I likhet med arbeidsgruppen og gjeldende rett mener Regjeringen
at reglene om eierkontroll bør gjelde finansinstitusjoner
(inkludert holdingselskaper i finanskonsern) generelt. Reglene vil
også få anvendelse ved erverv av grunnfondsbevis
i sparebanker. Dette følger av grunnfondsbevisforskriften
og krever en teknisk endring i denne. Reguleringsbehovet vil kunne
variere i forhold til de ulike institusjonene, men slike eventuelle
ulikheter vil kunne hensyntas i et skjønnsbasert system.
NOS og VPS foreslår at oppgjørssentraler, børser og
verdipapirregistre skal underlegges samme eierkontrollregler som
finansinstitusjoner. Regjeringen vil imidlertid ikke foreslå endringer
i reguleringsregimet for disse institusjonene nå. Det vises
til at regelverket for børser og verdipapirregistre nylig
har vært gjenstand for revisjon. I Ot.prp. nr. 73 (1999-2000)
om ny børslov og i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) (ny lov om
verdipapirregistre) ble det konkludert med at det var behov for
eierbegrensningsregler for slike institusjoner.
Regjeringen viser til at det bør være et generelt utgangspunkt
at foretak som driver likeartet virksomhet i hovedsak bør
underlegges likeartede rammevilkår, jf. tilsvarende i Ot.prp.
nr. 39 (2001-2002). Finansinstitusjoner og "infrastrukturinstitusjoner"
som børser, verdipapirregistre og oppgjørsinstitusjoner driver
imidlertid ikke likeartet virksomhet, og har få eller ingen
konkurranseflater seg imellom. Slike foretak opptrer således
i ulike produktmarkeder, og hensynet til likeartet regulering bør
neppe tillegges avgjørende betydning ved valg av reguleringsform.
I tillegg skiller børser, verdipapirregistre mv. seg fra finansinstitusjonene
ved at førstnevnte institusjoner har en meget dominerende
stilling innen sine respektive markeder, og deres stilling i verdipapirkjeden
tilsier at samtlige aktører har tillit til at institusjonene ikke
søker å berike enkelte aktører på bekostning
av andre aktører. I tillegg utøver slike institusjoner
enkelte offentligrettslige funksjoner. For øvrig vises
det til at endringer i disse reglene verken har vært utredet eller
vært gjenstand for alminnelig høring. Regjeringen
vil imidlertid ikke utelukke at en på et senere tidspunkt
vil komme tilbake til dette spørsmålet, dersom
det skulle vise seg å være hensiktsmessig.
Det foreslås ingen endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-1
på dette punktet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er
enig i Regjeringens generelle utgangspunkt at foretak som driver
likeartet virksomhet i hovedsak bør underlegges likeartede
rammevilkår, og har merket seg at Regjeringen mener at
finansinstitusjoner og "infrastrukturinstitusjoner" ikke driver
likeartet virksomhet. Flertallet er enig i at børser og
verdipapirregistre skiller seg fra finansinstitusjoner ved at de
har en dominerende stilling innenfor sine respektive markeder, og
at det derfor er enda viktigere å ha uavhengighet. Flertallet har
også merket seg at Regjeringen er av den oppfatning at
de norske eierkontrollreglene for "infrastrukturinstitusjonene"
er i overensstemmelse med våre EØS-forpliktelser.
På denne bakgrunn støtter flertallet Regjeringens
vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2.
EØS-direktivene krever at erverv av "kvalifisert eierandel"
skal utløse eierkontroll. Med kvalifisert eierandel menes
en eierandel som representerer 10 pst. eller mer av kapitalen eller
stemmene, eller mindre eierandeler dersom de gir adgang til å utøve
vesentlig innflytelse over institusjonen. I likhet med arbeidsgruppen
mener Regjeringen at norske regler om kvalifisert eierandel bør
sammenfalle med regelstrukturen i EØS-direktivene på dette
punktet. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til
dette.
Et annet spørsmål er hvilke andre erverv (dvs.
ut over en kvalifisert eierandel) som også skal utløse eierkontroll.
EØS-reglene krever (som minimum) at eierkontroll i hvert
fall skal foretas dersom en kvalifisert eierandel (normalt 10 pst.) økes
utover hhv. 20 pst., 33 pst. eller 50 pst. En rekke EU-land har
imidlertid lagt opp til at eierkontroll skal utløses ved
andre intervaller i tillegg. Regjeringen viser til at spørsmålet
dreier seg om hvor mye en erverver skal kunne øke en allerede
kvalifisert eierandel uten å måtte underlegges
ny eierkontroll. Det er ikke slik at snevre intervaller nødvendigvis
vil medføre at erverver må søke oftere
enn tilfellet vil være dersom en innfører vide
intervaller. Erverver angir i søknaden hvor stor eierandel
som skal erverves, for eksempel 20 pst., 50 pst. eller 100 pst.,
og myndighetene vil vurdere egnetheten i forhold til den omsøkte
eierandelen. Det vil kunne settes tidsfrister for gjennomføringen
av ervervet. Normalt vil det derfor være tilstrekkelig å søke én
gang.
Ovenfor har Regjeringen foreslått et "gradert" skjønnsmessig
system, hvoretter erverver underlegges strengere eierkontroll ved
erverv over 25 pst. Ved erverv i intervallet 10 pst. (kvalifisert
eierandel) til 25 pst., vil Regjeringen i likhet med arbeidsgruppen foreslå at
eierkontroll skal utløses ved erverv av mer enn 20 pst.
Det vises til at dette er en direktivforpliktelse. Et særlig
spørsmål er om det i tilegg bør kreves at
eierkontroll bør utløses ved erverv av mer enn
15 pst. På den ene siden vises til at forholdsvis små økninger
av en eierandel i dette intervallet etter omstendighetene vil kunne
få forholdsvis stor virkning på erververs reelle
innflytelse i vedkommende finansinstitusjon. Dette gjelder i særlig
grad nettopp i finansinstitusjoner, som ofte har stor spredning
på eiersiden. Det vises videre til at intensiteten i egnethetsvurderingen
av eier vil øke i takt med graden av innflytelse. Dersom
en opererer med for vide intervaller, vil egnethetskontrollen nødvendigvis
måtte ta utgangspunkt i den eierandelen erverver vil kunne
erverve uten at det utløses ny egnethetskontroll. Dette vil
kunne medføre at intensiteten i eierkontrollen blir strengere
enn det som egentlig er nødvendig. Snevre intervaller vil
således legge til rette for et mer "treffsikkert" system
for eierkontroll. På den annen side vil det neppe i alminnelighet
være en vesentlig forskjell på prøvelsen
av egnethet i intervallet 10 pst. til 20 pst. Etter en helhetsvurdering
foreslås derfor ikke å innføre søknadsplikt
dersom en kvalifisert eierandel økes til ut over 15 pst.
Det legges i den anledning vekt på at ovennevnte hensyn
etter omstendighetene vil kunne ivaretas under skjønnsutøvelsen.
Ved erverv i intervallet 25 pst. til 100 pst. er det etter Regjeringens
syn neppe behov for 5 pst. intervaller. Erverver vil med slike eierandeler
kunne få sterk kontroll over institusjonen, og egnethetsvurderingen
vil uansett måtte bli forholdsvis intens. Det er likevel
behov for enkelte terskler. For det første krever direktivene
en egnethetskontroll ved 33 pst. Ved erverv av mer enn 40 pst. utløses
tilbudsplikt dersom det gjelder et børsnotert selskap.
Dette nødvendiggjør imidlertid ikke en egen terskel.
For det andre bør det utløses eierkontroll ved
erverv over 50 pst. av aksjene, eller ved erverv av bestemmende
innflytelse. "Bestemmende innflytelse" innebærer at det
etableres et konsernforhold i henhold til aksjelovgivningens definisjon
av konsern (aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3
andre ledd). I slike tilfeller vil erverver formelt ha positiv kontroll
over institusjonen. Slik bestemmende innflytelse gir for eksempel
adgang til å velge eller avsette et flertall av medlemmene
i finansinstitusjonens styre. For øvrig bør det
innføres en slik terskel av hensyn til våre EØS-forpliktelser,
jf. ovenfor. Det kan reises spørsmål ved om det i
tillegg bør innføres en terskel ved erverv av
to tredeler eller mer av aksjene. På den ene side kan det hevdes
at arten av erververs kontroll endres ved slike erverv i forhold
til erverv av mer enn halvparten av aksjene siden minoritetsaksjonærer
formelt sett ikke lenger vil kunne blokkere viktige selskapshendelser. Dette
kan tilsi en egen terskel ved erverv av to tredeler eller mer av
aksjene. På den annen side vil minoritetsaksjonærer
reelt sett normalt miste slik negativ kontroll på et tidligere
stadium, bl.a. avhengig av oppmøte på generalforsamlingen.
Det følger av aksjelovgivningen at beslutning om å endre
vedtektene treffes av generalforsamlingen. Det kreves tilslutning fra
"minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av
den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen",
jf. aksjelovene §§ 5-18 første
ledd. Dette innebærer at vedtektsflertall kan oppnås
med eierandeler under to tredeler dersom ikke alle aksjonærer
er representert på generalforsamlingen. Normalt er heller
ikke alle aksjonærer representert. Etter Regjeringens vurdering
er det derfor naturlig å legge til grunn at erverver reelt
sett vil kunne oppnå full kontroll over institusjonen ved
erverv av mer 50 pst. av aksjene, og at arten av vedkommendes innflytelse ikke
vil endre seg i betydelig grad ved ytterligere erverv. Regjeringen
vil derfor ikke foreslå ytterligere terskler utover nevnte
50 pst. Ved egnethetsvurderingen som skal foretas ved erverv over
50 pst. må det etter dette tas hensyn til at erverver vil
kunne tvinge gjennom vedtektsendringer, og det legges derfor opp til
en prøving med samme intensitet som ved erverv av 100 pst.
av aksjene.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
første ledd andre punktum og andre ledd første
punktum. (Første ledd andre punktum bestemmer at som kvalifisert
eierandel regnes en eierandel som representerer 10 pst. eller mer
av kapitalen eller stemmene i en finansinstitusjon, eller som for øvrig
gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i
ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Andre ledd første
punktum angir den tilsvarende plikten ved erverv som innebærer
at en kvalifisert eierandel økes ut over de angitte prosentsatser.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser
til at erverv av kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon bare
kan skje i henhold til tillatelse gitt av Kongen, og at slik tillatelse
må foreligge før ervervet kan gjennomføres.
Flertallet viser til at EØS-direktivet
krever at eierkontroll skal foretas dersom en kvalifisert eierandel økes
ut over hhv. 20 pst., 33 pst. eller 50 pst., men at en rekke EU-land
har lagt opp til andre intervaller i tillegg. Flertallet er
enig med Regjeringen i at det ikke innføres søknadsplikt
dersom en kvalifisert eierandel økes til ut over 15 pst.,
da det ikke vil være stor forskjell på egnethetsvurderingen
i intervallet mellom 10 pst. og 20 pst. Flertallet viser
til at den har støttet Regjeringens forslag om et "gradert" skjønnsmessig
system med strengere eierkontrollbegrensninger ved erverv av 25
pst. og er enig i at det ikke kan være nødvendig
med 5 pst. intervaller mellom 25 pst. og 100 pst.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
EØS-reglene krever at det skal skje en forhåndskontroll
av de aktuelle erverv. Dette følger av direktiv 2000/12/EF
(bankdirektivet) artikkel 16 nr. 1. Et viktig spørsmål
blir etter dette å avgjøre hva som skal likestilles
med "erverv" av aksjer. Det følger av nevnte artikkel 16
nr. 6 at stemmerettigheter mv. som nevnt i artikkel 7 i direktiv
88/627/EØF (flaggedirektivet) skal likestilles
med erverv av aksjer. De viktigste gruppetilfellene som omfattes
av bestemmelsen er:
vedkommende har bruksrett til aksjene,
eller etter avtale mot vederlag har fått rett til å bruke
stemmeretten,
vedkommende på eget initiativ kan erverve aksjene
i henhold til avtale, for eksempel ved utøvelse av kjøpsrett,
opsjon, konverteringsrett knyttet til obligasjoner mv.,
vedkommende har mottatt aksjene i pant/depot mv.
med adgang til å benytte stemmeretten etter eget skjønn,
i mangel av instruks fra eieren.
I tråd med dette har arbeidsgruppen foreslått
at avtale som gir rett til å utøve stemmerett
for aksjer skal likestilles med erverv av aksjene. Videre skal erverv
av rettigheter som gir vedkommende rett til å erverve aksjer
på eget initiativ, også likestilles med erverv
av aksjene. Denne gruppen vil omfatte opsjoner mv.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at EØS-direktivene
tilsier at opsjoner mv. likestilles med aksjer ved beregningen av
om terskelverdiene er nådd. Det vises dessuten til at likestilling mellom
opsjoner og aksjer vil avhjelpe enkelte tolkingsproblemer skillet
har reist i praksis, jf. nærmere omtale i NOU 1998:14 s.
109 flg. (Banklovkommisjonens fjerde utredning). Regjeringen slutter
seg derfor til arbeidsgruppens forslag om å likestille
opsjoner med aksjer i forhold til reglene om eierkontroll.
Etter Regjeringens vurdering krever imidlertid neppe direktivene
at innhenting av rene forhåndsaksepter må likestilles
med erverv av aksjer. Det følger av flaggedirektivet (direktiv
88/627/EF) artikkel 7 at erverv av rettigheter
til aksjer skal likestilles med erverv av aksjer når rettigheten
kan benyttes på erververs eget initiativ ("on his initative
alone"). En slik rettighet vil typisk foreligge ved erverv av opsjoner mv.
Ved innhenting av forhåndsaksepter vil imidlertid ervervet
være gjort betinget av bl.a. at myndighetene gir sitt samtykke.
Det vil således bero på forhold utenfor erververs
kontroll om ervervet vil kunne gjennomføres eller ikke.
Regjeringen legger derfor til grunn at våre EØS-forpliktelser
ikke krever at inngåelse av slike avtaler skal måtte
likestilles med aksjer.
Etter Regjeringens vurdering er det imidlertid behov for å regulere
adgangen til å benytte forhåndsaksepter særskilt.
Det vises i den anledning til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14
foreslo nærmere vilkår for innhenting av slike
forhåndsaksepter. Etter forslaget skal det ikke kunne innhentes
forhåndsaksept dersom eierne har rett til vederlag på mer
enn 5 pst. av markedsverdien av aksjene som omfattes av tilbudet
på tilbudstidspunktet. Banklovkommisjonen la bl.a. vekt
på at et såpass lavt vederlag vil medføre at
"... presset på konsesjonsmyndigheten til å fatte
en beslutning i samsvar med oppkjøpers ønske blir
mindre enn tidligere". Videre skal ikke forhåndsaksept
gi eierne rett til lån fra tilbyderen, slik at kapital
bundet til verdipapirene helt eller delvis frigjøres. For
det tredje foreslås at tilbyderen ikke skal få fullmakt
eller andre rettigheter vedrørende stemmeretten knyttet
til verdipapirene. Kommisjonens forslag er nærmere omtalt
i NOU 1998:14 s. 110-111. Det fremkom ingen vesentlige innvendinger
mot Banklovkommisjonens forslag på dette punktet under
høringsrunden.
Etter Regjeringens syn er det viktig å begrense de økonomiske
bindinger mellom erverver og potensielle avhendere forut for myndighetenes
eventuelle samtykke. I motsatt fall vil det kunne oppstå et
uheldig press mot konsesjonsmyndighetene i retning av å vektlegge
slike utenforliggende forhold i konsesjonsbehandlingen. Videre er
det viktig at stemmerettighetene til de aktuelle aksjene kan benyttes
av en potensiell avhender på fritt grunnlag frem til eventuelt samtykke
gis. Regjeringen slutter seg derfor i hovedsak til Banklovkommisjonens
forslag til regulering av forhåndsaksepter. Etter Banklovkommisjonens forslag
ville en imidlertid bare avskjære den som fremsetter oppkjøpstilbudet
fra selv å overta stemmerettighetene. Etter Regjeringens
syn bør den som fremsetter oppkjøpstilbudet heller
ikke ha anledning til å avskjære avhender fra
selv å utøve stemmerettigheter forut for myndighetenes
eventuelle samtykke. Slik passivisering av stemmerettigheter vil
etter omstendighetene kunne gi erverver uforholdsmessig stor innflytelse
på institusjonen i perioden forut for at eventuelt samtykke
gis. Regjeringen vil derfor foreslå å lovfeste
at oppkjøpstilbudet ikke på noen måte skal
begrense utøvelsen av stemmerettigheter knyttet til aksjen.
Innhenting av forhåndsaksepter vil etter omstendighetene
også reguleres av verdipapirhandellovens regler om frivillige
tilbud.
Det presiseres at ovennevnte problemstilling knytter seg til
det tidspunkt det senest må sendes en søknad til
relevante myndigheter. Det sentrale skjæringspunktet går
ved erverv eller disposisjoner som likestilles med erverv. Regjeringen
foreslår å kutte ut "disposisjoner" forut for
ervervet som alternativt skjæringspunkt, jf. arbeidsgruppens
forslag om dette. Regjeringen kan ikke se at direktivet krever en
slik regel, og forslaget reiser også en rekke tolkingsproblemer,
jf. også høringsinstansenes merknader på dette
punktet. Et annet spørsmål knytter seg til hvor tidlig
i prosessen det kan søkes om erverv av kvalifisert eierandel
mv. Etter gjeldende praksis i tilknytning til konsesjonssøknader,
kreves normalt at det er oppstått en tilstrekkelig aktuell
situasjon for at myndighetene skal vurdere en søknad, for
eksempel ved at det er fremsatt et betinget tilbud til aksjonærene
i målselskapet. Etter Regjeringens syn bør det
også i forhold til søknad etter reglene om eierkontroll
bero på en konkret vurdering av om det i en enkelt sak foreligger
en tilstrekkelig aktuell situasjon for at myndighetene skal ta søknaden
til behandling.
Likt med erververs eierandeler bør regnes erverv foretatt
av nærstående til erverver. Definisjonen av "nærstående"
følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-6.
Det vises til forslag til:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen
i at opsjoner skal likestilles med aksjer i forhold til reglene
om eierkontroll. Flertallet viser til at lån
av verdipapirer etter omstendighetene kan bli å likestille
med aksjer etter en vurdering av hvilke rettigheter låntageren
har til aksjen. Flertallet er videre enig i at innhentelse
av rene forhåndsaksepter ikke nødvendigvis skal
likestilles med aksjer, men at det reguleres særskilt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at EØS-direktivene ikke inneholder
nærmere regler om hva "meldingen" (dvs. søknaden)
til myndighetene skal inneholde. Regjeringen foreslår at
nærmere regler om søknadens innhold skal kunne
gis i forskrift.
Det vises til forslag til:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
I samsvar med EØS-direktivene og arbeidsgruppens forslag
vil Regjeringen foreslå at det lovfestes en saksbehandlingsfrist
på tre måneder. Saksbehandlingsfristen vil gjelde
samlet tidsbruk i departementet og Kredittilsynet i saker hvor myndigheten
ikke er delegert til Kredittilsynet. Dette vil være en
maksimalfrist, og vil ikke være til hinder for en raskere
behandlingstid. Det vises for øvrig til at søknader
skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a.
Rask saksbehandling forutsetter at søknaden er fullstendig.
Regjeringen vil foreslå at fristen begynner å løpe
når søknaden er fullstendig. Etter Regjeringens
syn er det lite hensiktsmessig å lovfeste en plikt for
myndighetene til å avslå søknader som
er ufullstendige.
Det vises til forslag til:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at spørsmål knyttet til
konsekvenser av offentliggjøring av en eventuell søknad og
innholdet av en eventuell søknad, henger nært sammen
med tidspunktet for når en søknad skal måtte
sendes.
Regjeringen kan ikke se at det er behov for særskilte
regler om offentliggjøring, ut over de alminnelige reglene
som følger av forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Etter forvaltningsloven § 13 har forvaltningen
taushetsplikt om bl.a. forhold av konkurransemessig betydning. Dette
vil etter omstendighetene både kunne gjelde at en søknad
er sendt, og nærmere opplysninger i en konkret søknad.
Slike vurderinger vil måtte foretas på konkret
grunnlag.
Det presiseres at en slik løsning ikke vil innebære en
informasjonsplikt.
Det foreslås ingen endringer i reglene om offentlighet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens vurdering ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2.
Regjeringen foreslår at aksjer som erverves i strid med
eierkontrollreglene, skal måtte avhendes. I samsvar med
EØS-direktivene foreslås i tillegg at stemmerettighetene
knyttet til slike aksjer ikke skal kunne anvendes. Det synes å være
lite praktisk å lovfeste en privatrettslig ugyldighet i
slike tilfeller, siden dette vil kunne volde problemer ved handler
sluttet over børs hvor en ikke kjenner motpartens identitet.
Regjeringen går etter dette inn for at forslaget til lovtekst
utformes i samsvar med EØS-reglene som svarer til direktiv
2000/12/EF artikkel 16 nr. 5. Departementet bør
videre kunne tilbakekalle en tillatelse dersom det har grunn til å anta
at innehaveren av en kvalifisert eierandel har utvist slik handlemåte
at forutsetningene for tillatelse ikke lenger er til stede.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-3
fjerde ledd. (Bestemmelsen presiserer at departementet kan tilbakekalle
en tillatelse dersom det er grunn til å anta at innehaveren
har utvist en slik handlemåte at forutsetningene for tillatelsen
ikke lenger er til stede.)
finansieringsvirksomhetsloven § 5-2 andre
og nytt tredje ledd. (Bestemmelsene gir regler om at departementet
kan gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder
mulktens størrelse, at eierandel ervervet i strid med reglene
om eierkontroll skal tvangsselges umiddelbart, at tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6,
jf. § 8-16 ikke kommer til anvendelse og at stemmerett
knyttet til slike eierandeler kan ikke anvendes.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at det etter EØS-direktivene kreves
at salg av aksjer som innebærer at terskelverdiene passeres,
skal måtte meldes til tilsynsmyndighetene. Regjeringen
foreslår at ved avhendelse av kvalifisert eierandel, eller
reduksjoner som innebærer at en av de øvrige terskelverdiene
passeres, skal det gis melding om dette til Kredittilsynet.
Det vises til forslag til:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.