Internasjonale avtaler som Norge er bundet av gir anvisning på en
rett til grunnleggende utdanning, også for innvandrere,
men det nærmere innholdet av denne retten er ikke presist
angitt. Det er kun Den europeiske konvensjon om fremmedarbeideres
rettslige stilling og Den reviderte europeiske sosialpakt som oppstiller
en positiv forpliktelse til å legge til rette for norskopplæring.
Departementet kan ikke se at den foreslåtte ordningen om
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere bryter
med statens plikt til å legge forholdene til rette for
slik utdanning.
Departementet er av den oppfatning at de løsninger som
er valgt i lovforslaget ikke vil komme i konflikt med internasjonale
forpliktelser Norge er bundet av. Det står staten fritt å innføre
en lovbestemt plikt til norskopplæring. Staten kan stille
krav om gjennomført 300 timer språkopplæring
eller dokumentasjon av kunnskaper i norsk språk for innvilgelse
av bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap.
Likhetskravet, eller forbudet mot diskriminering, er i dag slått
fast som et generelt menneskerettslig prinsipp. Prinsippet er nedfelt
i en rekke internasjonale konvensjoner.
Departementet har valgt å foreslå en begrensning i
retten til gratis opplæring i forhold til de gruppene som
etter departementets vurdering vil ha de beste forutsetninger for
selv å kunne bekoste norskopplæringen.
Etter departementets vurdering har det en saklig og legitim begrunnelse
at arbeidsinnvandrere og deres familie pålegges en plikt
til å delta i egenfinansiert språkopplæring.
Arbeidsinnvandrere med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse kommer
til Norge på grunnlag av et konkret arbeidstilbud, og de
har fra første dag en tilknytning til samfunnet. Personer
som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening
med personer som har fått bosettingstillatelse, omfattes
av retten til gratis norskopplæring.
Personer med en EFTA-/EØS-tillatelse unntas fra
både rett og plikt til norskopplæring, da EØS-avtalen
stenger for å innføre en slik plikt. Dette utgjør ikke
ulovlig diskriminering. Videre unntas nordiske borgere fra rett
og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
En person er statsløs når vedkommende ikke
har statsborgerskap i noe land. I Den europeiske konvensjon om statsborgerskap
av 1997 art. 6 nr. 4 bokstav g heter det at statsløse og
flyktninger skal gis en særlig gunstig behandling med hensyn
til erverv av statsborgerskap.
Det legges til grunn at dagens norske regelverk oppfyller den
forpliktelse staten har i henhold til konvensjonen. Dette vil etter
departementets vurdering også gjelde noen tilfeller selv
om det innføres vilkår som foreslått
om gjennomført norskopplæring eller tilsvarende
kunnskaper oppnådd på annen måte for erverv
av norsk statsborgerskap.
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringer i introduksjonsloven er i tråd med de internasjonale konvensjonene
som Norge har bundet seg til. De samme internasjonale forpliktelsene
legger heller ikke begrensninger for en eventuell opptrapping av introduksjonsprogrammet.