I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om enkelte
endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det foreslås
også å rette en utilsiktet feil i panteloven.
Forslagene om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder
for det første adgangen til å opprette såkalte
konsernkontoordninger i konserner med et norsk datterselskap og
et utenlandsk morselskap. Etter gjeldende lov er det dels ulovlig,
dels uklart, om et norsk datterselskap med et utenlandsk morselskap
kan delta i en slik kontoordning. Etter lovforslaget vil det bli
adgang for et norsk datterselskap til å delta i en konsernkontoordning
selv om morselskapet er utenlandsk. En forutsetning er at midlene
på kontiene bare brukes i forbindelse med konsernets virksomhet.
Det foreslås også en endring av aksjeloven
og allmennaksjeloven om fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap.
Endringen innebærer at det ikke vil være nødvendig å sende
ut forskjellige regnskapsdokumenter for de fusjonerende selskapene
til samtlige aksjeeiere. I stedet kan dokumentene legges ut til ettersyn
for aksjeeierne på selskapets kontor, og aksjeeierne skal
i så fall underrettes om at de kan kreve å få dokumentene
tilsendt vederlagsfritt.
Det foreslås videre å oppheve aksjeloven og
allmennaksjeloven § 13-1 annet ledd om omdanning hvis
et selskap skal endre selskapsform i forbindelse med en fusjon.
Det foreslås en endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2
annet ledd om kapitalnedsetting, slik at det åpnes for
at beregningen av selskapets egenkapital kan baseres på en
mellombalanse. Forslaget har betydning for adgangen til å treffe
beslutning om kapitalnedsetting fra årsskiftet og frem
til det er fastsatt årsregnskap for forrige regnskapsår. Endringsforslaget
får betydning også ved fisjon.
Det foreslås dessuten en ny bestemmelse om pantsettelse
av aksjer i allmennaksjeselskaper, og som følge av dette
noen mindre endringer i et par andre bestemmelser i allmennaksjeloven.
I Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven)
og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) vurderte Justisdepartementet
Aksjelovutvalgets forslag om adgang for det offentlige til å gi
pålegg og fastsette tvangsmulkt ved overtredelser av aksjelovene
(opprettelse av et "aksjetilsyn"). I proposisjonen ble det uttalt
at departementet ville komme tilbake til saken. Spørsmålet
om opprettelse av en slik tilsynsmyndighet er ikke et tema i denne
proposisjonen, men Regjeringen tar i løpet av 2003 sikte
på å avklare om det bør fremmes et forslag om
dette.
Forslagene om enkelte endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven
ble sendt på høring i mars 2002.
Aksjeloven og allmennaksjeloven begrenser adgangen for et selskap
til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel
for selskapets aksjeeiere og deres nærstående.
For selskaper i samme konsern (morselskapet og andre datterselskaper)
gjelder disse begrensningene likevel ikke. Definisjonen av konsern
i de to lovene innebærer imidlertid at hvis morselskapet
er utenlandsk, gjelder konsernunntaket bare hvis morselskapet hører
hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen, og er undergitt
lovgivning som tilsvarer de norske lånebegrensningsreglene.
For et annet datterselskap av et slikt utenlandsk morselskap gjelder
unntaket hvis datterselskapet hører hjemme i en EØS-stat
og er underlagt slik lovgivning. Bakgrunnen for at aksjeloven og
allmennaksjeloven begrenser adgangen til å yte kreditt
til eller stille sikkerhet til fordel for utenlandske konsernselskaper
fremgår av Ot.prp. nr. 65 (1998-1999). I proposisjonen
legges det avgjørende vekt på faren for omgåelser
av de norske lånereglene.
I høringsbrevet ble det foreslått en endring
av aksjeloven og allmennaksjeloven for å åpne
for konsernkontoordninger i konserner med utenlandske morselskaper.
Bakgrunnen for dette forslaget var henvendelser fra Finansnæringens
Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen
i Norge. Forslaget gikk ut på at lånebegrensningsreglene
ikke skulle være til hinder for at et datterselskap sammen
med andre selskaper i konsernet deltar i en konsernkontoordning,
der det etter avtale med en finansinstitusjon om opprettelse av
en slik kontoordning er fastsatt at midler på kontiene bare
kan brukes i forbindelse med konsernets drift. Det ble også foreslått
en forskriftshjemmel med adgang til å gi regler om hva
som skal anses som en konsernkontoordning, og med adgang til å stille
nærmere krav til avtalen.
Forslaget støttes av de fleste høringsinstansene.
Som foreslått i høringsbrevet, går
departementet inn for at aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-7,
jf. § 1-4, endres slik at det vil bli adgang til å opprette konsernkontoordninger
også i konserner med utenlandsk morselskap. Hensynet til
en fornuftig og forretningsmessig bruk av konsernets samlede kapital taler
for en slik endring. Departementet viser også til støtten
forslaget har fått under høringen.
Forslaget i høringsbrevet omfattet bare den form for
konsernkontoordninger hvor kontoordningen er etablert etter avtale
med en finansinstitusjon. Som påpekt i høringsrunden,
er det imidlertid også praktisk at selskapene etablerer
interne konsernkontoordninger, det vil si at konsernet nærmest
er sin egen bank. Forslaget åpnet ikke for noen større
adgang til å etablere slike konsernkontoordninger i konserner hvor
morselskapet er utenlandsk. Departementet har under en viss tvil
kommet til at forslaget bør utvides til å omfatte
også slike ordninger. Med en slik utvidelse av bestemmelsen
kan man ikke oppnå den sikkerhet det ligger i at konsernet
er forpliktet overfor en utenforstående til ikke å utdele
midlene videre til eierne bak konsernet. På den annen side
er departementet noe i tvil om i hvilken grad morselskapet og dets eiere
vil respektere en slik avtaleforpliktelse, særlig hvis
man først har til hensikt å tappe konsernet. Det er
også usikkert i hvilken grad finansinstitusjonen vil forfølge
et eventuelt avtalebrudd. Særlig gjelder dette kanskje
utenlandske finansinstitusjoner som står i en fjern tilknytning
til norsk rett. Departementet har derfor kommet til at regelen i
stedet bør ta utgangspunkt i datterselskapet og datterselskapets
styres ansvar for å påse at datterselskapet opptrer
i samsvar med norsk lov. Departementet foreslår en bestemmelse
om at lånebegrensningsreglene ikke er til hinder for at
datterselskapet deltar i en konsernkontoordning, forutsatt at midlene
på kontiene bare brukes i forbindelse med konsernets virksomhet.
Med den utformingen av bestemmelsen som er foreslått
ovenfor, ser departementet heller ikke tilstrekkelige grunner til å begrense
den til bare å gjelde konserner hvor morselskapet er hjemmehørende
i en EØS-stat, slik det var foreslått i høringsbrevet.
Allmennaksjeloven gir regler om en forenklet fremgangsmåte
for fusjon når et heleid datterselskap skal innfusjoneres
i morselskapet. I slike tilfeller kan fusjonen vedtas av selskapenes
styrer, og også ellers gjelder det enklere saksbehandlingsregler
enn ved ordinære fusjoner.
I høringsbrevet ble det foreslått en endring
av allmennaksjeloven slik at det vil være tilstrekkelig
at datterselskapets og morselskapets årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår gjøres
tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets kontor - i stedet
for at de skal sendes til samtlige aksjeeiere som etter dagens regler.
Det samme ble foreslått for mellombalansene. I samsvar
med direktivet ble det foreslått at aksjeeierne i så fall
skal underrettes skriftlig om at dokumentene er tilgjengelige på den
nevnte måten, og at de kan kreve å få dem
tilsendt vederlagsfritt. I høringsbrevet ble det også reist spørsmål
om en alternativ løsning til forslaget om en generell adgang
til å holde dokumentene tilgjengelige på selskapets
kontor. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om
det likevel burde gjelde en plikt til å sende datterselskapets årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning for siste regnskapsår, samt i tilfelle
datterselskapets mellombalanse, til alle aksjeeiere i morselskapet.
Høringsbrevet foreslo ingen endring av den tilsvarende
bestemmelsen i aksjeloven.
Samtlige av de høringsinstansene som uttaler seg, støtter
forslaget om en endring av allmennaksjeloven, slik at det vil være
tilstrekkelig at selskapenes årsregnskaper, årsberetninger
og revisjonsberetninger, samt i tilfelle mellombalansene, holdes
tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets kontor. Flere
høringsinstanser uttaler at aksjeloven bør endres
på samme måte som den foreslåtte endringen
i allmennaksjeloven.
Departementet går inn for å endre allmennaksjeloven § 13-24
annet ledd nr. 3 i samsvar med det som var foreslått i
høringsbrevet. Departementet legger vekt på den
klare støtten forslaget har fått under høringen.
I høringsbrevet var det ikke foreslått noen
endring av aksjeloven § 13-23, tilsvarende den
foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 13-24.
Begrunnelsen var at bestemmelsen i aksjeloven omfatter færre dokumenter,
og at aksjeselskaper i all hovedsak har et langt mindre antall aksjeeiere
enn allmennaksjeselskaper. Samtlige av de høringsinstanser
som har uttalt seg om spørsmålet, har imidlertid
gått inn for en endring av aksjelovens bestemmelse i samsvar
med det som er foreslått i allmennaksjeloven. Selv om behovet
for en endring ikke er like stort etter aksjeloven som etter allmennaksjeloven,
er departementet enig i det som er anført under høringen,
om at det neppe er noen grunn til å ha strengere regler
i aksjeloven på dette punktet enn det som er foreslått
for allmennaksjeloven. Departementet foreslår etter dette
en endring av aksjeloven § 13-23 annet ledd nr.
3 tilsvarende den foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 13-24.
Aksjeloven bestemmer at hvis fusjonen innebærer at et
aksjeselskap skal omdannes til allmennaksjeselskap, suppleres reglene
i kapittel 13 med reglene om omdanning i kapittel 15 (omdanning
fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap). På samme måte
følger det av allmennaksjeloven at hvis fusjonen innebærer at
et aksjeselskap skal omdannes til et allmennaksjeselskap, gjelder
aksjeloven kapittel 15 i tillegg til allmennaksjeloven kapittel
13. Skal et allmennaksjeselskap omdannes til et aksjeselskap, suppleres
fusjonsreglene med reglene i allmennaksjeloven kapittel 15 om omdanning
fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap.
I høringsbrevet ble det foreslått å oppheve
aksjeloven § 13-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 13-1 annet
ledd. Bakgrunnen var at det er vanskelig å finne noen fornuftig
begrunnelse for kravene i de to bestemmelsene.
Forslaget støttes av de høringsinstanser som
uttaler seg om spørsmålet.
Som foreslått i høringsbrevet, går
departementet inn for en opphevelse av aksjeloven § 13-1
annet ledd og allmennaksjeloven § 13-1 annet ledd.
En beslutning om fusjon mellom to eller flere aksjeselskaper
treffes ved at generalforsamlingene i de fusjonerende selskapene
godkjenner en fusjonsplan, som er utarbeidet av selskapenes styrer.
Aksjeloven stiller nærmere krav til fusjonsplanens innhold
og andre saksdokumenter som skal utarbeides i forbindelse med fusjonen.
Dokumentene skal sendes hver enkelt aksjeeier senest to uker før
generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Det følger
av aksjeloven at styret i hvert av de fusjonerende selskapene skal
sørge for at det utarbeides en redegjørelse for
fusjonsplanen. For det overtakende selskapet innebærer
fusjonen at det foretas et tingsinnskudd i dette selskapet, og det
er da naturlig at reglene om redegjørelse for slike innskudd
i forbindelse med kapitalforhøyelse eller stiftelse gjelder
tilsvarende. For det overdragende selskapet kan det virke noe mer usikkert
hva henvisningen i § 13-10 annet punktum til §§ 2-6
og 10-2 innebærer.
Allmennaksjeloven § 13-10 har en noe annen
regulering av kravene til redegjørelsens innhold. Det skal
for begge selskapene redegjøres for fremgangsmåten
for fastsettelsen av vederlaget, om det har vært særlige
vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget, og om vederlaget
til aksjeeierne er rimelig og saklig begrunnet.
I høringsbrevet ble det foreslått å gi
aksjeloven § 13-10 en tilsvarende utforming som
allmennaksjeloven § 13-10.
Det er en viss uenighet mellom høringsinstansene om
forslaget. Nærings- og handelsdepartementet ber Justisdepartementet
vurdere om den foreslåtte bestemmelsen i aksjeloven kan
forenkles i forhold til kravene etter allmennaksjeloven § 13-10.
Departementet går inn for en endring av aksjeloven § 13-10
i samsvar med forslaget i høringsbrevet, slik at bestemmelsen
utformes på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen
i allmennaksjeloven § 13-10. Som det ble gitt
uttrykk for i høringsbrevet, er allmennaksjelovens bestemmelse
bedre tilpasset aksjeeiernes behov for informasjon om beregningen av
vederlaget. For aksjeeierne er det gjerne vederlaget som er av størst
interesse ved fusjonen. En endring av aksjeloven § 13-10,
slik at den gis en tilsvarende utforming som allmennaksjeloven § 13-10, innebærer
for det første at aksjeeierne får et bedre grunnlag
for å vurdere rimeligheten av vederlaget når de
skal ta stilling til fusjonsplanen. For det annet innebærer
en slik endring en betydelig klargjøring av kravene til
redegjørelsens innhold. Videre vil kravene til redegjørelsens
innhold bli mer treffende i forhold til behovet enn det som er tilfellet
slik bestemmelsen nå er utformet. Etter departementets
vurdering bør dette medføre at det blir enklere å utforme
en redegjørelse for fusjonsplanen enn etter nåværende lov,
i hvert fall når det gjelder det overdragende selskapet.
Departementet foreslår likevel ikke at aksjeloven § 13-10
fullt ut skal utformes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelse.
Etter allmennaksjeloven § 13-10 kreves det at
redegjørelsen skal utarbeides av såkalte uavhengige
sakkyndige. I aksjeloven mener departementet at det bør
være tilstrekkelig at redegjørelsen utarbeides
av styret, men med et krav om at den skal bekreftes av en registrert
eller statsautorisert revisor.
Som følge av forslaget om en endring av aksjeloven § 13-10,
foreslår departementet også en endring av aksjeloven § 13-9.
Departementet foreslår at kravet om at rapporten skal redegjøre
for de hovedsynspunkter som ligger til grunn for fastsettelsen av
vederlaget, tas ut. Når det stilles krav om en
egen redegjørelse som skal fokusere på vederlaget
og rimeligheten av dette, mener departementet at det er unødvendig
at rapporten etter § 13-9 også skal omhandle
dette spørsmålet. Dette forslaget er nytt i forhold
til i høringsbrevet.
Aksjeloven og allmennaksjeloven bestemmer at en beslutning om
kapitalnedsetting ikke kan gjelde større beløp
enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende
aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital for øvrig.
Ved beregningen skal balansen "for siste regnskapsår" legges
til grunn. Justisdepartementets lovavdeling har i en tolkningsuttalelse
antatt at henvisningen til balansen for siste regnskapsår
innebærer at det ikke er adgang til å foreta kapitalnedsetting
før det er fastsatt balanse for det forrige regnskapsåret.
I år 2002 var det dermed ikke adgang til å treffe
slik beslutning om kapitalnedsetting på grunnlag av årsregnskapet
for 2000. Selskapet måtte vente til det var fastsatt balanse
for 2001. Fristen for å fastsette årsregnskapet
og årsberetningen løper ut først seks
måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Dette
betyr at det kan være flere måneder i begynnelsen
av hvert år hvor det ikke er adgang for selskapet til å treffe
beslutning om kapitalnedsetting.
Justisdepartementet har mottatt flere henvendelser hvor det er
gitt uttrykk for at det er upraktisk og lite rimelig at selskapene
ikke skal kunne foreta visse former for kapitalnedsetting og fisjon
før det er fastsatt årsregnskap for det forrige
regnskapsåret.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring
av reglene. Endringsforslaget har ikke vært på høring.
Men siden det dreier seg om en lovendring som vil gi selskapene
større handlefrihet og fleksibilitet, samtidig som at det
neppe vil være noen som blir berørt negativt av
forslaget, anser departementet det som unødvendig med høringsbehandling.
Departementet ser det også som svært hensiktsmessig å få reglene
på plass så snart som mulig, slik at de i størst mulig
grad kan få virkning for første halvår
av 2003.
Departementet foreslår altså en endring av
aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd,
slik at det åpnes for at beregningen av selskapets egenkapital
kan baseres på en mellombalanse. Dette kan gjøres
fra årsskiftet og frem til det er fastsatt årsregnskap for
det forrige regnskapsåret. Når årsregnskapet
for forrige regnskapsår først er fastsatt, skal
beregningen skje på grunnlag av årsregnskapet.
Det foreslås at mellombalansen skal være utarbeidet
og revidert etter reglene for årsregnskap, og at balansedagen
ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før
dagen for generalforsamlingens beslutning. Endringen av § 12-2
annet ledd får betydning også for fisjon.
Allmennaksjeloven § 13-8 første ledd
nr. 3 første punktum er noe uklart formulert når
det gjelder spørsmålet om for hvilket tidsrom
det er et krav om utarbeidelse av mellombalanser etter bestemmelsen. Departementet
foreslår derfor en justering av ordlyden i bestemmelsen,
slik at det etter § 13-8 første ledd
nr. 3, jf. § 14-4 tredje ledd, kommer klart frem
at det skal utarbeides mellombalanser også etter årsskiftet,
hvis fusjonsplanen eller fisjonsplanen undertegnes før
det er fastsatt årsregnskap for siste regnskapsår.
Aksjeloven har regler om pantsettelse av aksjer. Aksjer kan pantsettes
når noe annet ikke er fastsatt i vedtektene. Allmennaksjeloven
har ikke noen bestemmelse som tilsvarer aksjeloven § 4-8
første ledd. Dette skaper en viss tolkningstvil. Det er
på det rene at aksjer i et allmennaksjeselskap kan pantsettes.
Om det i vedtektene til et allmennaksjeselskap kan fastsettes at
selskapets aksjer ikke kan pantsettes, virker imidlertid mer uklart.
I høringsbrevet ble det foreslått at aksjene
kan pantsettes også for allmennaksjeselskaper, med mindre
noe annet er fastsatt i vedtektene. Videre ble det i høringsbrevet
foreslått en endring av panteloven § 1-6
annet ledd første punktum, slik at aksjer kommer med i
oppregningen over typer eiendeler som omfattes av bestemmelsen.
Flere høringsinstanser støtter de foreslåtte
endringene vedrørende pant i aksjer, mens en instans går imot
forslaget om at allmennaksjeselskaper skal kunne begrense pantsettelsesadgangen
i vedtektene.
Departementet foreslår at allmennaksjeloven endres innholdsmessig
slik det var foreslått i høringsbrevet. Departementet
foreslår også en omformulering av aksjeloven § 4-8
første ledd annet punktum i overensstemmelse med høringsbrevets
forslag. Departementet har i allmennaksjeloven valgt en noe annen
lovteknisk løsning for reguleringen av pant i aksjer enn
det som var foreslått i høringsbrevet. Departementet
foreslår at bestemmelsen tas inn som en ny § 4-15a
i avsnitt V, som på denne måten utvides til å gjelde
både adgangen til å omsette aksjer og adgangen
til å pantsette aksjer. Departementet foreslår
også en endring av allmennaksjeloven § 4-4
annet ledd nr. 7 og § 4-13 tredje ledd annet punktum,
som følge av bestemmelsen om at det er adgang til å begrense pantsettelsesadgangen
i vedtektene. Videre foreslås det en endring av panteloven § 1-6,
slik det var forslag om i høringsbrevet.
Forslagene i proposisjonen er av privatrettslig art, og skulle
ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige.