1.1 Innledning

I Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) la Regjeringen frem et forslag til lov om notarius publicus. Det følger av Dokument nr. 11 (2000-2001) at forslaget ikke ble behandlet av det forrige Storting. I Ot.prp. nr. 23 (2001-2002) fremsettes forslaget på ny. Det er kun gjort mindre endringer av lovteknisk karakter i forhold til det opprinnelige forslaget i Ot.prp. nr. 81 (2000-2001).

1.2 Hovedinnholdet i Ot.prp. nr. 81 (2000-2001)

Lovforslaget i Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) innebærer i det vesentlige en lovfesting av gjeldende rett. Et hovedformål med lovreguleringen er å avhjelpe den nåværende usikkerhet om hvilke oppgaver notarius publicus har, og hvordan oppgavene skal utføres.

Notarius publicus er i norsk rett pålagt en rekke konkrete arbeidsoppgaver, hvorav de viktigste er å foreta vigsler og registrere partnerskap. I tillegg gir notarius publicus notarialbekreftelser. De vanligste notarialbekreftelser er bekreftelse av underskrift, kopibekreftelser og bekreftelse av kompetanse.

Lovforslaget bygger på utredningen «Notarius publicus i norsk rett», heretter betegnet utredningen. Utredningen følger vedlagt proposisjonen.

1.3 Gjeldende rett

Det finnes i norsk lovgivning i dag ingen generelle bestemmelser som fastsetter notarius publicus" oppgaver og kompetanse eller angir notarialforretningenes rettslige virkning. Behovet for notarialforretninger i Norge er av denne grunn lite, og det er i stor grad som følge av disposisjoner over landegrensene at notarius publicus må opprettholdes som institusjon i norsk rett.

Notarius publicus-funksjonen tilligger herreds- og byrettene, utenrikstjenesten, Sysselmannen på Svalbard og politimestrene i Rjukan, Vestoppland og Sør-Varanger. I tillegg har lensmennene og enkelte andre begrenset notarialkompetanse. I proposisjonen foreslås at nåværende ordning videreføres med unntak for de tre politimestrene.

I proposisjonen gis videre en oversikt over typiske notarialforretninger. Oppgavene omfatter vigsler og registreringer av partnerskap, veksel- og sjekkprotester, bekreftelse av underskrift, bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring, bekreftelse av rett kopi, sjøprotester, bekreftelse av dokument som forevist, bekreftelse av dokument fremlagt i original og leveattester. Notarius publicus foretar også registrering av politiske partier og skal forkynne tiltalebeslutning i riksrettssaker.

De lovbestemte oppgaver for notarius publicus er få og av en variert karakter. Kjernen i notarialfunksjonen er å gi ulike typer bekreftelser, og det som bekreftes er faktiske forhold.

1.4 Forslag til lov om notarius publicus

Hvem skal være notarius publicus?

I NOU 1999:22 Domstolene i første instans foreslås det at notarialforretninger inntil videre bør utføres av domstolene, og de fleste høringsinstansene støtter eller forutsetter denne løsning. Også departementet støtter dette synet.

I utredningen foreslås det at notarialmyndigheten til de tre politimestrene i Rjukan, Vestoppland og Sør-Varanger oppheves. Høringsinstansene som uttaler seg om dette, med unntak for Sør-Varanger politidistrikt, støtter forslaget. Departementet er, ut fra hensynet til enhetlig organisering av notarius publicus-funksjonen, enig i at ordningen med full notarialkompetanse til de tre politimestrene bør oppheves.

Utredningen foreslår å opprettholde ordningen med at lensmennene skal ha begrenset notarialkompetanse. Ingen av høringsinstansene sier at lensmennenes notarialkompetanse bør oppheves, men enkelte uttaler at ordningen bør vurderes nærmere, og flere uttaler seg om alternative ordninger. Departementet foreslår at lensmennenes notarialkompetanse videreføres og fastsettes i forskrift i medhold av loven.

Utredningen foreslår at Sysselmannen og utenrikstjenestemenn fortsatt skal ha notarialkompetanse. Departementet slutter seg til dette.

I medhold av lovutkastet § 1 fjerde ledd kan Kongen også tildele andre notarialmyndighet. Kongen kan videre gi forskrift om utførelsen av notarialforretninger og delegasjon av notarialkompetanse.

Notarius publicus" kompetanse og arbeidsoppgaver

Utredningen foreslår ikke endringer i notarius publicus" saklige kompetanse. Det gis uttrykk for ulike synspunkter i høringsrunden på ønskeligheten av å utvide notarialkompetansen.

Departementet finner ikke nå grunn til å fremsette forslag til endringer i notarius publicus" saklige kompetanse, men foreslår at kompetansen angis på en tydeligere måte i lovens §§ 2 og 3. I § 2 nevnes eksempler på de praktisk viktigste typer notarialforretninger. I henhold til § 3 er kompetansen til å gi bekreftelser som hovedregel begrenset til ulike faktiske forhold, men bekreftelse for annet enn faktiske forhold skal kunne gis i særlige tilfeller. Den viktigste begrensningen i adgangen til å gi notarialbekreftelser er at notarius publicus må kunne innestå for at det som søkes bekreftet er korrekt.

Notarius publicus kan avvise begjæringer om notarialbekreftelse dersom notarialbekreftelsen etter norsk eller utenlandsk rett ikke tillegges særlig beviskraft eller notarialbekreftelsen av andre grunner ikke er nødvendig, eller dersom kravene til utførelsen ikke står i rimelig forhold til behovet for forretningen.

Notarialbekreftelse kan ikke gis for handlinger eller dokumenter som strider mot norsk lov eller ærbarhet eller som kan utnyttes på en uakseptabel måte i reklame eller annen kommersiell sammenheng.

Departementet mener videre at lensmennenes notarialkompetanse bør utvides slik at de i tillegg til å kunne bekrefte riktigheten av underskrifter på dokumenter og utferdige leveattester, samt i den forbindelse motta forsikring, gis kompetanse til å bekrefte rett kopi. Lensmennene vil dermed ha myndighet til å ivareta behovet for de fleste ukompliserte notarialbekreftelser.

Utredningen vurderer ikke å gjøre endringer i oppgavene som pålegges notarius publicus i lov og forskrift. Departementet ser at det kunne være behov for en vurdering av notarius publicus" lovpålagte arbeidsoppgaver. Dette er imidlertid et arbeid som kan utføres uavhengig av den foreslåtte lovfesting, og det foretas ikke i denne sammenheng noen nærmere gjennomgang av de arbeidsoppgaver som pålegges notarius publicus i særlovgivningen. Utredningen forutsetter at notarius publicus utenfor de lovpålagte oppgaver skal utføre de samme typer notarialforretninger som i dag. Departementet slutter seg til dette utgangspunktet.

Gebyr for notarialforretninger

Utredningen foreslår at det innføres gebyrplikt for notarialforretninger, og at en mulig sats vil kunne være en tiendedel av rettsgebyret. Det er ulike reaksjoner på dette blant høringsinstansene, og departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å gebyrbelegge notarialforretninger.

Utredningens øvrige forslag

Utredningens forslag om inhabilitet og kjæremål, er i sitt innhold en videreføring av gjeldende rett. Høringsinstansene gir ikke uttrykk for at reglene bør endres. Departementet foreslår å opprettholde gjeldende rett på området, dog slik at inhabilitetsreglene i forvaltningsloven, ikke domstolloven, skal gjelde for notarius publicus. Dette vil ikke innebære noen innholdsmessig endring av betydning.

Utgangspunktet i lovens § 5 er at avgjørelser om notarialforretninger kan påkjæres til lagmannsretten. Reglene er en videreføring av gjeldende rett. Prosessledende beslutninger skal som hovedregel ikke kunne påkjæres.

For vigsler og registrering av partnerskap er det regler om klage til fylkesmannen. Klage over vedtak som treffes av notarius publicus i forbindelse med registrering av politiske partier avgjøres av en klagenemnd oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil i hovedsak være en lovfesting av gjeldende rett. Det påregnes derfor ikke merkbare økonomiske eller administrative konsekvenser.