4.1 Sammendrag

4.1.1 Avgrensning etter oppholdsgrunnlag

Departementet foreslår at personer som skal omfattes av ordningen med rett og/eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bør ha utsikter til varig opphold i Norge. En slik avgrensning kan lettest foretas på bakgrunn av grunnlaget for den enkeltes tillatelse etter utlendingsloven.

I medhold av lovforslagets § 17 første ledd bokstav a vil utlending som har fått en oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 12 være omfattet av rett og plikt til norskopplæring. Etter første ledd bokstav b omfattes også utlending som har fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon i medhold av utlendingsloven § 8a.

Bosettingstillatelse etter utlendingsloven er en tillatelse som gir rett til å ta opphold og arbeid i landet uten tidsbegrensning, jf. utlendingsloven § 12. Første ledd bokstav a innebærer at personer med tillatelse etter følgende bestemmelser i utlendingsloven, vil være omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom det framgår av den individuelle tillatelsen at den danner grunnlag for bosettingstillatelse:

• 1. Asyl, jf. utlendingsloven §§ 17 og 18, jf. utlendingsforskriften § 63 fjerde og femte ledd.

• 2. Oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 22 fjerde ledd, jf. utlendingsforskriften § 81 tredje ledd, jf. § 63 tredje til femte ledd.

• 3. Opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, jf. utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsloven § 15 første og annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 første og annet ledd.

• 4. Oppholds- eller arbeidstillatelse, jf. utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 femte ledd.

• 5. Familiegjenforening med personer som har tillatelse som nevnt ovenfor, samt familiegjenforening med norsk eller nordisk borger bosatt i riket, jf. utlendingsloven § 9 første ledd, jf. utlendingsforskriftens §§ 22 og 23, og utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 24.

• 6. Familiegjenforening med person som har bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 12, jf. utlendingsloven § 9 og § 8 annet ledd. Det vises for øvrig til kapittel 7.

§ 17 tredje ledd unntar visse grupper fra retten til gratis norskopplæring. Personer som har en oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 8 første ledd, jf. utlendingsforskriften §§ 18 og 3 (arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS/EFTA-området) og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd, omfattes ikke av retten til å delta i gratis opplæring. Denne gruppen omfattes ikke av retten selv om den enkelte i gruppen har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Tredje ledd innebærer imidlertid at denne gruppen likevel har en plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer. Opplæringen er ikke gratis for denne gruppen. Kommunen kan således kreve betaling fra den enkelte som omfattes av plikten etter denne bestemmelsen, jf. § 18 første ledd siste punktum.

Familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere vil på samme måte som hovedpersonen også kunne ha behov for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det forutsettes imidlertid også her at hovedpersonen kan forsørge familiemedlemmene, herunder dekke utgifter i forbindelse med deltakelse i opplæringen.

Det er viktig å understreke at både kommuner og arbeidsgivere når som helst står fritt til å tilby gratis norskopplæring til personer som faller utenfor personkretsen for rett til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

4.1.2 Avgrensning etter alder

Departementet foreslår at nedre aldersgrense for rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap settes likt med alderen for opphør av plikt til grunnskoleopplæring, det vil si 16 år. Dette gjøres for å fange opp personer som har kommet til Norge like før de fylte 16 år, og som ikke rakk å lære seg tilstrekkelig norsk gjennom den obligatoriske grunnskoleopplæringen innen fylte 16 år.

Den øvre aldersgrensen foreslås satt høyere for retten til opplæring enn for plikten til opplæring. Øvre aldersgrense for plikt til norskopplæring foreslås satt til 55 år, som også er den øvre aldersgrensen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Når det gjelder retten til opplæring, forslås grensen oppad satt til den formelle pensjonsalderen i Norge, som i dag er 67 år.

I mange tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig at kommunen tilbyr norskopplæring til personer over 67 år. Denne vurderingen overlates til den enkelte kommune.

Etter departementets vurdering vil det være både lite hensiktsmessig og urimelig å pålegge personer over 55 år en plikt til deltakelse i norskopplæring. Dette er også øvre aldersgrense for plikt til å delta i introduksjonsordning. Personer over 55 år, som ellers oppfyller vilkårene for rett og plikt til opplæring, vil imidlertid fortsatt kunne ha behov for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det foreslås derfor at denne gruppen kun skal gis en rett til 300 timer opplæring, og ingen plikt. Alle som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring vil ved behov kunne få ytterligere 2 700 timer opplæring. Avgrensning etter alder framgår av lovforslagets § 17 annet ledd.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget så sent som ved vedtakelsen av introduksjonsloven i 2003 la vekt på at alle som fikk familiegjenforening med en som hadde fått opphold på humanitært grunnlag, skulle inkluderes i det obligatoriske introduksjonsprogrammet. Flertallet mener derfor det er uheldig at denne gruppen ikke lenger skal ha rett til introduksjonsprogram.

Flertallet mener at den innstramningen som tidligere er gjort vedrørende fjerning av norskopplæring til personer i flyktningmottak bør reverseres, også sett i lys av andre endringer i norsk flyktning- og asylpolitikk. Etter innføringen av praksisen med 48-timers behandling av søknader til de som vurderes som åpenbart grunnløse, er det langt færre som blir overført til flyktningmottak for å få saken behandlet etter ordinært saksbehandlingsløp.

Flertallet mener derfor at de som nå skal vurderes i forhold til asyl eller opphold på humanitært grunnlag, vil ha større muligheter for å få dette innvilget. For å gjøre tiden i mottak meningsfylt og konstruktiv, vil det være viktig å igjen igangsette norskopplæring i mottak. Det vil være en god investering i å utnytte den utdanning, trening og erfaring som mange flyktninger og asylsøkere har, og det vil også bety at de som innvilges opphold vil være raskere i stand til å ta del i samfunns- og arbeidsliv, og vil ha større mulighet for å klare seg selv også økonomisk.

Flertallet viser til sine respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der det fremmes forslag om gjeninnføring av norskopplæring i asylmottak for voksne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at staten primært må gi personer som har klare utsikter til varig opphold muligheten til å delta i introduksjonsprogrammet. Det er viktig å konsentrere de tilgjengelige ressursene om dem som vil ha et behov for dette i integreringsprosessen, samtidig som man ikke gir falske forhåpninger til de som har mindre eller minimale utsikter for et varig opphold i landet.

Disse medlemmer vil også understreke at man ser det som viktig at de grupper, som har forutsetninger for det, eller hvor det er naturlig å forvente det, tar ansvar for norskundervisningen til gjenforente familiemedlemmer og påtar seg det økonomiske ansvaret som dette medfører.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår plikt til å ta norskopplæring for de EØS-borgerne som ønsker bosettingstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av å gi samme rett til norskopplæring til EØS-borgere som for øvrige innvandrere. Voksenopplæringsinstitusjonene i de største byene anslår at disse gruppene utgjorde om lag en tredjedel av opplæringsdeltakerne før ordningen ble fjernet i år. Arbeidsinnvandrere og deres familier må også gis samme rett og plikt, og ikke slik det nå legges opp til. Med den ordningen Regjeringen foreslår vil mulighet til gratis opplæring avhenge av kommunenes økonomi, fordi det er kommunene selv som skal vurdere om undervisning skal tilbys gratis eller om det skal kreves betaling. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning føre til forskjeller kommunene imellom, og det vil ramme de som har behov for opplæringen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot innstillingens § 17 fjerde ledd og § 18 første ledd siste punktum.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"§ 17 annet ledd skal lyde:

Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b, samt utlending med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-avtalen) med oppholdstillatelse som er gitt for fem år, jf. utlendingsloven § 51, jf. § 54, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.

§ 17 femte ledd første punktum skal lyde:

Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.

§ 17 sjette ledd første punktum skal lyde:

Rett og plikt til deltakelse etter første og annet ledd inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse for innreise."