Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit. I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, tar utgangspunkt i Regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven), som bl.a. tar utgangspunkt i endringer i valgloven som Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 44 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 60 (2004-2005). Komiteen har merket seg at de fleste forslagene bygger på utredningen fra Demokratifinansieringsutvalget nedsatt ved kongelig resolusjon 17. oktober 2003, som la fram sine tilrådninger i NOU 2004:25 "Penger teller, men stemmer avgjør". Utvalget hadde som mandat å kartlegge de norske partienes finanser, undersøke partifinansieringen i andre land, og foreslå regler for offentlig og privat finansiering av partiene, samt foreslå regler som kan sikre åpenhet i partiene. Komiteen viser til at utredningen inneholder et stort antall konkrete tilrådninger.
Komiteen peker på at et regelverk for partienes finanser har betydning for deres økonomiske stilling, som dermed påvirker partienes valgoppslutninger, og derfor partienes demokratiets virkemåte. Komiteen er derfor opptatt av at regelverket for partienes finansiering bør bidra til gode demokratiske prosesser. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at Regjeringen i sitt forslag til ny partilov har fulgt opp de fleste av forslagene fra Demokratifinanseringsutvalget.
Komiteen peker på at forslaget til den nye partiloven vil erstatte gjeldende lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter (lov 22. mai 1998 nr. 30). Forslaget gjelder:
-
flytting av gjeldende lovbestemmelse om registrering av politiske partier i valgloven til den nye partiloven,
-
regulering av den statlige støtteordningen for politiske partier i lovs form,
-
privates adgang til å støtte politiske partier,
-
det offentliges innsyn i finansiering av de politiske partier, både når det gjelder inntektene til lokallag, fylkeslag, fylkesungdomslag og partiets sentrale organ, herunder sentrale ungdomsorganisasjon,
-
etablering av en ny, uavhengig nemnd som skal fordele statsstøtten, behandle klager etter den nye loven og avgi årlig rapport til departementet om sin virksomhet.
Komiteen viser til at departementet vurderer forslaget om flytting av partiregistreringsordningen fra valgloven kapittel 5 til den nye partiloven som et forslag av lovteknisk og administrativ art.
Komiteen viser til at Demokratifinansieringsutvalget har pekt på at det er valgoppslutningen som i stor grad er avgjørende for partienes økonomi. Komiteen mener det er naturlig og riktig at valgutfall må få følger for størrelsen på de offentlige partitilskuddene.
Komiteen viser til NOU 2004:25 hvor Demokratifinansieringsutvalget påpeker at en balanse mellom stemmetilskudd og grunntilskudd vil kunne vektlegge følgende viktige hensyn:
-
at tilskuddene i minst mulig grad påvirker partienes oppslutning
-
at velgernes dom gis størst mulig gjennomslag
-
at fordelingen av tilskudd fremstår utad som rimelig og rettferdig
-
at urimelig skjevheter som skyldes privat finansiering av partiene jevnes ut at det skapes forutberegnlighet for partienes drift.
Komiteen deler oppfatningen om at det
er behov for offentlige tilskudd til partiorganisasjonene og de
folkevalgte gruppene. Komiteen er enig med departementets
vurdering om at de samme argumentene for en offentlig tilskuddsordning
gjør seg gjeldende i dag som da ordningen ble innført
i 1970, jf. de kjerneoppgaver som politiske partier er tillagt i forbindelse
med vår demokratiske styreform. Etter departementets vurdering,
foreligger det ikke holdepunkter for å hevde at partier
i maktposisjon ved hjelp av den statlige tilskuddsordningen har
skapt etableringshindringer eller favorisert seg selv konkurransemessig.
Demokratifinansieringsutvalget peker på at en økning
i den offentlige finansieringsandelen av de politiske partiene gjør
partiene mindre avhengige av private bidrag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at den offentlige finansieringen
av de politiske partiene motvirker korrupsjon og korrupsjonsmistanker,
og har stor betydning for partienes troverdighet både hos
den enkelte velger og i samfunnet. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at den offentlige finansieringen av de
politiske partiene har en grunnleggende funksjon i demokratiutviklingen
i Norge, med partier som er uavhengig av ekstern finansiering fra
andre maktfaktorer som kan få betydning for beslutninger
i partiene.
Komiteen mener at den offentlige finansieringen
av de politiske partiene har en viktig funksjon i demokratiutviklingen
i Norge. Komiteen vil allikevel vise til at Demokratifinansieringsutvalget
i NOU 2004:25, s. 103 peker på at offentlig finansiering
av partiene reiser nye problemer. Komiteen har merket
seg at et enstemmig utvalg var bekymret for at statens sjenerøse
partifinansiering kunne true partienes autonomi. Komiteen viser
til følgende sitat fra NOU 2004:25:
"Utvalget fremmer likevel flere forslag som bidrar ytterligere
til å sikre partienes autonomi i møte med sjenerøs
offentlig støtte. Stikkordene er her: lavere finansielle
sperregrenser, oppmuntring til differensiert finansiering og full
disposisjonsfrihet over offentlige tilskudd."
Komiteen mener Regjeringen på en god
måte balanserer de, av Demokratifinansieringsutvalget, påpekte
fordeler og ulemper ved offentlig og privat finansiering av de politiske
partiene i det fremlagte lovforslaget.
Komiteen er enig i Regjeringens begrunnelse og
bakgrunnen for den statlige tilskuddsordningen til de politiske
partiene, jf. at partiene er tillagt ansvaret for visse kjerneoppgaver
som er en viktig forutsetning for den demokratiske styreformen.
Komiteen viser til at regelverket rundt partistøtteordningen
siden 1970 har hatt uavhengighet som grunnprinsipp, bl.a. ved etablering
av et uavhengig utvalg for å avgjøre skjønnsspørsmål. Komiteen mener
at den offentlig tilskuddsordningen fortsatt skal være
slik at støtte gis uten vilkår eller føringer fra
det offentliges side til de støtteberettigede partier. Dette
bør også gjelde for støtte fra kommuner
og fylker. Både for å sikre nøytralitet
og for å effektivisere administrasjon av støtteordningen,
bør det legges vekt på objektive støttekriterier
og regler som gir begrenset rom for offentlig myndighets- og skjønnsutøvelse.
Komiteen støtter departementets forslag
om at statlige tilskudd skal forbeholdes partier som er registrert
etter reglene i valgloven (kap. 5). Kravene for å oppnå registrering
er forholdsvis beskjedne. Komiteen peker på at
forutsetningene om at den statlige partistøtten skal tilfalle
de registrerte politiske partiene har vært lagt til grunn
helt fra ordningen ble innført. Komiteen støtter
forslaget om at de uregistrerte gruppene eller listene skal ha godtgjørelse for
det arbeidet som utføres i kommunestyrer og fylkesting,
på lik linje med de registrerte partiene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet, støtter videre forslaget om at partistøtten
skal fordeles hhv. som 1/10 grunnbeløp og 9/10
som stemmestøtte, jf. §§ 11-13
i lovforslaget.
Komiteen støtter denne oppsplittingen
av statsstøtten slik at valgresultatet i alt overveiende grad
bør være avgjørende for et partis relative
andel av partistøtten. Dette taler samtidig for at grunnstøtten
ikke bør være for høy. Grunntilskuddet
skal tildeles partier som får følgende oppslutning:
minst 2,5 pst. oppslutning ved sist
foregående stortingsvalg, eller
minst 4,0 pst. oppslutning ved sist foregående fylkestingsvalg,
eller minst èn representant innvalgt, eller
minst 4,0 pst. oppslutning ved sist foregående kommunestyrevalg,
eller minst én representant innvalg.
Komiteen peker på at partistøtten
på denne måten tildeles etter den stemmestøtte
de registrerte partier får ved valg.
Komiteen konstaterer at Regjeringen følger opp
Demokratifinansieringsutvalgets forslag om at stemmestøtte
tildeles alle registrerte partier som får stemmer ved stortings-,
fylkestings- eller kommunestyrevalg.
Komiteen støtter departementets forslag
om at det ikke skal gjelde noen sperregrenser for tildeling av stemmetilskudd
til registrerte partier, verken på nasjonalt nivå,
fylkesnivå eller lokalt nivå. En eventuell minstegrense
for utbetaling av stemmestøtte ut i fra administrative
hensyn bør uansett ikke settes høyere enn 100
kroner.
Komiteen støtter departementets forslag
om at det øremerkede tilskuddet til informasjonsstøtte
og distribusjonsstøtte avvikles, og at partistøtten
og nominasjonsstøtten ligges inn i de frie tilskuddene
til partiene i sin helhet. Tilsvarende støtter komiteen bortfallet
av øremerking av nominasjonsstøtten.
Komiteen viser til Demokratifinansieringsutvalgets
tilrådinger om at den øremerkede støtten
til presseformål avvikles. Det frigjorte beløpet
legges inn i rammen for de frie tilskuddene til partiene. Videre
at den øremerkede støtten til nominasjonsformål avvikles,
og at rammen for de frie tilskuddene økes med et beløp
svarende til dagens nominasjonsstøtte.
Komiteen viser til innstillingen fra demokratifinansieringsutvalget
hvor det heter:
"Forslagene til endringer i tilskuddsordningen medfører
at en større andel av tilskuddene tilfaller de aller minste
partiene. Det samlede tapet for de etablerte partiene er beregnet
til om lag 10 mill. kroner. Utvalget foreslår at partiene
kompenseres for dette."
Komiteen ber Regjeringen følge opp dette
i budsjettet for 2006.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en egen
finansieringsordning for partienes stortingsgrupper. Støtten
til partigruppene finansieres over statsbudsjettet. Tilsvarende
har tilskuddet til kommunale og fylkeskommunale folkevalgte grupper
vært øremerket over statsbudsjettet. Komiteen er
enig i at forslaget om å innlemme gruppe- og representantstøtten
i statens rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner i seg selv
kan medvirke til et bedre fungerende demokrati.
Komiteen støtter departementets forslag
om at støtten til ungdomsorganisasjonene på fylkesplan
bevilges over en egen post på statsbudsjettet. På denne måten
vil det fremgå av budsjettdokumentene hvor store tilskudd
som går til partienes fylkesorganisasjoner, og hvor store
tilskudd som går til partienes ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå. Komiteen peker
på at det ikke ytes tilskudd til partienes ungdomsorganisasjoner
på lokalt nivå.
Komiteen viser til at utvalget på s.
115 uttaler følgende:
"Partiene er bærebjelker i det representative
demokratiet, og står på flere felter overfor mer
krevende oppgaver i det moderne samfunnet. De politiske partiene
skal sikres en selvstendig posisjon både i forhold til
sterke private interesser og til statsmakten."
Komiteen er enig i departementets tilrådning om
at tilskuddene til partiene holdes uforandret i hele budsjettåret.
På denne måten øker partienes økonomiske
forutberegelighet ved at partistøtten følger budsjettåret,
og ikke forandres som i dag, straks nytt valgresultat foreligger.
Komiteen ser at den administrative forenklingen
av utbetaling av den statlige partitilskuddsordningen endres fra
at kommunene og fylkeskommunene utbetaler støtten med refusjon
fra statskassen via fylkesmennene, til at all utbetaling av tilskudd
på kap. 1530 post 71 og 73 samt den nye budsjettposten for
fylkesungdomslagene foretas av staten gjennom fylkesmennene. Komiteen viser
til at det ikke fører til budsjettmessige konsekvenser
fordi fylkesmennene allerede har en funksjon med refusjon av kommuner
og fylkeskommuners utbetaling av partistøtte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at den offentlige støtte til partiene har en meget betydelig
funksjon for demokratiutviklingen i samfunnet, og har en viktig
preventiv virkning mot mistanker om korrupsjon mellom politiske
partier og aktører med bestemte økonomiske interesser. Dette medlem understreker
betydningen av å opprettholde folkets tiltro til det politiske
systemet, og den unike troverdigheten de politiske partiene og politikere har
i Norge i forhold til de fleste andre land. Dette medlem mener
at den offentlige partistøtten er en bærebjelke
i denne sammenheng.
Dette medlem peker på at Demokratifinansieringsutvalget
gjør rede for at grunntilskuddet i støtten til
partiorganisasjonene bidrar til en utjevning av inntektene mellom
partiene, og kan redusere betydningen av private bidrag i politikken.
Grunntilskuddet bidrar også til å sikre partiene
større forutberegnelighet for sin drift i forhold til svingninger
i oppslutning fra valg til valg. Dette medlem ser
at utvalget også peker på at partifinansieringssystemet også må være
følsomt for velgernes dom. Dette medlem mener
at grunnfinansieringen er svært viktig for de mindre partiene,
som sannsynligvis har færre muligheter til alternative
finansieringskilder. Dette medlem peker på at
alle partier med landsomfattende virksomhet har vesentlige kostnader
for å opprettholde en basisvirksomhet knyttet til bemanning
og kontorhold. På denne bakgrunn mener dette medlem at
andelen grunnstøtte i partistøtten bør økes
på bekostning av stemmestøtten, for å sikre
de mindre partiene forutsigbare og nødvendige driftsmidler. Dette
medlem mener at grunnstøtten bør økes
til 2/10 og stemmestøtten dermed skal utgjøre
8/10 av partistøtten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"§ 11 andre
ledd siste punktum skal lyde:
Av den samlede støtte fordeles 8/10 som
stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte.
§ 12 andre ledd siste punktum skal
lyde:
Av den samlede støtte fordeles 8/10 som
stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte.
§ 13 andre ledd siste punktum skal
lyde:
Av den samlede støtte fordeles 8/10 som
stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte."
Dette medlem viser til utvalget mener at bevilgningene
til frie tilskudd til partiene i kommende valgperiode skal økes
i samsvar med den historiske veksttrenden de siste 20 årene. Dette
medlem mener at nivået på partistøtten
må økes ut over de små justeringer som
ligger i utvalgets forslag. Dette medlem peker på at
folkestyret er avhengig av at partiene evner å fange opp
folkets interesse for politisk arbeid. Reduserte medlemstall i partiene
og dårligere oppslutning om valg er en utvikling som følger av
generelle trender i samfunnet. Dette medlem ser at
partiene i dag må konkurrere med aktører som har økonomisk
evne til å påvirke holdninger og aktivitetsmønster
gjennom bruk av sterke kommersielle virkemidler. For dette
medlem tilsier det at partienes økonomi må styrkes,
og at staten må medvirke til dette. Dette medlem viser
til Senterpartiets høringssvar på den nye partiloven,
der Senterpartiet går inn for at partistøtten økes
med 70 mill. kroner i løpet av to år ved siden
av at det foretas en årlig prisvekstjustering.
Dette medlem støtter Regjeringens og
utvalgets forslag om at det øremerkede tilskuddet til de kommunale
og fylkeskommunale folkevalgte gruppene sammen med nominasjonsstøtten
innlemmes i statens rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Dette
medlem mener at lokal tildeling er naturlig siden det er
opp til kommunene og fylkene selv å bestemme antallet representanter
i kommunestyrer og fylkesting. Dette medlem forutsetter
at lovverket stiller tydelige krav om at støtte skal ytes og dette
medlem mener at den skal økes minst på nivå med økningen
i rammebevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer
at komiteens medlem fra Senterpartiet velger å avvike fra
utvalgets enstemmige tilråding, som også er fulgt
opp av Regjeringen i proposisjonen, når det gjelder balansen
mellom grunntilskudd og stemmetilskudd.
Komiteen viser til at utgangspunktet
er at alle partier har lov til å motta bidrag fra private
givere. De står også fritt til i formuleringen
av sine programmer og i utøvelsen av sin politikk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at private har lov til å gi
gaver til partiene, og de har også lov til å betinge
slike gaver i forhold til partienes politiske standpunkter.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke viktigheten
av at det demokratiske systemet er bygget på en måte
som opprettholder høy troverdighet i folks bevissthet,
og mener at statsstøtten til partiene er en av flere ordninger
for å sikre en partipolitisk uavhengighet i forhold til
ulike ideelle og private interesser.
Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke
viktigheten av at det demokratiske systemet er bygget på en
måte som opprettholder høy troverdighet i folks
bevissthet, og mener at statsstøtten til partiene, kombinert
med partienes evne og vilje til å få til en større
grad av egenfinansiering, er en av flere ordninger for å sikre
en partipolitisk uavhengighet i forhold til ulike ideelle og private
interesser, så vel som til staten.
I internasjonalt perspektiv har nordmenn en særlig
høy tillit til sine politikere og politiske institusjoner,
og komiteen følger råd som kan
opprettholde dette tillitsforholdet mellom folket og de folkevalgte. Komiteen støtter
anbefalingene fra Europarådet om at det skal være
forbud mot bidrag fra rettssubjekter under offentlige myndigheters
kontroll, forbud mot gaver fra utenlandske givere og forbud mot
gaver fra anonyme givere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke
viktigheten av at partienes selvfinansieringsgrad økes,
og at det ikke er ønskelig å forby eller begrense
bidrag fra organisasjoner og andre bidragsytere.
Flertallet mener det er en viktig demokratisk rettighet å få organisere
seg og å arbeide for sine ønsker for samfunnsutviklingen.
Organisasjoner, institusjoner og privatpersoner må selv
ha frihet til å velge de aktiviteter de mener bidrar til å oppfylle
organisasjonens formål, herunder også å gi
gaver til politiske partier.
Komiteen viser til NOU 2004:25, s.
13 hvor Demokratiseringsutvalget gir følgende tilråding
når det gjelder private bidrag til partiene:
"Utvalget har ikke noe ønske om å avvike
fra dagens praksis der partiene tillates å selvfinansiere
seg. Utvalget betrakter gaver til partiene som et verdifullt politisk
engasjement, som det ikke er ønskelig å regulere
bort. Muligheten for å organisere seg og å arbeide
for en ønsket samfunnsutvikling, også med økonomiske
midler, er en viktig demokratisk rettighet."
Komiteen legger til grunn at åpenhet
bør være det primære våpen mot
korrupsjon og mot uakseptable bindinger i finansieringen av de politiske
partiene.
Komiteen vil påpeke at Europarådets
rekommandasjon er generell og ikke tar høyde for det som allerede
måtte finnes av regelverk på dette området
i de enkelte statene. Komiteen viser til at det i
Norge allerede finnes bestemmelser i ulike regelverk, f.eks. forvaltningsloven,
kommuneloven, straffeloven og love om offentlige anskaffelser som
bl.a. har som formål å forhindre korrupsjon i
forbindelse med leveranser til det offentlige.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet
tar utgangspunkt i de tiltak Europarådet anbefaler statene å gjennomføre
for å motvirke korrupsjon. Et av de tiltak Europarådet
anbefaler er å forby eller strengt regulere bidrag fra
rettssubjekter som leverer varer eller tjenester til offentlig administrasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
en slik anbefaling bør følges opp, og viser til
at en rekke bidragsytere til politiske partier samtidig kan ha sterke
direkte interesse i offentlige vedtak, innkjøp eller anbudskonkurranser.
Bidrag til politiske partier fra aktører som samtidig konkurrerer
om leveranser til det offentlige kan skape usikkerhet om i hvilken
grad politiske partier er uhildet. Disse medlemmer ber
Regjeringen utrede et lovforslag om regulering av bidrag fra rettssubjekter
som leverer varer og tjenester til offentlig administrasjon over
et visst nivå. Disse medlemmer vil presisere
at dette minstenivået ikke bør være for
lavt, og at det vil være behov for å se nærmere
på avgrensinger i forhold til eierstruktur i aktuelle rettssubjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til Demokratifinansieringsutvalgets vurderinger
når det gjelder bidrag fra større leverandører
til offentlig sektor. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at det ikke innføres et generelt
forbud mot bidrag til politiske partier fra rettssubjekter som leverer
varer og tjenester til offentlig administrasjon, da utforming av
et slikt regelverk vil reise mange ulike problemstillinger, bl.a.
om regelverket også skal gjelde for underleverandører
til denne type foretak, om foretak som tidligere har gitt bidrag
skal være avskåret fra å levere anbud
i fremtiden, om forbudet skal gjelde bidrag til alle registrerte
politiske partier, uansett representasjon eller ikke etc. Disse
medlemmer vil påpeke at Norge har en stor offentlig
sektor. Dette innebærer ikke bare at det offentlige er
an attraktiv kunde. Det innebærer også at de aller
fleste av våre små og store bedrifter og selskaper
på ett eller annet tidspunkt vil levere en eller annen
forme for vare/tjeneste til en offentlig administrasjon
på et eller annet nivå. Det vil i praksis bety
et forbud for små og store bedrifter til å gi
bidrag til politiske partier og slik sett komme direkte motstrid
mot Demokratifinansieringsutvalgets enstemmige tilråding
om at partiene skal bli mindre eneavhengige av staten og skal øke
sin egenfinansiering. Disse medlemmer understreker
at det er grunn til å følge utviklingen på dette
området nøye. Innsyn i gaver til partier på alle
organisasjonsnivåer slik Regjeringen foreslår,
vil bidra til å klargjøre behovet for ytterligere
regulering i fremtiden.
Komiteen støtter departementets
forslag om at private bidrag til politiske partier fortsatt skal
tillates, og at dette slås fast som en hovedregel i partiloven. Komiteen er
enig i at det ikke skal innføres beløpsgrenser
for private bidrag eller i partienes valgkamputgifter, og at åpenhet
rundt private gaver skal være det primære våpen
mot korrupsjon og uakseptable bindinger i finansiering av de politiske
partiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil likevel peke på at utviklingen
bør følges nøye, da det ikke er ønskelig
med en utvikling mot at partiene blir avhengige av store økonomiske
bidragsytere med sterke interesser. Flere land med stor grad av
villighet til å gi bidrag til politiske partier har reguleringer
som begrenser adgangen til å motta slike gaver. Disse medlemmer ser
det som nødvendig med en løpende vurdering av
regelverket når det gjelder bidrag til politiske partier.
Komiteen mener det er avgjørende
at offentligheten får kjennskap til avtaler som et politisk
parti inngår med en eller flere av sine bidragsytere.
Komiteen støtter departementet om at
det i innberetningen skal gis opplysing om alle avtaler som partiorganisasjonen
har inngått med eventuelle bidragsytere, både
forretningsmessige og andre avtaler. Komiteen viser
til at partiene plikter å gi offentligheten innsyn i slike
avtaler på forespørsel. Komiteen vil
videre framover vurdere om denne åpenheten er tilstrekkelig,
eller om det skal innføres en uoppfordret opplysningsplikt
om slike avtaler mellom partier og bidragsytere.
Komiteen viser til at departementet støtter
forslaget om å innføre inntektsfradrag for tilskudd
til politiske partier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at partiene ikke bør
innføre et fradrag for å støtte seg selv,
og at slik støtte heller bør kanaliseres direkte
gjennom offentlige bevilgninger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
Demokratifinansieringsutvalgets synspunkter om at inntektsfradrag
for gaver til de politiske partiene vil gi borgerne sterkere incitamenter til å delta
i finansieringen av partidemokratiet. Flertallet mener
ordningen med inntektsfradrag er et av flere ønskede tiltak
for å øke partienes grad av selvfinansiering,
og gjøre dem mindre avhengige av offentlige tilskudd. Et
inntektsfradrag vil bidra til at flere velger å gi støtte
til partiene. Det vil føre til at bidrag til politiske
partier spres på flere givere og at mulighetene for avhengighet
av noen få bidragsytere reduseres. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om å innføre inntektsfradrag
for gaver til partiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at flere politiske partiers lokallag har inntekter fra
spilleautomater. Disse medlemmer viser til at alle
partier i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)
ga uttrykk for stor bekymring i forhold til de personlige og samfunnsmessige
problemer slik virksomhet fører til. Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk
inn for kraftige innstramminger i virksomheten i tillegg til at
all automatdrift ble vedtatt samlet hos Norsk Tipping. Målet
med dette var å redusere de kjente negative sidene ved
slik virksomhet. Henimot 90 pst. av de ca. 50 000 spilleavhengige
i Norge oppgir spilleautomater som hovedårsak til sine
problemer.
Disse medlemmer mener erkjennelsen av disse problemer
hos de politiske partiene ikke er forenlig med at de samtidig har
inntekter av slik virksomhet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Politiske partier kan ikke ha inntekter fra spilleautomater,
dette innbefatter også inntekter generert fra spilleautomater
utplassert i lokaler hvor det spilles bingo."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det i tillegg bør innføres
et forbud mot å ta imot gaver fra organisasjoner som mottar
offentlig støtte enten direkte eller gjennom at organisasjonens
inntekter helt eller delvis medfører skattefritak for giver/betaler.
Et slikt forbud vil etter disse medlemmers mening være
en naturlig konsekvens av ønsket om å hindre at partier
i flertallsposisjon overfører, eller kan mistenkes for å overføre
indirekte offentlige midler til egen partiorganisasjon.
Disse medlemmer viser til at et typisk eksempel
på dette er fradraget som i dag eksisterer på kontingenten
til en fagforening som i neste omgang bruker sin naturlige rett
til å gi direkte eller indirekte økonomisk støtte
til ett eller flere politiske partier. Disse medlemmer er
ikke motstander av fagforeningers selvfølgelige rett til å gi
gaver til politiske partier, men mener at så lenge samfunnet
indirekte subsidierer fagforeningene gjennom skattefradraget, så bør
disses inntekter benyttes i arbeidet i fagforeningen, og ikke til å finansiere
politiske partier.
Det er etter disse medlemmers oppfatning meningsløst
at organisasjoner som mottar statsstøtte til sin drift
skal ha rett til å bruke hele eller deler av denne statsstøtten
til å støtte ett eller flere politiske partier,
som så i neste omgang skal være med å vedta fortsatt
statsstøtte til den samme organisasjonen. Statsstøtte
til ulike organisasjoner har som formål å finansiere
de aktiviteter som den støtteberettigede organisasjonen
har. Da bør en også sikre at statsstøtten faktisk
blir brukt til dette formålet. En slik sikring kan etter disse
medlemmers oppfatning ikke sies å være
i strid med organisasjonenes autonomi/rett til indre selvstyre.
Et flertall av komiteen går inn for å innføre
en generell fradragsrett for gaver direkte til politiske partier
for enkeltpersoner. Denne retten vil også gjelde de personer
som i dag indirekte via fagforeninger finansierer enkelte politiske
partier. Hvis dagens ordning opprettholdes vil det dermed med en
viss rett kunne hevdes at partier som mottar indirekte offentlig
støtte via fagforeningene får dobbelt opp. Disse
medlemmer mener at en generell ordning med skattefradrag
for gaver til politiske partier er en mer rettferdig ordning som
medfører like vilkår for alle partier, i tillegg
til at det sikrer den enkelte persons selvfølgelige rett
til selv å bestemme hvilket politisk parti vedkommende
velger å støtte økonomisk.
Disse medlemmer viser til at et forbud for partier
til å motta gaver fra organisasjoner som direkte eller
indirekte mottar offentlig støtte, også vil hindre
et flertall i en offentlig støttet interesseorganisasjon
i ett gitt tilfelle å bruke sin posisjon til å gi
av organisasjonens kapital til ett eller flere politiske partier.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 17 tredje
ledd nytt punkt c skal lyde:
Organisasjoner som indirekte eller direkte mottar offentlig
støtte."
Komiteens medlemmerfra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at det har vært
betydelig oppmerksomhet rundt hemmelighold av gaver til de politiske
partiene. Disse medlemmer peker på at lovforslaget
bl.a. hadde sitt utgangspunkt i et privat lovforslag i 2002 fra
representantene Jens Stoltenberg og Hill-Marta Solberg om at også de
fylkeskommunale og kommunale leddene i partiene skulle innlemmes
i loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter.
Disse medlemmer mener at det er meget viktig at
det ikke kan stilles spørsmål om politiske partiers
integritet i forhold til enkeltaktører i samfunnet. Disse
medlemmer mener at det er av allmenn interesse at gaver
av økonomisk verdi oppgis, og mener at beløpsgrensene
er satt for høyt i lovforslaget (Ot.prp. nr. 84 (2004-2005)
partiloven). Disse medlemmer mener at beløpsgrensene
bør være de samme uansett om det er gaver til
sentralleddet, fylkesleddet eller lokalleddet til et politisk parti, og
mener at alle gaver over 10 000 kroner skal omfattes om
loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter.
Komiteen er helt enig med departementet
om at en partifinansieringsordning ikke må undergrave et
levende partidemokrati på noe nivå. Komiteen viser
til at Demokratifinansieringsutvalget har pekt på at det
ikke har vært noen større korrupsjons- og misbruksepisoder
i norsk politisk historie, men at det likevel er grunn til aktivt å motvirke
slike forhold. Komiteen har merket seg at mange europeiske land
har hatt store korrupsjonsskandaler og at det i Norge har vært
en økende debatt om forholdet mellom politiske partier
og bidragsytere. På denne bakgrunn ser komiteen det
som helt nødvendig at man aktivt arbeider for tiltak som
kan hindre korrupsjon. Komiteen vil også påpeke
at mistanke om korrupsjon eller uheldige bindinger også er
problematisk, all den tid det kan bidra til å redusere
tilliten til politikk og deltakelsen i politiske prosesser. Komiteen peker
på at innsyn er et viktig virkemiddel for å opprettholde
dette tillitsforholdet, bl.a. ved økt innsyn i politiske
partiers økonomiske anliggender. Komiteen viser
til at det er i tråd med Europarådets rekommandasjon
om felles regler mot korrupsjon i finansieringen av politiske partier
og valgkamper. Komiteen støtter på denne
bakgrunnen lovforslaget om utvidet innberetningsplikt i forhold
til gjeldende lov, og mener at offentlig innsyn i partienes inntekter
vil virke preventivt i forhold til korrupsjon.
Komiteen viser til utvalgets forslag om å knytte
plikten til å gi innsyn til retten til å motta
statlig partistøtte, slik at loven vil gjelde for alle
politiske partier, registrert i samsvar med kapittel 5 i valgloven. Komiteen mener
at loven skal gjelde for alle organisatoriske ledd av partiet, herunder
også partienes ungdomsorganisasjoner på nasjonalt
og fylkeskommunalt nivå.
Departementet foreslår ingen endringer i gjeldende regnskapslov,
og komiteen støtter dette. Komiteen støtter
videre at det ikke innføres en innberetningsplikt for partienes
utgifter, fordi faren for korrupsjon og bestikkelser først
og fremst vil være knyttet til partienes inntekter. Komiteen støtter også departementets
forslag om at registrerte politiske partier skal ha plikt til å gi
innsyn i regnskaper slik de foreligger, uten at det skal foreligge
noen plikt i loven til å føre regnskap. Den regnskapsplikten
som i dag påligger politiske partier som har stilt liste
til siste stortingsvalg, utvides til også å gjelde
kommune- og fylkespartier. Komiteen støtter
departementets forslag om at det er behov for et forenklet system
for de aller minste partilagene, for inntekter under 10 000
kroner. Komiteen støtter departementet i
at innberetningen skal gjelde både monetære og
ikke-monetære bidrag. Komiteen mener prinsipielt
sett at beløpsgrensen for offentliggjøring bør være
så lav som praktisk mulig, slik at alle gaver til partiene
offentliggjøres. Komiteen registrerer innstillingen
til et samlet utvalg i NOU 24:25 og de høringsuttalelsene
som er kommet, og slutter seg til departementets vurdering av beløpsgrenser.
Komiteen viser til at mange av høringsuttalelsene
har tatt til orde for en særskilt innrapportering av inntekter
før valg. Komiteen ser at det kan være praktiske
utfordringer knyttet til et slikt forslag, men mener det er et viktig
prinsipp at velgerne skal kunne vite hvem som har støttet
de ulike partiene før de avgir stemme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
på denne bakgrunn at det i valgår skal være
en egen innrapportering av inntekter før valget og at disse
så offentliggjøres innen 1. september.
Disse medlemmer ser at dette kan føre
til at det spekuleres i å motta bidrag i etterkant av valget. Dersom
dette skulle vise seg å bli et problem, mener disse
medlemmer at det må vurderes å innføre en
ordning der alle bidrag til partier i valgår må gis før
den 15. august.
Komiteen viser til at flere av de politiske
partiene fortløpende offentliggjør mottatte gaver
og bidrag. Komiteen vil derfor oppfordre alle de
politiske partier til å innføre fortløpende
offentliggjøring, for å unngå eventuelle
uheldige spekulasjoner om gaver og bidrag.
Komiteens medlemmerfra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at det er et viktig
prinsipp at velgerne får vite hvem som har gitt partiene økonomisk
støtte, og spesielt til de respektive partiers valgkamp.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at det innføres en utvidet
plikt til å offentliggjøre partienes inntekter 1. september
i valgår."
Komiteen støtter departementets
forslag om at de enkelte partilag pålegges å innrapportere
sine inntektsregnskaper direkte til Statistisk sentralbyrå (SSB),
og at SSB skal sammenstille regnskapene og gjøre dem tilgjengelige
på en egen åpen nettside for ordningen.
Komiteen støtter opprettelsen av en nemnd som
skal foreta den nødvendige skjønnsutøvelse
og tolkninger, samt behandle klager med bindende virkning.