Spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 61 (2004 - 2005) om lov om akvakultur

Det vises til Næringskomiteens brev av 2. mai.

I lovforslaget § 7 siste ledd er det gitt en anledning for Kongen til å gi bestemmelser om tilpasning av produksjonen av laks, ørret og regnbueørret. Dette er begrenset til tiltak i myndighetsregi og vil kunne være aktuelt å bruke i helt spesielle situasjoner med alvorlige forstyrrelser for produksjonsplanleggingen der det er et særlig behov for at næringsaktørene opptrer på en koordinert måte.

Det er ikke foreslått en tilsvarende adgang for næringen til å gjennomføre konkrete tiltak, eller for organisasjoner til å gi næringen råd om tilpasningen av produksjonen.

I kap. 9.2. på side 42 i Ot.prp. nr. 61 (2004 - 2005) omtales forholdet til konkurranseloven, der det bl.a. står:

"Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger omfatter et hvert foretak, dvs. enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet, herunder akvakulturer.

Konkurranseloven forbyr konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Samarbeid som i utgangspunktet er forbudt kan imidlertid likevel være lovlig dersom forholdet ikke merkbart påvirker konkurransen i Norge. I forskrift av 23. april 2004 er det gitt bestemmelser om unntak fra loven som sikrer gjennomføring av gjeldende fiskeripolitikk. Unntakene innebærer at primærprodusenter eller deres organisasjoner som opptrer i samsvar med lov og forskrift som regulerer produksjon eller omsetning av fiskeriprodukter, ikke omfattes av lovens forbud."

Departementet er kjent med vedtak og uttalelser fra FHL havbruk om en PO-ordning. Gjennom FHL havbruk sitt årsmøtevedtak i 2004 ble dette uttalt som et prinsipielt ønske med direkte henvisning til EUs markedsforordning. Denne rådsforordningen omhandler en rekke forhold, herunder tilbaketrekkingspriser, og det er følgelig ikke aktuelt å innføre tilsvarende i Norge. Det er for øvrig knyttet stor usikkerhet til i hvilken grad selskapene i havbruksnæringen er reelt interessert i å gå inn i evt. PO’er. Det er videre stilt som forutsetning - fra næringen - at en PO-ordning i Norge måtte få betydning i forbindelse med Europakommisjonens pågående handelsbeskyttelsessaker. Det er ikke kommet signaler i så måte fra EU. Slik dette praktiseres i EU, kan en produsentorganisasjon (PO) gi råd til sine medlemmer om produksjonsbegrensende tiltak eller, etter fullmakt, gi bindende pålegg til sine medlemmer om produksjonsbegrensende tiltak. EU har p.t. i reell funksjon en PO-ordning for villfisk. For oppdrettsfisk er det etablert PO’er, men disse har ikke produksjonsbegrensende funksjoner.

Med PO-ordning forstås det at produsentorganisasjonene med hjemmel i lov gis anledning til å gi bindende pålegg om produksjonsbegrensende tiltak også for ikke-medlemmer i spesielle situasjoner. Overtredelse av disse påleggene kan sanksjoneres av PO’ene med de reaksjonsmåter myndighetene tildeler dem. En slik ordning ville således innebære delegasjon av offentlig myndighet til private organisasjoner.

Hovedformålet med den foreslåtte loven er å fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft. Regjeringens utgangspunkt er at verdiskapingen blir størst når den enkelte næringsutøver har frihet til å tilby sine produkter og tjenester i konkurranse med andre tilbydere. I forslaget til ny akvakulturlov skal Kongen i forskrift kunne gi bestemmelser om tilpasning av produksjonen av laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen ser flere problemer med at næringsorganisasjonene skal kunne organisere produksjonskarteller. En slik løsning vil kunne svekke den enkelte oppdretters handlefrihet og bidra til mindre konkurranse og verdiskaping over tid.

Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at næringen er best tjent med å ikke få muligheten til å organisere produksjonskarteller. Etter min oppfatning bør denne type inngripen i næringsut­øver­nes handlefrihet med tilhørende bruk av sanksjoner gjøres av offentlige myndigheter og ikke av private organisasjoner. Særlig gjelder dette når organisasjonen skal utøve offentlig myndighet overfor ikke-medlemmer.

På spørsmål om Fiskeri- og kystdepartementet kan bistå i utforming av en eventuell lovhjemmel, vil vi selvsagt på vanlig måte stå til disposisjon.