Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for lovforslaget
og for høringer med frist 4. oktober 2002 og 11. november
2002.
Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter
nedenfor.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder krav til søknadsprosedyren.
Kredittilsynet foreslår å implementere EØS-reglene
om søknadsprosedyre og saksbehandling i verdipapirfondloven
ny § 2-3. Lignende regler er gitt i verdipapirhandelloven § 7-3,
og Kredittilsynet foreslår at de nye bestemmelsene i verdipapirfondloven utformes
etter mønster av disse.
Av utkastet til ny § 2-3 i høringsbrevet
følger at det i søknad om tillatelse skal opplyses
hvilke av tjenestene i lovens § 2-1 annet og fjerde
ledd foretaket skal yte. Også andre opplysninger av betydning
for vurderingen av om tillatelse skal gis skal fremgå av søknaden.
Søknaden skal videre inneholde opplysninger som viser at
de lovbestemte krav til forvaltningsselskapet, fond og depotmottaker
er oppfylt. Sistnevnte innebærer ifølge Kredittilsynet
at kravet i direktivet om at søknaden må ledsages
av en oversikt over organisasjonsstrukturen i forvaltningsselskapet, er
oppfylt.
Departementet skal etter utkastet kunne be om ytterligere opplysninger.
Driftsplan, interne rutiner for organisering som nevnt i § 4-1
samt vedtekter for forvaltningsselskap og fond, skal ifølge
Kredittilsynets utkast være vedlagt søknaden.
Dersom søkeren er (1) datterforetak av verdipapirforetak,
kredittinstitusjon, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller
forsikringsselskap med tillatelse i en annen EØS-stat,
(2) datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt i nr. 1
med tillatelse i en annen EØS-Stat, eller (3) kontrollert
av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et foretak
som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en annen medlemsstat, kan tillatelse
i henhold til Kredittilsynets utkast bare gis etter samråd
med myndighetene i vedkommende EØS-stat.
Vedtak om tillatelse skal etter utkastet meddeles søker
snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden
ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger
som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse
skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble
mottatt. Forvaltningsselskapet skal kunne starte sin virksomhet umiddelbart
etter at tillatelse er gitt.
Kredittilsynet foreslår at bestemmelsen som pålegger
tilsynsmyndighetene å konsultere med andre lands myndigheter,
skal gjelde tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom
ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir erververens
datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Forslaget har sin
bakgrunn i artikkel 5 b nr. 3 og 5 e som er omtalt under forrige
punkt. Det skal etter forslaget foretas konsultasjon med det andre
landets myndigheter dersom ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir
erververens datterselskap og erververen er et verdipapirforetak,
en kredittinstitusjon, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller
forsikringsselskap etablert i en annen EØS-stat eller har
et annet datterselskap i en av de fire nevnte kategoriene med tillatelse i
et annet medlemsland. Tilsvarende gjelder også dersom ervervet
medfører at selskapet blir kontrollert av en fysisk eller
juridisk person som samtidig kontrollerer et selskap i en av de
fire nevnte kategorier med tillatelse i et annet medlemsland.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne
delen av Kredittilsynets utkast.
Finansdepartementet slutter seg til innholdet i Kredittilsynets
utkast til ny § 2-3 i verdipapirfondloven. Bestemmelsen
foreslås imidlertid inntatt som ny § 2-2
a. Det vises til at bestemmelsene implementerer reglene om søknadsprosedyre
og saksbehandling i EØS-reglene som svarer til artiklene
5a nr. 1 bokstav c) og nr. 3 og 4, samt artikkel 5 b nr. 3 i direktiv
85/611/EØF slik dette lyder etter endringene
i direktiv 2001/107/EF.
Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag
om at myndighetenes plikt til å konsultere med andre land,
skal gjelde tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom
ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir erververens
datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Dette foreslås
i tråd med Kredittilsynets forslag inntatt i verdipapirfondloven § 2-4
fjerde ledd. Bestemmelsen implementerer artikkel 5 b nr. 3 og 5
e i tidligere nevnte direktiv.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 2-2 a og til § 2-4
nytt fjerde ledd i verdipapirfondloven.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder krav til depotmottaker.
Kredittilsynet foreslår på bakgrunn av endringen i
EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/artikkel 4
nr. 3 at det presiseres i verdipapirfondloven at institusjoner som
er godkjent som depotmottakere, skal gi løpende melding
om endring i ledelsen. Nærmere bestemmelser som presiserer
kravet til kvalifikasjoner og om løpende underretning ved
endring i ledelsen, vil ifølge Kredittilsynet fastsettes
i forskrift.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne
delen av Kredittilsynets utkast.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til dette
forslaget i den form det er gitt. Det vises til at regler for godkjennelse
av ledelsen i et depotmottakerforetak ikke er inntatt i verdipapirfondloven,
men foreslått fastsatt i forskrift med hjemmel i lovens § 5-1
annet ledd, tredje punktum. Departementet anser at krav til løpende
melding om endring i ledelsen i depotmottaker bør inntas
sammen med øvrige bestemmelser om ledelsen i slike foretak.
På denne bakgrunn foreslår departementet i stedet
en utvidelse av forskriftshjemmelen i verdipapirfondloven § 5-1
slik at denne også omfatter det å gi regler om
plikt for foretaket til å melde fra til tilsynsmyndigheten
om endringer i ledelsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til utvidelse av forskriftshjemmelen i verdipapirfondloven § 5-1
annet ledd tredje punktum.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder forenklet prospekt.
Som følge av endringene i EØS-reglene som svarer
til direktiv 2001/107/EF foreslår Kredittilsynet flere
endringer i gjeldende § 7-2 i verdipapirfondloven.
For det første foreslås at forvaltningsselskapene pålegges å påse
at det for hvert fond selskapet forvalter, utarbeides forenklet
prospekt i tillegg til fullstendig prospekt. Det foreslås
også en del tekniske endringer for å få frem
at en rekke av de bestemmelsene som gjelder for prospekt i fremtiden,
skal gjelde både for fullstendig og forenklet prospekt.
Bestemmelsen i § 7-2 annet og tredje ledd om hvilke
opplysninger som skal fremgå av prospektet skal imidlertid
ikke gjelde for forenklet prospekt. Dette er presisert i utkastet.
For det andre foreslår Kredittilsynet at det presiseres
i § 7-2 første ledd at prospekt skal
inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta
en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet
ved investering i fondet.
Kredittilsynet foreslår også en ny bestemmelse om
at det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig
forklaring av fondets risikoprofil.
Videre foreslår Kredittilsynet en bestemmelse om at
det forenklede prospektet skal utformes på en slik måte
at det er lett forståelig for den gjennomsnittlige investor,
og at det skal inneholde et sammendrag av opplysninger i det fullstendige
prospektet som er utarbeidet i overensstemmelse med de øvrige
bestemmelsene i § 7-2. Kredittilsynet foreslår
også at det fastsettes at forenklet prospekt kan inngå som
en avtakbar del til et fullstendig prospekt. Etter Kredittilsynets
oppfatning kan detaljerte bestemmelser om forenklet prospekt gis
i forskrift, for eksempel i gjeldende prospektforskrift.
Kredittilsynet foreslår også enkelte endringer
i gjeldende bestemmelse om hvordan prospektene skal stilles til
rådighet for andelstegnerne. Dette er i dag regulert i § 7-2
femte ledd som etter forslaget til endringer i § 7-2
blir § 7-2 sjette ledd. I dagens bestemmelse heter
det at prospekt skal tilbys andelstegner før kontraktsinngåelse.
Dette foreslås endret slik at det fremgår uttrykkelig
at forenklet prospekt skal tilbys andelstegner kostnadsfritt før
kontraktsinngåelse, mens fullstendig prospekt etter forespørsel
skal utleveres til andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne
delen av Kredittilsynets utkast.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til endringer
i verdipapirfondloven § 7-2 om prospekt. Det vises
til at forslaget implementerer EØS-reglene som svarer til
artikkel 27, 28, 30 og 33 i direktiv 85/611/EØF
etter endringene ved direktiv 2001/107/EF.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endringer i § 7-2 i verdipapirfondloven.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder tilsynsmessige forhold.
Kredittilsynet foreslår at det, som følge av
endringene i EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/EØF,
inntas særlige regler om tilsynssamarbeid i verdipapirfondloven.
De aktuelle direktivbestemmelsene svarer ifølge Kredittilsynet
i all hovedsak til artikkel 19 og 24 i direktiv 93/22/EØF
om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD). Disse bestemmelsene
er implementert i verdipapirhandelloven kapittel 13 om tilsyn med
verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, § 12-4
annet ledd om pålegg og § 12-5 siste
ledd om tilbakekall av tillatelse. Kredittilsynet foreslår
at det fastsettes tilsvarende bestemmelser i §§ 2-8
og 2-9 i verdipapirfondloven og i et nytt kapittel 9 i denne loven.
I § 2-8 første og annet ledd er det
fastsatt at tilsynsmyndigheten, på visse vilkår
som er knyttet til oppfyllelse av lovens krav, kan gi forvaltningsselskap
for verdipapirfond pålegg om retting. Kredittilsynet foreslår
at disse bestemmelsene skal gjelde tilsvarende dersom Kredittilsynet
underrettes av tilsynsmyndigheter i annen EØS-stat om at
et norsk forvaltningsselskap for verdipapirfond har overtrådt regler
som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet
skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som
blir gitt.
I § 2-9 er det gitt regler om automatisk bortfall
av tillatelse etter lovens § 2-1 og om i hvilke
tilfeller Kredittilsynet kan kalle tilbake en tillatelse. Kredittilsynet
foreslår at det fastsettes i § 2-9 at
vedkommende myndigheter i vertsstaten skal underrettes dersom tillatelsen
til et forvaltningsselskap som driver virksomhet i en annen EØS-stat,
tilbakekalles.
I utkastet til nytt kapittel 9 er det foreslått regler om
tilsyn med utenlandsk forvaltningsselskap med hovedsete i annen
EØS-stat.
Av utkastet til § 9-1 følger det at
Kredittilsynet til statistisk bruk skal kunne pålegge utenlandske
forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til § 2-12 å avgi
rapporter om sin virksomhet. Tilsynet skal også kunne kreve
de opplysninger fra utenlandske forvaltningsselskap som anses nødvendige
for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her
i landet, overholdes.
Regler om stedlig kontroll er foreslått inntatt i en ny § 9-2
i verdipapirfondloven. I utkastet heter det at vedkommende myndigheter
i forvaltningsselskapets hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet
og etter forutgående melding til Kredittilsynet, skal kunne
foreta stedlig kontroll i filial etablert i Norge etter reglene
i verdipapirfondloven § 2-12. Etter anmodning
fra vedkommende myndigheter i hjemstaten skal Kredittilsynet kunne
foreta den nevnte kontroll. Det som her er sagt, skal likevel ikke
være til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige
kontroll som anses nødvendig for å kontrollere
at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet,
overholdes.
I utkast til ny § 9-3 er det foreslått
regler om pålegg om retting overfor utenlandsk forvaltningsselskap
som driver virksomhet i Norge i henhold til § 2-12
med videre. Det følger av bestemmelsens første ledd
at Kredittilsynet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller
forskrift, skal kunne gi utenlandsk forvaltningsselskap som driver
virksomhet i henhold til § 2-12 pålegg
om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet.
Før Kredittilsynet gir slikt pålegg, skal tilsynsmyndighetene
i forvaltningsselskapets hjemstat varsles og gis anledning til å treffe
tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør. Dersom
pålegget ikke etterkommes, skal Kredittilsynet kunne treffe
tiltak for å hindre nye overtredelser. Av utkastets fjerde
ledd følger at dersom det er nødvendig for å verne
interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra forvaltningsselskapet,
kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten å varsle tilsynsmyndighetene
i selskapets hjemstat.
Dersom et forvaltningsselskap med hovedsete i annen EØS-stat
har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet
i henhold til utkastets femte ledd, treffe tiltak for å hindre
at selskapet fortsatt driver virksomhet som omtalt i § 2-12
her i landet.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne
delen av Kredittilsynets utkast.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til endringer
i verdipapirfondloven §§ 2-8 og 2-9.
Departementet slutter seg til også til Kredittilsynets
forslag til nytt kapittel 9 i verdipapirfondloven. Det vises til
at disse forslagene implementerer EØS-reglene som svarer
til artikkel 6 c og 52 a og b i direktiv 85/611/EØF
etter endringen ved direktiv 2001/107/EF.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i verdipapirfondloven §§ 2-8
og 2-9 og til nytt kapittel 9.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder delårsrapporter.
I brev til Finansdepartementet av 20. september 2002
har Verdipapirfondenes Forening vist til at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 7-1,
slik den lød før endringen ved lov 15. juni
2001 nr. 48, fastsatte at det ikke kreves særskilt delårsrapport
for årets siste rapportperiode dersom årsoppgjør
er avgitt innen februar måned. Under henvisning til at
det i forarbeidene til lovendringen (Ot.prp. nr. 98 (2000-2001)
ikke var gitt noen begrunnelse for at denne bestemmelsen var tatt
ut, legger foreningen til grunn at endringen ikke var tilsiktet.
Foreningen viser videre til at det i den tidligere lovbestemmelsen
var satt opp identiske minimumskrav til innholdet i årsoppgjøret
og rapporten til andelseierne. Etter lovendringen er disse kravene
kun gjort gjeldende for rapporten. Foreningen legger derfor til
grunn at årsregnskap og årsberetning ikke vil kunne
erstatte delårsrapporten. På den annen side viser
foreningen til at det vil være rasjonelt for selskapene å slå sammen årsregnskap, årsberetning
og delårsrapport til andelseierne i én publikasjon.
Foreningen antar at dette vil være en fordel også for andelseierne,
idet resultatet av nåværende lovbestemmelse vil
være at de mottar til dels overlappende rapporter.
På denne bakgrunn tilrår Verdipapirfondenes Forening
at delårsrapporten for årets siste rapportperiode
skal kunne avgis innen utgangen av februar måned. Det vises
til at forvaltningsselskapene, dersom forslaget vedtas, lettere
vil kunne rekke å inkludere årsregnskapet og årsberetningen
i denne rapporten.
Departementet slutter seg til forslaget fra Verdipapirfondenes
Forening og foreslår en ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 7-1
om at årets siste delårsrapport kan avgis innen
utgangen av februar. Ved dette gis forvaltningsselskapene mulighet
til å samordne årsregnskap og årsberetning
med rapporten for annet halvår slik at den rapport andelseierne mottar,
oppfyller opplysningskravene i § 7-1 første og
annet ledd. Andelseiernes tilgang til informasjon om fondet vil
ikke bli svekket ved dette, men forvaltningsselskapene vil kunne
oppnå kostnadsbesparelser ved å samordne rapportene.
Andelseierne vil etter forslaget motta rapporten om lag en måned
senere enn etter gjeldende bestemmelse. Departementet kan imidlertid
ikke se at dette er tilstrekkelig til at en slik samordningsmulighet
bør nektes. Det vises dessuten til at avgivelse av delårsrapporter
i februar, det vil si to måneder etter utløpet
av regnskapsperioden, er i overensstemmelse med direktiv 85/611/EØF.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 7-1
første ledd nr. 2 og § 7-1 tredje ledd
første punktum.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler
når det gjelder adgang for forvaltningsselskaper for verdipapirfond
til å tilby individuell porteføljeforvaltning.
Kredittilsynet foreslår at det fastsettes i verdipapirfondloven § 2-1
nytt annet ledd at forvaltningsselskap for fond, i tillegg til tillatelse
etter § 2-1 første ledd til å drive
verdipapirfondsforvaltning, skal kunne gis tillatelse til å drive
slik virksomhet som beskrevet i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 3, dvs. individuell porteføljeforvaltning.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget
og for høringsinstansenes merknader.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap
for fond, i tillegg til å drive fondsforvaltning, skal
kunne tilby individuell porteføljeforvaltning, dvs. aktiv
forvaltning av investors portefølje av finansielle instrumenter
på individuell basis og etter investors fullmakt, jf. verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 3.
Departementet legger i likhet med Kredittilsynet og høringsinstansene
til grunn at individuell og kollektiv porteføljeforvaltning
i all hovedsak krever samme type kompetanse og at disse to forvaltningsformene
i større grad enn i dag bør kunne samordnes. Dette
må antas å være en fordel for det norske
verdipapirmarkedet generelt, blant annet vil det kunne fremme konkurransen
mellom tilbydere av ulike investeringsprodukter. Departementet kan
heller ikke se tungtveiende grunner til ikke å åpne
for at forvaltningsselskap skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning.
Dette under forutsetning av at relevante bestemmelser i verdipapirhandelloven
knyttet til ulike interessekonflikter som kan oppstå ved
slik virksomhet, gis tilsvarende anvendelse for forvaltningsselskapene,
herunder også bestemmelser om internkontroll. I relasjon
til de nylig vedtatte regler om utkontrahering anser departementet,
i likhet med Kredittilsynet og en rekke av høringsinstansene,
at en samling av individuell og kollektiv forvaltning under én
ledelse vil kunne være en fordel i relasjon til internkontroll.
Departementet viser også til at utenlandske forvaltningsselskap
for verdipapirfond må antas å få adgang
til å yte individuell porteføljeforvaltning (som
følge av endringene i UCITS-direktivet), noe som tilsier
at norske selskap bør gis en tilsvarende adgang.
Et særskilt spørsmål er hvilke bestemmelser
i verdipapirhandelloven som bør få anvendelse
for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning
med videre. Hensynet til at likeartet virksomhet i størst
mulig grad underlegges like rammevilkår, bør være
retningsgivende ved en slik vurdering. For det første krever
UCITS-direktivet at enkelte bestemmelser i investeringstjenestedirektivet
(som regulerer verdipapirforetak) skal få tilsvarende anvendelse
overfor forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby
individuell porteføljeforvaltning med videre. Det må vurderes
hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett på dette
punktet. For det andre er det spørsmål om en i
norsk rett bør gå noe lenger enn direktivet krever
med hensyn til å oppfylle målsettingen om mest
mulig like rammevilkår. Disse spørsmålene
vil drøftes nærmere i det følgende.
Kredittilsynet foreslår å gjennomføre
de relevante bestemmelsene i ISD (det vil si artikkel 2 nr. 4, artikkel
8 nr. 2, artikkel 10 og 11, samt artikkel 13) ved at verdipapirhandelloven §§ 8-9
til 8-13, 9-1, 9-2 og 9-3 med forskrifter gis tilsvarende anvendelse
for forvaltningsselskapenes virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning. §§ 8-9
til 8-13 fastsetter minstekrav til startkapital, kapitaldekningskrav, regler
om høyeste engasjement med en enkelt kunde, konsolideringsregler
og regler om sikkerhetsstillelse. § 9-1 omhandler
organisering av virksomheten i foretaket, mens §§ 9-2
og 9-3 stiller krav om god forretningsskikk generelt og ved egenhandel.
Departementet slutter seg i hovedsak til Kredittilsynets forslag
til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til
artikkel 5 nr. 4 i UCITS-direktivet (etter endringer) i verdipapirfondloven.
Forslaget reiser imidlertid enkelte problemstillinger.
Etter departementets syn bør ikke bestemmelser i verdipapirhandelloven
som er rettet mot verdipapirforetaks utøvelse av andre
investeringstjenester enn individuell porteføljeforvaltning,
gis anvendelse for forvaltningsselskap som ikke kan få tillatelse
til å tilby slike tjenester. Departementet slutter seg
på denne bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag om at
verdipapirhandelloven § 9-3 skal få anvendelse
for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.
Det vises til at bestemmelsen i § 9-3 første
og annet ledd regulerer situasjoner hvor det kan oppstå interessekonflikter
mellom verdipapirforetak og kunder som foretaket utfører
ordre for, det vil si investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 9-3
tredje ledd regulerer verdipapirforetak som yter investeringstjenester
som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første
ledd nr. 4. Disse bestemmelsene er heller ikke aktuelle for forvaltningsselskaper.
Departementet slutter seg på den annen side til Kredittilsynets
forslag om at bestemmelsene i verdipapirhandelloven §§ 8-9
og 8-10 (jf. § 8-12) bør få anvendelse
hvor forvaltningsselskap gis tillatelse til å tilby individuell
porteføljeforvaltning. Når det gjelder konsolideringsbestemmelsen
i § 8-12 første ledd nr. 3, presiseres
at bestemmelsen også vil få anvendelse på konsern
hvor morselskapet omfattes av finansieringsvirksomhetsloven § 2
a-2 bokstav d. Dette innebærer bl.a. oppfyllelse av våre
EØS-forpliktelser i UCITS-direktivet artikkel 5 (4), jf.
ISD artikkel 8 (2) og kapitaldekningsdirektivet (CAD) artikkel 7 (2).
Tilsvarende gjelder §§ 9-1 og 9-2. Departementet
finner imidlertid grunn til å påpeke at disse
bestemmelsene retter seg mot foretaket som sådan. Bestemmelsene
vil derfor ikke bare få anvendelse for den delen av forvaltningsselskapets
virksomhet som knytter seg til individuell porteføljeforvaltning
med eventuelle tilleggstjenester, slik ordlyden i Kredittilsynets
forslag legger opp til. Departementet finner videre grunn til å peke
på at enkelte av de spørsmål som er regulert
i nevnte bestemmelser også er omhandlet i verdipapirfondloven.
Departementet legger til grunn at forvaltningsselskapene, i den
grad bestemmelsene i verdipapirhandelloven er strengere enn bestemmelsene
i verdipapirfondloven, vil måtte oppfylle kravene i verdipapirhandelloven.
§§ 8-11 (jf. 8-12) og 8-13 kan i tråd
med Kredittilsynets forslag etter sin art begrenses til den delen av
et forvaltningsselskaps virksomhet som knytter seg til individuell
porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester.
I tillegg til ovennevnte gjennomføring av EØS-forpliktelser
foreslår Kredittilsynet at en rekke andre regler i verdipapirhandelloven
gis tilsvarende anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse
til å tilby individuell porteføljeforvaltning
med videre. Forslaget reiser en rekke spørsmål
av forholdsvis teknisk art, jf. nærmere drøftelser
nedenfor.
Kredittilsynet har for det første foreslått
at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 7-5
(pålegger meldeplikt ved opprettelse av avdelingskontor
i Norge mv.) i sin helhet skal gjelde for forvaltningsselskapets
virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag hva gjelder
bestemmelsens første ledd. Av dette følger det
at verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før
det oppretter avdelingskontor i Norge og at kontoret skal ha en
leder som oppfyller kravene i § 7-2 annet ledd.
Som nevnt ovenfor anser departementet at forvaltningsselskap med
tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning
bør underlegges de samme rammevilkår som andre
foretak som tilbyr slike tjenester, det vil si verdipapirforetak.
Bestemmelsene i § 7-5 annet og tredje ledd bør
imidlertid etter departementets vurdering ikke gis anvendelse for
slike forvaltningsselskap. Bestemmelsene regulerer adgangen for
verdipapirforetak til å yte investeringstjenester i andre
stater og anses overflødige idet verdipapirfondloven selv
inneholder slike regler. § 7-5 fjerde ledd er
etter departementets vurdering heller ikke aktuell for verdipapirfond.
Kredittilsynet har videre foreslått at de øvrige
bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 8 med unntak av § 8-1
skal få anvendelse for forvaltningsselskapets virksomhet
knyttet til individuell porteføljeforvaltning. §§ 8-9
til 8-13 er omtalt ovenfor.
§ 8-2 i verdipapirhandelloven omhandler adgangen
for verdipapirforetak til å yte kreditt. Adgangen er begrenset
til investors kjøp av finansielle instrumenter som foretas
gjennom foretaket. Siden forvaltningsselskap for fond ikke har eller
foreslås å skulle kunne få tillatelse
til å motta og formidle ordre på vegne av investor,
jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første
ledd nr. 1, anses bestemmelsen i lovens § 8-2 som
uaktuell for forvaltningsselskap. Departementet slutter seg på denne
bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag på dette punkt.
Verdipapirhandelloven § 8-3 regulerer verdipapirforetaks
adgang til å drive annen virksomhet. § 8-3
første ledd fastsetter at verdipapirforetak utover det som
følger av verdipapirhandelloven §§ 8-1,
8-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet,
ikke kan drive annen virksomhet uten at dette har naturlig sammenheng
med utøvelsen av investeringsvirksomheten. Av annet ledd
følger det at Kredittilsynet i særlige tilfelle
kan gjøre unntak fra første ledd. Departementet
slutter seg ikke til Kredittilsynets forslag om at § 8-3
første og annet ledd skal få anvendelse i de tilfeller
forvaltningsselskap gis tillatelse til å tilby individuell
porteføljeforvaltning. Det vises til at verdipapirfondloven
selv, i § 2-7, regulerer adgangen for forvaltningsselskap
til å drive annen virksomhet enn fondsforvaltningsvirksomhet.
Verdipapirfondloven § 8-3 tredje ledd fastsetter
at et verdipapirforetak ikke kan ha ubegrenset ansvar i et annet
foretak. Slike foretak kan etter denne bestemmelsen heller ikke
ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet
eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3
annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet
ledd. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av
at denne bestemmelsen bør få anvendelse for forvaltningsselskap
med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.
Samtidig finner departementet grunn til å peke på at
adgangen for forvaltningsselskap til å drive annen virksomhet
er som vist ovenfor regulert i verdipapirfondloven § 2-7.
Det er lagt til grunn at denne bestemmelsen også begrenser
selskapets adgang til å drive kapitalforvaltningsvirksomhet.
I verdipapirhandelloven § 8-4 er det gitt regler om
adgangen for ansatte i verdipapirforetak til å drive næringsvirksomhet
med mer. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å la
bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-4 få anvendelse
for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell
porteføljeforvaltning. Som ovenfor vises det til at slike
forvaltningsselskap bør underlegges de samme rammevilkår
som verdipapirforetak. Bestemmelsen vil gjelde foretaket som sådant.
Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å skille
mellom personer i foretaket som driver med individuell porteføljeforvaltning
og personer driver med fondsforvaltning. Det vises til at en av
hensiktene med å åpne for at forvaltningsselskap
skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning, er
at slike virksomheter skal kunne drives innenfor ett miljø.
Verdipapirhandelloven § 8-5 regulerer verdipapirforetaks
handel i finansielle instrumenter for egen regning. Som nevnt ovenfor
er forvaltningsselskapenes adgang til å handle i finansielle
instrumenter for egen regning begrenset ved verdipapirfondloven § 2-7
tredje ledd. § 8-5 første ledd er på denne
bakgrunn overflødig i relasjon til forvaltningsselskap
med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.
Av verdipapirhandelloven § 8-5 annet ledd følger
blant annet at for verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,
kan handel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning
kun foretas i finansielle instrumenter notert på regulert
marked. Ifølge § 8-5 tredje ledd kan
Kredittilsynet gjøre unntak fra annet ledd i særlige
tilfelle dersom finansielle instrumenter ønskes ervervet
til varig eie eller bruk for foretaket. Departementet slutter seg
til Kredittilsynets forslag om å la disse bestemmelsene
få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby
individuell porteføljeforvaltning. Det presiseres at bestemmelsene bare
er aktuelle innenfor de begrensninger som følger av verdipapirfondloven § 2-7
tredje ledd.
Verdipapirhandelloven § 8-6 er opphevet. I
verdipapirhandelloven § 8-7 er det fastsatt at
verdipapirforetak bare kan formidle salg av finansielle instrumenter
kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene
og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet.
På bakgrunn av at forvaltningsselskap ikke har adgang til å formidle salg
av finansielle instrumenter, foreslår departementet at
denne bestemmelsen ikke gis anvendelse for slike selskap.
Verdipapirhandelloven § 8-8 omhandler lån
av finansielle instrumenter. Av bestemmelsens første ledd
følger blant annet at verdipapirforetak ved formidling
av lån av finansielle instrumenter skal påse at
det stilles betryggende sikkerhet for lånet. I bestemmelsens
annet ledd er det fastsatt at kravet til sikkerhetsstillelse i første
ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner
ut finansielle instrumenter for egen regning. Forvaltningsselskap
kan ikke gis tillatelse til å formidle lån i finansielle
instrumenter. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
ikke gis anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby
individuell porteføljeforvaltning. Heller ikke § 8-8
annet ledd er etter departementets oppfatning aktuell for forvaltningsselskap.
I verdipapirhandelloven kapittel 9 er det foruten bestemmelsene
i §§ 9-1 til 9-3, som er omtalt ovenfor,
gitt bestemmelser om handel i børsnoterte finansielle instrumenter
(§ 9-4), foretakenes handel i opsjoner mv (§ 9-5),
handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister
(§ 9-6), oppgaveplikt (§ 9-7)
og taushetsplikt for foretakene og deres ansatte (§ 9-8).
§ 9-4 første ledd regulerer verdipapirforetakenes plikt
til å melde transaksjoner i finansielle instrumenter børsnotert
i Norge til børsen. Bestemmelsen antas i første
rekke å være aktuell for verdipapirforetak som
utfører ordre i forbindelse med finansielle instrumenter
eller omsetter finansielle instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nummer 1 og 2. Forvaltningsselskap for fond kan
ikke gis tillatelse til å drive slik virksomhet, og § 9-4
første ledd er således uaktuell for slike selskap.
§ 9-4 annet ledd fastsetter at et verdipapirforetak ikke
kan utføre investeringstjenester som nevnt i § 1-2
første ledd nr. 1 til 3 i et finansielt instrument som er
suspendert fra kursnotering på børs. Avtaler som er
inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er
fastsatt, kan likevel gjennomføres. Departementet foreslår,
som Kredittilsynet, at bestemmelsen gis anvendelse for individuell
porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester som
tilbys av forvaltningsselskap for fond.
§ 9-4 tredje ledd regulerer verdipapirforetaks handel
i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 nr. 4
til 7. Også denne bestemmelsen retter seg mot verdipapirforetak
som utfører ordre i forbindelse med finansielle instrumenter
eller omsetter finansielle instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nummer 1 og 2. Departementet slutter seg på denne
bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag om å gi denne
bestemmelsen anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby
individuell porteføljeforvaltning.
I verdipapirhandelloven § 9-5 er det gitt regler om
verdipapirforetaks handel i opsjoner mv. § 9-6 pålegger
foretakene å registrere handler med registrerte finansielle
instrumenter i et verdipapirregister samme dag som avtale inngås.
Også disse bestemmelsene antas i første rekke å rette
seg mot verdipapirforetakenes virksomhet med å utføre
ordre i forbindelse med finansielle instrumenter eller å omsette finansielle
instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1 og 2. Heller ikke disse bestemmelsene
bør derfor etter departementets oppfatning få anvendelse
for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell
porteføljeforvaltning.
§ 9-7 pålegger verdipapirforetak å føre
oppgaver over mottatte og utførte oppdrag som gir full
oversikt over dets forretningsførsel. Kredittilsynet kan
etter bestemmelsen fastsette forskrift om foretakenes oppgaveplikt.
Departementet foreslår i tråd med Kredittilsynets
forslag at denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskapenes
virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning
med eventuelle tilleggstjenester.
I § 9-8 er det gitt regler om taushetsplikt
for verdipapirforetak og dets ansatte. Departementet foreslår
at denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskap med
tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.
Det presiseres at bestemmelsen vil gjelde for foretaket som sådan,
ikke bare for den delen av virksomheten som knytter seg til individuell
porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester.
I verdipapirhandelloven kapittel 10 er det gitt regler om motregning
av enkelte finansielle instrumenter. Bestemmelsene retter seg ikke
spesielt mot verdipapirforetak, men mot alle som inngår
slike avtaler. Departementet kan på denne bakgrunn ikke
se at det er behov for en henvisning til disse bestemmelsene i verdipapirfondloven.
I verdipapirhandelloven § 11-1 er det gitt
regler om at investeringsoppdrag som nevnt i lovens § 1-2 første
ledd nr. 1 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Forvaltningsselskap
har ikke adgang til å tilby slike tjenester og bestemmelsen
er således uaktuell for disse.
I verdipapirhandelloven § 11-2 er det oppstilt krav
om at verdipapirforetak skal utarbeide forretningsvilkår.
Bestemmelsens første ledd angir hvilke forhold som skal
reguleres i vilkårene. I henhold til bestemmelsens annet
ledd skal foretakets forretningsvilkår forelegges kunden
ved etablering av forretningsforhold. Det samme gjelder ved senere
endringer i vilkårene. Departementet foreslår
i tråd med Kredittilsynets forslag at disse bestemmelsene
gis anvendelse for forvaltningsselskapers virksomhet knyttet til
individuell porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester.
Verdipapirhandelloven § 11-3 regulerer verdipapirforetakenes
adgang til å foreta avtaleslutning på vegne av
to eller flere oppdragsgivere internt i foretaket. Bestemmelsen
er ikke aktuell for forvaltningsselskap for fond. Det vises til
at slike selskap ikke kan gis tillatelse til å tilby tjenester
som omfattes av verdipapirhandelloven § 1-2 første
ledd nr. 1.
I verdipapirhandelloven § 11-4 første
ledd er verdipapirforetak pålagt ved sluttseddel eller
på annen måte å underrette oppdragsgiveren
om avtale som er sluttet for vedkommendes regning. Av bestemmelsens
annet ledd følger at utførte oppdrag skal bekreftes
med sluttseddel og at Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers
form og innhold. Departementet legger til grunn at bestemmelsen
i § 11-4 første ledd retter seg mot verdipapirforetak
som utfører tjenester etter verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1. Det foreslås derfor ikke at
denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskap for fond.
Bestemmelsen i § 11-4 annet ledd omfatter imidlertid
individuell porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester
som tilbys av verdipapirforetak. Departementet foreslår
at denne bestemmelsen gis anvendelse for oppdrag om individuell
porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester som
utføres av et forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby
slike tjenester.
Verdipapirforetakenes sikkerhetsrett er regulert i verdipapirhandelloven § 11-5.
Bestemmelsen gjelder hvor foretakene har kjøpt finansielle
instrumenter for oppdragsgiver. Dette er tjenester som omfattes
av verdipapirhandelloven § 1-2 første
ledd nr. 1. Bestemmelsen er således ikke aktuell for forvaltningsselskap
for fond.
Av verdipapirhandelloven § 11-6 følger
at ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak,
gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende
i forholdet mellom kjøperen og selgeren. I § 11-7
er det fastsatt at dersom en part ikke har oppfylt sine plikter
til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part,
dersom ikke annet er avtalt, straks gi melding dersom han vil påberope
forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen. Bestemmelsene
retter seg ikke mot verdipapirforetak, men mot alle som foretar
slike transaksjoner. Departementet kan på denne bakgrunn
ikke se at det er behov for en henvisning til disse bestemmelsene
i verdipapirfondloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt annet ledd i verdipapirfondloven § 2-1
om at forvaltningsselskap for fond også skal kunne gis
tillatelse til å drive individuell porteføljeforvaltning. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag om at et forvaltningsselskap
ikke kan drive annen virksomhet enn virksomhet som nevnt i § 2-1,
jf. forslag til verdipapirfondloven § 2-7 tredje
ledd første punktum. Komiteen slutter seg
videre til Regjeringens forslag til verdipapirfondloven § 4-2
nytt tredje ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler
når det gjelder tilleggstjenester - investeringsrådgivning
mv.
Kredittilsynet viser til at medlemsstatene i medhold av EØS-reglene
som svarer til direktiv 85/611/EØF etter
endringen ved direktiv 2001/107/EF kan gi forvaltningsselskap
med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning
anledning til å forestå investeringsrådgivning,
samt oppbevaring og forvaltning av fondsandeler. Tilsynet legger
til grunn at det her er tale om andeler i andre fond enn de forvaltningsselskapet
selv forvalter, idet det å ha oversikt over andelseiere
i egne fond må anses som en integrert del av selve hovedvirksomheten.
Det vises til at disse tjenestene kan tilbys uten at forvaltningsselskapet
bryter med UCITS-direktivets regler om organisering av fondsforvaltning
og kan tilbys grensekryssende. Et forvaltningsselskap som ikke tilbyr
individuell porteføljeforvaltning kan imidlertid ifølge
Kredittilsynet ikke i medhold av UCITS-direktivet melde tilknyttet virksomhet
og vil følgelig heller ikke kunne tilby slike tjenester
grensekryssende.
Etter Kredittilsynets oppfatning bør adgangen for forvaltningsselskap
med tillatelse til å drive individuell porteføljeforvaltning
til å tilby investeringsrådgivning, implementeres
i verdipapirfondloven. Tilsynet foreslår at det fastsettes
i verdipapirfondloven § 2-1 nytt fjerde ledd nr.
1 at selskap med tillatelse både etter lovens § 2-1
første og annet ledd, etter melding til Kredittilsynet,
kan yte rådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter
som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet
ledd.
Det er i proposisjonen gitt nærmere begrunnelse for
forslaget.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap
med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning
skal kunne tilby investeringsrådgivning samt oppbevaring
og forvaltning av fondsandeler.
Departementet slutter seg også til Kredittilsynets vurdering
av at forvaltningsselskap uten tillatelse til å tilby individuell
porteføljeforvaltning, ikke skal kunne tilby investeringsrådgivning
samt oppbevaring og forvaltning av andre fond enn de selv forvalter.
Det vises til Kredittilsynets begrunnelse på dette punkt
som departementet slutter seg til.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt fjerde ledd i verdipapirfondloven § 2-1.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler
når det gjelder adgangen til å tilby tjenester
knyttet til varederivater.
Kredittilsynet foreslår at forvaltningsselskap skal kunne
tilby individuell porteføljeforvaltning og investeringsrådgivning
vedrørende finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
annet ledd nr. 1 til 8, herunder varederivater.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag.
Komiteen tar det som står
i proposisjonen om adgangen til å tilby tjenester knyttet
til varederivater til etterretning.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder grensekryssende virksomhet og filialetablering
i Norge.
På bakgrunn av forslaget til endring av reglene i verdipapirfondloven § 2-1
om hvilken virksomhet som kan drives av forvaltningsselskaper for
fond, foreslår Kredittilsynet en presisering av ordlyden
i verdipapirfondloven §§ 2-12 og 2-13.
Det foreslås at bestemmelsene i stedet for å regulere
adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning, skal regulere
adgangen til å drive virksomhet som beskrevet i direktiv
85/611/EØF.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til Kredittilsynets
forslag på dette punkt.
Adgangen for forvaltningsselskaper hjemmehørende i andre
EØS-stater til å drive virksomhet i Norge direkte
fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom etablert
filial i Norge, ble innført i verdipapirfondloven § 2-12
ved lovendring 15. juni 2001 nr. 48. Bestemmelsen har ikke
trådt i kraft. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
forslag om å presisere ordlyden i bestemmelsen slik at
utenlandske forvaltningsselskaper gis eksplisitt adgang til å tilby
individuell porteføljeforvaltning med videre ved grenskryssende
tjenesteyting eller gjennom etablering av filial. Det foreslås
enkelte tekniske endringer i Kredittilsynets forslag.
Tilsvarende endring er foreslått av Kredittilsynet i § 2-13.
Denne bestemmelsen regulerer adgangen for andre utenlandske verdipapirfond
enn de fra EØS-stater, til å drive virksomhet
i Norge. Også her ble det allerede ved lovendringen 15. juni
2001 åpnet for at selskapene kan drive virksomhet i Norge
grensekryssende eller gjennom filial. Slike selskap må i motsetning
til selskap hjemmehørende i EØS-stater søke
Kredittilsynet om tillatelse. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
forslag om at også denne bestemmelsen presiseres slik at
den også omfatter individuell porteføljeforvaltning
og tilleggstjenester.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til presiseringer av ordlyden i verdipapirfondloven §§ 2-12
og 2-13.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder grensekryssende virksomhet og filialetablering
fra norsk forvaltningsselskap.
Kredittilsynet foreslår at det i en ny § 2-9
gis regler om at forvaltningsselskap som ønsker å drive virksomhet
i annen EØS-stat skal gi Kredittilsynet melding om dette
med videre. Bestemmelsen implementerer artikkel 6 a og 6 b i EØS-reglene
som svarer til direktiv 85/611/EØF. Kredittilsynet
viser til at bestemmelsene i disse EØS-reglene er parallelle
med de bestemmelser som gjelder for verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 7-6.
Forslaget til ny § 2-9 i verdipapirfondloven er
derfor utformet etter mønster av disse reglene. Dagens
bestemmelse i § 2-7 femte ledd foreslås
opphevet.
Det foreslås at det fastsettes at forvaltningsselskap
som ønsker å utøve virksomhet i annen
EØS-stat, enten ved etablering av filial eller direkte
fra forretningssted i Norge (grensekryssende virksomhet), skal gi
tilsynsmyndigheten melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger
om hvor forvaltningsselskapet har til hensikt å utøve
virksomhet, og en virksomhetsplan der det særlig angis
hvilke tjenester som skal ytes.
Melding om etablering av filial skal etter forslaget også inneholde
opplysninger om hvordan filialen skal være organisert,
adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes, og navnene på de
personer som utgjør filialens ledelse.
Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted
i Norge skal tilsynsmyndigheten innen en måned etter å ha
mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten
og underrette forvaltningsselskapet om dette. Forvaltningsselskapet
kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle tjenester i vertsstaten.
Ved melding om etablering av filial i annen EØS-stat
skal tilsynsmyndigheten innen tre måneder etter å ha
mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten
og underrette forvaltningsselskapet om dette. Tilsynsmyndigheten skal
etter forslaget også oversende opplysninger om eventuelle
erstatningsordninger som har til formål å verne
filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har
gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for forvaltningsselskapet,
herunder reglene om god forretningsskikk, skal filialen kunne etableres
og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er
mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to
måneder etter at de har mottatt melding fra tilsynsmyndigheten.
I bestemmelsens sjette ledd foreslås det at oversendelse
til vertsstatens myndigheter ved melding om filialetablering, ikke
skal foretas dersom tilsynsmyndigheten har grunn til å betvile
at forvaltningsselskapets administrative organisering eller økonomiske
stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt.
Tilsynsmyndighetens beslutning skal i slike tilfelle begrunnes overfor
forvaltningsselskapet innen tre måneder etter at tilsynsmyndigheten
har mottatt alle opplysninger i saken.
Det foreslås videre at forvaltningsselskapet, ved endring
av opplysninger gitt til tilsynsmyndighetene etter de ovennevnte
bestemmelsene, skal gi skriftlig melding om dette til tilsynsmyndigheten
og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen
foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding
gis minst en måned før endring foretas.
Dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle
erstatningsordninger som har til formål å verne
filialens kunder, skal tilsynsmyndigheten etter forslaget underrette
vertsstatens myndigheter.
Kredittilsynet foreslår også en endring i gjeldende § 2-9
verdipapirfondloven. Det foreslås et nytt fjerde ledd i
bestemmelsen som fastsetter at dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap
for verdipapirfond som driver virksomhet i en annen EØS-stat bortfaller
eller tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertstaten underrettes.
Forslaget implementerer EØS-reglene som svarer til direktiv
85/611/EØF etter endringen ved direktiv
2001/107/EF artikkel 6 a nr. 7.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne
delen av Kredittilsynets forslag.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til ny
bestemmelse om forvaltningsselskap som ønsker å drive
virksomhet i annen EØS-stat. Det foreslås at denne
bestemmelsen inntas som en ny § 2-8 a
i verdipapirfondloven. Departementet slutter seg også til
forslaget til endring i verdipapirfondloven § 2-9.
Det vises til at forslagene implementerer EØS-reglene som
svarer til direktiv 85/611/EØF og er
utformet etter mønster av gjeldende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 7-6.
Artikkel 6 b nr. 5 som fastsetter at den meldingsprosedyre som
er fastsatt i denne artikkelen også skal gjelde for forvaltningsselskap
som delegerer markedsføringen av andelene i vertslandet
til tredjemann, synes ikke å være implementert
i Kredittilsynets forslag. Departementet foreslår at denne
bestemmelsen implementeres i verdipapirfondloven ved at det presiseres
i § 2-8 a at den meldingsprosedyre som oppstilles
i bestemmelsen, også gjelder for de tilfeller hvor forvaltningsselskapet
delegerer markedsføringen av andelene i et annet EØS-land
til tredjemann.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 2-8 a og til nytt fjerde ledd
i § 2-9 i verdipapirfondloven. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag om at verdipapirfondloven § 2-7
femte ledd oppheves.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder endringer i investeringsområdet
for pengemarkedsinstrumenter.
Kredittilsynet foreslår at det i verdipapirfondloven § 4-5
nytt femte ledd inntas en definisjon av pengemarkedsinstrumenter,
tilsvarende direktivets definisjon. For at verdipapirfondloven skal
bli i samsvar med direktivet og legge til rette for økt
plassering i unoterte pengemarkedsinstrumenter (uten at plasseringen
inngår i 10-prosentbegrensningen i verdipapirfondloven § 4-6
annet ledd), foreslår Kredittilsynet at endringsdirektivets
vilkår for investeringer i det unoterte markedet tas inn
i verdipapirfondloven. Ettersom dette gjelder betingelser for å kunne
investere i pengemarkedsinstrumenter i det unoterte markedet, foreslår
Kredittilsynet at vilkårene tas inn i verdipapirfondloven § 4-6
om markeder (nytt annet ledd). Kredittilsynet foreslår
videre at det inntas en bestemmelse i § 4-5 som
gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering
av verdipapirfond som fraviker hovedreglene for plassering i pengemarkedsinstrumenter.
I tilfelle vil det være snakk om et nasjonalt fond.
Kredittilsynet foreslår videre at verdipapirfondloven § 4-6
første ledd nr. 1 endres tilsvarende som artikkel 19 nr.
1 bokstav a) for å skille de regulerte markeder som faller
inn under ISDs definisjon av regulert marked fra de andre regulerte
markeder innenfor EØS. Endringen vil medføre at
i tillegg til børser vil autoriserte markedsplasser falle
inn under første ledd nr. 1.
Kredittilsynet uttaler i brev til departementet 19. desember
2002 at forslaget til verdipapirfondloven ny § 4-6
første ledd nr. 1 (som gjennomfører direktivet
artikkel 19 nr. 1 bokstav a) også bør inneholde
en henvisning til lov om børsvirksomhet 17. november
2000 nr. 80 (børsloven) § 2-1 fjerde ledd.
Kredittilsynet viser til at de i høringsnotatet har lagt
til grunn at i tillegg til børser vil autoriserte markedsplasser
falle inn under de regulerte markeder som tilsvarer definisjonen
av regulert marked i ISD artikkel 1 nr. 13. Kredittilsynet viser
til Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) lov om børsvirksomhet m.m.
side 37 der det er uttalt:
"Det legges opp til at reglene for både virksomhet som
børs og som autorisert markedsplass skal oppfylle EØS-reglenes
krav til nasjonal regulering av regulert marked. ... Disse vilkårene
vil være oppfylt for autoriserte markedsplasser og børser
etter børsloven."
Det vises også til børsloven § 2-1
fjerde ledd hvor det heter: "Med regulert marked
menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert
markedsplass". Børs og autorisert markedsplass er
definert i børsloven § 1-3. Kredittilsynet
antar at det for så vidt gjelder verdipapirfondsinvesteringer
i det norske markedet er en fordel om verdipapirfondloven implementerer
UCITS-direktivet ved å henvise til de relevante bestemmelsene
i børsloven. I tillegg foreslås fortsatt en henvisning
til Investeringstjenestedirektivet av hensyn til investeringer i
det utenlandske markedet.
Justisdepartementet bemerker at det er henvist til direktiver
i forslag til ny § 4-6 første ledd nr.
1. Justisdepartementet uttaler at av hensyn til lovens tilgjengelighet
og faren for at det oppstår tvil om hva som er gjennomført
i norsk rett, bør man unngå å henvise
til direktiver, og i stedet vise til norske gjennomføringsbestemmelser.
Dersom det ikke finnes adekvate bestemmelser å vise til,
bør man i stedet vurdere å ta inn en presisering
av hva man sikter til i ordlyden, uten å vise til direktivet.
For øvrig har ingen høringsinstanser merknader til
Kredittilsynets forslag.
Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets
forslag, slik at pengemarkedsinstrumenter omfattes av verdipapirfonds
generelle investeringsområde og at de regulerte markeder
som faller inn under investeringstjenestedirektivets (ISDs) definisjon
av regulert marked, skilles fra andre regulerte markeder innenfor
EØS. Departementet viser til at forslaget i all hovedsak
er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS-reglene
som svarer til råds- og europaparlamentsdirektiv 2001/108/EF
om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF
(UCITS-direktivet) med formål om å gjennomføre
direktivforpliktelsene.
Departementet viser til Kredittilsynets forslag om at det i verdipapirfondloven § 4-6
første ledd nr. 1 inntas en henvisning til børsloven § 2-1
fjerde ledd og § 1-3. Det er etter departementets
vurdering fornuftig at det inntas en henvisning til de relevante
bestemmelsene i børsloven. Departementet foreslår
at henvisningen inntas i forslaget § 4-6 første
ledd nr. 1.
Når det gjelder henvisningen til ISD artikkel 1 (13)
er en slik henvisning etter departementets vurdering nødvendig
for investeringer i utlandet. En henvisning kun til norske regler
ville ikke omfattet tilsvarende markeder i andre EØS-stater.
Departementet har vurdert om kravene i ISD artikkel 1 (13) kunne vært
inntatt direkte i ordlyden, men har kommet til at ordlyden i så fall
ville blitt svært omfattende. Departementet viser videre
til at begrepet "regulert marked" i ISD artikkel 1 (13) er et innarbeidet
begrep på området for finansielle tjenester. Faren
for at det oppstår tvil om hva som er gjennomført
i norsk rett synes etter departementets vurdering ikke stor. Departementet
foreslår således å beholde henvisningen
til rådsdirektiv 93/22/EØF artikkel
1 nr. 13.
Departementet foreslår for øvrig noen presiseringer
i ordlyden i § 4-6 nytt annet ledd. Det vises
til lovforslagets § 4-5 nytt femte og åttende
ledd og § 4-6 første ledd samt nytt annet
ledd. Det vises videre til kapittel 14 om endringer i reglene om
plasseringsbegrensninger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
nytt femte og åttende ledd i § 4-5 i
verdipapirfondloven og til endring av lovens § 4-6
første ledd og nr. 1 og til lovens § 4-6
nytt annet ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder investeringsområdet for verdipapirfondsandeler
og bankinnskudd.
Kredittilsynet legger til grunn at det er nødvendig å innta
direktivets betingelser i artikkel 19 nr. 1 f) for plassering i
andre fondsandeler i lovteksten. Det foreslås å ta
kravene inn som § 4-5 nytt tredje ledd. For så vidt
gjelder investeringer i verdipapirfondsandeler utenfor EØS-området,
foreslår Kredittilsynet en forskriftshjemmel slik at det
eventuelt kan gis nærmere regler for slike investeringer.
Innholdsmessig hører betingelsene for å plassere
et fonds midler i verdipapirfondsandeler inn under § 4-5
om investeringsområde. Kredittilsynet foreslår
at bestemmelsene inntas som nytt tredje ledd.
Kredittilsynet viser til at direktivet ikke lenger inneholder
begrensninger mht. investeringer i verdipapirfond forvaltet av samme
forvaltningsselskap. På denne bakgrunn foreslår
Kredittilsynet at § 4-5 gjeldende tredje ledd
siste punktum oppheves. Når det ikke lenger vil kreves
tillatelse for investeringer innenfor samme forvaltningsselskap,
synes det unødvendig at gjeldende bestemmelse i § 4-5
tredje ledd første setning sier at det kan plasseres i
verdipapirfondsandeler forvaltet av et annet forvaltningsselskap.
Kredittilsynet foreslår derfor at også tredje
ledd første punktum oppheves.
Kredittilsynet foreslår videre å innta i lovteksten forbudet
i direktivets artikkel 24 nr. 3 mot å kreve tegnings- eller
innløsningsgebyr når et fond investerer i fondsandeler
forvaltet av samme selskap. Kredittilsynet foreslår at
forbudet plasseres i § 4-5 nytt fjerde ledd i
tilknytning til den øvrige regulering av fondsandeler.
Kredittilsynet viser til at direktivet nå åpner
for at verdipapirfond skal kunne investere inntil 100 pst. i andre
fondsandeler, til forskjell fra i dag kun 5 pst. Verdipapirfondloven § 4-6
har ingen uttrykkelig regel om at det kan investeres i andre verdipapirfondsandeler. § 4-6
gir i dag kun adgang til plassering av inntil 10 pst. av fondets
eiendeler i andre finansielle instrumenter enn de som omfattes av
første ledd, det vil si som ikke handles i regulert marked.
Utover dette må et fond i dag etableres som nasjonalt fond
i henhold til siste ledd i § 4-6. For at det ikke
skal være noen tvil om at verdipapirfond skal kunne plassere midler
fullt ut i fondsandeler og samtidig etableres som et UCITS-fond,
må verdipapirfondlovens bestemmelse om krav til likvid
plassering åpne for det. Kredittilsynet foreslår
at dette gjøres ved en presisering i § 4-6
fjerde ledd annet punktum om at angivelsen av markeder for øvrig
i § 4-6 ikke er til hinder for plasseringer i
verdipapirfondsandeler.
Kredittilsynet viser til at de ovennevnte betingelser for plasseringer
i verdipapirfondsandeler må være oppfylt for at
et verdipapirfond skal være et UCITS-fond. Kredittilsynet
vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å gi
tillatelse til etablering av fond som plasserer midlene i andre
fondsandeler uten at alle betingelsene som foreslås i § 4-5
er oppfylt. For nasjonale fond kan det for eksempel være
tale om å overskride 30-prosentregelen for plasseringer
i non-UCITS andeler eller investere i fond som igjen plasserer mer
enn 10 pst. av sine eiendeler i andre fondsandeler, jf. direktivets
begrensninger om dette og forslag til § 4-5 nytt
tredje ledd. Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at
det i § 4-5 åttende ledd inntas en bestemmelse
som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til
etablering av verdipapirfond som fraviker § 4-5
mht. vilkårene for plassering i fondsandeler. En lignende
bestemmelse finnes i dag i siste ledd i § 4-6, § 4-8
og § 4-9 og foreslås for investeringer
i pengemarkedsinstrumenter.
Når det gjelder spørsmålet om investeringer
i bankinnskudd, viser Kredittilsynet til at tilbud om fond som investerer
i bankinnskudd vil utvide tilbudet til andelseiere som ønsker
lite risikofylte investeringsalternativ. Bankinnskudd vil ikke ha
risiko for at investeringsbeløpet reduseres som følge
av et verdifall. Lov om sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon mv. av finansinstitusjoner av 6. desember
1996 nr. 75 regulerer bl.a. norske bankers sikringsfond. Sikringsfondene
skal gjennom innskuddsgarantiordningen sikre bankenes innskuddsforpliktelser.
I henhold til nevnte lov § 2-10 tredje ledd pkt.
a) plikter sikringsfondene ikke å dekke tap på innskudd
fra verdipapirfond. Kredittilsynet mener likevel at norske forvaltningsselskap
bør få anledning til å etablere fond
som investerer i bankinnskudd dersom dette vurderes som interessant.
For så vidt gjelder reguleringen av bankinnskudd som plasseringsstrategi
foreslås tilsvarende bestemmelser som i direktivet, inntatt
i § 4-5 nytt sjette ledd. Kredittilsynet viser
til at begrepet "credit institutions" - kredittinstitusjoner - omfatter
både banker og finansieringsselskaper i Norge, men at sistnevnte
ikke mottar innskudd. Kredittilsynet foreslår derfor at
bestemmelsen knytter seg til innskudd i banker.
Kredittilsynet legger til grunn at innskudd i bank ikke vil være å regne
som finansielle instrumenter. Innskudd må derfor etter
ordlyden i § 4-5 være atskilt fra det
investeringsområdet som utgjøres av finansielle
instrumenter. Behovet for likviditetsreserver, eventuelt som bankinnskudd,
vil fortsatt eksistere i tillegg til bankinnskudd som en ren plasseringsstrategi.
Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at gjeldende § 4-5
siste ledd videreføres som nytt syvende ledd med nødvendige
endringer i ordlyden for å dekke fondets behov for likviditetsreserver,
eventuelt i form av bankinnskudd.
Kredittilsynet foreslår videre å endre verdipapirfondloven § 1-2
første ledd nr. 1 slik at det fremgår klart at
et verdipapirfond, i tillegg til finansielle instrument, kan plassere
sine midler helt eller delvis i bankinnskudd. Kredittilsynet foreslår å beholde
uttrykket "for det vesentligste" i definisjonen bl.a. for å gi
rom for at verdipapirfond kan ha verdier plassert i bank som likviditetsreserver.
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes
merknader.
Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets
forslag, slik at verdipapirfond kan investere i bankinnskudd samt
at reglene om plassering i andre fondsandeler endres i tråd
med direktivendringene. Departementet viser til at forslaget i all
hovedsak er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS-reglene
som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF
om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF
(UCITS-direktivet) med formål å gjennomføre
direktivforpliktelsene.
Departementet foreslår en presisering av forslagets § 4-5
tredje ledd i tråd med Justisdepartementets merknader.
Når det gjelder spørsmål om henvisning til
direktiver i lovtekst generelt, vises det til drøftelsen
under punkt 13.1.4.
Det vises til spesialmerknadene for videre omtale og lovforslagets § 1-2
første ledd nr. 1, § 4-5 tredje, fjerde
og sjette til åttende ledd og 4-6 fjerde ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-2
første ledd nr. 1 og til nye tredje, fjerde, sjette og
sjuende ledd i lovens § 4-5.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder investeringsområdet for derivater.
Kredittilsynet viser til at direktivet åpner for at innskudd
i verdipapirfond fullt ut kan plasseres i unoterte derivater. For
at verdipapirfond skal kunne plassere midler i unoterte derivater
og samtidig være etablert som UCITS fond, foreslår
Kredittilsynet at det gis en bestemmelse i verdipapirfondloven § 4-6
nytt tredje ledd som presiserer adgangen til å handle i unoterte
derivater etter nærmere regler fastsatt i forskrift.
Kredittilsynet foreslår at det i 10-prosentregelen i
verdipapirfondloven § 4-6 nytt fjerde ledd ikke
gjøres henvisning til tredje ledd om adgangen til å handle
i unoterte derivater.
For øvrig forslår Kredittilsynet å gjennomføre
de mer tekniske bestemmelsene i direktivet gjennom endring av derivatforskriften.
Dette omfatter nærmere regler om utvidelse av investeringsområdet
for både regulerte og unoterte derivater, regler om rapportering
til tilsynsmyndighetene om fondets investeringer i derivater, forbud
mot å bruke derivatstrategier til å omgå fondets
investeringsmandat og særskilte regler for strukturerte
produkter.
Ingen av høringsinstansene har særlige merknader
til Kredittilsynets forslag på dette punkt.
Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet
på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som svarer
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF
om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF
(UCITS-direktivet) og med formål om å gjennomføre
direktivforpliktelsene. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
forslag om en presisering i verdipapirfondloven § 4-6
nytt tredje ledd av adgangen til å investere i unoterte
derivater. I tråd med Kredittilsynets forslag foreslår
departementet at bestemmelsen utformes som en forskriftshjemmel
og at investeringer i unoterte derivater bare kan skje etter nærmere
regler fastsatt i slik forskrift.
På bakgrunn av ordlyden i direktivet artikkel 19 nr.
2 bokstav a) og artikkel 19 nr. 1 bokstav g), legger departementet
til grunn at 10-prosentregelen i artikkel 19 nr. 2 bokstav a) ikke
omfatter unoterte derivater. Det innebærer at UCITS-fond
bare kan investere i unoterte derivater som oppfyller betingelsene
i direktivets artikkel 19 nr. 1 bokstav g). Departementet er av
den oppfatning at både UCITS-fonds og non UCITS-fonds investeringer
i unoterte derivater bør underlegges like regler. Slike
regler finnes i dag i verdipapirfondloven og derivatforskriften.
Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om
at det i 10-prosentregelen i verdipapirfondloven § 4-6 nytt
fjerde ledd ikke gjøres en henvisning til den nye bestemmelsen
for unoterte derivater i § 4-6 nytt tredje ledd.
Dette vil igjen innebære at alle verdipapirfond vil måtte
følge reglene i derivatforskriften ved investeringer i
unoterte derivater. Disse reglene vil igjen være i overensstemmelse
med direktivforpliktelsene.
Departementet viser til at forskrift 8. juli 2002 nr. 800
om verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften) gir
nærmere regler om derivatinvesteringer. Direktivet inneholder
en rekke mer tekniske regler for derivatinvesteringer som naturlig
hører hjemme i denne forskriften. Departementet slutter seg
derfor til Kredittilsynets forslag om å gjennomføre
nærmere regler for verdipapirfonds investeringer i derivater
i forskrift.
Det vises til spesialmerknadene for nærmere omtale og
lovforslagets § 4-6 tredje og fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til tredje, fjerde og femte ledd i § 4-6
verdipapirfondloven.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder plasseringsbegrensninger i forhold til
fondets eiendeler.
Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondloven § 4-8
annet ledd nr. 3 og tredje ledd endres slik at bestemmelsene omfatter
pengemarkedsinstrumenter. For at ordlyden i nevnte bestemmelser
også skal bli i samsvar med begreper som ellers brukes
i verdipapirfondloven, foreslår Kredittilsynet videre at
begrepet "verdipapirer" erstattes med begrepet "omsettelige verdipapirer".
Kredittilsynet legger til grunn at dette gjennomfører direktivet
artikkel 22 nr. 3 og 23 nr. 1.
Kredittilsynet foreslår at direktivets begrensninger
for plassering som bankinnskudd i samme institusjon i artikkel 22
nr. 1 annet punktum inntas i verdipapirfondloven § 4-8
som nytt niende ledd.
Kredittilsynet foreslår at direktivets artikkel 22 nr.
1 andre avsnitt gjennomføres ved en bestemmelse i § 4-8
syvende ledd tredje punktum om at plasseringer i unoterte derivater
når det gjelder motpartsrisiko, må følge
regler fastsatt i forskrift. Reguleringen forutsettes inntatt i
gjeldende derivatforskrift. Etter Kredittilsynets oppfatning er
det hensiktsmessig at det følger direkte av loven at det
gjelder særlige grenser for motpartsrisiko i forhold til
unoterte derivater. Nærmere regler fastsettes imidlertid
i forskriften. En bestemmelse om at det gjelder særlige
regler for de unoterte derivatene på dette punkt, vil dessuten
gjøre implementeringen av enkelte kumulasjonsregler i artikkel
22 enklere. Sistnevnte omtales nedenfor.
Kredittilsynet foreslår å innføre
tilsvarende konsolideringsregel som direktivets artikkel 22 nr.
5 tredje avsnitt i verdipapirfondloven § 4-8 nytt
femte ledd. Kredittilsynet viser til at lov om årsregnskap 17. juli
1998 § 1-3 nr. 56 implementerer konsernbegrepet
i syvende regnskapsdirektiv (83/349/EØF).
Kredittilsynet foreslår at kumulasjonsregelen i direktivets
artikkel 22 nr. 2 annet avsnitt implementeres i § 4-8
nytt fjerde ledd tredje punktum. Kredittilsynet viser videre til
tilføyelsen i kumulasjonsregelen i artikkel 22 nr. 5 annet
avsnitt. Det følger av ordlyden i § 4-8
annet ledd nr. 1, 2 og 3 at disse ikke kan kumuleres. For å gjøre
det klart at det heller ikke er adgang til å kumulere bankinnskuddsregelen
med de øvrige plasseringsreglene, foreslås at
det settes inn "alternativt" i begynnelsen av bankinnskuddsregelen. I
tillegg foreslår Kredittilsynet i § 4-8
nytt fjerde ledd første punktum en kumulasjonsregel som
inkluderer motpartsrisikoen ved unoterte derivater og som inkluderer
direktivets kumulasjonsforbud når det gjelder øvrige
plasseringer. Kredittilsynet foreslår også at
direktivets artikkel 22 nr. 5 fjerde avsnitt, som tillater kumulasjon
av investeringer i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter
etter artikkel 22 annet ledd nr. 1, 2 og 3 innenfor samme konsern opp
til en grense på 20 pst., implementeres i § 4-8 nytt
fjerde ledd annet punktum.
Kredittilsynet foreslår at det i § 4-8
syvende ledd første punktum tas inn et generelt krav til
at underliggende til et derivat skal telle med i beregningen av
de grenser som er fastsatt § 4-8 annet ledd nr.
1, 2 og 3 etter forskrift fastsatt av departementet. Nærmere regler
om hvordan eksponeringen av underliggende i derivatet skal beregnes,
bør fastsettes i derivatforskriften. Kredittilsynet foreslår
videre at det i annet punktum kan gjøres unntak fra denne
regelen for indeksderivatfond etter forskrift fastsatt av departementet.
Kredittilsynet viser til at dette vil delvis implementere direktivets
artikkel 21 nr. 3 tredje avsnitt. Nærmere regler om unntak
fra maksimalgrensene for underliggende for investeringer i indeksderivater, bør
fastsettes i derivatforskriften.
Kredittilsynet viser til at muligheten for å kunne etablere
indeksfond var noe av bakgrunnen for at det ble inntatt en særskilt
dispensasjonsadgang fra de alminnelige plasseringsregler i forbindelse
med revisjonen av verdipapirfondloven i 1993. Det vises til Ot.prp.
nr. 15 (1993-1994) s. 16. Kredittilsynet har godkjent etablering
av en rekke indeksfond. Fordi indeksfond basert på en indeks
på Oslo Børs ikke oppfyller plasseringsbegrensningsreglene
i enkeltselskaper, er slike fond i dag etablert som nasjonale fond, hvilket
innebærer at det ikke har vært mulig for forvaltningsselskapene å tilby
fondene i utlandet gjennom notifisering. Etter Kredittilsynets oppfatning bør
indeksfond kunne etableres med mulighet for direkte markedsføring
i utlandet slik direktivet åpner for. Kredittilsynet ser
det slik at betingelsene for å etablere indeksfond i overensstemmelse
med direktivet, bør tas direkte inn i loven og ikke reguleres
i forskrift. Plasseringsreglene for indeksfond innebærer et
unntak fra de alminnelige plasseringsreglene i § 4-8
og kunne for så vidt vært plassert i samme bestemmelse.
For at bestemmelsen ikke skal bli for lang, vil imidlertid Kredittilsynet
foreslå en ny § 4-8 A) for indeksfond.
Når det gjelder 35-prosentgrensen i direktivets artikkel
22 a) nr. 2, legger Kredittilsynet til grunn at det ikke skal være
slik at et selskap vanligvis er så dominerende i forhold
til en indeks at det representerer mellom 20 pst. og 35 pst. av
fondets verdi, men dette kan forekomme i spesielle tilfelle.
Kredittilsynet foreslår at grensen for å investere
i andre verdipapirfondsandeler settes til 20 pst. av hovedfondets
verdi. Kredittilsynet foreslår å ta inn bestemmelsen
i verdipapirfondloven § 4-8 nytt åttende
ledd. Kredittilsynet bemerker at investeringer på inntil
100 pst. i ulike underfond representerer noe helt nytt for UCITS-fond,
som tidligere ikke har hatt adgang til å plassere mer enn
5 pst. av sine midler i andre fondsandeler. Som følge av
disse endringene, foreslår Kredittilsynet at § 4-8
gjeldende fjerde ledd oppheves. Kredittilsynet bemerker videre at
det imidlertid er etablert en rekke nasjonale fond som plasserer
100 pst. av sine midler i ett underfond. Disse fondene vil fortsatt
være nasjonale fond. Når det gjelder direktivet
artikkel 24 nr. 2 annet avsnitt, legger Kredittilsynet til grunn
at dette innebærer at underfondets investeringer i konkrete
selskaper, ikke behøver kombineres med grensene tilsvarende § 4-8
annet ledd nr. 1, 2, og 3. Den indirekte investeringen i et selskap
som plassering i verdipapirfondsandeler innebærer, kommer
derfor i tillegg til de alminnelige spredningsreglene. Kredittilsynet
legger til grunn at dette følger av ordlyden i § 4-8
som i annet ledd pkt. 1, 2 og 3 (5 prosent osv.) gjelder grenser
for investeringer i samme selskap. Investeringer i verdipapirfondsandeler
gjelder derimot fondsandeler og ikke investeringer direkte i et
selskap. Følgelig gjelder ikke 5-prosentregelen mv. Kredittilsynet
foreslår således ingen endring av loven på dette
punkt. 30-prosentgrensen er omtalt over i pkt. 13.2 og foreslås gjennomført
i verdipapirfondloven § 4-5 nytt tredje ledd annet
punktum.
Når det gjelder plasseringsbegrensningsreglene i forhold
til tegningsretter, følger utvidelsen av direktivet artikkel
26 nr. 1 til å omfatte pengemarkedsinstrumenter allerede
av verdipapirfondloven § 4-8 femte ledd. Kredittilsynet
foreslår en mindre endring i verdipapirfondloven § 4-8
sjette ledd (videreføring av femte ledd) ved at henvisningen
til fjerde ledd (om plassering i verdipapirfondsandeler) tas ut.
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes
merknader
Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet
på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som svarer
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF
om endring i rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet)
og med formål om å gjennomføre direktivforpliktelsene.
Departementet viser til Justisdepartementets merknad vedrørende
henvisning til syvende regnskapsdirektiv i forslag til § 4-8
nytt femte ledd. Departementet er, som i punkt 13.1.4 over, av den
oppfatning at henvisning til direktivet er nødvendig for
at konsolideringsregelen skal omfatte investeringer i tilsvarende
utenlandske selskaper. Departementet har vurdert om direktivets
definisjon kunne vært inntatt direkte i lovteksten, men
finner av hensyn til lovtekstens utforming det ikke hensiktsmessig å innarbeide en
så vidt omfattende definisjon. Det vises videre til at
direktivet er tilgjengelig for allmennheten, samt at departementet
forventer at brukerne av loven på dette området
for det vesentlige vil være forholdsvis spesialiserte.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets
forslag på dette punkt.
Departementet viser til Oslo Børs" merknad
knyttet til Kredittilsynets forslag til verdipapirfondloven § 4-8
nytt syvende ledd første punktum om beregningsmåten
i tilknytning til spredningsreglene anvendt på underliggende
til derivater. Oslo Børs foreslår at det bør
fremgå av forskriftshjemmelen at underliggende til derivatet
skal telle med i beregningen etter "en helhetsvurdering av det risikobilde
totalbeholdningen av derivater og underliggende instrumenter medfører".
Nærmere regler bør fastsettes i forskrift. Departementet
er av den oppfatning at Kredittilsynets forslag til § 4-8
nytt syvende ledd første punktum gir hjemmel til eventuelt å fastsette
regler i tråd med Oslo Børs" merknad.
Det synes derfor unødvendig å endre Kredittilsynets
forslag til ordlyd. Departementet vil presisere at spørsmålet
om slike regler skal fastsettes vil måtte vurderes i forbindelse med
fastsettelse i forskrift med nærmere regler for beregningsmåten.
Departementet viser til Oslo Børs" merknad
knyttet til forslaget om at det for underliggende til indeksderivatfond
kan gjøres unntak fra regelen om at underliggende for derivater
skal legges til grunn ved beregningen av grensene etter verdipapirfondloven § 4-8.
Departementet er ikke enig i børsens tolkning av bestemmelsen.
I likhet med Kredittilsynet legger departementet til grunn at gjeldende § 4-8
stiller krav til at også underliggende for indeksderivatfond
som hovedregel skal telle med ved beregning av grensene. Departementet
viser imidlertid til at Kredittilsynets forslag innebærer
at det i forskrift kan gis unntak fra denne hovedregelen.
Departementet viser videre til Oslo Børs" merknad
vedrørende indeksfond og adgangen til å øke
et selskaps vekting fra 20 pst. til 35 pst. når det er
berettiget på grunn av spesielle forhold i markedet. Departementet
viser til at dette gjelder implementering av en direktivforpliktelse,
der direktivet setter grenser for adgangen til slik økt
vekting. Departementet antar imidlertid at de forhold som børsen
trekker frem angående markedet ved Oslo Børs og
OBX-indeksen, vil være av vesentlig betydning for vurderingen
av om vektingen skal kunne forhøyes. For øvrig
legger departementet til grunn at en økning i ett selskaps vekting
til 35 pst. vil kunne opprettholdes så lenge det er berettiget
på grunn av spesielle forhold i markedet. Det vises til
forslaget til ny § 4-8 a).
Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets
forslag til endringer i verdipapirfondloven. Departementet viser
til at lovforslagets § 4-8 og 4-8 a) kombinert
med fastsettelse av foreslåtte forskrifter vil sikre full
implementering av de av direktivets ovennevnte bestemmelser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av verdipapirfondloven § 4-8
og til ny § 4-8 a i samme lov.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder plasseringsbegrensninger i forhold til
utsteder.
Verdipapirfondloven § 4-9 nr. 2 fastsetter
at et fond kan eie inntil 10 pst. av obligasjonene fra samme utsteder,
dvs. av utsteders samlede lån. Paragraf 4-5 skiller mellom
omsettelige verdipapirer, herunder obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter som
er angitt som en egen type instrumenter. Kredittilsynet vil derfor
foreslå at det inntas i § 4-9 nr. 2 at tilsvarende
regel som gjelder obligasjoner skal gjelde for pengemarkedsinstrumenter.
Ved at det tas inn under samme nummer i paragrafen, vil samtidig
unntaksregelen for "statspapirer" komme til anvendelse på både
obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter. Videre foreslår
Kredittilsynet å åpne for at UCITS-fond kan eie
inntil 25 pst. av andelene i et annet verdipapirfond.
Ingen høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets
forslag om plasseringsbegrensningene i forhold til utsteder.
Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet
på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som svarer
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF
om endring i rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet)
og med formål om å gjennomføre direktivforpliktelser.
Departementet viser til at de foreslåtte lovendringer
vil sikre full implementering av de av direktivets ovennevnte bestemmelser.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag og viser til
lovforslagets § 4-9 første ledd nr. 2
og 3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av verdipapirfondloven § 4-9
første ledd nr. 2 og 3.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett
når det gjelder plasseringsbegrensnigner i forhold til
shortsalg.
Når det gjelder shortsalg, viser Kredittilsynet til bakgrunnen
for gjeldende regel om forbud mot shortsalg. Kredittilsynet viser
til Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) s. 25 der det fremgår at
departementet foreslo strengere krav enn det som følger
av rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet).
Departementet la til grunn at én måte å sikre
fondets leveringsforpliktelse på ved salg av verdipapirer
fondet ikke eier, kan være ved å etablere avtale
om lån av de aktuelle verdipapirene. Departementet uttalte
imidlertid at "[D]en økonomiske risiko
i disse tilfeller vil kunne tilsvare den økonomiske risiko
ved salg av verdipapirer som et fond ikke eier". På denne
bakgrunn ble § 4-11 utformet som et forbud mot
salg av verdipapirer fondet ikke eier.
Kredittilsynet har vurdert om forbudet mot shortsalg bør
opprettholdes. Udekket shortsalg er som nevnt direktivstridig, derfor
er det bare dekket shortsalg det eventuelt bør åpnes
opp for. Kredittilsynet ser at det i markedet utvikles låneordninger
som fondene ved shortsalg vil kunne benytte seg av. Verdipapirforetak
tilbyr i dag ulike former for lån av verdipapirer i henhold
til norske og utenlandske standardavtaler for lån av verdipapirer.
Det tilbys også lån av verdipapirer som cleares
av NOS i henhold til standardvilkår utarbeidet av NOS.
Verdipapirfondet kan holde seg til henholdsvis verdipapirforetaket
(verdipapirhandelloven § 11-1) eller NOS som clearingsentral
dersom den egentlige utlåner ikke leverer. I denne forbindelse
viser Kredittilsynet til at verdipapirfond i henhold til forskrift,
jf. § 4-12 gis adgang til å låne
ut finansielle instrumenter. Dekning ved hjelp av lån vil
imidlertid bare eliminere leveringsrisikoen overfor motparten, ikke
kursrisikoen. På den annen side tillates at verdipapirfond
er eksponert for kursrisiko ved kjøp av for eksempel aksjer.
Forskjellen er imidlertid at risikoen ved kursnedgang er begrenset ved
at aksjens verdi ikke kan gå under null. Ved shortsalg
er imidlertid kursrisikoen nærmest ubegrenset frem til
lånet er oppgjort. Verdipapirfondlovens spredningsregler
innebærer imidlertid at verdipapirfond er underlagt begrensninger
mht. hvor stor del av fondets verdi som kan investeres i samme selskap.
Kredittilsynet ser det slik at det bør kunne vurderes å gi
verdipapirfond adgang til å foreta dekket shortsalg. Kredittilsynet
foreslår at det tilføyes en forskriftshjemmel
i § 4-11 første ledd annet punktum slik
at dekket shortsalg eventuelt kan tillates. Under hvilke betingelser
verdipapirfond skal kunne selge finansielle instrumenter fondet
ikke eier, bør reguleres nærmere i forskrift.
For at verdipapirfondloven skal være i samsvar med direktivet,
vil Kredittilsynet foreslå at § 4-11 første
ledd annet punktum utformes slik at den gjelder "finansielle instrumenter"
til forskjell fra tidligere bestemmelse som kun gjaldt "verdipapirer".
For så vidt gjelder pengemarkedsinstrumenter og verdipapirfondsandeler,
antar Kredittilsynet at annenhåndsomsetning av slike finansielle
instrumenter i dag forekommer i liten utstrekning. Kredittilsynet
vil likevel foreslå at verdipapirfondlovens bestemmelse om
adgang til shortsalg endres slik at pengemarkedsinstrumenter og
verdipapirfondsandeler omfattes. Videre oppfatter Kredittilsynet
direktivets forbud mot udekket salg av derivater slik at dette regulerer derivatets
underliggende, og ikke selve derivatet, idet derivatet utstedes
på tidspunktet for handelen og ikke eksisterer fra før.
Dette innebærer at et verdipapirfond, etter direktivet,
ikke kan selge/utstede derivater uten å ha dekning
i de underliggende finansielle instrumentene.
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes
merknader
Departementet viser til at den risikoen fondet utsetter seg for
gjennom et eventuelt shortsalg er knyttet til kursutviklingen på underliggende.
Fordi underliggende i prinsippet kan få en nærmest
ubegrenset kursstigning i tiden frem til levering, innebærer shortsalg
at det potensielle tapet ikke er begrenset oppad. Dette står
i kontrast til kursrisikoen ved ordinært innehav av underliggende
der det potensielle tapet på ethvert tidspunkt er begrenset
til markedsverdien av underliggende.
UCITS-direktivet åpner kun for såkalt dekket shortsalg. Én
form for dekning består i en låneavtale som gir
fondet tilgang til underliggende på tidspunktet for levering
til kjøper. Fondet vil dermed teknisk sett være
i stand til å oppfylle forpliktelsen overfor kjøper,
uansett hvordan kursen på underliggende skulle utvikle
seg. Når et verdipapirfond dekker et shortsalg ved innlån
av underliggende, innebærer dette at motpartsrisikoen -
det vil si risikoen for at verdipapirfondet ikke oppfyller sin forpliktelse
- flyttes fra kjøper til utlåner av underliggende.
Dette kan være fordelaktig ettersom rettidig levering er
av stor viktighet for avviklingen av verdipapiroppgjøret.
Videre vil utlånere typisk ha et forholdsvis langsiktig perspektiv
og være mindre avhengig av umiddelbar tilgang til underliggende.
Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at lånedekning
reduserer den markedsrisikoen verdipapirfondet løper ved å selge short.
Når departementet likevel tilslutter seg Kredittilsynets
forslag om å åpne for dekket shortsalg, så må dette
sees i lys av den aktuelle bruken av shortsalg. Selv om et shortsalg
i seg selv innebærer en betydelig risikoeksponering, så kan
det bidra til en effektivisering av fondets samlede portefølje.
Regler om samlet risikoeksponering finnes allerede i gjeldende derivatforskrift,
og vil kunne utdypes i forbindelse med at man eventuelt åpner
for shortsalg.
Departementet foreslår etter dette at det åpnes
for at forvaltningsselskapet kan selge finansielle instrumenter
fondet ikke eier etter nærmere regler gitt i forskrift
og viser til lovforslaget § 4-11 første
ledd annet punktum. Begrensninger knyttet til at det skal være dekket
shortsalg vil fremgå av slik forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
til endring av verdipapirfondloven § 4-11 første
ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer flere ganger har gått
imot tilrettelegging for økt utbredelse av shorthandel. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti i
Innst. O. nr. 48 (1995-1996) gikk imot å åpne
for dekket shortsalg og imot en åpning for utlån
av verdipapirer og formidling av slike lån. Disse
medlemmer mener denne typen operasjoner legger grunnlag
for uønsket spekulasjon og at det er en tjeneste det er
begrenset behov for. Et for stort utvalg i instrumenter for spekulasjon
i verdipapirer skaper økt distanse mellom kundens verdipapirtransaksjoner
og de underliggende realøkonomiske verdier. Disse
medlemmer mener slike mekanismer utgjør en risiko
for stabiliteten i finansmarkedet.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot Regjeringens forslag til endring av verdipapirfondloven § 4-11
første ledd annet punktum.