Departementet foreslår i § 94 nr.
3 første ledd at det overlates til ansvarlig søker å være
mottaker ("postkasse") av naboprotester, og at fristen for å protestere
skal være gått ut før søknad
om tiltak sendes kommunen. Naboprotestene skal vedlegges søknaden
sammen med en kort redegjørelse fra ansvarlig søker
for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme
nabomerknader. Søknaden vil dermed bli mer komplett enn
i dag, og kommunen kan avgjøre den på et tidligere
tidspunkt fordi den ikke må vente på eventuelle
protester fra naboer eller gjenboere. Endringen innebærer
også en bedre tilrettelegging for elektronisk byggesaksbehandling.
Den foreslåtte endringen skal ikke påvirke
kommunens beslutningsmyndighet, men vil gi ansvarlig søker
en samordningsfunksjon i saksforberedelsen i forhold til naboer.
Ansvarlig søker får også mulighet for å avklare
naboforhold og justere tiltaket før saken sendes til kommunen.
En effekt av forslaget kan bli økt dialog mellom nabo og
tiltakshaver før søknaden sendes kommunen.
For å sikre at hensynet til notoritet og rettssikkerhet
blir tilstrekkelig ivaretatt skal naboer som ønsker det,
kunne sende gjenpart av protesten direkte til kommunen. For at kommunen
enkelt skal kunne motta slike gjenparter og koble dem til rett sak
skal gjenpart av nabovarsel sendes kommunen samtidig med at det
blir sendt naboene. Denne gjenparten vil samtidig fungere som en
oppstartmelding til kommunen. Dermed kan kommunen, allerede før
søknad sendes inn, om ønskelig kontakte tiltakshaver
for avklaringer o.a.
Nabovarslets innhold foreslås utvidet slik at det alltid
skal inneholde situasjonsplan og fasadetegninger. I dag må man
oppsøke kommunen for å få dette grunnlagsmaterialet.
Naboene skal likevel fortsatt kunne kontakte kommunen og få en
(uavhengig) veiledning om konsekvensene av tiltaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, avviser at ansvarlig
søker skal pålegges å være mottaker
av naboprotest. Dette syn er begrunnet i at dette vil gi økt
byråkrati samt påføre, spesielt mindre
byggevirksomheter, et betydelig merarbeid i enkelte saker. Slik
sett bryter dette forslaget med tanken om forenklinger. Selv om
forslaget i enkelte saker kan medvirke til å korte ned
kommunens befatning og tidsbruk med byggesøknad, må hensynet
til ikke å pålegge tiltakshaver/foretak økt arbeidsbyrde
og økt papirmengde være det avgjørende.
Flertallet mener det er viktig at kommunen som
nøytral part i klagesaker er garantist for rettssikkerheten
for begge parter på området. For å sikre rettssikkerheten
best i saker med naboprotest må kommunen være
mottaker som nå.
Flertallet mener dagens ordning etter § 94 Søknad
om tillatelse og nabovarsel, er godt innarbeidet i systemet for
byggesaksbehandling og fungerer tilfredsstillende med hensyn til
rettssikkerhet og partenes interesser for øvrig.
Flertallet ser det som den beste løsningen
at naboer skal sende eventuelle protester på tiltak til kommunen
som før. Et system der naboer skal levere sine protester
til ansvarlig søker, kan ansvarlig søker unnlate å sende
protestene videre til kommunen og dermed svekke naboers rettssikkerhet
i vesentlig grad. På den andre siden er det klart at for å opprettholde
rettssikkerheten til naboer må disse uansett ha adgang
til å sende sine protester til kommunen. Da blir resultatet
unødvendig dobbeltarbeid, noe som er uforenlig dersom fokus
er forenkling.
Flertallet mener det kan bli forvirrende å ha
to systemer for "postkassefunksjonen", en der kommunen er ansvarlig
og en der tiltakshaver er ansvarlig. Flertallet ser
at denne endringen, med to systemer, en for meldingssaker og en
for søknadspliktige tiltak, kan virke mer kompliserende,
ikke forenklende, slik Regjeringen mener den skal bli. Flertallet vil
peke på at en profesjonell medhjelper for tiltakshaveren
kan gi naboen mindre korrekte opplysninger om rettigheter mv. enn
hva kommunen ville gjort. Naboen kan lett bli den tapende part i
en slik situasjon. Flertallet mener kommunen er en
god garantist for åpenhet og ryddighet i nabovarselsaker,
og ønsker ikke å splitte dagens ordning i to forskjellige ordninger,
men opprettholde dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget
om at ansvarlig søker skal fungere som postkasse for naboklager,
opprinnelig var fremmet av byggebransjen selv for å sikre
større kontroll med saksforberedelsene og om mulig innarbeide
naboprotester på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen.
Forslaget vil virke både tidsbesparende og heller ikke
føre til merarbeid for kommunen.
Disse medlemmer påpeker at man vil ha
rett til å sende kopi av klage til kommunen, dersom det
er ønskelig. Dette sammen med at nabovarsel skal sendes
til kommunen som oppstartsvarsel, og at alle naboklager skal oversendes
kommunen som del av den fullstendige søknaden, gjør
at naboers rettssikkerhet blir ivaretatt. Nabo har i tillegg klagerett.
Samtidig vil dette forenkle søknadsprosessen ved innføring
av elektronisk byggesøknad og byggesaksbehandling.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslaget
om innføring av straffeansvar ved uaktsom, mangelfull eller
feilrapportering av opplysninger fra ansvarlig søker. Disse
medlemmer mener at dette vil bidra til at rettssikkerheten
til berørte parter ivaretas.