1.1 Sammendrag

Det framholdes i proposisjonen at ulik finansie­ring av de terapeutisk sammenlignbare legemidlene Remicade og Enbrel har synliggjort et behov for en mer fleksibel finansieringsordning for visse legemidler som benyttes både i og utenom sykehus. Det vises til stortingsvedtak og forslag i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002 og til at det i St.prp. nr. 63 (2001-2002) er foreslått en tilleggsbevilgning på 5,5 mill. kroner som gir et finansielt grunnlag for trygdefinansiering av legemidlet Remicade. I proposisjonen fremmes forslag til lovendringer som en trygdefinansiering av Remicade forutsetter.

Det framholdes at lovforslaget også har et videre siktemål, og det påpekes at forskjellen i finansieringssystemer i gråsonen for legemidler som normalt kan anses for å være terapeutisk sammenlignbare, gir sykehusene uheldige incentiver i valget mellom de ulike legemidlene. Legemidler som finansieres over blåreseptordningen, framstår som gratis for sykehuset, selv om de kan være vesentlig dyrere enn sammenlignbare legemidler som finansieres av sykehuset. Det uttales at forskjellen i finansieringsordningen for gråsonepreparater kan ha uheldige prioriteringsmessige konsekvenser for samfunnet.

Det framholdes også at der behandling med legemidler innledes i sykehus på sykehusets regning og behandlingen fortsetter etter utskrivning med samme medikament på folketrygdens regning, vil sykehusene kunne få betydelige rabatter fra legemiddelprodusentene ut fra forventningen om at pasientene vil generere et framtidig salg på folketrygdens regning til full pris. Dette kan føre til at legemiddelutgiftene for det offentlige blir større enn nødvendig. Det uttales at dersom legemidlet i det vesentlige forskrives på trygdens regning til tross for at det i praksis brukes som ledd i en sykehusbehandling, er legemidlet i realiteten et sykehusprodukt, og at samfunnet vil være bedre tjent med å finansiere det på en mer kostnadseffektiv måte enn gjennom den ordinære blåreseptordningen.

For finansiering av gråsonepreparater foreslår departementet:

• Folketrygden gis mulighet til å refundere sykehusenes utgifter til bruk av bestemte gråsonepreparater.

• Konkurranseutsetting av legemiddelinnkjøp gjøres tilgjengelig også for folketrygden, slik at prinsippet om konkurranseutsetting av legemidler brukt i sykehus kan opprettholdes uavhengig av hvem som finansierer dem.

• Det fastsettes en særskilt refusjonssats til sykehuset for hvert enkelt legemiddel som brukes i sykehus for folketrygdens regning.

Proposisjonens lovforslag bygger på forslag i et høringsnotat som departementet sendte på høring 22. mars 2002 med høringsfrist 18. april 2002. Departementet har mottatt høringssvar fra 30 instanser. Det uttales at de fleste av høringsinstansene uttrykker sin tilfredshet med at departementet fremmer et forslag som muliggjør folketrygdfinansiering av legemidlet Remicade og andre gråsonepreparater.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at bruk av legemidler er en svært viktig del i forebygging og behandling av sykdommer. Dessuten vil bruken av legemidler variere fra person til person selv innenfor de samme diagnosegrupper. Det må derfor være slik at valget av legemiddel må baseres på hva som gir best resultat for den enkelte bruker.

Komiteen mener at eksempler på ulik finansiering av terapeutisk sammenlignbare legemidler kan føre til uheldige valg av legemiddel. Legemidlene Remicade og Enbrel har tydeliggjort et behov for en mer fleksibel finansieringsordning for visse legemidler eller legemiddelgrupper som benyttes både i og utenom sykehus. Komiteen viser til at legemidlet Remicade utelukkende benyttes på sykehus og finansieres fullt ut over sykehusets budsjett etter dagens regler. Legemidlet Enbrel brukes etter oppstart på sykehuset, senere utenom sykehus og finansieres fullt ut av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Denne ulike finansieringen kan ha innflytelse på valg av legemiddel ut fra hva som er økonomisk mest gunstig for sykehuset, og ikke ut fra pasientens beste. Dette er i strid med grunnleggende prinsipper i helsevesenet om å gi pasientene den best tilgjengelige behandling.

Komiteen er kjent med at disse to nevnte legemidlene brukes på pasienter med de mest alvorlige revmatiske sykdommer, og fra faglig hold hevdes det at disse legemidlene er meget effektiv for denne pasientgruppa. Komiteen er derfor opptatt av at finansieringssystemet utformes slik at pasientene får optimalt utbytte av tilgjengelige legemidler med effekt.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i budsjett for 2002 (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), jf. Rammeområde 16, vedtak VI som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemidlet Remicade dekkes over blåreseptordningen."

Komiteen peker på viktigheten av at dette følges opp slik det også legges opp til i proposisjonen. Ved at Remicade i likhet med Enbrel finansieres over blåreseptordningen selv om legemidlet gis ved behandling i sykehus, så er pasientene i prinsippet sikret behandling uten at sykehusets egen økonomi skal avgjøre valget av legemiddel slik det åpenbart er under dagens ordning.

Komiteen legger også til grunn at ei ordning der legemidler brukes i sykehusets behandling, krever endring av folketrygdloven der problematikken er knyttet opp til to grupper legemidler i grenseområdet mellom blåreseptpreparater og sykehusprodukter, noe som i proposisjonen uttrykkes som "gråsonepreparater". Dette er preparater som når de benyttes i sykehus, finansieres over sykehusenes budsjetter. Når de brukes utenfor sykehus, finansierer folketrygden disse.