Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å gjøre
endringer i folketrygdloven § 5-5 om stønad
fra trygden til dekning av utgifter til private laboratorie- og
radiologitjenester, slik at det kun ytes stønad til dekning
av utgifter til prøver, undersøkelser og behandling
som er omfattet av avtale mellom tjenesteyter og regionalt helseforetak.
Forslaget er en oppfølging av Innst. S. nr. 82 (2003-2004),
St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten
og NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten,
og det redegjøres for konklusjonene i relevante deler av
disse dokumentene.
Høringsbrev med forslag om endring av folketrygdloven § 5-5
ble sendt ut i mai 2004 med høringsfrist i juli 2004. 29
høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelser.
Det redegjøres for gjeldende rett der spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a
første ledd nr. 2 fastslår at de regionale helseforetakene
skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted
innen helseregionen tilbys medisinske laboratorietjenester og radiologiske
tjenester. De regionale helseforetakene kan yte slike tjenester
ved sine egne helseforetak, eller de kan inngå avtale med
private tjenesteytere.
Folketrygdloven § 5-5 regulerer pasienters
rett til stønad fra trygden til dekning av utgifter til
prøver, undersøkelser eller behandling som foretas
ved private medisinske laboratorie- og radiologivirksomheter. Etter
bestemmelsen i første ledd gjelder rettigheten ubetinget
dersom prøver og undersøkelser ved private medisinske
laboratorier og radiologiske undersøkelser og behandling
ved private røntgenvirksomheter skjer i virksomhet som
er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987.
Etter bestemmelsen i annet ledd kan departementet bestemme at trygden
skal dekke utgifter også til prøver, undersøkelser
og behandling ved virksomheter godkjent etter 1. juni 1987.
Etter 2002 har departementet stilt som vilkår for vedtak
om rett til trygderefusjon etter annet ledd at de private laboratorie-
og radiologivirksomhetene har kjøpsavtale med et regionalt
helseforetak. Trygderefusjon har ikke vært begrenset til å gjelde
for de typer prøver, undersøkelser eller behandlinger
som er omfattet av avtalen.
For at det skal foreligge rett til stønad for undersøkelse
og behandling ved private røntgeninstitutter må det
foreligge rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor eller
manuellterapeut som deltar i en forsøksordning.
Etter folketrygdloven § 22-2 kan den som gir behandling
eller yter tjenester som folketrygden skal yte stønad til,
etter avtale få rett til direkte oppgjør med trygdekontoret.
Alle private laboratorier og røntgeninstitutter som har
rett til å utløse stønad fra trygden,
har i dag avtaler om direkte oppgjør.
Det redegjøres for forslaget i høringsnotatet
og for høringsinstansenes merknader. Det framholdes at ingen
av høringsinstansene støtter forslaget uten forbehold.
Enkelte uttaler at de ser positivt på den foreslåtte
ordningen eller elementer ved denne, men alle disse påpeker
utfordringer og hensyn som må ivaretas.
Departementet mener at dagens ansvarsdeling ikke gir foretakene
tilstrekkelig motivasjon til å legge vekt på ressursbruken
i forbindelse med planleggingen av de samlede laboratorie- og radiologitjenestene.
Departementet mener at et vilkår om at de private laboratorie-
eller radiologivirksomhetene må ha avtale med de regionale
helseforetakene for å utløse trygderefusjon for
pasienten, sett i sammenheng med en halvering av trygderefusjonene,
vil gi foretakene bedre mulighet til å styre
de samlede laboratorie- eller radiologitjenestene.
Det vises til at de samlede refusjonsutbetalingene for offentlige
og private laboratorie- og radiologitjenester har økt kraftig
over en årrekke, og at utbetalingene for private laboratorie-
og radiologitjenester fra 2001 til 2003 samlet har økt
nominelt med 44,9 prosent, mens økningen for de offentlige
tjenestene har vært 42,4 prosent.
Helse- og omsorgsdepartementet anslår at 60–65 prosent
av trygderefusjonene som ble utbetalt til private laboratorie- og
radiologivirksomheter, er omfattet av avtalene som gjaldt per mars
2004. Det indikerer at om lag 250 mill. kroner av den budsjetterte
refusjonen i 2004 ikke er omfattet av avtaler.
Departementet har kommet til at det styringsbehov som ligger
til grunn for forslaget til lovendring, ikke tilsier at volumgrenser
som avtales mellom regionale helseforetak og private virksomheter,
også skal ha virkning for trygderefusjonen. Det uttales
at dersom det skulle vise seg at det inngås avtaler som innebærer
at det for store volum kun ytes trygderefusjon, vil departementet
vurdere å justere refusjonstakstene fra folketrygden.
Det understrekes at de regionale helseforetakene må sørge
for at det framstår klart hvilke typer undersøkelser,
behandling eller prøver de enkelte avtalene omfatter, slik
at det ikke oppstår uklarheter med hensyn til hvilke ytelser
som dekkes av finansieringsordningen. Det vises til at de regionale
helseforetakene i henhold til spesialisthelsetjenesteloven plikter å gjøre
kjent hvilke private laboratorie- og radiologivirksomheter de har
avtaler med.
Det understrekes at det er viktig at henvisende helsepersonell
ikke rekvirerer prøver, undersøkelser eller behandling
som ikke er omfattet av avtaler med regionalt helseforetak uten
at dette skjer i forståelse med pasienten.
I en drøfting av de regionale helseforetakenes dobbeltrolle
og konkurransesituasjonen mellom virksomhetene framholdes det at
lovforslaget ikke legger noen føringer på de regionale
helseforetakene om at en større del av laboratorie- og
radiologitjenestene skal utføres i offentlig sektor. Etter
departementets vurdering kan man vanskelig oppnå fullt
ut likestilt konkurranse mellom offentlige og private laboratorie-
og radiologivirksomheter i dag, heller ikke i forhold til de private
tjenestene som i stor grad finansieres av det offentlige, blant
annet fordi laboratorie- og radiologivirksomheter som er knyttet
til offentlige institusjoner, har oppgaver som de private virksomhetene
ikke har.
Departementet legger vekt på at lovforslaget legger
til rette for at det skapes konkurranse mellom private tjenesteytere
om pasienter og om offentlig finansiering, og det påpekes
at i og med at lovforslaget gjør trygderefusjonen avhengig
av avtale med de regionale helseforetakene, legges det til rette
for at de private virksomhetene indirekte også må konkurrere om å få utløse
trygderefusjon. Departementet forutsetter at de regionale helseforetakene
inngår avtaler med de private laboratorie- og radiologivirksomhetene
som omfattes av reglene om offentlige anskaffelser. Det påpekes
også at konkurranse om avtaler for det volumet av tjenester
som ikke omfattes av de avtalene som gjelder i dag, vil medføre
at det blir mer konkurranse mellom private aktører enn
ved dagens ordning.
Det framholdes at pendlere, ferierende og andre kan få behov
for laboratorie- og radiologitjenester utenfor egen bostedsregion,
og departementet har kommet til at det ikke bør stilles
et krav om at avtale må være inngått
med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det
uttales at når det ikke stilles et krav om at det er inngått
avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion,
vil det åpnes for mer fleksible avtaleløsninger
for pasienter som oppholder seg utenfor egen bostedsregion. Departementet
understreker imidlertid at det fremdeles vil være det regionale
helseforetaket i pasientens bostedsregion som vil ha ansvaret for å sørge
for laboratorie- og radiologitjenester til pasienten.
Når det gjelder forholdet mellom spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten, påpekes det bl.a. at
innenfor offentlige og private polikliniske laboratorie- og radiologitjenester
står allmennlegene for 60–80 prosent av rekvisisjonene.
Etter departementets vurdering har imidlertid spesialisthelsetjenesten
i dag ikke vesentlig innflytelse på allmennlegenes rekvirering
av tjenester. Det uttales at omleggingen av folketrygdfinansieringen
vil føre til at regionale helseforetak vil vurdere bruken
av både private og offentlige tjenesteytere mer kritisk
mot andre prioriterte områder, og at spesialisthelsetjenesten
med sin fagkompetanse vil kunne samarbeide med allmennlegene med
sikte på å unngå unødig bilde-
og prøvetaking.
Departementet har tillit til at henvisende lege vil ha et helhetlig
syn på pasientens beste og derfor søke å unngå å henvise
til en virksomhet som ikke har nødvendig avtale med regionalt
helseforetak. At allmennlegene bør vurdere de alternativer
som er mest gunstig økonomisk for pasienten, står
etter departementets vurdering ikke i motsetningsforhold til allmennlegenes
valg av beste behandling for pasienten.
Departementet tar sikte på at endringen i folketrygdloven
trer i kraft fra 1. mai 2005 og mener det vil gi tilstrekkelig
tid for de regionale helseforetakene til å gjennomføre
anskaffelsesprosesser i tråd med regelverket for offentlige
anskaffelser. Departementet tar sikte på at halvering av
takstene, oppheving av godkjenningsordningen og eventuelle kvalitetskrav trer
i kraft fra samme dato. Departementet vil for en overgangsperiode
på to år kreve at volumet av tjenester som planlegges
utført av private laboratorie- og radiologivirksomheter,
sett under ett, minst opprettholdes på om lag samme nivå som
i 2003 for hvert enkelt regionalt helseforetak. Dette inkluderer
også tjenestene som er utført utenom avtalene.
Endringene i folketrygdloven § 5-5 vil ha økonomiske
og administrative konsekvenser for pasientene, private laboratorier
og røntgeninstitutter, regionale helseforetak og staten.
For pasientene vil lovendringen innebære at dersom pasienten
velger å benytte en tjenesteyter som ikke har avtale med
regionalt helseforetak, må pasienten selv dekke kostnadene.
Anskaffelsesprosessene vil innebære noe administrativt merarbeid
for de private virksomhetene og de regionale helseforetakene. Det
uttales at lovendringen ikke skal medføre noe endring i
statens utgifter til spesialisthelsetjenesten i 2005 i forhold til
2004. Departementet antar at lovendringen ikke vil få økonomiske
eller administrative konsekvenser for kommuner eller fylkeskommuner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til Innst. S. nr. 82 (2003-2004)
der flertallet i komiteen sluttet seg til de hovedprinsippene som
ligger til grunn for proposisjonen. Komiteen viser
videre til at en samlet komité i den forbindelse også uttalte:
"Komiteen har under høringene fått innspill
om at noen av de private laboratoriene ikke har fått avklaring
på sine forhold til RHF, og at de dermed arbeider innenfor
en så kort planleggingshorisont at de fort kommer i driftsvansker.
Komiteen vil understreke at det er rimelig at RHF sikrer tidligere
leverandører av tjenester ei så romslig tidsmessig
overgangsordning at de har muligheter til å foreta nødvendige omstillinger
i drifta."
Komiteen viser til at RHF fortsatt har problemer
med å håndtere avtaler med private underleverandører
innenfor de tidsfrister som gjelder. Private underleverandører
opplever fortsatt at avtaler utløper uten at en har tatt
opp forhandlinger om nye avtaleperioder, og at en driver virksomhet
uten forutsigbare rammebetingelser. Komiteen er derfor
opptatt av at lovendringen gjennomføres på en
ryddig måte med frister som begge parter må forholde
seg til. Komiteen mener at de nye avtalene bør
kunne inngås innen 1. mai 2005 slik som forutsatt
i proposisjonen. Komiteen mener imidlertid at endringen
i loven først bør tre i kraft noen måneder
senere slik at de private aktørene som eventuelt ikke får
avtale, får tid til omstilling. Komiteen mener
derfor at loven ikke bør tre i kraft før 1. september
2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser videre
til Innst. S. nr. 82 (2003-2004) der et flertall uttaler:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at de regionale
helseforetakene i større grad enn hittil må inngå langsiktige
avtaler med de private laboratoriene og røntgeninstituttene."
Flertallet mener at dette fortsatt er et problem.
I proposisjonen legges det opp til at avtalene mellom RHF og de
private virksomhetene slik som nå skal regulere hvilke
typer tjenester som skal kunne leveres fra virksomheten. Flertallet slutter
seg til dette, men understreker at avtalene må utformes
slik at de imøtekommer pasientenes samlede behov. Det innebærer
at det ikke vil være hensiktsmessig å avgrense
avtalene til et smalt spekter av tjenester i de tilfellene virksomhetene
har en bredde i sitt tilbud. Anbudsprosessen må imidlertid
ta hensyn til at enkelte etablerte virksomheter har spesialisert
seg på enkelte laboratorie- og radiologitjenester. En må unngå at
pasientene blir sendt mellom ulike virksomheter for å få en
fullverdig diagnostisering. Flertallet mener det
vil være konkurransevridende hvis avtalene med private
er smale og avgrenset til et ulikt antall av ulike typer undersøkelser,
mens egen virksomhet har full styring på egen produksjon.
Avtalene skal derfor brukes som et økonomisk styringsverktøy og
ikke et verktøy for å skjerme egen virksomhet. Dette
må også gjenspeiles i hvordan avtalene blir utformet.
Avtalene skal ikke være smale og kortvarige, men må som
hovedregel ha en varighet på minimum to år. Flertallet mener
dette også vil være en forutsetning for at også prøver
rekvirert av allmennleger skal omfattes av systemet. Flertallet mener
også at private laboratorier og røntgeninstitutt
har et utstyr som krever så store investeringer at de ikke
har mulighet til å håndtere en situasjon med kortvarige
avtaler.
Flertallet viser til høringsuttalelsen
fra Konkurransetilsynet og er bekymret for om helseforetakene evner å skille
godt nok mellom bestiller- og eierrollen. Det er derfor
en forutsetning at avtalene inngås mellom de private virksomhetene
og RHF, ikke det enkelte helseforetak. Dette er også systemet for
andre private helseleverandører. Flertallet vil også understreke
at det på samme måte som for private sykehus og
spesialister må være avtale med ett RHF som er
avgjørende for refusjon fra RHF. I proposisjonen brukes
begrepet "i pasientens egen bostedsregion". Dette er etter flertallets syn
ikke i samsvar med prinsippene som nå ligger til grunn
for pasientenes valgfrihet og refusjoner til private helseleverandører
i spesialisthelsetjenesten.
Flertallet er opptatt av at konkurransesituasjonen
mellom offentlige og private virksomheter opprettholdes. Svekkes
den private andelen av virksomheten, er flertallet bekymret
for at enhetskostnadene ved de offentlige virksomheter vil øke. Flertallet vil
derfor ikke legge aktivitetsnivå for 2003 til grunn, men
mener det bør legges til grunn at aktivitetsnivået
for 2004 opprettholdes på om lag samme nivå i
2005. Flertallet er kjent med at foreløpige
aktivitetstall for 2004 er usikre og ikke gir grunnlag for at departementet
kan fastsette et minimumsbeløp for hvert regionale foretak.
Kvalitetssikrede tall vil ikke foreligge
før i juli 2005. Flertallet ber på denne
bakgrunn om at det i styringsdokumentet til de regionale
helseforetakene som sendes ut før nyttår forutsetter
at de regionale helseforetakene skal ta hensyn til veksten i 2004
når de vurderer omfang av tjenester som skal legges ut
på anbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse medlemmers alternative
budsjettforslag for 2005, der disse medlemmer foreslår
at stønaden fra trygden til dekning av utgifter til private laboratorie-
og radiologitjenester i sin helhet overføres til de regionale
helseforetakene. Disse medlemmer mener at det foreligger
et potensial for betydelig rasjonaliseringsgevinst for disse tjenestene ved
at de samordnes innenfor de regionale helseforetakene, og ved at
refusjon til undersøkelser er knyttet opp mot driftsavtaler
med det enkelte regionale helseforetak. Blant annet tror disse
medlemmer at det dermed kan unngås at en del undersøkelser
gjennomføres to ganger, fordi det vil være i helseforetakenes
interesse å skaffe seg bedre oversikt over hvilke undersøkelser
som allerede er gjennomført, før nye undersøkelser
rekvireres.
Disse medlemmer mener at det bør være
et mål å redusere det samlede aktivitetsnivået
for denne typen tjenester i 2005 ved at det gjennom de avtaler som
inngås mellom de regionale helseforetakene og de private
virksomhetene, oppnås synergieffekter som virker innsparende.
Fordi disse medlemmer mener at det er de regionale
helseforetakene og ikke trygden som skal yte bistand, fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som innebærer
at refusjon til private laboratorier og røntgeninstitutter
skjer gjennom regionalt helseforetak. "
Selv om disse medlemmer ønsker at de
regionale helseforetakene skal overta refusjonen fra folketrygden,
finner disse medlemmer det formålstjenlig
at det innenfor nåværende system stilles krav
om avtale mellom de regionale helseforetakene og virksomhetene. Disse
medlemmer vil derfor stemme for det foreliggende forslaget
til endring av § 5-5.
Med unntak av de vesentlige og særskilte
endringene i merknader til forutsetningene for lovendringen som komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har gjort i denne innstillingen, slutter flertallet seg
til proposisjonen og lovforslaget.