Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik
og Astri Wessel fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra
Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
viser til de forslåtte lovendringene.
Komiteen merker seg at departementet i desember
2003 satte ned en arbeidsgruppe som skulle komme fram til en ny
struktur for samarbeidet om fag- og yrkesopplæringen. Arbeidsgruppen
foreslår at Rådet for fagopplæring i
arbeidslivet (RFA) erstattes av et samarbeidsorgan der partene i
arbeidslivet og departementet kommer sammen og diskuterer saker.
Opplæringsrådene (OR) foreslås erstattet
av faglige råd. Komiteen viser til at departementet
legger arbeidsgruppens konklusjoner til grunn. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Innst. O. nr. 32 (2003-2004)
der Regjeringens forslag om nedleggelse av Rådet for fagopplæring
i arbeidslivet og opplæringsrådene i Ot.prp. nr.
7 (2003-2004) ble avvist. Disse medlemmer konstaterer
at en ny struktur nå er avklart etter at en arbeidsgruppe
med sentrale aktører i fag- og yrkesopplæringen
har lagt frem sine forslag som anbefales av departementet. Disse
medlemmer gir også sin tilslutning til forslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
ser positivt på at det foreslås endringer i språkopplæringen
for minoritetselever. Bakgrunnen for endringene er bl.a. at departementet
har fått henvendelser som tyder på at dagens bestemmelser
er vanskelige å praktisere. For det første er
det knapphet på kompetente morsmålslærere
og tospråklige lærere. Dessuten er dagens bestemmelser
til hinder for å finne gode pedagogiske og organisatoriske
modeller for å gi tilpasset opplæring til elever
fra språklige minoriteter.
Kjernen i de nye reglene er, slik flertallet ser det,
at særskilt opplæring i norsk forsterkes. Tyngdepunktet
i språkopplæringen av elever fra språklige minoriteter
skal ligge på en forsterket norskopplæring, bl.a.
for å sette elevene i stand til å følge
norskspråklig fagopplæring. Flertallet er
enig i at dette vil bidra til en bedre språkopplæring
for de som ikke behersker norsk, samtidig som det vil være
med på å styrke integreringen. Departementet legger
opp til at de minoritetsspråklige elevene som har svært
begrensede kunnskaper i norsk språk, fortsatt skal ha rett
til både morsmålsundervisning og tospråklig
fagopplæring inntil kunnskapsnivået i norsk er
godt nok til å følge ordinær opplæring.
Dette slutter flertallet seg til.
For å løse utfordringen med at dagens regler
hindrer utvikling av pedagogiske og organisatoriske modeller for å gi
tilpasset opplæring til minoritetsspråklige, overlater
departementet til skoleeiere å bestemme på hvilken
måte de ønsker å tilby den særskilte språkopplæringen. Flertallet er
enig i at det er viktig å gi skoleeiere muligheten til
lokal handlefrihet for å være bedre i stand til å tilpasse
opplæringen.
Flertallet vil understreke den faglige begrunnelsen
departementet gir i proposisjonen for lovendringen:
"Formålet med dei foreslåtte lovendringene
er framleis å sikre at elevar med anna morsmål
enn norsk og samisk får særskild språkopplæring
til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å kunne følgje
det ordinære undervisningsopplegget i skolen, og samtidig
gi kommunane og skolane større høve til å finne fram
til gode pedagogiske og organisatoriske modellar for særskild
språkopplæring. Dette er viktig for å kunne
nå målet om tilpassa opplæring for alle."
Flertallet har også merket seg at Organisasjonen
mot offentlig diskriminering (OMOD) og Kontaktutvalet mellom innvandrarar
og myndigheitene (KIM) støtter departementets forslag,
spesielt under henvisning til behovet for å prioritere
norskundervisningen for minoritetsbarn.
Videre vil flertallet presisere at retten til
både morsmålsopplæring og tospråklig
fagopplæring består.
Flertallet viser for øvrig til statsrådens
svarbrev av 24. mai 2004 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe,
som følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at departementet har lagt
frem strategiplanen "Likeverdig utdanning i praksis!" for å bedre
læringen og øke deltakelsen av språklige
minoriteter i barnehage, skole og utdanning, og tiltaksplanen "Gi
rom for lesing!" for å stimulere leselyst og leseferdighet
hos elevene. "Gi rom for lesing!" er en plan for alle elever, uavhengig
av språkbakgrunn og språkferdigheter.
Disse medlemmer vil peke på at staten
gir tilskudd til særskilt språkopplæring
for elever fra språklige minoriteter gjennom statsbudsjettets
kap. 221 post 65. Disse midlene skal dekke både særskilt norskopplæring,
tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
Midlene fra staten dekker i overkant av 50 pst. av de reelle kostnadene
kommunene og skolene har forbundet med denne undervisningen.
Disse medlemmer viser til at de kommuner og skoler
som nå velger modeller som legger mer vekt på norskopplæring,
og dermed mindre vekt på morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring, fortsatt vil ha et
stort behov for ekstra midler til å gjennomføre
denne opplæringen.
Strategiplanen og tiltaksplanen er ikke overlappende, men komplementære.
Arbeidet med oppfølgingen av de to planene ses i sammenheng,
men disse medlemmer mener ikke det er riktig å knytte midlene
fra kap. 221 post 65 opp mot tiltaksplanen "Gi rom for lesing!".
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at dagens bestemmelse
i opplæringsloven gir minoritetsspråklige elever
rett til nødvendig morsmålsopplæring,
tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring
inntil de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge
den vanlige undervisningen.
Disse medlemmer mener at departementets forslag
til lovendring vil svekke retten til morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring med begrunnelse i praktiske
problemer med gjennomføring av dagens bestemmelse og ønsket
om mer lokal fleksibilitet. Disse medlemmer merker
seg at det ikke er gitt en faglig begrunnelse for lovendringen.
Disse medlemmer viser til at hovedinnvendingene
fra høringsinstansene som går imot departementets
forslag, er at forslaget svekker retten til morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring.
Disse medlemmer merker seg at statsråden i
svarbrev 24. mai 2004 selv påpeker at lovendringen for
noen elever i praksis vil kunne innebære et strengere krav
til nødvendighet. Med hensyn til faglig begrunnelse viser disse
medlemmer til at flere høringsinnstanser, herunder
Barneombudet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet,
påpeker at det gjennom forskning foreligger tilstrekkelig
dokumentasjon som understreker at undervisning i og på morsmålet
gir de beste resultatene når det gjelder den språklige
og faglige utviklingen til elevene, og når det gjelder å tilegne
seg gode ferdigheter i et nytt språk.
Disse medlemmer mener at dagens lovgivning ikke
er til hinder for tilpasset opplæring, og er positive til
forsøk med ulike pedagogiske metoder.
Disse medlemmer merker seg også at statsråden
i sitt svarbrev peker på en del svakheter ved oppfølgingen
av gjeldende bestemmelser, f.eks. manglende kompetanse og regelmessig
prøving av elevers ferdigheter, og at departementet har
satt i verk en rekke tiltak og evalueringer.
Disse medlemmer forutsetter at departementet forbedrer
svakhetene ved dagens språkopplæring, blant annet
utdanning og rekruttering av morsmåls-/tospråklige
lærere og generell styrking av kompetansen på området.
Disse medlemmer viser til at det er relativt lite
norsk forskning når det gjelder morsmålsopplæring
for minoritetsspråklige elever, samt at det er behov for
større kunnskap om innholdet, kvaliteten og omfanget av
morsmålsopplæringen. Disse medlemmer ber
Regjeringen sammenfatte allerede eksisterende - og iverksette ny
- forskning om morsmålsopplæringen slik at en
kan få større innsikt i denne språkopplæringens
effekt og betydning.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot departementets forslag om endringer i opplæringsloven
som etter disse medlemmers oppfatning vil svekke
minoritetsspråklige elevers rett til morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har med stor tilfredshet merket
seg at departementet skifter strategi i språkopplæringen
for språklige minoriteter i grunnskolen. Hovedstrategien skal
nå styres av målet om god integrering. I dette strategiskiftet
ligger det en erkjennelse av at gode norskkunnskaper er viktig både
for god integrering i det norske samfunn og for et godt læringsutbytte
av skolegangen. Det ligger videre en erkjennelse av at god norskopplæring
for elever fra språklige minoriteter er viktigere enn opplæring
i morsmål og viktigere enn tospråklig fagopplæring. Disse
medlemmer understreker at dette syn hele tiden har vært
- og fortsatt er - Fremskrittspartiets syn på språkopplæring
for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen.
Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens
forslag om å endre innholdet i opplæringslovens § 2-8
og friskolelovens § 3-5 som foreslått.
Disse medlemmer peker på at statsbudsjettet
for 2004 for Utdannings- og forskningsdepartementet i kap. 221 Grunnskolen
post 65 har et øremerket tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter på hele 785 mill. kroner.
Disse medlemmer mener budsjettrammen må sikres
for bruk i grunnskolen og først og fremst til norskopplæring. Disse
medlemmer viser til at Utdannings- og forskningsdepartementet
både har en strategiplan for stimulering av leselyst og
leseferdighet 2003-2007 for alle elever, og en strategiplan for bedre
læring og større deltagelse av språklige
minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009. Disse
medlemmer mener de to strategiplanene må samkjøres.
I den forbindelse mener disse medlemmer at de ressurser
og det ressursnivået som de siste årene har vært øremerket
fra Utdannings- og forskningsdepartementet først og fremst
til morsmålsundervisning og til tospråklig undervisning,
bør øremerkes til forsterket norskundervisning for
alle elever i grunnskolen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre for
videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet kap.
221 post 65 gjennom samordning av de to strategiplanene "Gi rom
for lesing!" og "Likeverdig utdanning i praksis" fra det tidspunkt
foreslått endring i opplæringslovens § 2-8
og friskolelovens § 3-5 trer i kraft."
Komiteen merker seg at departementet ønsker å presisere
at skoleeier/styret skal ha et forsvarlig system for å vurdere
hvorvidt kravene til drift som er nedfelt i lov- og forskriftsverk
oppfylles, samt å ha et system for oppfølging
av resultatene fra kvalitetsvurderinger. Bakgrunnen er ønsket
om en mer aktiv oppfølging fra skoleeiers/styrets
side, et mer helhetlig system og en styrking av tilsynsmulighetene
myndighetene har etter hhv. opplæringsloven og friskoleloven.
Komiteen slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg forslag om tillegg
i opplæringsloven og friskoleloven som kan gi bedre oppfølging
fra skoleeier når det gjelder at lov- og forskrifter følges,
som presiserer skoleeiers ansvar for dette og som kan styrke tilsynsmyndighetens
arbeid. Forslagene er godt i tråd med Fremskrittspartiets
politikk på området, og disse medlemmer slutter
seg til de foreslåtte tilføyelser i opplæringslovens § 13-10 og
friskolelovens § 5-2.
Disse medlemmer har videre merket seg Arbeidstilsynets
uttalelse i saken og gjentar i den forbindelse at disse medlemmer anser
Arbeidstilsynet som best og mest naturlig egnet til å forestå tilsyn
av opplæringslovens bestemmelser i kap. 9 a om elevers
skolemiljø. Disse medlemmer viser i samme
forbindelse til Innst. S. nr. 142 (2003-2004) om anmodnings- og
utredningstiltak i stortingssesjonen 2002-2003 der vedtak nr. 33
19. november 2002 er omtalt. Vedtaket lyder:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering
av skolemiljøutvalg."
Disse medlemmer viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
enstemmige merknader, der det innledningsvis heter:
"Komiteen konstaterer at Regjeringen tar sikte på å fremme
forslag i tråd med Stortingets forutsetninger ett år
senere enn forutsatt."
Avslutningsvis heter det:
"Komiteen forutsetter at Regjeringen legger frem en proposisjon
slik at den kan ferdigbehandles i løpet av vårsesjonen
2004."
Disse medlemmer konstaterer at dette fortsatt
ikke er skjedd.
Disse medlemmer har videre merket seg uttalelsene
fra Skolenes Landsforbund om hvordan elever og foreldre kan medvirke
i et system for skolevurdering.
Disse medlemmer viser til parallell behandling
av St.meld. nr. 30 (2003-2004) der disse medlemmer vil fremme forslag
om å åpne for foreldretilsyn som sidestilles med
tilsyn fra eget uavhengig tilsynsorgan.