Det vises til Næringskomiteens brev av 2. mai.
I lovforslaget § 7 siste ledd er det gitt en
anledning for Kongen til å gi bestemmelser om tilpasning av
produksjonen av laks, ørret og regnbueørret. Dette er
begrenset til tiltak i myndighetsregi og vil kunne være
aktuelt å bruke i helt spesielle situasjoner med alvorlige
forstyrrelser for produksjonsplanleggingen der det er et særlig
behov for at næringsaktørene opptrer på en
koordinert måte.
Det er ikke foreslått en tilsvarende adgang for næringen
til å gjennomføre konkrete tiltak, eller for organisasjoner
til å gi næringen råd om tilpasningen av
produksjonen.
I kap. 9.2. på side 42 i Ot.prp. nr. 61 (2004 - 2005)
omtales forholdet til konkurranseloven, der det bl.a. står:
"Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse
mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger omfatter
et hvert foretak, dvs. enhver enhet som utøver privat eller
offentlig ervervsvirksomhet, herunder akvakulturer.
Konkurranseloven
forbyr konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og utilbørlig
utnyttelse av dominerende stilling. Samarbeid som i utgangspunktet
er forbudt kan imidlertid likevel være lovlig dersom forholdet
ikke merkbart påvirker konkurransen i Norge. I forskrift
av 23. april 2004 er det gitt bestemmelser om unntak fra loven som
sikrer gjennomføring av gjeldende fiskeripolitikk. Unntakene
innebærer at primærprodusenter eller deres organisasjoner
som opptrer i samsvar med lov og forskrift som regulerer produksjon
eller omsetning av fiskeriprodukter, ikke omfattes av lovens forbud."
Departementet er kjent med vedtak og uttalelser fra FHL havbruk
om en PO-ordning. Gjennom FHL havbruk sitt årsmøtevedtak
i 2004 ble dette uttalt som et prinsipielt ønske med direkte
henvisning til EUs markedsforordning. Denne rådsforordningen
omhandler en rekke forhold, herunder tilbaketrekkingspriser, og
det er følgelig ikke aktuelt å innføre
tilsvarende i Norge. Det er for øvrig knyttet stor usikkerhet til
i hvilken grad selskapene i havbruksnæringen er reelt interessert
i å gå inn i evt. PO’er. Det er videre stilt
som forutsetning - fra næringen - at en PO-ordning i Norge
måtte få betydning i forbindelse med Europakommisjonens
pågående handelsbeskyttelsessaker. Det er ikke
kommet signaler i så måte fra EU. Slik dette praktiseres
i EU, kan en produsentorganisasjon (PO) gi råd til sine
medlemmer om produksjonsbegrensende tiltak eller, etter fullmakt,
gi bindende pålegg til sine medlemmer om produksjonsbegrensende
tiltak. EU har p.t. i reell funksjon en PO-ordning for villfisk.
For oppdrettsfisk er det etablert PO’er, men disse har
ikke produksjonsbegrensende funksjoner.
Med PO-ordning forstås det at produsentorganisasjonene
med hjemmel i lov gis anledning til å gi bindende pålegg
om produksjonsbegrensende tiltak også for ikke-medlemmer
i spesielle situasjoner. Overtredelse av disse påleggene
kan sanksjoneres av PO’ene med de reaksjonsmåter
myndighetene tildeler dem. En slik ordning ville således
innebære delegasjon av offentlig myndighet til private
organisasjoner.
Hovedformålet med den foreslåtte loven er å fremme
næringens lønnsomhet og konkurransekraft. Regjeringens
utgangspunkt er at verdiskapingen blir størst når
den enkelte næringsutøver har frihet til å tilby
sine produkter og tjenester i konkurranse med andre tilbydere. I
forslaget til ny akvakulturlov skal Kongen i forskrift kunne gi
bestemmelser om tilpasning av produksjonen av laks, ørret
og regnbueørret. Regjeringen ser flere problemer med at
næringsorganisasjonene skal kunne organisere produksjonskarteller.
En slik løsning vil kunne svekke den enkelte oppdretters
handlefrihet og bidra til mindre konkurranse og verdiskaping over
tid.
Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at næringen
er best tjent med å ikke få muligheten til å organisere
produksjonskarteller. Etter min oppfatning bør denne type
inngripen i næringsutøvernes
handlefrihet med tilhørende bruk av sanksjoner gjøres
av offentlige myndigheter og ikke av private organisasjoner. Særlig
gjelder dette når organisasjonen skal utøve offentlig
myndighet overfor ikke-medlemmer.
På spørsmål om Fiskeri- og kystdepartementet kan
bistå i utforming av en eventuell lovhjemmel, vil vi selvsagt
på vanlig måte stå til disposisjon.