5.1 Sammendrag

Departementet anser det hensiktsmessig av hensyn til ivaretakelsen av kundens interesser å videreføre gjeldende forskriftskrav (blant annet slik at kunden får god innsikt i hvilken provisjon/godtgjørelse for­sik­ringsmegler mottar fra forsikringsselskapet) og i tillegg ta inn regler som gjennomfører direktivkravet når det gjelder krav til informasjon forsikringsformidlingsforetaket er pliktig til å gi sine kunder.

I høringen har særlig spørsmålet om plikt for forsikringsagentforetak til å oppgi størrelsen på provisjon som foretaket mottar fra forsikringsselskapet vært tatt opp. FNH ser ut til å mene at det ikke er nødvendig å kreve informasjon om godtgjørelse fordi det allerede fremgår av agentforholdet at agenten er avhengig av selskapet, og at informasjon om godtgjørelse ikke er begrunnet ut fra nødvendigheten av å belyse et avhengighetsforhold til selskapet. NFF hevder at det er viktig for å sikre like konkurransevilkår mellom agenter og meglere at også agenter må opplyse om provisjonen de mottar fra forsikringsselskapet.

Departementet viser til at det er en vesentlig forskjell mellom forsikringsmeglere og forsikrings­agen­ter, og at det kan reises spørsmål ved om dette kan begrunne ulike krav til opplysningsplikt for de to typer av aktører. Megleren er engasjert av oppdragsgiver og skal ivareta oppdragsgiverens interesser uavhengig av hvilket forsikringsselskap som tilbyr forsikringen. Agenten tilbyr forsikringer på vegne av ett eller flere forsikringsselskap. At megleren skal være et uavhengig mellomledd, som ikke skal ha avtaler med forsikringsselskapet fremgår også av lovutkastet § 5-2. På denne bakgrunn er det viktig for kunden å få opplysninger om forholdet mellom meglerforetaket og forsikringsselskapet de megler forsikringer for. Dersom meglerforetaket mottar provisjon eller godtgjørelse i en eller annen form fra forsikringsselskapet, kan dette ha innvirkning på meglers uavhengighet, og slike opplysninger kan igjen ha innvirkning på kundens valg av megler. Dette taler etter departementets syn for at meglere pålegges en opplysningsplikt.

Forsikringsagentene er forsikringsselskapenes forlengede arm, som handler for og på vegne av et forsikringsselskap. Agentforetaket er forpliktet avtalemessig til bare å formidle forsikringer for det aktuelle forsikringsselskap, og agentforetaket skal etter lovutkastet overfor kunden gjøre oppmerksom på denne avtalen. Agentforetakets tilknytning til forsik­ringsselskapet er dermed hele tiden klart forutsatt, og vil tydelig fremgå av opplysningene kunden mottar. Dette kan tale for at det ikke er hensiktsmessig å pålegge agentforetakene å opplyse om hvilke provisjoner og godtgjørelser foretaket mottar fra forsikringsselskapet de har avtale med. Videre viser departementet til at det kan være vanskelig å få frem sammenlignbare tall for kostnadene som henholdsvis meglere og agenter har ved formidling av forsikring. Dette bygger på at agentenes (virksomhet og) provisjon ofte vil dekke langt mer enn bare provisjon for selve salget, ettersom forsikringsselskapene også setter ut en del mer administrative oppgaver og skadebehandlingsoppgaver. En opplysningsplikt for agentene om provisjon de mottar fra forsikringsselskapet vil dermed kunne ha liten verdi som sammenligningsgrunnlag, og kunne være lite hensiktsmessig i denne sammenheng. Et eventuelt krav om utskillelse av kostnadene knyttet til formidlingen av forsikringer som ville være sammenlignbart med meglernes kostnader, antas å være relativt kostbart og ikke stå i forhold til nytten ved en slik sammenligning.

Forskjellen i opplysningskravene for meglere og agenter vil isolert sett stride mot prinsippet om likebehandling av de ulike aktørene innenfor forsikringsformidling. Departementet er videre ikke uenig i at opplysningsplikt også for agentforetak vil kunne være av verdi for kundene og andre aktører i markedet. Departementet viser imidlertid til drøftelsen ovenfor, hvor det blant annet fremgår at agenter og meglere har ulike roller, og anser at en ulik regulering på dette punkt er godt begrunnet. Departementet vil derfor ikke foreslå en opplysningsplikt for forsik­ringsagenter om provisjon de mottar fra forsikringsselskapet.

Bestemmelsen om at forsikringsmeglerforetaket har tilsvarende informasjonsplikt som forsikringsselskap er foreslått videreført for forsikringsformidlingsforetak. Departementet anser det hensiktsmessig å videreføre gjeldende rett på dette punkt, og viser til at det er formidleren som har kontakt med kunden i de tilfeller der det brukes formidler. Det er dermed naturlig at formidleren "overtar" forsikringsselskapets informasjonskrav i slike tilfeller.

Opplysningskravene blir etter dette relativt omfattende og detaljerte. Av hensyn til en enkel og oversiktlig lovstruktur, foreslås det at departementet gis fullmakt til å fastsette nærmere regler om opplysningsplikt for meglere og agenter i forskrift i samsvar med det som er skissert overfor. Det vises til lovforslaget § 5-4, jf. § 7-7.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til viktigheten av at kunden har kjennskap til opplysninger om provisjon og godtgjørelse til forsik­ringsformidleren for et best mulig beslutningsgrunnlag. Flertallet viser videre til at det i lovutkastet som ble sendt ut på høring av Finansdepartementet var like krav til informasjon for forsikringsmeglere og forsikringsagenter. Dette er endret i Ot.prp. nr. 55 (2004-2005). Flertallet finner det vanskelig å forstå at Finansdepartementet anfører en argumentasjon for like krav for så å konkludere med mindre opplysningsplikt for agenter. Flertallet mener kundens forutsetninger for å kunne sammenligne priser er grunnleggende for et godt fungerende forsikringsmeglingsmarked. At denne informasjonen kan være krevende å utarbeide bør ikke være noe gyldig argument for en organisasjon med en kompetent regnskapsavdeling. Flertallet vil derfor be departementet sette kundenes informasjonsbehov og velfungerende konkurranse i markedet i sentrum ved utarbeidelse av forskrifter i henhold til forslagets § 5-4 og § 7-7 ved at det utformes like regler om opplysningsplikt for forsikringsmeglere og forsikringsagenter.

Flertallet merker seg videre departementets uttalelse på side 28 i Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) vedrørende forsikringsmeglerforetakets informasjonsplikt:

"Det er dermed naturlig at formidleren "overtar" forsikringsselskapets informasjonskrav i slike tilfeller."

Flertallet vil påpeke at forsikringsselskapene fremdeles må være pliktig til å gi den nødvendige oppdaterte informasjon til forsikringsmeglerne slik at ikke forsikringsselskapenes informasjonsplikt i for­sik­ringsavtaleloven undergraves. Flertallet viser til at forsikringsmegler kan betraktes som kundens forlengede arm.