Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf
Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og
Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer,
Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn
Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund
og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
viser til Stortingets behandling av fornyelsen av den sentrale sosial-
og helseforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet. Forslaget fra Regjeringen
er en oppsamling av diverse endringer i helselovgivningen som følge
av dette, og i tillegg er det en endring i kommunehelsetjenesteloven som
ved en inkurie ikke ble foretatt i forbindelse med Ot.prp. nr. 13
(1998-1999).
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag til oppgaver for et nytt Sosial- og helsedirektorat er i samsvar
med beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Direktoratet vil innenfor
sitt område få ansvaret for utøvende
oppgaver, forvaltning, rådgiving, kvalitetsutvikling og
forebyggende og helsefremmende arbeid. Komiteen slutter
seg til at direktoratet også skal ha samordningsoppgaver
i forhold til frivillig sektor. Komiteen vil understreke
at legalitetsprinsippet setter grenser for den styring direktoratet
kan utøve i forhold til foretakene etter eierskapsreformen
for spesialisthelsetjenesten, og at en unngår dobbeltarbeid
i forhold til oppgavene til Statens helsetilsyn.
Komiteen ønsker at denne organiseringen
skal bidra til at de fagområdene som inngår i
direktoratet, samlet får en større gjennomslagskraft
og tyngde, samtidig som innsatsen overfor samme målgruppe
blir mer koordinert.
Komiteen finner det naturlig at direktoratet skal
utvikle en bestillerkompetanse overfor eksterne forskningsmiljøer
og ha kompetanse til å oppsummere forskning som foregår
andre steder. Komiteen understreker at det ikke bør
bygges opp noe eget forskningsmiljø med kapasitet
til å igangsette flere egne forskningsprosjekter i direktoratet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til helseministerens brev av 4. desember 2001 angående
denne saken der han skriver:
«Sosial- og helsedirektoratet skal ikke ha forskningsaktiviteter
som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling, dette
er forskning som bør skje ved universitets- og forskningsmiljøene.
Direktoratet skal kunne bestille forskning i eksterne forskningsmiljøer og
ha kompetanse til å oppsummere forskning på sosial-
og helsetjenesteområdet (metodevurdering og kunnskapssammenstilling).
Direktoratet skal videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte
utredninger.»
Han skriver videre:
«Jeg kan for øvrig opplyse at jeg legger
opp til at SMM ikke skal samorganiseres med direktoratet fra 1. januar
2002. Kontrakten mellom Sosial- og helsedepartementet og Sintef
Unimed videreføres for 2002. Jeg vil komme tilbake til
eventuelle endringer i dette opplegget i budsjettproposisjonen for
2003.»
Flertallet slutter seg til disse vurderingene
og legger til grunn at en kommer tilbake med opplegget for SMM i
budsjettproposisjonen for 2003. Direktoratet skal kunne bestille
forskning i eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse
til å oppsummere forskning på sosial- og helsetjenesteområdet
(metodevurdering og kunnskapssammenstilling). Direktoratet skal
videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte
utredninger. Antallet ansatte i tilknytning til dette skal være
på et lavt nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra Den norske lægeforening datert 27. november
2001, stilet til helseminister Dagfinn Høybråten
med kopi til sosialkomiteens medlemmer. I brevet uttrykkes følgende:
«Etter hvert som prosjektet vedr. etablering
av Sosial- og helsedirektorat har gått videre er vi gjort
kjent med plandokumenter og ellers mottatt meldinger fra berørte
personer om det konkrete innhold i omorganiseringen. Ut fra disse
opplysningene er Legeforeningens bekymring særlig knyttet
til to forhold. Det ene gjelder at forskningsaktiviteter som forutsettes å ha
en «fri og uavhengig stilling» innlemmes i direktoratet… For
Legeforeningen vil forskningsenheten i et slikt direktorat fremstå som
en lite troverdig, da den alltid vil bli mistenkt for å være
overordnet styrt av politiske og byråkratiske interesser…
Det
andre forhold som bekymrer Legeforeningen er at Senter for medisinsk
metodevurdering (SMM) planlegges som en del av direktoratet. Ved
etableringen av dette senteret fremsto det som en klar forutsetning
at det var nødvendig for et slikt senter å inneha
en fri og uavhengig stilling, selv om en god del av finansieringen
ville komme fra Sosial- og helsedepartementet. Legeforeningen har
vanskelig for å forstå at et slikt senter som
først nå begynner å få fotfeste
i de medisinske miljøer er tenkt lagt inn under direktoratet,
og derved stå i fare for å miste betydelig av
både autoritet og legitimitet.»
Disse medlemmer deler Legeforeningens innvendinger
knyttet til begge disse forhold, og mener at så vel forskningsaktivitetene
som Senter for metodevurdering må gis en fri stilling utenom
det nye Sosial- og helsedirektoratet som ledd i å ivareta
full uavhengighet.
Disse medlemmer vil anmerke at det i Ot.prp. nr.
26 (2001-2002) er listet opp en rekke oppgaver som vil ligge inn
under Sosial- og helsedirektoratet, uten at forskningsaktivitene
eller SMM er omtalt. Disse medlemmer oppfatter dette
som en bekreftelse på at de ikke skal tillegges Sosial-
og helsedirektoratet, idet de ellers burde ha vært omtalt
i Ot.prp nr. 26 (2001-2002) under den opplisting som foretas.
Komiteen konstaterer at det samlede
instituttet vil få et betydelig omfang av oppgaver og funksjoner. Det
vil blant annet være innenfor innsamling av data til/fra
sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser. Instituttet
vil også ha spisskompetanse innenfor epidemiologi, smittevern
og miljømedisin og foreta helseovervåking, rådgiving
og gjennomføring av befolkningsundersøkelser.
Komiteen slutter seg til målsetningen
om på denne måten å få etablert
et stort og toneangivende miljø. Komiteen viser
til flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og vil understreke
at Kreftregisteret skal være en egen enhet, og at de enkelte
registrene skal være adskilt som i dag.
Komiteen konstaterer at utvidelsen
av ansvarsområdet til Statens helsetilsyn til å også gjelde
tilsyn med sosialtjenesten vil bli fremmet som egen sak. Begrunnelsen
for omorganiseringen er behovet for å skille mellom utføring
av oppgaver (Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten
(Statens helsetilsyn). Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen.
Komiteen konstaterer at det er behov
for endringer som følge av denne omorganiseringen i tobakkskadeloven,
smittevernloven, psykisk helsevernloven og helsepersonelloven.
Komiteen slutter seg til de foreslått
endringene. Endringene følger av at administrasjonen i
Statens tobakksskaderåd inngår i Sosial- og helsedirektoratet. Dermed
må betegnelsen i lovteksten endres og henvisningen til
rådets mandat slettes.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte
endringen som ved en inkurie ikke ble endret i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).
Komiteen konstaterer at endringene
skyldes at forvaltningsmyndighetene tidligere er lagt til Statens helsetilsyn,
men foreslås nå lagt til Sosial- og helsedirektoratet.
Gjeldende bestemmelser gir Statens helsetilsyn myndighet til i forskrift å gi
nærmere bestemmelser; denne blir nå foreslått
overført til departementet. Oppgavene til det nye Statens
helsetilsyn foreslås inntatt i ny paragraf. Komiteen slutter
seg til de foreslåtte endringene.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene som er et resultat av at Helsetilsynet i størst
mulig grad rendyrkes som et tilsynsorgan, mens Sosial- og helsedirektoratet
behandler klager.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene som er et resultat av at SAFH (Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell) blir underlagt Sosial- og helsedirektoratet.
Helsetilsynet får dermed rendyrket sin rolle som tilsynsorgan
for allerede autorisert personell og deres utøvelse av
yrket.