Dersom en representant til fylkesting eller kommunestyre trer
ut av vervet - enten fordi vedkommende unnslår seg å motta
valget eller på grunn av omstendigheter som oppstår
i løpet av perioden - skal den ledige plassen fylles ved
at vararepresentant trer inn.
Dersom det ikke er mulig å fylle en ledig plass, fordi
vedkommende liste ikke lenger har vararepresentanter som kan møte,
er det nødvendig å foreta et nytt valgoppgjør.
Utvalget foreslår i lovutkastet at dagens regler videreføres
uforandret.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader
til utvalgets forslag.
Dagens regler fungerer etter departementets syn godt, og det
synes ikke å være noen grunn til å foreslå disse
forandret.
Valglovens system bygger i utgangspunktet på at kommunestyrevalgene
gjennomføres etter prinsippet om forholdstallsvalg med
flere valglister. Det er imidlertid tenkelig at det ved valget bare
er én valgliste, eller at det ikke foreligger noen valgliste
i det hele tatt. Reglene om forholdstallsvalg passer ikke for en
slik situasjon. Valget må da gjennomføres som
flertallsvalg, hvor velgerne i stedet for å stemme på valglister med
kandidater skal stemme kun på enkeltpersoner.
Utvalget foreslår ingen realitetsendringer i dagens regelverk.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader
til utvalgets forslag.
Departementet mener at de regler som gjelder for flertallsvalg
er vel innarbeidet og fungerer greit. Det synes derfor ikke å være
grunn til å foreslå materielle endringer i regelverket.
Utvalget mener at valgmateriellet bør reguleres av de
vanlige bestemmelsene om behandling av arkivmateriell. Hvordan dette
materiellet skal håndteres etter at valgene er avsluttet,
bør bedømmes ut fra arkivfaglige hensyn. Utvalget
foreslår derfor at dagens bestemmelse om oppbevaring og
tilintetgjøring av valgmateriell oppheves, og erstattes
med nye bestemmelser om oppbevaring og avhending og tilintetgjøring
av valgmateriell som henviser til arkivlovens bestemmelser og forskrifter
gitt i medhold av arkivloven.
Utvalget mener det bør være adgang for forskere til å kunne
gå inn i valgmateriellet, for eksempel i forbindelse med
studier i tilknytning til valgforskningen. Det bør imidlertid
etter utvalgets mening ikke være fullstendig fritt frem
for slikt innsyn. Valglovutvalget går derfor inn for at
det bør settes som krav at den myndigheten som har ansvaret
for oppbevaring av materiellet gir sitt samtykke. Utvalget forutsetter imidlertid
at man følger en liberal praksis her, og i størst
mulig grad gir rett til innsyn.
De få høringsinstansene som har uttalt seg
om disse spørsmålene er positive til utvalgets
forslag.
Departementet er enig med utvalget i at oppbevaring og tilintetgjøring
av valgmateriell bør reguleres av arkivloven og forskrift
om offentlige arkiv. Det må etter departementets syn være
arkivfaglige hensyn som bestemmer hvordan valgmateriellet skal behandles
når valgene er avsluttet. Departementet ser ingen grunn
til å ha spesielle regler for håndtering av valgmateriell
i valgloven.
Departementet foreslår etter dette at bestemmelsene
i gjeldende valglov om oppbevaring og tilintetgjøring av
valgmateriell, ikke videreføres. Istedet foreslås
det én ny bestemmelse med en generell henvisning til arkivloven
og forskrift gitt i medhold av denne. Departementet foreslår
endelig en delvis ny bestemmelse om tilgang til manntallet og det øvrige materiellet.
Utvalget foreslår at valglovens regler om taushetsplikt
oppheves og erstattes med en henvisning til forvaltningslovens regler.
Dette innebærer etter utvalgets mening ingen realitetsendring.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert
utvalgets forslag.
Departementet er uenig med utvalget i at det ikke er nødvendig å ha
en særskilt bestemmelse om taushetsplikt i valgloven. Det
foreslås derfor en særbestemmelse om taushetsplikt
i forslaget til ny valglov.
Den absolutte regelen om at fristoversittelser ikke kan avhjelpes
foreslås av utvalget noe myket opp. Dette er i tråd
med den praksis som er utviklet, særlig i forbindelse med
innlevering av listeforslag, der en i visse tilfelle har akseptert
oversittelse når dette skyldes forhold forslagsstillerne
ikke kunne ha herredømme over.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert
utvalgets forslag.
Departementet foreslår en ny bestemmelse om fristberegning
som ikke viderefører gjeldende rett med hensyn til fristberegning
to dager før valgdagen. Det foreslås en ny formulering
i denne bestemmelsen hvor det uttrykkelig fremgår at en
fristoversittelse på bestemte vilkår kan avhjelpes.
Valglovutvalget har ikke drøftet om bestemmelsen bør
videreføres, men har unnlatt å ta den inn i sitt lovforslag.
Dagens straffebestemmelse foreslås ikke videreført
av departementet, da straffelovens bestemmelser anses tilstrekkelige.
Komiteen har ingen merknader til dette
kapittel.