andelseiervalgte representantene i styret har kontroll med beslutninger om å endre vedtektene. Departementet foreslår at en beslutning om endringer i verdipapirfondets vedtekter må behandles av styret i forvaltningsselskapet, og at slikt vedtak bare skal være gyldig dersom et flertall av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for det. Ved etableringen av et verdipapirfond kan investorer, bl.a. på bakgrunn av hva som står i vedtektene, beslutte om de ønsker å bli andelseiere i fondet. Ved stiftelsen av et forvaltningsselskap og etableringen av de første verdipapirfondene som skal forvaltes av selskapet, vil det dessuten ennå ikke være andelseiervalgte representanter i forvaltningsselskapets styre. Departementet anser derfor at det ikke er tilsvarende grunn til å fastsette en særskilt regel om tilslutning fra de andelseiervalgte styremedlemmene for opprinnelig fastsetting av vedtektene i verdipapirfond.

Departementet har ikke fulgt opp Kredittilsynets øvrige forslag til presisering av hvilket organ i forvaltningsselskapet som skal ha myndighet til å fatte beslutninger for verdipapirfondene. Kredittilsynet foreslår å presisere at det er styret og ikke generalforsamlingen i forvaltningsselskapet som skal fatte visse avgjørelser for fondet. Departementet viser til at det er styret, og ikke generalforsamlingen, i et aksje- eller allmennaksjeselskap som opptrer utad.

Generalforsamlingen er riktignok forvaltningsselskapets høyeste organ og vil derfor som utgangspunkt kunne instruere styret i selskapet. Departementet ser imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å fastsette regler som avskjærer denne instruksjonsmyndigheten.

Det vises til forslag til endringer i verdipapirfondloven § 3-4.

Det er viktig at forvaltningsselskapet ivaretar hensynet til andelseierne, og særlig at dette hensynet ikke settes til side i eventuelle konflikter med hensynet til forvaltningsselskapets aksjonærer. I mange tilfeller kan det være vanskelig å ta rede på hvilke hensyn som ligger til grunn for de disposisjoner forvaltningsselskapet har foretatt på vegne av fondet. Dette kan f.eks. være tilfelle der forvaltningsselskapet er eiet av et annet selskap som har strategiske eller finansielle interesser i selskaper verdipapirfondets midler er investert i. For å styrke tilliten til at det først og fremst er andelseiernes interesser som blir ivaretatt, kan en mulighet være å stille visse habilitetskrav til medlemmene av forvaltningsselskapets styre. Høringsinstansene har imidlertid ikke vært gitt foranledning til å vurdere slike regler. Departementet vil derfor ikke foreslå slike konkrete habilitetsregler i denne omgang.

Med bakgrunn i ønsket om å ha mulighet til å kunne fastsette regler om dette foreslår departementet likevel en hjemmel til i forskrift å kunne gi nærmere reg­ler om styremedlemmenes uavhengighet, jf. forslag til § 2-2 fjerde ledd.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-2 nytt fjerde ledd og endring av § 3-4.

2.5 Interne kontrollordninger, god forretningsskikk og egenhandel

2.5.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 4-1 skal forvaltningsselskapet utøve verdipapirfondsforvaltning i samsvar med verdipapirfondloven og fondets vedtekter. Forvaltningsselskapet skal opptre i samsvar med god forretningsskikk og handle utelukkende i andelseiernes interesser.

Etter verdipapirfondloven § 2-9 annet ledd og verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd nr. 2 gjelder verdipapirhandelloven §§ 2a-1 til 2a-7 for tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter. Bestemmelsen kom inn ved lov 21. mai 1999 nr. 28.

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag til bestemmelser om god forretningsskikk og interne kontrollordninger har fått støtte fra Den norske Bankforening og Verdipapirfondenes Forening i høringsrunden. Ingen høringsinstanser går mot forslaget. Departementet anser at mer presise krav til interne kontrollordninger for forvaltningsselskaper, sammen med det alminnelige kravet til god forretningsskikk, vil kunne bidra til å sikre god og hensiktsmessig forvaltning av verdipapirfond.

Departementet er videre enig med Kredittilsynet at dette vil gi forvaltningsselskapene forutberegnelige krav å forholde seg til. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til krav til interne kontrollordninger etter mønster av verdipapirhandelloven § 9-1. Det foreslås noe enklere krav enn i verdipapirhandelloven ut fra den virksomheten som kan drives i forvaltningsselskaper, se forslaget § 4-1.

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å presisere nærmere krav til god forretningsskikk i verdipapirfondloven har fått støtte i høringsrunden. Forslaget er basert på tilsvarende regler i verdipapirhandelloven. Departementet foreslår etter dette nærmere regler om god forretningsskikk i verdipapirfondloven i samsvar med Kredittilsynets forslag. Det vises til forslag til § 4-2 i lovforslaget.

Når det gjelder spørsmålet om ansatte i forvaltningsselskaper skal kunne kjøpe andeler i egne fond, vil departementet for det første vise til at de ansatte har en særskilt mulighet til å skaffe seg informasjon om verdien på andelene før denne kunngjøres. Dette gir en viss mulighet til urettmessig personlig vinning ved at den ansatte kan kjøpe eller løse inn til forrige kunngjorte pris (arbitrasje). Dette kan avhjelpes med krav om bindingstid. Som påpekt av Banklovkommisjonen vil ikke bindingstid løse alle spørsmål. På den annen side vil det også kunne være uheldige virkninger av et forbud mot at de ansatte i forvaltningsselskapet eier andeler i «egne» fond. Departementet anser videre at mulighet for plassering i egne fond kan gi de ansatte positive insentiver til å gjøre en god jobb for fondet og at det kan gi økt tillit til forvaltningen blant andelseierne om også forvalterne eier andeler. Departementet legger til grunn at forvaltningsselskapene vil sørge for at arbitrasje som nevnt vil bli utelukket av interne regler og internkontroll, jf. de bestemmelser som foreslås om dette. Etter en helhetsvurdering av de forhold som er nevnt over foreslår departementet etter dette at forbudet i verdipapirhandelloven § 2a-3 første ledd oppheves.

Etter verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd kan ansatte ikke kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Forbudet omfatter etter ordlyden ikke den ansattes handel med verdipapirfond som forvaltes av forvaltningsselskapet vedkommende er ansatt i. I Ot.prp. nr. 80 (2000-2001) om endringer i lov om verdipapirhandel foreslår departementet å ta inn en presisering i vphl. § 2a-2 fjerde ledd annet punktum om at handleforbudet også skal gjelde mellom den ansatte og verdipapirfondet forvaltet av arbeidsgiverforetaket. Forslaget til opphevelse av vphl. § 2a-3 første ledd medfører derfor et behov for ytterligere presisering i vphl. § 2a-2 fjerde ledd om at handleforbudet ikke gjelder kjøp og salg av fondsandeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.

Det vises til forslag til endringer i verdipapirhandelloven §§ 2a-3 første ledd og 2a-2 fjerde ledd siste punktum.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 4-1 og 4-2.

Komiteen viser til at departementets forslag til endring av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd annet punktum ble fulgt opp av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 111 (2000-2001), og komiteen slutter seg til departementets forslag om opphevelse av verdipapirhandelloven § 2a-3 første ledd og § 2a-6 første ledd annet punktum og departementets vurdering og forslag til endring av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd siste punktum.

For å sikre riktig henvisning i verdipapirhandel­loven § 2a-6 annet ledd tredje punktum og § 2a-7 tredje ledd etter at § 2a-3 første ledd foreslås opphevet, fremmer komiteen følgende forslag:

«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2a-6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.

§ 2a-7 tredje ledd skal lyde:

Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 første ledd.»

2.6 Forvaltningsgodtgjørelse

2.6.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 6-1 første ledd gir hver andel i et verdipapirfond lik rett i fondet. Denne bestemmelsen blir i praksis forstått slik at det er krav om at samtlige fondsandeler i fondet skal ha lik størrelse samt at forvaltningsgodtgjørelsen knyttet til hver andel skal være lik.

Verdipapirfondloven § 3-3 nr. 8 bestemmer at vedtektene skal angi grunnlaget for beregningen av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet og depotmottakeren kan belaste verdipapirfondet. Standardvedtektene for verdipapirfond § 7 angir at grunnlaget for beregning av andelsverdien (som igjen ligger til grunn for forvaltningsgodtgjørelsen) skal være markedsverdien av verdipapirporteføljen med enkelte justeringer. Vedtektenes § 11 inneholder regler om beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen og krever at godtgjørelsen skal uttrykkes i prosent p.a.

Vedtektene fastsettes etter verdipapirfondloven § 3-4 første ledd av forvaltningsselskapet og stadfestes av Kredittilsynet. Vedtektene skal inntas i fondets prospekt etter lovens § 7-2 annet ledd, jf. forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt § 3.

Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondene gis adgang til i sine vedtekter å fastsette at det kan differensiere den godtgjørelse som forvaltningsselskapet belaster per andel. Differensiering kan etter forslaget kun skje «etter objektivt kontrollerbare kriterier».

Departementet viser til at Kredittilsynet mener at en ved å åpne for en differensiert forvaltningsgodtgjørelse basert på hvor mange andeler den enkelte andelseier sitter med, kan oppnå en mer kostnadsriktig prising. Departementet er enig i dette. En adgang til differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan riktignok vanskeliggjøre en direkte prissammenligning mellom ulike fond fordi differensieringssystemene vil kunne variere fondene imellom. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at kostnadsriktig prising gjennom differensiert forvaltningsgodtgjørelse kan bidra til styrket priskonkurranse mellom forvaltningsselskapene. Departementet foreslår derfor, basert på forslaget fra Kredittilsynet, å åpne for differensiert forvaltningsgodtjørelse, se § 6-1 første ledd, nytt tredje punktum. Forslaget innebærer et unntak fra prinsippet om at hver andel gir lik rett i fondet ved at forvaltningsselskapene skal kunne henføre en ulik andel av godtgjørelsen til hver andel.

Departementet oppfatter Kredittilsynets forslag slik at differensieringen skal kunne skje gjennom ulik tilordning på hver andel av den godtgjørelsen forvaltningsselskapet belaster verdipapirfondet. Departementet antar dette vil være den mest praktiske måten for forvaltningsselskapene å gjennomføre en differensiering på. Det knytter seg imidlertid enkelte betenkeligheter til denne gjennomføringsmåten. Investorenes oversikt over kostnadene i forbindelse med forvaltningen vil etter departementets oppfatning kunne bli svekket. Videre vil denne gjennomføringsmåten, som ovenfor nevnt, kunne vanskeliggjøre en direkte prissammenligning mellom ulike fond fordi differensie­ringssystemene vil kunne variere fondene imellom. Departementet viser til at flere høringsinstanser, herunder Norges Bank og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, understreker behovet for å sikre god nok informasjon om forvaltningsgodtgjørelsen. Kredittilsynet har ikke foreslått regler som skjerper informasjonsplikten på dette punktet. En forutsetning for at godtgjørelsen skal kunne differensieres gjennom ulik tilordning på hver andel, må etter departementets oppfatning være at investorene på en klar og oversiktlig måte gis nødvendig informasjon om andelsverdier og forvaltningskostnader. Departementet foreslår at delårsrapporten og prospekt for verdipapirfond skal inneholde opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen, se henholdsvis § 7-1 annet ledd, nytt nr. 9 og § 7-2 annet ledd, nytt nr. 7. Vedtektene skal etter forslaget angi om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne. Det vises til forslag til § 3-3 første ledd nytt nr. 9. Det foreslås for øvrig en hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om forvaltningsgodtgjørelsen, herunder regler om beregning og offentliggjøring, se § 6-1 første ledd, nytt fjerde punktum.

En differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan etter departementets oppfatning også gjennomføres ved at forvaltningsselskapene får anledning til å kreve godtgjørelse direkte fra andelseierne i tillegg til den godtgjørelsen som belastes verdipapirfondet. Slik godtgjørelse vil f.eks. kunne fastsettes til et bestemt årlig beløp per andelseier uansett hvor mange andeler hver andelseier sitter med. En slik metode for differensiering vil etter departementets vurdering bidra til en mer åpen prisinformasjon til andelseierne enn differensiering av den godtgjørelse som kan belastes verdipapirfondet. En ulempe ved denne metoden vil likevel være at forvaltningsselskapet må kreve inn godtgjørelse fra hver andelseier i stedet for å trekke den av verdipapirfondets midler. Det kan også være praktiske problemer knyttet til tegning og innløsning av andeler i en beregningsperiode, f.eks. i tilfeller der andelseiere innløser andeler i forkant av at godtgjørelsen skal beregnes. Tilsvarende problemer vil en imidlertid også kunne få ved differensiering av godtgjørelse som kan belastes verdipapirfondet.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen bør skje etter objektivt kontrollerbare kriterier. Kriteriene bør være knyttet direkte opp mot det aktuelle verdipapirfondet. Det bør f.eks. ikke kunne legges vekt på andelseiernes beholdning av andeler i øvrige fond forvaltet av forvaltningsselskapet eller andelseiernes mulige kundeforhold med selskaper i samme konsern. Det skal være saklig grunnlag for differensieringen. Kredittilsynet har foreslått at krav om objektivt kontrollerbare kriterier blir presisert i loven. Departementet anser at dette i stedet kan håndheves gjennom at Kredittilsynet skal godkjenne vedtektene i verdipapirfond.

Departementet viser til det som er gjengitt fra Norges Banks høringsuttalelse om opplysninger om forvaltningsgodtgjørelse og andre kostnader for andelseiere og reglene om informasjon om dette i USA. Departementet legger stor vekt på at forvaltningsselskapene gir relevant og god informasjon om alle kostnader. For øvrig vises det til at det fra flere hold er anført at kostnadene som belastes andelseierne er høye i en internasjonal sammenheng. Det må være et viktig mål for både andelseierne og den norske verdipapirfondbransjen at kostnadene ikke er høyere enn nødvendig. Relevant og god informasjon om kostnadene kan etter departementets syn bidra til å holde kostnadene nede.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-1 første ledd nytt tredje og fjerde punktum, § 7-1 annet ledd nytt nr. 9, § 7-2 annet ledd nytt nr. 7 og § 3-3 første ledd nytt nr. 9.

2.7 Sanksjoner ved brudd på forvaltnings­selskapets plikter mv.

2.7.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 2-3 bortfaller samtykke fra tilsynsmyndigheten etter § 2-2 til at et forvaltningsselskap kan overta forvaltningen av et verdipapirfond dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling. Tilsynsmyndigheten kan ta tilbake samtykket dersom selskapets styre eller administrasjon har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov eller vedtekter for verdipapirfond. Det samme gjelder dersom det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre mislige forhold som gir grunn til å frykte for at en fortsettelse av virksomheten ikke vil stemme med allmene interesser. Når samtykket bortfaller eller blir tatt tilbake, skal verdipapirfond som selskapet forvalter avvikles eller overføres til annet forvaltningsselskap etter regler fastsatt av Kongen.

Etter kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 8 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med, å rette på forholdet dersom en institusjons organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivningen eller vedtektene. Hvis et pålegg ikke blir etterkommet, kan Kredittilsynet etter kredittilsynsloven § 10 annet ledd og delegasjon fra Finansdepartementet bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonens morselskap eller morselskap i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende enhet til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det, på bakgrunn av de foreslåtte presiseringer når det gjelder konsesjonslov og virksomhetsutøvelsen, er naturlig å presisere en adgang til å pålegge retting i verdipapirfondloven. Slike påleggsbestemmelser finnes også ellers i spesiallovgivningen. Departementet er videre enig i at bestemmelsen bør utformes etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-4, med enkelte tilpasninger til den virksomhet som drives av forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag om at det bør presiseres egne bestemmelser om tilbakekall av konsesjon som en konsekvens av forslaget om konsesjonskrav for forvaltningsselskapet, etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-5. Departementet er videre enig i Kredittilsynets forslag om at tillatelse etter forslag til § 2-1 første ledd om å drive verdipapirfondsforvaltning faller bort dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling. Det vises til lovforslaget §§ 2-8 og 2-9.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirloven § 2-8 første og tredje ledd

Komiteen viser til punkt 3 i Finansdepartementets brev til finanskomiteen av 6. juni 2001 vedrørende forslagene til § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 2-8 annet ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første ledd nr. 1 og fjerde ledd.»

Komiteen viser til brevet nevnt ovenfor og slutter seg ikke til forslaget i proposisjonen til § 2-2 femte ledd.

2.8 Forvaltningsselskapers rett til å drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning og rett til bruk av oppdragstakere (utkontraktering)

2.8.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 2-2 tredje ledd at et forvaltningsselskap ikke kan drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning. Tilsynsmyndigheten kan samtykke i at forvaltningsselskapet utøver virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltningen. Det er i dag ikke uttrykkelige reg­ler for forvaltningsselskapers adgang til å sette bort deler av virksomheten til eksterne oppdragstakere.

Departementet ser at mulighetene til å kunne etablere en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap, slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og til å forestå kunderådgivning knyttet til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan være begrenset ut fra gjeldende regler om bruk av oppdragstakere. Departementet anser at hensynet til å sikre gode og effektive miljøer kan tilsi en oppmykning av den gjeldende virksomhetsbegrensningen. På den annen side må en unngå at annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning får et innhold eller omfang i forvaltningsselskapene som kan være i strid med andelseiernes interesser. Departementet antar videre at adgang til å sette ut deler av den konsesjonspliktige virksomheten til andre foretak vil kunne gi forvaltningsselskapene muligheter til å bidra til og dra nytte av kompetansen i andre forvaltningsmiljøer. Samtidig må man unngå at konsesjonspliktig virksomhet settes bort i for stor grad med det resultat at det ikke er tilstrekkelig kompetanse i forvaltningsselskapet.

Dersom eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper og reglene om bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres, krever det etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke former for virksomhet kompetansen skal omfatte. Forslaget fra Verdipapirfondenes Forening har kommet frem gjennom høringen og Kredittilsynet har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere. Spørsmålet om bruk av oppdragstakere er, som nevnt, heller ikke omhandlet i Kredittilsynets forslag. Departementet vil videre vise til foreliggende endringsforslag til UCITS-direktivet (COM 2000/331 final) hvor det foreslås nærmere regler om dette. Det vises videre til at Banklovkommisjonen vil foreslå nærmere regler om adgang til å sette ut oppgaver tilknyttet virksomheten i finansforetak.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå lovregler som utvider forvaltningsselskapenes adgang til å drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning eller gjøre endringer i reglene om bruk av oppdragstakere i denne omgang. Departementet foreslår i stedet en hjemmel som åpner for at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrifts form om adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning og om nærmere regler om forvaltningsselskapers bruk av oppdragstakere. Hva som skal regnes som «tilknyttet virksomhet» vil kunne utvikle seg over tid. I denne sammenheng vil det være naturlig å se hen til internasjonal utvikling og utvikling i EØS-reglene på området. Det legges følgelig opp til en mulighet for en viss utvidelse i forhold til det som følger av gjeldende rett. Det vises også til at Kredittilsynet etter gjeldende regler kan samtykke i at forvaltningsselskapet kan utøve virksomhet utover det som følger av lovens hovedregel. Tilsynet vil i denne sammenheng kunne legge vekt på bl.a. de hensyn som er anført av Verdipapirfondenes Forening.

Det vises til lovforslaget § 2-7 (nåværende § 2-2) tredje ledd, tredje og fjerde punktum.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen vil peke på at komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2000-2001) Kredittmeldingen for 1999 uttalte følgende:

«Fleirtalet vil også ta fram at norske kapitalforvaltningsmiljø ikkje har same høve til å samordna kompetanse og forvaltningsaktivitet innafor finanskonsern som konkurrentar i andre nordiske land. Fleirtalet meiner forvaltning gir høve til praksis og lovgjevning i andre EØS-land bør vurderast.»

Komiteens flertall var med andre ord opptatt av å sikre norske forvaltningsmiljøer en mulighet til å videreutvikle seg, og forsterke deres internasjonale konkurranseevne. Komiteen viser videre til at problemstillingen også ble reist av Hope-utvalget, men at dette foreløpig ikke er fulgt opp av Regjeringen.

Departementet skriver blant annet følgende:

«Departementet ser at mulighetene til å kunne etablere en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap, slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og til å forestå kunderådgivning knyttet til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan være begrenset ut fra gjeldende reg­ler om bruk av oppdragstakere. Departementet anser at hensynet til å sikre gode og effektive miljøer kan tilsi en oppmykning av den gjeldende virksomhetsbegrensningen……Dersom eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper og reglene om bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres, krever det etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke former for virksomhet kompetansen skal omfatte.»

Komiteen mener at departementet nå får tilstrekkelig forskriftshjemmel til å foreta de nødvendige endringer og ber om at dette gjøres så raskt som mulig, slik at Hope-utvalgets tilrådinger om samling av kapitalforvaltningsmiljø i finanskonsern og ikke minst finanskomiteens brede flertallsmerknad, som referert tidligere, følges opp.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-7 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere innstillinger om muligheter for norske kapitalforvaltningsmiljø til å samle kompetanse og forvaltningsaktivitet i konserner. Dette medlem registrerer at det er flertall for dette, og vil støtte den angjeldende lovparagraf.

2.9 Utenlandske foretaks verdipapirfonds­forvaltning i Norge

2.9.1 Sammendrag

Adgangen til å tilby andeler i utenlandske verdipapirfond i Norge er omtalt i kapittel 6 i proposisjonen, mens adgangen for utenlandske foretak til å drive generell verdipapirfondsforvaltning i Norge omtales i avsnitt 3.9 i proposisjonen. Om bakgrunnen for departementets vurderinger, se nærmere avsnitt 3.9.1 til 3.9.4 i proposisjonen med omtale av bl.a. gjeldende rett og UCITS-direktivet og forslag til endringer i dette direktivet.

Departementet er på bakgrunn av foreslåtte endringer i rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet) av den oppfatning at det er behov for å fastsette klarere skille i loven mellom reguleringen av markedsføring og salg av andeler i utenlandske verdipapirfond (som behandles i kap. 6 i proposisjonen) og utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge (som behandles i avsnitt 3.9 i proposisjonen). Det bør til dels gjelde ulike regler for utøvelsen av disse ulike oppgavene og et klarere skille vil dessuten bidra til et bedre og klarere regelverk. Departementet ser også behov for en klargjøring av begrepsbruken i forhold til reglene i gjeldende verdipapirfondlov § 1-3.

Kredittilsynet skiller i sitt forslag ikke klart mellom markedsføring og salg av andeler på den ene siden og generell fondsforvaltning på den annen side. Etter departementets oppfatning synes Kredittilsynet likevel å legge til grunn at reguleringen etter forslaget skal omfatte både verdipapirfondsforvaltning og markedsføring og salg av andeler.

Departementet foreslår på denne bakgrunn egne bestemmelse i verdipapirfondloven om adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningssted i utlandet eller gjennom filial.

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i § 2-12 om utenlandske forvaltningsselskap som omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. Bestemmelsen vil regulere slike selskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der. Slik virksomhet skal ikke være underlagt krav om tillatelse i Norge, men forvaltningsselskapet har meldeplikt til kompetente myndigheter i hjemstaten, som beskrevet i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen. Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11 flg. også være oppfylt.

Departementet foreslår videre å ta inn en bestemmelse i § 2-13 om andre utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom etablering av filial. Det foreslås at slike foretak må ha tillatelse fra norske tilsynsmyndigheter for slik virksomhet, herunder etablering av filial. Dette gjelder også forvaltningsselskaper som har hovedsete i annen EØS-stat, men som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. Som følge av mang­lende harmoniserte regler for slike foretak er departementet av den oppfatning at et krav om tillatelse er nødvendig for å ivareta hensynet til investorene og den generelle tilliten til det finansielle markedet. Departementet legger til grunn at et slikt krav vil være i samsvar med EØS-reglene om etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. Det vises til at kravet om tillatelse ikke innebærer en forskjellsbehandling av utenlandske forvaltningsselskaper, og tiltaket antas å være et proporsjonalt virkemiddel for å ivareta ovennevnte hensyn.

Etter § 2-13 kan tilsynsmyndigheten gi slike utenlandske forvaltningsselskap tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom etablering av filial eller ved grensekryssende virksomhet. Tillatelsen er betinget av at foretaket har tillatelse til å drive slik virksomhet i hjemlandet enten dette skjer isolert eller i samme enhet som investorene eier andeler i. Videre kreves at foretaket er underlagt betryggende hjemlandstilsyn. Videre foreslår departementet at det oppstilles krav om at det skal være etablert et tilfredsstillende samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i vedkommende foretaks hjemland og tilsynsmyndighetene her i landet. Ved grensekryssende virksomhet foreslås krav om stedlig representasjon. Hensikten med dette kravet er å sikre at norske investorer kan komme i kontakt med en representant for det utenlandske forvaltningsselskapet her i landet. Vedkommende skal bl.a. kunne motta eventuelle søksmål på vegne av forvaltningsselskapet. Departementet vil presisere at kravet ikke er det samme eller like omfattende som kravet til representasjonskontor for banker. Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11 flg. også være oppfylt.

Utenlandske forvaltningsselskaper vil kunne opprette datterselskaper i Norge etter de alminnelige reglene i verdipapirfondloven for etablering av forvaltningsselskap. Slike datterselskaper vil være underlagt lovens regler fullt ut på linje med andre norske forvaltningsselskaper.

Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om utenlandske foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

Det vises til forslagene til §§ 2-12 og 2-13.

2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven nye §§ 2-12 og 2-13.