15.1 Tiltak for økt inndragning av gevinst fra ulovlig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet understreker at inndragning av gevinst fra ulovlig virksomhet må være en sjølsagt del av samfunnets reaksjon på kriminalitet. Hvis det ikke skjer, betyr det at samfunnet i praksis aksepterer at kriminalitet lønner seg. Men klarer man å etablere et effektivt system for inndragning av slik gevinst, vil det være et svært viktig bidrag for å redusere vinningskriminalitet. På dette området gjenstår det mye før vi når et tilfredsstillende nivå, og disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede en rekke tiltak for å øke inndragning av gevinst fra ulovlig virksomhet.

I alvorlige straffesaker med fellende dom eksisterer det allerede en mulighet for lettere inndragning av utbytte gjennom § 34 a. Den innebærer at den dømte må bevise at verdier han eller hun besitter, er opptjent på lovlig vis, i stedet for at påtalemyndigheten må bevise at disse er opptjent gjennom ulovlig virksomhet - såkalt omvendt bevisbyrde. Disse medlemmer påpeker at det er et viktig virkemiddel, som blir for lite brukt i dag. Disse medlemmer foreslår derfor tiltak som skal bidra til at denne paragrafen i større grad blir tatt i bruk.

En av hindringene for å få inndratt gevinster ved grenseoverskridende vinningskriminalitet, er manglende vilje til eller mulighet for samarbeid med politiet i det aktuelle land. Norsk regelverk gir ikke mulighet til å dele inndratt utbytte med andre land. Det innebærer at utenlandske politimyndigheter ikke engang har mulighet til å dekke sine utgifter i forbindelse med saken. Disse medlemmer understreker at det er viktigere å sikre inndragning av gevinst fra ulovlig virksomhet enn å sikre at all inndratt gevinst tilfaller den norske statskassa. For lettere å få til et samarbeid med utenlandske politimyndigheter, går disse medlemmer inn for å innføre mulighet til deling av utbyttet av inndragning med andre land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag om mulighet til deling av utbytte av inndratt gevinst av kriminell virksomhet, med andre land."

15.2 Dekning av saksbehandlingsutgiftene ved inndragning av utbytte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil fremheve at finansinstitusjonene har sendt Økokrims hvitvaskingsenhet meldinger om mulig hvitvasking uten at dette har resultert i særlig mange domfellelser, verken for hvitvasking eller den underliggende forbrytelsen, antall hvitvaskingsmeldinger tatt i betraktning. En av årsakene til at hvitvaskingssakene ofte ikke fører fram, er at politiet ikke prioriterer denne typen saker da de er dyre og krever høy ekspertise. En mulighet for å bøte på dette, er at utgiftene i forbindelse med rettsforfølging av hvitvaskingssaker kompenseres i det beløpet som inndras i forbindelse med slike saker, og at resten eventuelt dekkes fra en sentral enhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede tiltak som kan motivere politiet til å prioritere hvitvaskingssakene høyere enn i dag, der en av løsningene kan være at utgiftene i forbindelse med rettsforfølging av hvitvaskingssaker kompenseres i det beløpet som inndras i forbindelse med slike saker, og at resten eventuelt dekkes fra en sentral enhet."

15.3 Maksimumsbeløp for kontant betaling

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at betaling med sedler er et viktig instrument for hvitvasking. I forbindelse med Økokrims bidrag til "særorganprosjektet" ble det utarbeidet en gjennomgang av utviklingen innenfor økonomisk kriminalitet som er gjengitt i proposisjonen (s. 14). Disse medlemmer viser til at vi ifølge denne gjennomgangen må regne med at omfanget av valutasmugling er økende fordi andre typer transaksjoner har blitt underlagt rapporteringsplikt til politiet. Disse medlemmer viser også til at undersøkelses- og rapporteringsplikten nå utvides til å gjelde forhandlere av verdifulle gjenstander, og at den skal utløses ved kontant betaling, med en beløpsgrense på 40 000 kroner. Disse medlemmer antar at en del av disse forhandlerne vil finne regelverket vanskelig å håndheve, og at det for dem ville være lettere å forholde seg til en absolutt grense for hvor store summer som kan mottas kontant. Disse medlemmer antar også at et slikt maksimumsbeløp ville vanskeliggjøre en rekke vanlige hvitvaskingsmetoder. Disse medlemmer ser likevel praktiske og prinsipielle innvendinger mot en slik lovendring, ikke minst når det gjelder håndheving. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at et slikt forslag bør utredes nærmere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre et maksimalbeløp for tillatt kontant betaling."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke gode grunner for en ytterligere utredning av muligheter for å innføre begrensninger på maksimalbeløp for tillatt kontant betaling.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte rapporterings- og undersøkelsesplikt er god nok, og minner om at kontanter tross alt er et gyldig og alminnelig betalingsmiddel.