Arbeidsgiverfinansiert telefon mv. som arbeidstakeren disponerer
utenfor ordinært arbeidssted er særskilt skattemessig
behandlet innenfor dagens regelverk. Departementet mener at det
er behov for slike særlige regler også for fremtiden,
men vurderer gjeldende regler slik at det er behov for forenklinger og
klargjøring.
Reglene for beskatning av arbeidsgivers dekning av elektronisk
kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd mv.)
foreslås lagt om til en sjablonbeskatningsmodell. Modellen
skal komme til anvendelse enten arbeidsgiveren står som
abonnent (naturalytelse) eller den ansatte får dekket sine
kommunikasjonskostnader (utgiftsgodtgjørelse). Sjablonmodellen
går ut på at skattepliktig fordel i utgangspunktet
settes til opptil 4 000 kroner for ett abonnement. Når
arbeidsgiver dekker mer enn ett abonnement, settes skattemessig
fordel til opptil 6 000 kroner. For å skjerme
dem med små utgifter, foreslås det å innføre
et ikke-skattepliktig bunnbeløp på 1 000
kroner. Det betyr at arbeidsgivers dekning av utgifter mellom 1 000
og 5 000 kroner (mellom 1 000 og 7 000
kroner ved flere abonnementer) blir tillagt lønnsinntekten
og beskattes som lønn. Kommunikasjonsutgifter utover 5 000
(7 000) kroner anses i sin helhet å skyldes tjenstlig
bruk og anses ikke å innebære noen skattepliktig
fordel. Eventuell privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester
på arbeidsplassen faller utenfor fremstillingen her, og
vil fortsatt ikke bli skattlagt.
Det bør være samme regler for beskatning av
Internett-tilgang som for telefoni. Dette skyldes at de tradisjonelle
skillene mellom ulike kommunikasjonsløsninger endres raskt
og over tid blir mindre. For eksempel kan bredbånd i dag
også brukes til telefoni (IP-telefoni). Bredbåndsdekning
foreslås derfor omfattet av sjablonregelverket for elektronisk
kommunikasjon, og slike ytelser tas derfor ut av regelverket for
hjemme-PC-ordningen, jf. forslaget nedenfor under kapittel 4 til
endringer i dette regelverket.
Dekning av utgifter til tilleggstjenester som tilbys gjennom
de ulike elektroniske kommunikasjonsløsningene, herunder
betaling med overpriset tekstmelding mv., bør derimot ikke
reguleres av regelverket for elektronisk kommunikasjon, men skattlegges etter
de alminnelige reglene for naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelse.
Forslaget vil bidra til å forenkle regelverket og fjerne
den særegne koblingen til statens regler om dekning av
utgifter for statstjenestemenn, og vil dermed følge vanlig
prosedyre for endring i skatteregelverket. Sjablonmodellen vil etter
departementets syn også sikre en god balanse mellom hensynet
til å få en treffsikker fastsettelse av fordelen
ved at arbeidsgiveren dekker utgifter til elektronisk kommunikasjon og
det å ha et enkelt og praktikabelt regelverk. Forslaget
vil videre innebære en forenkling for arbeidstakeren og
arbeidsgiveren, ettersom det ikke lenger vil være behov
for å dokumentere henholdsvis tjenstlig og privat bruk.
Det blir kun nødvendig å kunne sannsynliggjøre
at det foreligger et tjenstlig behov for kommunikasjonstjenesten
og å kunne dokumentere at de samlede utgiftene som dekkes,
faktisk er pådratt.
Utvidelsen av reglenes anvendelsesområde til å omfatte
alle former for elektronisk kommunikasjon, herunder telefoni og
Internett-tilgang mv., gjør regelverket robust for endringer
i tilbudet av slike tjenester og gir fleksibilitet for arbeidsgivere
med hensyn til valg mellom kommunikasjonsformer.
I tillegg til det foreslåtte sjablonsystemet, legges det
til grunn at det fortsatt skal være adgang til å gi skattefri
refusjon av dokumenterte utlegg til tjenestesamtaler mv. spesifisert
etter regning. Det legges til grunn at slik refusjon kun vil være
skattefri dersom arbeidstaker legitimerer tjenestesamtalene mv.
etter spesifisert regning fra tjenesteleverandøren
Det foreslås at det foreslåtte sjablonsystemet
for beskatning av ansattes private fordel ved bruk av elektronisk
kommunikasjon, gis tilsvarende anvendelse for næringsdrivende.
Forslaget vil i praksis innebære at det kun blir mulig å fradragsføre
slike utgifter i personinntekten tilsvarende det som kan dekkes
skattefritt av arbeidsgiver. Forslaget vil føre til at det
ikke lenger blir nødvendig å beregne fordelen
ved privat bruk av telefon som benyttes i personlig næringsvirksomhet.
Dette vil være en betydelig forenkling i forhold til dagens
regelverk.
Unntak fra fordelsfastsettelsen etter sjablonen vil bare være
aktuelt dersom det åpenbart ikke foreligger adgang til
privat bruk utenfor arbeidsplassen. For mobiltelefon vil et unntak
neppe være aktuelt, mens eksempelvis bredbåndstilknytning
på den næringsdrivendes kontor mv. kan tenkes å falle
utenfor sjablonen. Dette forutsetter dog bl.a. at kontoret mv. ikke
ligger i eller i tilknytning til den næringsdrivendes bolig.
De foreslåtte endringene i beskatningen av privat fordel
ved bruk av elektronisk kommunikasjon mv. innebærer en
forenkling av regelverket og at regelverket blir enklere å praktisere
for skattyterne og ligningsmyndighetene. Løsrivelsen fra
Statens personalhåndbok anses også å være
en fordel, da endringer i regelverket nå vil følge
vanlig rutine ved endring i skattesystemet.
Forslagene antas å gi en samlet provenyøkning på 940
mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført i
2006.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 5-12
femte ledd og ny § 6-14. Forslaget vil også kreve forskriftsendringer.
Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om skatteloven § 5-12
nytt femte ledd og ny § 6-14.