10.1 Permitteringsordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 250 og fremmer følgende forslag:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

I

§ 3 første ledd skal lyde:

(1) (Arbeidsgiverperiode)

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er

a) 3 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

b) 8 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

Betalingsplikten etter første ledd stanser i perioder hvor arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, og løper videre fra den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.

II

Endringen under I trer i kraft 1. juli 2004."

10.2 Privat helseforsikring

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den nye pasientrettighetslova gjer private helseforsikringar overflødige. Helseminister Dagfinn Høybråten stiller seg bak synet når pasientforeningen òg gjer uttrykk for dette i eit oppslag på NRK 15. janaur i år, og Bent Høie frå Høgre seier det same til Stavanger Aftenblad 19. mai 2003, der han hevdar at privat helseforsikring blir overflødig når den skjerpa lova om pasientrettar trer i kraft.

Finansministeren skriv i svar nr. 64 (2003) til Sosialistisk Venstreparti sin finansfraksjon at årsproveny for skattefritak for arbeidsgivars dekning av behandlingsutgifter og behandlingsforsikring er stipulert i storleik 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2004.

Desse medlemene kan ikkje sjå ein einaste grunn til å oppretthalde denne ordninga og fremjar følgjande forslag:

"I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vert det gjort følgjande endring:

I

§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft fra og med 1. juli 2004."

10.3 Bustadskatten

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknad om økning av bunnfradraget i boligbeskatningen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

I

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdien.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i lang tid har arbeidet for en avvikling av skatten på fordelen av å bo i egen bolig. Siden dette er en revidering av eksisterende budsjett fremmer ikke disse medlemmer endringsforslag i denne proposisjon. Disse medlemmer tar imidlertid sikte på å avvikle boligskatten i sin helhet i statsbudsjettet for 2005.

10.4 Fondsavsetnad

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskeryrket er fortsatt avhengig av vær og vind, i tillegg til omfattende reguleringer - reguleringer som kan iverksettes på kort tid etter nye analyser fra forskerne - og som kan føre til sterkt reduserte kvoter, stenging av fiskefelt og stopp i fisket. Fiskerne er med andre ord underlagt reguleringsregimer som kan føre til uventede og dramatiske variasjoner i inntektene. Det er både i landets og fiskernes interesse at vi har en streng forvaltningspolitikk - og fiskerne selv er svært interessert i en bærekraftig utvikling i våre fjord- og havområder.

Dette medlem har registrert at man fra Stortingets side har stor forståelse for fiskernes situasjon - og stor forståelse for nødvendigheten av strenge reguleringer som kan iverksettes på kort tid.

Det må også påpekes at fiskeriene er en internasjonal næring, og at prisene her i landet blir fastsatt ut fra de internasjonale markedene og markedsprisene, et forhold fiskerne i liten grad kan påvirke.

Stortingets medlemmer er nok innforstått med at dette betyr at fiskerne ikke kan regne med en jevn og sikker inntekt.

Det betyr også at fiskerne på grunn av statlige reguleringer ikke har mulighet til å øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats, de kan ikke øke inntektene ved å fiske så mye de bare vil - der kommer reguleringene inn i bildet. De kan heller ikke styre prisene i særlig grad, der kommer internasjonale prismekanismer inn i bildet.

Det er forhold fiskerne ikke kan gardere seg imot. Det betyr også at de ikke kan gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidige inntekter og avkastning. Derfor kan også svingningene i inntektene bli store, og særlig dramatisk blir det hvis både fiskepriser faller og reguleringene strammes til, eller hvis fiskerne opplever "svart hav".

År om annet opplever man slike situasjoner i fiskerinæringen. Slike situasjoner er dramatiske for både fiskebåtredere, fiskere og små og store fiskerisamfunn langs kysten, og har ført til økonomiske kollaps og tragedier for de som rammes, både yrkesutøvere og lokalsamfunn. Det er også en situasjon som bankene tar med i sine vurderinger når de får forespørsel om å bidra til finansiering av nybygg i fiskeflåten.

De store økonomiske svingningene i fiskerinæringen bør tilsi at næringsaktørene må få en mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider. De må få anledning til å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og de må få en mulighet til å bygge opp kapital til investeringer i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem vil på nytt påpeke at fiskerne er underlagt reguleringer som blir iverksatt av staten gjennom kvoteforhandlinger og forskernes vurderinger av bestandssituasjonen. Fiskerne og fiskernes organisasjoner har arbeidet for en sterk forvaltning av våre fiskeressurser. Men dette, sammen med store svingninger i vind og værforhold, gjør fiskerinæringen til en usikker næring, med store økonomiske svingninger fra år til år.

Som medspiller i dette samarbeidet bør også staten bidra til å få mer stabile økonomiske forhold i fiskerinæringen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

I

Ny § 8-7 skal lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy:

Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004."