Det er nylig fremmet to lovforslag som i særlig grad
berører forslaget til nytt diskrimineringskapittel i arbeidsmiljøloven,
jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
og Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet
og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).
Departementets lovforslag tar utgangspunkt i de lovforslag som
er fremmet i nevnte proposisjoner. Det innebærer at diskrimineringsgrunnlagene
etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion og livssyn tas ut av listen
over hvilke grunnlag som er omfattet av diskrimineringsforbudet
i forslaget til ny arbeidsmiljølov.
I Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) er det foreslått etablert
et felles håndhevingsapparat for diskrimineringssaker i
lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings-
og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), som blant
annet skal håndheve diskrimineringskapitlet i arbeidsmiljøloven.
På denne bakgrunn foreslår departementet visse presiseringer
i virkeområdet til forslaget til ny diskrimineringsombudslov
i forhold til diskrimineringskapitlet i arbeidsmiljøloven.
Ut over dette har departementet funnet det formålstjenlig å foreta
enkelte tekniske justeringer i lovens diskrimineringskapittel. Lovstrukturen
og begrepsbruken i forslaget til nytt kapittel 13 om vern mot diskriminering
er noe endret i forhold til gjeldende rett, uten at dette har betydning
for det materielle innholdet.
Etter departementets vurdering er 70 år en rimelig grense
for når et arbeidsforhold kan avsluttes. Det må anses
saklig å opprettholde en bestemmelse som gir adgang til å si
opp arbeidstakere som har nådd en alder som er høyere
enn pensjonsalderen etter folketrygden. Departementet legger vekt
på at ved fylte 70 år er alle sikret et visst
innkomme. Samtidig vises til at store deler av arbeidsmarkedet har
innrettet seg på at det er saklig/legitimt å si
opp en arbeidstaker som har nådd lovens grense på 70 år.
Departementet mener på denne bakgrunn at bestemmelsen
i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 3 om en
aldersgrense på 70 år for saklig oppsigelse begrunnet
i alder bør videreføres. Departementet legger
til grunn at bestemmelsen kan opprettholdes i henhold til unntaksadgangen
i arbeidsmiljøloven § 54 D nr. 3.
Departementet legger til grunn at bestemmelser om aldersgrenser
i andre lover og avtaler som innebærer at det er valgfritt
for arbeidstaker å gå av når avtalt avgangsalder
er nådd, ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering.
Departementet legger til grunn at en aldergrense som innebærer
plikt til fratreden kan opprettholdes i den grad den kan anses som
saklig begrunnet og hensiktsmessig for å ivareta nødvendige
helse- og sikkerhetsmessige hensyn i henhold til unntaksbestemmelsen
i § 54 D nr. 3.
Departementet viser til at det i St.meld. nr.12 (2004-2005) foreslås
at ordningen med særaldersgrenser i privat og offentlig
sektor gjennomgås. Regjeringen vil i samarbeid med partene
i arbeidslivet gjennomgå gjeldende særaldersgrenser
i den hensikt at det i framtiden blir arbeidets art og risiko, og
ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for en tidlig pensjonering.
Departementet mener i likhet med flertallet i Arbeidslivslovutvalget
at det bør innføres et generelt lovforbud mot
diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte. Etter departementets
mening bør forbudet inkorporeres og tilpasses både
strukturen og innholdet i gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljølovens
diskrimineringskapittel. Departementet foreslår at bestemmelsene
i diskrimineringskapitlet skal gjelde tilsvarende ved diskriminering
av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt,
jf. forslaget til ny § 13-1 tredje ledd.
Departementet foreslår at diskrimineringsforbudet skal
omfatte så vel direkte som indirekte diskriminering av
deltids- og midlertidig ansatte.
Komiteen viser til at det nylig er
vedtatt en ny diskrimineringslov, jf. Innst. O. nr. 69 (2004-2005).
Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 12 (2004-2005)
foreslås at ordningen med særaldersgrenser i privat
og offentlig sektor gjennomgås. Komiteen er
positiv til at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet
gjennomgår gjeldende særaldersgrenser
i den hensikt at det i framtiden blir arbeidets art og risiko, og
ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for en tidligpensjonering.
Komiteen viser til at departementet i lovforslaget
foreslår å videreføre det generelle unntaket
i gjeldende rett for tilfeller der forskjellsbehandling på grunn
av alder har et saklig formål, og midlene som er valgt
for å oppnå formålet er formålstjenlige
og nødvendige. Et utgangspunkt for vurderingen av pliktmessige
aldersgrenser vil være at aldersgrenser som er fastsatt
ut fra hensynet til sikkerhet og utøvelse av yrke eller
nasjonale mål for sysselsettingspolitikken utover det,
vil ligge innenfor det som er saklig etter unntaksregelen. Komiteen vil
imidlertid understreke at aldersgrenser ikke kan fastsettes vilkårlig.
Det vil ikke være i tråd med intensjonen bak regelverket
om aldersdiskriminering. En indikasjon på slik vilkårlighet
vil for eksempel være tilfeller der samme selskap eller
konsern har ulike aldersgrenser for samme type arbeid eller yrke.
Komiteen viser til at departementet i brev til komiteen
datert 27. april 2005 opplyser at diskrimineringsgrunnlaget
etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion og livssyn er flyttet
fra arbeidsmiljøloven til ny diskrimineringslov. I Regjeringens
forslag til § 13-4 første ledd er "religiøse
og kulturelle spørsmål" ved en inkurie ikke fjernet
fra listen over hvilke spørsmål som er omfattet
av forbudet mot innhenting av opplysninger.
Komiteen fremmer forslag om å rette
opp dette:
"§ 13-4 første
ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiver må ikke i utlysning etter nye arbeidstakere
eller på annen måte be om at søkerne
skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller
seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer
av arbeidstakerorganisasjoner."
Komiteen viser til at flertallet i Arbeidslivslovutvalget
mente at det var nødvendig å innføre
et generelt lovforbud mot forskjellsbehandling av deltidsansatte
og midlertidig ansatte i forhold til lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen viser
til at dette kan bidra til å gi midlertidig ansatte og
deltidsansatte bedre arbeidsforhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dette
blir enda viktigere dersom Regjeringen får flertall for
sitt forslag om å utvide adgangen til midlertidig ansettelse. Flertallet vil
understreke at forbudet mot forskjellsbehandling omfatter alle vilkår
som inngår i et ansettelsesforbud, herunder også i
prinsippet pensjonsrettigheter. Når det gjelder pensjonsrettigheter kan
det imidlertid være underliggende vilkår i pensjonsordningen
som gjør at midlertidig ansatte ikke oppnår slik
rettighet.
Flertallet viser til forslag i Innst. O. nr. 69 (2004-2005)
der disse partier går inn for å innføre
en aktivitetsplikt for arbeidsgivere til å motvirke diskriminering
på bakgrunn av etnisitet, religion mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ser at bestemmelsen om unntak
fra forbudet mot diskriminering i forslaget § 13-3
tredje ledd viderefører dagens rettstilstand. Disse
medlemmer mener at trosfriheten kan ivaretas uten at arbeidsgiver
gis en spesifikk rett til å diskriminere lesbiske og homofile ved
ansettelser. I tillegg er forslaget til § 13-3
tredje ledd unødvendig, fordi det ligger en generell unntaksbestemmelse
i første ledd som allerede er dekkende. En slik spesialklausul
virker dessuten spesielt stigmatiserende og diskriminerende mot
lesbiske og homofile. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 69 (2004-2005) om
forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion
mv. (diskrimineringsloven).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"§ 13-4 andre ledd
skal lyde:
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom
slike opplysninger er begrunnet i unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling
i § 13-3 første ledd. I tilfelle slike
opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen
av stillingen."
Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til § 13-3
tredje ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at § 13-3 (3) ikke er ment å være
en generell unntaksregel for stillinger tilknyttet religiøse trossamfunn,
men at bestemmelsen derimot gir mulighet til en særskilt
vurdering når det gjelder stillinger med læreansvar. Dette
medlem mener det er en viktig del av et trossamfunns arbeidsgiveransvar å sørge
for en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere har vært
kritiske til deler av diskrimineringslovgivningen. Spesielt er disse
medlemmer imot at diskrimineringslovgivningen inneholder
bestemmelser om delt bevisbyrde og erstatning. Disse medlemmer mener
at vern mot diskriminering er viktig, spesielt for funksjonshemmede
og eldre, men at dette fortrinnsvis bør være en
del av det til enhver tid holdningsskapende og forebyggende arbeidet
på mange plan i samfunnet. Direkte forbudslovgivning kan
vise seg å være et mindre velegnet virkemiddel
som endog kan virke imot sin hensikt om å legge forholdene
bedre til rette for disse grupper på arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener at arbeidsgivers styringsrett ved enkelte
forhold i arbeidslivet er viktig. Det betyr at arbeidsgiver må kunne
tillegge andre faktorer enn formell utdannelse og praksis vedrørende
de diskrimineringsforhold loven påviser uten å risikere å bli
beskyldt for diskriminering. Både personlig egnethet og
andre personlige egenskaper og kvalifikasjoner kan være viktige å vektlegge
ved ulike forhold i arbeidslivet. Disse medlemmer vil
påpeke at ensidig vektlegging av dokumenterbare kvalifikasjoner
som utdannelse og erfaring er et altfor snevert kriteriegrunnlag
for å bedømme om diskriminering eller forskjellsbehandling
har funnet sted når det oppstår tvist i ulike
arbeidslivsforhold. Disse medlemmer er imot bestemmelsen
om positiv forskjellsbehandling da en slik bestemmelse kan virke
diskriminerende i seg selv. Disse medlemmer er også imot
bestemmelsene om skriftlig opplysningsplikt, delt bevisbyrde, erstatningsansvaret
og organisasjoners adgang til å opptre som fullmektige. Disse
medlemmer vil stemme imot disse paragrafene i tråd med
tidigere syn i disse spørsmål, jf. disse
medlemmers merknader i bl.a. Innst. O. nr. 52 (2003-2004)
og Innst. O. nr. 69 (2004-2005).
Disse medlemmer vil stemme imot forslag til § 13-6, § 13-7, § 13-8, § 13-9
og § 13-10.