Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at det i dag er en relativt lav kvinneandel i styrene i norske selskaper. I april 2003 var den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene (eier- og ansattevalgte) i norske privateide allmennaksjeselskaper kun 7,3 pst. Flertallet er enig med departementet i at den lave kvinneandelen i styrene er uheldig, og finner det helt nødvendig at man griper inn for å fremme en samfunnsutvikling som anerkjenner og gjør bruk av begge kjønns kompetanse.

Flertallet mener det er på det rene at begge kjønn i like stor grad kan fylle de aktuelle funksjoner i næringslivet på en like god måte, og at kvinners næringslivsrelevante utdanningsnivå og kompetanse ikke står tilbake for menns. Etter flertallets oppfatning er det derfor et tankekors at kvinner fortsatt i så liten grad er å finne i lederposisjoner i næringslivet. Flertallet mener regler om kjønnsrepresentasjon vil bidra til at kvinners næringslivsrelevante kompetanse utnyttes bedre, noe som generelt vil styrke ledelsen i næringslivet. Forslaget vil etter flertallets mening også bedre kvinners innflytelse og muligheter i næringslivet og innebære økt likestilling og demokrati.

Flertallet støtter departementets forslag om en presisering av likestillingslovens regler, slik at kjønnsrepresentasjonen skal gjelde når en kommune, en fylkeskommune eller staten oppnevner medlemmer til stiftelser.

Flertallet er kjent med at lovforslaget er en videreføring av et av forslagene som den første regjeringen Bondevik fremmet i 1999 i et høringsnotat om endringer i likestillingsloven, og et høringsbrev med et utkast til lovregler om kjønnsrepresentasjon i selskapslovgivningen som regjeringen Stoltenberg sendte ut sommeren 2001.

Flertallet har videre merket seg Regjeringens arbeid for å bedre kjønnsrepresentasjonen i selskapers styrer og at målet om 40 pst. kjønnsrepresentasjon ifølge proposisjonen er nådd når det gjelder de statlige selskapene. En lovfesting av kravet til kjønnsrepresentasjon i statlige virksomheter er etter flertallets oppfatning likevel viktig, blant annet fordi det synliggjør det viktige prinsippet om kjønnsrepresentasjon.

Flertallet støtter Regjeringens syn på at det ikke er noen mangel på dyktige og kompetente kvinner som kan ta på seg styrevervene. I høringene har det heller ikke kommet fram opplysninger om at det ville være vanskelig å finne kompetente kvinner til de ulike vervene.

Flertallet er enig i departementets målsetting om 40 pst. kjønnsrepresentasjon i styrene. Flertallet støtter også forslaget om at kravet til kjønnsrepresentasjon ikke settes i form av et prosentkrav, men i form av et krav til konkret antall i henhold til styrets størrelse.

Flertallet slutter seg også til forslaget om at kjønnsrepresentasjonen skal beregnes separat for henholdsvis ansattevalgte og eiervalgte styremedlemmer.

Proposisjonen inneholder videre et forslag om å endre beregningsregelen i likestillingslovens § 21 slik at denne, etter mønster av forslagene til selskapsrettslige regler om kjønnsrepresentasjon i styret, utformes som et krav til et konkret antall styremedlemmer, i stedet for som et prosenttall som tilfellet er nå. Flertallet støtter dette forslaget.

Flertallet har merket seg at departementet vil vurdere å fjerne dispensasjonsbestemmelsen i likestillingsloven som sier at kravet til kjønnsrepresentasjon kan fravikes dersom det foreligger "særlige forhold som gjør det urimelig å oppfylle kravene". Flertallet er enig i at et forslag om å fjerne dispensasjonsadgangen bør sendes ut på høring før det tas endelig stilling til om dispensasjonsadgangen bør oppheves.

Flertallet viser til statsrådens brev av 17. oktober 2003 (vedlegg), hvor det gjøres oppmerksom på en inkurie i proposisjonens lovtekst under VI lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 3-6 nytt fjerde ledd.

Flertallet slutter seg til departementets forslag om at reglene for offentlig eide selskaper trer i kraft 1. januar 2004.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet foreslår å gjøre regler om kjønnsrepresentasjon gjeldende for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er heleide av det offentlige. Videre foreslås det samme i forhold til statsforetak og offentlig eide særlovsselskaper. Dette flertallet støtter disse forslagene. Dette flertallet er videre enig i at det blant privat eide selskaper bare er allmennaksjeselskaper som bør omfattes av de nye reglene for kjønnsrepresentasjon. I private aksjeselskaper tilsier den mer direkte eierrepresentasjonen at det ikke innføres lovregler om kjønnsrepresentasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70-tallet og tidlig 80-tall.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser og et stadig mer omfattende og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer er sterke tilhengere av likestilling, men mener at denne skal komme som følge av en naturlig utvikling og ikke som følge av byråkratiske detaljregler og vedtak. Disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har foreslått avvikling av statlige bevilgninger til likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og nedlegging av likestillingsombudet. Disse medlemmer har også foreslått en liberalisering av likestillingsloven - og at andre instanser, herunder domstolene og arbeidstilsynet kan håndheve de sentrale bestemmelser i loven. Disse medlemmer mener at selv om man kutter i bevilgninger og fjerner ombud kan enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes med et "slankere" regelverk i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

Disse medlemmer mener at Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) viser at det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk. Dette bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener at et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes av samfunnet. Disse medlemmer mener kvotering er svært diskriminerende. Det må være krenkende for en kvinne å vite at når hun skal ha en plass i et styre, så er det kjønn det kommer mest an på, og ikke kompetanse og egnethet. Det kan virke som om kvinner ikke greier å skaffe seg en styreplass på egenhånd, men må ha hjelp av en lovregulering. Dette er nedvurdering av alle kvinner!

Disse medlemmer mener at Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) er et skritt i feil retning. Man bør heller sørge for at alle virksomheter, både offentlige og private, får levelige kår til verdiskapning - og lar dem slippe mer papirarbeid for å tilfredsstille byråkratiske regler. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot de foreslåtte lovendringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til brev av 16. oktober 2003 fra NHO der det heter:

"NHO mener det er positivt og ønskelig med større mangfold i selskapenes ledelse og styrer. NHO mener imidlertid at kvotering er i strid med grunnleggende prinsipper for aksjonærdemokratiet, og går imot forslaget om kvotering i ASA-styrer.

Kvinners deltagelse i ledende posisjoner i selskapene vil over tid øke som følge av kvinners økende deltagelse på områder hvor ledere tradisjonelt rekrutteres. Kvinneandelen i høyere utdanning er i dag ca. 60 prosent. Med tiden vil dette gjøre seg utslag i næringslivet.

Forslagene overser at de viktigste virkemidler for at selskapene i langt større grad skal benytte den ubrukte ressurs mange kompetente kvinner utgjør, er synliggjøring av de aktuelle kvinner, og motivasjon og informasjon til selskapene om betydningen av mangfold for selskapenes økonomiske resultater. Et større mangfold i selskapenes ledelse, ikke bare styrene, er vel så viktig for å fremme økt verdiskaping og bedre kvinnerepresentasjon, som mangfold i styrene. Strategier for å få flere kvinner inn i ledelsen vil således være avgjørende. NHO tar denne utfordringen på alvor, ikke minst med etableringen av Female Future-prosjektet.

Kvinners kompetanse som styremedlemmer er internasjonalt anerkjent. Kvotering i privateide selskaper ansees imidlertid internasjonalt som et utilbørlig inngrep i aksjonærenes rettigheter og kan virke negativt i forhold til aksjemarkedene. NHO er skeptisk til alle former for særnorske rammebetingelser. Samlet representerer disse en vesentlig ulempe for norske bedrifter i forhold til konkurrentlandene."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at regler om representasjon også skal gjelde for styrer i private aksjeselskaper. Børsnoterte selskaper og selskaper med over 30 ansatte skal ha minst 40 pst. av hvert kjønn i sine styrer.

Disse medlemmer er ikke enig med Regjeringen i at det skal være andre regler for representasjon av kjønn for styremedlemmer og varamedlemmer valgt blant de ansatte enn andre valgte styremedlemmer. Hvor mange prosent de ulike kjønnene utgjør av samlet antall ansatte bør ikke ha noe med styresammensetningen å gjøre. Det som er viktig med denne lovendringen er at begge kjønn skal være representert med minst 40 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende endringsforslag:

"I

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap gjøres følgende endring:

§ 20-6 nr. 5 skal lyde:

• 5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer og styremedlemmer som skal velges blant de ansatte.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

Ny § 6-11a nr. 5 skal lyde:

• 5. Reglene i nr. 1-4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer og styremedlemmer som skal velges blant de ansatte.

Ny § 20-6 nr. 5 skal lyde:

• 5. Reglene i nr. 1-4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer og styremedlemmer som skal velges blant de ansatte."