I Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) la Regjeringen frem et forslag til
lov om notarius publicus. Det følger av Dokument nr. 11
(2000-2001) at forslaget ikke ble behandlet av det forrige Storting.
I Ot.prp. nr. 23 (2001-2002) fremsettes forslaget på ny.
Det er kun gjort mindre endringer av lovteknisk karakter i forhold
til det opprinnelige forslaget i Ot.prp. nr. 81 (2000-2001).
Lovforslaget i Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) innebærer
i det vesentlige en lovfesting av gjeldende rett. Et hovedformål
med lovreguleringen er å avhjelpe den nåværende
usikkerhet om hvilke oppgaver notarius publicus har, og hvordan
oppgavene skal utføres.
Notarius publicus er i norsk rett pålagt en rekke konkrete
arbeidsoppgaver, hvorav de viktigste er å foreta vigsler
og registrere partnerskap. I tillegg gir notarius publicus notarialbekreftelser.
De vanligste notarialbekreftelser er bekreftelse av underskrift,
kopibekreftelser og bekreftelse av kompetanse.
Lovforslaget bygger på utredningen «Notarius
publicus i norsk rett», heretter betegnet utredningen.
Utredningen følger vedlagt proposisjonen.
Det finnes i norsk lovgivning i dag ingen generelle bestemmelser
som fastsetter notarius publicus" oppgaver og kompetanse
eller angir notarialforretningenes rettslige virkning. Behovet for
notarialforretninger i Norge er av denne grunn lite, og det er i
stor grad som følge av disposisjoner over landegrensene
at notarius publicus må opprettholdes som institusjon i
norsk rett.
Notarius publicus-funksjonen tilligger herreds- og byrettene,
utenrikstjenesten, Sysselmannen på Svalbard og politimestrene
i Rjukan, Vestoppland og Sør-Varanger. I tillegg har lensmennene
og enkelte andre begrenset notarialkompetanse. I proposisjonen foreslås
at nåværende ordning videreføres med
unntak for de tre politimestrene.
I proposisjonen gis videre en oversikt over typiske notarialforretninger.
Oppgavene omfatter vigsler og registreringer av partnerskap, veksel-
og sjekkprotester, bekreftelse av underskrift, bekreftelse av kompetanse,
mottakelse av forsikring, bekreftelse av rett kopi, sjøprotester,
bekreftelse av dokument som forevist, bekreftelse av dokument fremlagt
i original og leveattester. Notarius publicus foretar også registrering
av politiske partier og skal forkynne tiltalebeslutning i riksrettssaker.
De lovbestemte oppgaver for notarius publicus er få og
av en variert karakter. Kjernen i notarialfunksjonen er å gi
ulike typer bekreftelser, og det som bekreftes er faktiske forhold.
I NOU 1999:22 Domstolene i første instans foreslås
det at notarialforretninger inntil videre bør utføres av
domstolene, og de fleste høringsinstansene støtter eller
forutsetter denne løsning. Også departementet støtter
dette synet.
I utredningen foreslås det at notarialmyndigheten til
de tre politimestrene i Rjukan, Vestoppland og Sør-Varanger
oppheves. Høringsinstansene som uttaler seg om dette, med
unntak for Sør-Varanger politidistrikt, støtter
forslaget. Departementet er, ut fra hensynet til enhetlig organisering
av notarius publicus-funksjonen, enig i at ordningen med full notarialkompetanse
til de tre politimestrene bør oppheves.
Utredningen foreslår å opprettholde ordningen med
at lensmennene skal ha begrenset notarialkompetanse. Ingen av høringsinstansene
sier at lensmennenes notarialkompetanse bør oppheves, men
enkelte uttaler at ordningen bør vurderes nærmere,
og flere uttaler seg om alternative ordninger. Departementet foreslår
at lensmennenes notarialkompetanse videreføres og fastsettes
i forskrift i medhold av loven.
Utredningen foreslår at Sysselmannen og utenrikstjenestemenn
fortsatt skal ha notarialkompetanse. Departementet slutter seg til
dette.
I medhold av lovutkastet § 1 fjerde ledd kan
Kongen også tildele andre notarialmyndighet. Kongen kan videre
gi forskrift om utførelsen av notarialforretninger og delegasjon
av notarialkompetanse.
Utredningen foreslår ikke endringer i notarius publicus" saklige
kompetanse. Det gis uttrykk for ulike synspunkter i høringsrunden
på ønskeligheten av å utvide notarialkompetansen.
Departementet finner ikke nå grunn til å fremsette forslag
til endringer i notarius publicus" saklige kompetanse,
men foreslår at kompetansen angis på en tydeligere
måte i lovens §§ 2 og 3. I § 2
nevnes eksempler på de praktisk viktigste typer notarialforretninger. I
henhold til § 3 er kompetansen til å gi
bekreftelser som hovedregel begrenset til ulike faktiske forhold, men
bekreftelse for annet enn faktiske forhold skal kunne gis i særlige
tilfeller. Den viktigste begrensningen i adgangen til å gi
notarialbekreftelser er at notarius publicus må kunne innestå for
at det som søkes bekreftet er korrekt.
Notarius publicus kan avvise begjæringer om notarialbekreftelse
dersom notarialbekreftelsen etter norsk eller utenlandsk rett ikke
tillegges særlig beviskraft eller notarialbekreftelsen
av andre grunner ikke er nødvendig, eller dersom kravene
til utførelsen ikke står i rimelig forhold til
behovet for forretningen.
Notarialbekreftelse kan ikke gis for handlinger eller dokumenter
som strider mot norsk lov eller ærbarhet eller som kan
utnyttes på en uakseptabel måte i reklame eller
annen kommersiell sammenheng.
Departementet mener videre at lensmennenes notarialkompetanse
bør utvides slik at de i tillegg til å kunne bekrefte
riktigheten av underskrifter på dokumenter og utferdige
leveattester, samt i den forbindelse motta forsikring, gis kompetanse
til å bekrefte rett kopi. Lensmennene vil dermed ha myndighet
til å ivareta behovet for de fleste ukompliserte notarialbekreftelser.
Utredningen vurderer ikke å gjøre endringer
i oppgavene som pålegges notarius publicus i lov og forskrift.
Departementet ser at det kunne være behov for en vurdering
av notarius publicus" lovpålagte arbeidsoppgaver.
Dette er imidlertid et arbeid som kan utføres uavhengig
av den foreslåtte lovfesting, og det foretas ikke i denne
sammenheng noen nærmere gjennomgang av de arbeidsoppgaver
som pålegges notarius publicus i særlovgivningen.
Utredningen forutsetter at notarius publicus utenfor de lovpålagte
oppgaver skal utføre de samme typer notarialforretninger
som i dag. Departementet slutter seg til dette utgangspunktet.
Utredningen foreslår at det innføres gebyrplikt
for notarialforretninger, og at en mulig sats vil kunne være
en tiendedel av rettsgebyret. Det er ulike reaksjoner på dette
blant høringsinstansene, og departementet finner ikke tilstrekkelig
grunn til å gebyrbelegge notarialforretninger.
Utredningens forslag om inhabilitet og kjæremål, er
i sitt innhold en videreføring av gjeldende rett. Høringsinstansene
gir ikke uttrykk for at reglene bør endres. Departementet
foreslår å opprettholde gjeldende rett på området,
dog slik at inhabilitetsreglene i forvaltningsloven, ikke domstolloven,
skal gjelde for notarius publicus. Dette vil ikke innebære
noen innholdsmessig endring av betydning.
Utgangspunktet i lovens § 5 er at avgjørelser
om notarialforretninger kan påkjæres til lagmannsretten. Reglene
er en videreføring av gjeldende rett. Prosessledende beslutninger
skal som hovedregel ikke kunne påkjæres.
For vigsler og registrering av partnerskap er det regler om klage
til fylkesmannen. Klage over vedtak som treffes av notarius publicus
i forbindelse med registrering av politiske partier avgjøres
av en klagenemnd oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet.
Lovforslaget vil i hovedsak være en lovfesting av gjeldende
rett. Det påregnes derfor ikke merkbare økonomiske
eller administrative konsekvenser.