2.1 Sammendrag

Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å delta og posisjonere seg i samfunnet. Etter departementets mening bør utgangspunktet være at det først og fremst er den enkelte innvandrer selv som har ansvaret for å delta aktivt i samfunnslivet. Samfunnet må på sin side legge forholdene til rette på en hensiktsmessig måte for at dette faktisk skal bli mulig. Departementet mener at lovforslaget vil bidra til at sjansene for å delta og finne seg til rette vil bedres betraktelig.

Voksne innvandrere har i dag ingen lovhjemlet rett eller plikt til norskopplæring. Kommunene er imidlertid i medhold av lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) gitt ansvar for å tilby norskopplæring innenfor rammen av gjeldende særtilskuddsordning og opplæringsplan. Det har i de siste årene vært en sterk økning i norskopplæringens omfang og kostnader, samtidig som gjennomstrømningen er svak i den forstand at få deltakere fullfører opplæringen. Departementet ser derfor behov for å legge til rette for en bedre og mer effektiv norskopplæring.

Departementet ønsker å gjøre gjennomført obligatorisk norskopplæring til et vilkår for innvilgelse av bosettingstillatelse. Som en ytterligere understreking av språkopplæringens betydning, foreslår departementet også å innføre krav om gjennomført norsk­opplæring eller tilsvarende kunnskaper oppnådd på annen måte for innvilgelse av søknad om norsk statsborgerskap.

Det er nødvendig å forbedre situasjonen for kvinner med innvandrerbakgrunn spesielt, ettersom erfaring viser at en del av innvandrerkvinnene i praksis ikke har de samme mulighetene som menn generelt og innvandrermenn spesielt. For å møte denne utfordringen, bygger lovforslaget på en individuell rett og plikt til norskopplæring.

Lovregulering av rett og/eller plikt til norskopplæring foreslås tatt inn i introduksjonsloven. Departementet mener dessuten at det er hensiktsmessig for brukerne at bestemmelser om kvalifisering for nyankomne innvandrere er samlet i én lov.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i de siste årene vært en sterk økning i norskopplæringens omfang og kostnader, men som Regjeringen også peker på, har gjennomstrømningen vært lav. Dette er ikke tilfredsstillende. Komiteen mener dette bør legges til grunn når man utvider og foreslår nye tiltak for å få flere til å fullføre opplæringen. Komiteen mener det er viktig å sikre resultatoppnåelse som tilfredsstiller de krav som stilles i de foreslåtte lovendringene. Dette er viktig for å oppnå deltakelse i det norske samfunnet.

Komiteen deler derfor Regjeringens syn på at det å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å kunne integreres, delta og inkluderes i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener også at det først og fremst er innvandrerne selv som har ansvaret for at dette skjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at innvandrerne selv også har et ansvar for integrering og deltaking.

Komiteen vil presisere at de tiltak og muligheter samfunnet tilrettelegger for innvandrere må gjenspeile at man stiller krav om deltakelse, og samtidlig legger dette til grunn for å oppnå permanent opphold og statsborgerskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den klare sammenhengen mellom språkkunnskap og mulighet for å delta i samfunnsliv, studier, jobb og fellesskapet generelt. Det er derfor viktig at gratis språkopplæring tilbys langt bredere enn det Regjeringens forslag nå legger opp til.