Jeg viser til brev datert 29. mars 2005 fra Sosialistisk
Venstrepartis stortingsgruppe. Spørsmålene lyder:
"§ 64 d. i forslaget slår fast at
søksmål ikke kan reises etter at kommunen har
gitt rammetillatelse.
1a. Hvordan kan paragrafen utformes for å gi utbygger
eller grunneier mulighet til å reise søksmål, men
likevel slik at alle parter er forpliktet til å følge opp
avtalen forpliktelsene i avtalen inntil rettskraftig som eventuelt
skulle fastslå noe annet?
1b. Hvordan ville paragrafen utformes for å gi utbygger
eller grunneier mulighet til å reise søksmål inntil
alle elementer av utbyggingsavtalen var oppfylt, men likevel slik
at alle parter er forpliktet til å følge opp avtalen
forpliktelsene i avtalen inntil rettskraftig som eventuelt skulle
fastslå noe annet?
Diskusjonen knyttet til § 64b går
blant annet på såkalt "sosial infrastruktur".
2a. Hvordan kan nytt ledd i paragrafen utformes for å gi
departementet ansvar for/myndighet til å gjennom
forskrift fastslå hvilke type tiltak som under enhver omstendighet
ikke kan ytes bidrag til fra utbygger/grunneier etter 1-3
ledd?
2b. Hvordan kan nytt ledd i paragrafen utformes for å gi
departementet ansvar for/myndighet til å gjennom
forskrift fastslå hvilke type tiltak som under enhver omstendighet
ikke kan ytes bidrag til fra utbygger/grunneier etter 1-3,
men heller ikke etter 4. ledd?
3. I hvilken grad vil 3. part berørt av utbyggingsavtalen
ha reell mulighet til å klage på reguleringsvedtak
eller annet kommunalt enkeltvedtak knyttet opp mot utbyggingsavtalen,
begrunnet i denne, etter at denne er underskrevet?"
1. Adgangen til å gå til søksmål
- § 64 d
Sperren mot søksmål etter at byggetillatelse
er gitt tas i forslaget her ut. Det foreslås ikke en regel som
eksplisitt åpner for søksmål, siden en
slik adgang vil foreligge der den ikke er innskrenket.
Departementet forstår formålet med forslagene skissert
i 1a og 1b slik at utbygger ikke skal avskjæres søksmålsrett
der byggetillatelse er gitt. Samtidig skal ikke en tvist om avtalen
eller deler av avtalen medføre at lovlige avtalevilkår
som er viktige for gjennomføringen av planen ikke blir
gjennomført.
Regulering av dette kan gripe inn i utformingen av avtalevilkår
og gjennomføringen av avtale. Det er videre betenkeligheter
knyttet til å gi en rett til å kreve full gjennomføring
av avtalen, også der deler av avtalen åpenbart
pålegger større forpliktelser enn det som følger
av § 64 b. Partene bør også kunne
avtale nærmere hvordan tvisten skal håndteres.
Hvis kommunen ikke samtykker, vil gjennomføring kunne kreves
for vilkår som ikke er åpenbart i strid med § 64
b. Kommunen løper da en risiko for om vilkåret
står seg i en senere rettslig overprøving.
Departementet presiserer at forslagene regulerer et komplisert
område, og at det ikke er konsekvensvurdert.
1a.
Nytt § 64 d annet ledd.
Ved tvist om gyldigheten av en utbyggingsavtale, kan
oppfyllelsen av avtalen ikke stanses eller utsettes med mindre avtalen
selv angir det, avtalemotparten har samtykket, det følger
av rettskraftig dom eller avtalevilkår som kreves gjennomført åpenbart
strider mot bestemmelsene i § 64 b.
1b.
Nytt § 64 d annet og tredje
ledd.
Ved tvist om gyldigheten av en utbyggingsavtale, kan
oppfyllelsen av avtalen ikke stanses eller utsettes med mindre avtalen
selv angir det, avtalemotparten har samtykket, det følger
av rettskraftig dom eller avtalevilkår som kreves gjennomført åpenbart
strider mot bestemmelsene i § 64 b.
Det kan ikke reises søksmål
om gyldigheten av en utbyggingsavtale når alle elementer
av avtalen er gjennomført.
Departementet bemerker at konsekvensene av en slik sperre som
nevnt i siste ledd i alternativ 1b er vanskelig å forutsi,
samtidig som den umiddelbare gevinsten ved regelen er uklar.
2. Forkriftshjemmel for å innskrenke hva avtalen kan
gå ut på - §§ 64 b
og 64 e
Det er ikke hensiktsmessig ved lov å pålegge
departementet å gi forskrift om konkrete innstramninger.
Slike innstramninger bør i så fall gis direkte
i lov. Bruken av formuleringen "gi departementet ansvar for/myndighet
til" i brevet fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe oppfattes
derfor ikke som en forespørsel om bistand til å pålegge
departementet å gi særskilte forskrifter. Hjemler
som presiserer adgangen til å stramme inn innholdet i avtalene
kan lyde:
2a.
Nytt § 64 b femte ledd
Departementet kan i forskrift etter § 64
e bestemme at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i
avtalevilkår etter denne paragrafs første til
tredje ledd.
2b.
Nytt § 64 b femte ledd
Departementet kan i forskrift etter § 64
e bestemme at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i
avtalevilkår etter denne paragraf.
Det bemerkes at et forbud med hjemmel i alternativ 2b ikke bare
kan innebære et forbud mot at refundering av det forskutterte
beløp avkortes, men også at det overhodet ikke
kan avtales forskuttering for de tiltak som er angitt i forskriften.
Departementet bemerker også at adgangen til å gi forskrift
som ønsket i både alternativ 2a og 2b ligger innenfor
forslaget til forskriftshjemmel i § 64 e i proposisjonen,
og at det gir en lovteknisk bedre løsning å samle
kapittelets forkriftshjemler i en bestemmelse. Proposisjonens forslag
til forskriftshjemmel kan eventuelt utvides med en presisering av
en adgang til å forby nærmere angitte tiltak i
avtale. § 64 e kan da lyde:
§ 64 e. Forskrifter
Departementet kan gi ytterligere regler
om krav til avtaleinngåelsen, typer av tiltak som kan omfattes, herunder
at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtale,
og hvordan avtalevilkårene skal gjennomføres.
3. Utbyggingsavtalens betydning ved klage på reguleringsvedtak
eller annet kommunalt enkeltvedtak
Reguleringsplan og bebyggelsesplan kan påklages én
gang av private med rettslig klageinteresse. Utbyggingsavtale etter
lovforslaget i proposisjonen skal gjelde "gjennomføring
av kommunal arealplan" og kan "gjelde forhold som kommunen har gitt
bestemmelser om i arealdelen av kommuneplan, reguleringsplan eller
bebyggelsesplan". Det materielle innholdet i en plan- og byggesak
med betydning for 3. part vil derfor bli behandlet og avgjort i
forbindelse med plansaken.
Siden all utbygging av noe omfang skjer med grunnlag i reguleringsplan
eller bebyggelsesplan vil i praksis 3. part kunne få prøvet
eventuelle innvendinger i forbindelse med klage på den
aktuelle planen som ligger til grunn for avtalen og for byggetillatelsen.
Dersom en 3. part mener at avtalegrunnlaget er brukt på en
slik måte at det har bidratt til en planutforming som er
usaklig motivert, uforsvarlig eller uholdbar av andre grunner, vil
han kunne få prøvet en slik anførsel
i forbindelse med klagesaken på den aktuelle planen.
For øvrig kan også tillatelser som gis i byggesaken,
samt eventuelle vedtak/vilkår i forbindelse med opparbeidelse,
refusjon og ekspropriasjon påklages etter plan- og bygningslovens § 15.
Hvis avtalen er grunnlaget for oppfyllelsen av krav i plan, for
eksempel rekkefølgekrav, kan klage over byggetillatelse også gjelde
hvorvidt avtalen oppfyller planens forutsetninger.