Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Pål Berrefjord, Grethe Fossli og Aud Gaundal,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær
Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger
Enoksen, viser til at det i Ot.prp. nr. 28 (2004-2005) Skogbrukslova
blir foreslått at eksisterende lov av 21. mai
1965 om skogbruk og skogvern ikke lenger skal gjelde, og at den
nye lova erstatter denne. Proposisjonen foreslår også å oppheve
lov av 9. juni 1939 om husbrukskog, og lov av 9. november 1956
om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket. Komiteen understreker
at dette er en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 208 (1998-1999).
Komiteen viser til nødvendigheten av å endre loven
både i forhold til innhold og språk. Loven blir også klarere
i forhold til saksbehandling og forvaltning.
Komiteen viser til lovens omfattende innhold, som
er godt og oversiktlig beskrevet.
Komiteen understreker at skognæringa
fortsatt skal være en næring med frihet under
ansvar.
Komiteen viser til skogens betydning for næringsutvikling
og rekreasjon.
Komiteen viser til beskrivelsen i proposisjonen
når det gjelder fornying av skog. Det er bekymringsfullt
at skogplantesalget har gått så mye tilbake de
siste åra, og at omfanget av tilplanta areal i 2002 var
på nivå med tilplantinga midt på 1950-tallet.
Komiteen viser til at departementet nå foreslår en
frist på 3 år for at skogeieren skal legge til
rette for nødvendige tiltak for fornying.
Komiteen viser også til at det er en årlig
tilvekst på 24 millioner kubikk skog, mens det nå tas
ut bare 7 til 8 millioner kubikk.
Komiteen viser til at dette er bekymringsfullt. Det
trengs en langsiktig strategi i denne næringa, samtidig
som en har en dagsaktuell utfordring i å skaffe råstoff
fra skog til både treindustrien og annen industri. Komiteen mener
det må være et mål å øke
uttaket for å sikre næringsvirksomheter råstoff, slik
at vi kan nå opp mot 10 millioner kubikk, som var et normalt
uttak for noen år tilbake.
Komiteen viser til at dette er avhengig av at skogeierne
ser det lønnsom å drive skogen, både
som leverandør av råstoff og som miljøforvalter.
Komiteen viser til behandlingen av stortingsmelding
om Rikets Miljøtilstand hvor også skog fikk en
bred behandling sett fra et miljøperspektiv.
Komiteen vil påpeke at næringa
er helt avhengig av fremtidig rekruttering av skogeiere som vil skape
verdier i et bredt spekter fra skogen. Komiteen har
merket seg at kvinner nå i langt sterkere grad er engasjert
i denne debatten. Organisasjonen "Jenter i skogbruket" har i høringene
påpekt at det skal legges til rette for arbeid og inntekt
for både kvinner og menn. Komiteen slutter
seg til denne intensjonen.
Komiteen har merka seg at departementet si vurdering
er at den nye loven vil gi en helhetlig tilnærming til
de skogpolitiske utfordringene, klarere rammer for skogeieren sitt
forvaltningsansvar og være et bedre verktøy for
skogbruksmyndighetene. Likeså at de administrative kostnadene
knyttet til næringsformål og verdiskapning i næringa
ikke skal økes med den nye loven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, mener formålsparagrafen
i sterkere grad må gjenspeile den næringspolitiske
verdiskapningen som skogen representerer.
Komiteen foreslår at det blir
gitt en tilføyelse til § 1 og at formålsparagrafen
blir:
"I lov om skogbruk skal § 1 lyde:
Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning
av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og
nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet,
omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at alle som
gjennomfører skogsdrifter og tømmeromsetning er
miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden. Dette for å få markedsadgang.
Levende Skog-standarder for bærekraftig skogbehandling
er lagt til grunn. Flertallet viser til at alt tømmer
som skal omsettes via offentlige kanaler må ha utarbeidet
en miljørapport før hver eneste skogsdrift. Den
beskriver miljøkvaliteter i driftsområdet og hvordan
de skal ivaretas. Miljørapporten fullføres etter
skogsdriften, med beskrivelse av hvordan miljøaktivitetene
faktisk har blitt ivaretatt. Systemet og rutinene blir kontrollert
av et uavhengig sertifiseringsorgan, Det norske Veritas eller Nemko
Certifications, minst en gang i året.
Miljøorganisasjonene deltok i avtalen om innholdet i
Levende Skog-standardene.
Flertallet viser også til at 70-80 pst.
av skogarealet har eiere som har skogbruksplan. I tillegg er det
restriksjoner i forhold til skogsbilveier, og det er et mål å verne
skogarealer som har stor betydning for ivaretakelse av miljø.
Flertallet mener en miljøforskrift vil
gi et dobbeltbyråkrati, med store mengder saksbehandling i
kommunene. Dette kan føre til at næringa bremser opp,
og mulighetene for å øke hogstkvantum blir vanskeligere.
Flertallet viser til at lovforslaget i § 4
gir hjemmel for en miljøforskrift i skogbruket. Et slikt forslag
vil etter flertallets oppfatning gi uheldige signaler
i forhold til det arbeid skogbruket selv har lagt ned i sitt miljøarbeid. Flertallet vil
minne om at Levende Skog-standarden er implementert og kvalitetssikret
gjennom ISO 14001-sertifisering. Videre er Levende Skog-standardene
blitt fulgt opp med prosjektet Miljøregistreringer i skog
(MIS) som begge må etterleves for å kunne levere
sertifisert virke i Norge. Flertallet registrerer
at omsetningsleddene for tømmer handler kun miljøsertifisert
virke og gir dermed skogbruket den felles miljøprofil som
ble etterlyst ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (1998-1999) Skogmeldingen.
Flertallet støtter derfor skognæringens ønske om å drive
et aktivt miljøarbeid fremfor å innføre
en miljøforskrift. Flertallet viser for øvrig
til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 208 (1998-1999)
Skogmeldingen.
Flertallet støtter ikke forslaget om
at det skal innføres en egen miljøforskrift til
loven nå, og mener derfor det ikke nå er behov
for en forskriftshjemmel slik Regjeringen har foreslått
i nytt tredje ledd. Flertallet foreslår
derfor at § 4 tredje ledd utgår.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at Landbruks-
og matdepartementet meiner at skogeigaren sitt miljøansvar,
slik det er formulert i § 4 første ledd,
også vil gå fram gjennom utfyllande forskrifter
til lova. Dette fordi ein meiner det er eit offentleg ansvar å gi
næringa klare rammer for miljøomsyna i verksemda. Desse medlemene er
samd i dette. Desse medlemene har merka seg at departementet
samstundes legg vesentleg vekt på ikkje å legge
nye byrder på skogeigarar som aktivt følgjer opp
skogbruksnæringa sitt arbeid med miljøomsyn og
miljøsertifisering. Ei forskrift må utformast
slik at ho sikrar nødvendige minstekrav utan å svekke
den motivasjon næringa har for frivillige miljøomsyn,
og heller ikkje medfører byråkrati og svekka forutsigbarheit
for næringa. Desse medlemene har merka seg
at departementet legg til grunn at dei som er tilslutta sertifiseringsordning vil
tilfredstille dei krav som vert sett i lova, og som vil følgje
av den komande forskrifta. Mange av høyringsinstansane
til lova støtta ein heimel for miljøforskrift.
Desse medlemene meiner det er viktig at forskrifta
vert sendt på høyring, og at innspel frå næringa
vert tillagt vekt.
Desse medlemene fremmer forslaget i proposisjonen
til § 4 tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til § 6 Fornying
og stell av skog. Her foreslår departementet en frist på tre år
for skogeieren for å legge til rette for nødvendige
tiltak for å sikre tilfredsstillende fornying.
Flertallet mener at det normalt skal være
tre år, men at klimatiske og lokale forhold kan være grunnlag
for å utsette fristen med forynging fra tre år. Flertallet foreslår
derfor at fristen for forynging kan utsettes til fem år
der det ut fra klimatiske og lokale forhold er forsvarlig og fremmer
følgende forslag.
"I lov om skogbruk skal § 6 nytt annet ledd
lyde:
Fristen for forynging kan utsettes til 5 år der det ut
frå klimatiske og lokale forhold er forsvarleg."
Proposisjonensforslag til annet, tredje og fjerde ledd
blir tredje, fjerde og femte ledd.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at forslaget
til ny lov om skogbruk er en næringslov som bygger på prinsippet
om at skogeierne skal ha frihet under ansvar.
Dette flertallet viser til de siste årenes
lave aktivitet i skogbruket. Investeringene faller blant annet på grunn
av lavere avvirkning, reduserte inntektsmarginer og usikkerhet til
fremtidige inntekter samtidig som konkurransen øker. Dette
flertallet mener det derfor er viktig i størst
mulig grad å unngå ytterligere offentlige reguleringer
som kan virke aktivitetshemmende. Dette flertallet vil
på denne bakgrunn motsette seg enkelte bestemmelser i lovforslaget
som kan svekke mulighetene for rasjonell drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forslaget til skjerping av foryngelsesplikten betyr å bevege
seg bort fra prinsippet om frihet under ansvar. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at det gis tilstrekkelig fleksibilitet
til ulike strategier for forvaltningen av den enkelte eiendom, samtidig
som det er sentralt å ha sanksjonsmuligheter overfor de
som åpenbart ikke følger opp foryngelsesansvaret. Disse
medlemmer mener derfor at regelen om absolutt foryngelsesplikt
etter tre år er for streng.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I lov om skogbruk skal § 6 første
ledd andre punktum lyde:
Nødvendige tiltak for å leggje til rette for
forynging skal normalt setjast i gang innan 5 år etter
at hogsten er skjedd."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kommunenes rett
til å avbryte planlagte tiltak ikke er tidsbegrenset i
lovforslaget. Flertallet mener det skal settes en
tidsbegrensning på kommunenes mulighet til å avbryte
tiltak slik at det ikke skapes unødvendig usikre rammebetingelser
for skogeieren som kan virke aktivitetshindrende.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I lov om skogbruk skal § 11 tredje ledd lyde:
Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker
frå den dagen da meldinga kom fram til kommunen, eller
gjort vedtak med heimel i §§ 6 tredje ledd,
8 andre ledd eller forskrift i medhald av §§ 4
eller 7, kan det meldte tiltaket setjast i verk i samsvar med dei
reglane som gjeld etter lova. Om kommunen treng meir tid for å ta
stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar.
Tillatelsen gjeld for 10 år."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Ventreparti fremmer
proposisjonens forslag til § 11 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at eksempler har vist at slutthogst som ikke har vært del
av en godkjent plan, i enkelte tilfeller har ført til uønsket
hogst. Disse medlemmer foreslår derfor at
all slutthogst som ikke er en del av en godkjent plan, skal meldes
til og godkjennes av skogbruksmyndighetene. Godkjente planer skal
gjøres offentlig kjent.
Disse medlemmer mener at det er viktig med åpen
og demokratisk deltakelse i utformingen av skogpolitikken. Befolkningen
må derfor gis anledning til innsyn og deltakelse i alle
planer og tiltak som kan virke inn på skogens miljøverdier.
I forbindelse med forynging vil disse medlemmer vise
til problemer med spredning av ulike typer skog til områder
hvor de ikke hører naturlig hjemme. Det skal utvises varsomhet
med å plante arter som ikke hører naturlig hjemme
i området.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov om skogbruk (skogbrukslova) gjøres
følgende endringer i forhold til forslaget i proposisjonen:
§ 4 nytt fjerde
ledd skal lyde:
All slutthogst som ikkje er ein del av ein godkjent plan,
skal meldes til og godkjennast av skogbruksmyndigheitene. Godkjente
planer skal gjerast offentleg kjent.
Ny § 12 skal lyde:
Befolkninga skal gis høve til innsyn og deltaking i
alle planer og tiltak som kan virke inn på skogens miljøverdier."
§§ 12 til 26 blir §§ 13
til 27.