1.1 Innledning

I proposisjonen foreslås materielle endringer knyttet til budsjettforslaget for 2006.

Endringer i folketrygdloven:

• Mottaker av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Det standardiserte barnetillegget faller bort.

• Det innføres ferietillegg til dagpenger slik ordningen var før 1. januar 2003.

• Det foreslås en utvidet rett til graderte pleiepenger til personer med omsorg for barn som i utgangspunktet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert avlastningsordninger.

• Det foreslås presisert i folketrygdloven at det kan gis vedtak om attføringspenger i en begrenset periode etter at attføringssaken er avsluttet når personen av helsemessige årsaker skal vurderes for andre trygdeytelser. Det forskriftsfestes at slik ytelse skal kunne tilstås i inntil 16 uker. Videre foreslås at gjeldende overgangsordning med forlengelse av attføringsvedtak i inntil 16 uker ved overføring fra trygdeetaten til Aetat i forbindelse med oppstart av attføring, gjøres permanent.

• Det foreslås at lengden på perioden med rett til dagpenger under permittering ikke spesifiseres i lov, men at departementet gis hjemmel til å fastsette periodens lengde i forskrift.

Endringer i lønnspliktloven:

• Det foreslås at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden økes fra 5 til 10 dager. Videre foreslås det at lengden på perioden uten lønnsplikt ved permittering ikke lenger spesifiseres i loven, men fastsettes i forskrift.

1.2 Nærmere om de enkelte endringsforslagene

1.2.1 Behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad blir utregnet etter samme regler som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Stønaden er generelt ikke en dårligere ordning enn uførepensjon, men stønadsmottakere med lavt inntektsgrunnlag som har omsorg for barn vil kunne komme dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn med uførepensjon. Dette henger sammen med at det behovsprøvde barnetillegget er mye høyere for uførepensjonister. Uavkortet tillegg utgjør for tiden 24 280 kroner pr. barn pr. år, mens det standardiserte barnetillegget til korttidsytelsene utgjør 4 420 kroner pr. barn pr. år.

Fra 1. januar 2006 foreslår Regjeringen å øke det standardiserte barnetillegget til rehabiliterings- og attføringspenger til 7 020 kroner pr. år pr. barn. Selv med en slik økning kan differansen mellom de to ytelsene bli stor, og det vises til at hele 47 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad har forsørgeransvar for barn under 18 år.

På bakgrunn av resultatene fra evalueringen som er gjennomført av uførereformen, foreslår departementet at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Endringen skal gis virkning fra 1. juni 2006. Samtidig blir det foreslått at det standardiserte barnetillegget faller bort for nye mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Tidsbegrenset uførestønad er pensjonsgivende inntekt og det standardiserte barnetillegget har vært medregnet. Behovsprøvd barnetillegg tas derimot ikke med i beregningen av pensjonsgivende inntekt.

Forslaget fører til endringer i folketrygdloven § 3-15, § 3-25 og § 12-13. Departementet foreslår for øvrig å rette en inkurie i § 3-26 tredje ledd.

1.2.2 Ferietillegg

Tidligere ble det utbetalt et ferietillegg på 9,5 pst. av utbetalte dagpenger til arbeidssøkere som hadde mottatt dagpenger i mer enn åtte uker. Fra og med 2003 ble ordningen med ferietillegg avviklet. Departementet foreslår å gjeninnføre dette tillegget, slik at arbeidssøkere med lengre ledighetsperioder får en bedre inntektssikring. Ferietillegget foreslås også gjeninnført for dagpengemottakere som mottar sykepenger iht. folketrygdloven § 8-49. Dagpenger, inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, skal ikke kunne utgjøre mer enn 90 pst. av dagpengegrunnlaget.

Det vises til forslaget om ny § 4-14 og endring av § 4-12 og § 8-49 i folketrygdloven.

1.2.3 Utvidet rett til graderte pleiepenger

For at det skal foreligge rett til pleiepenger for foreldre etter folketrygdloven §§ 9-10 og 9-11, er det et generelt krav at barnet skal ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene. På grunn av dette kravet mener departementet at det ikke er anledning til å yte graderte pleiepenger. Departementet har imidlertid åpnet for at stønaden kan graderes i inntil to måneder i slutten av pleiepengeperioden når barnet som et ledd i rehabilitering deltar helt eller delvis i barnehage/skole.

Initiativ til spesialtilpassede ordninger i barnehage/SFO/skole må tas av foreldre i samarbeid med kommunen. Pleiepenger vil imidlertid bortfalle hvis en ordning opprettes, og motivasjonen til å etablere en slik ordning vil være liten for foreldrene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at pleiepenger etter både §§ 9-10 og 9-11 skal kunne graderes ned til 50 pst. der vilkårene for å tilstå fulle pleiepenger i utgangspunktet er oppfylt, men der foreldrene har avlastningsordning for barnet. Dette vil gjøre det mulig for foreldrene å opprettholde kontakten med arbeidslivet.

Det vises til §§ 9-10, 9-11 og 9-11a i lovforslaget.

1.2.4 Presisering av lovhjemmel for rett til attføringspenger når personen skal vurderes for andre trygdeytelser

Dersom attføring avbrytes på grunn av sykdom, faller retten til attføringspenger bort. Er det av medisinske grunner aktuelt å vurdere om brukeren kan ha rett til andre trygdeytelser, fatter Aetat vedtak om attføringspenger i ventetiden mens saken tilbakeføres til trygdeetaten.

Det fremgår ikke av loven eller forskriftene hvor lang periode en vil kunne tilstå attføringspenger ved slik tilbakesending. Det har imidlertid vært fast praksis at attføringspenger ved tilbakeføring til trygdekontoret skal kunne gis i inntil 8 uker på samme måte som det kan ytes rehabiliteringspenger ved overgang fra trygdeetaten til Aetat ved oppstart av attføring. Fra 1. juli 2004 ble det gitt overgangsregler i forbindelse med at Aetat fikk et samlet ansvar for vedtaksmyndighet i attføringssaker. Etter disse kan vedtak om rehabiliteringspenger utvides fra 8 uker til sammenlagt 16 uker. Overgangsreglene skulle gjelde ut 2005, men foreslås nå gjort permanente.

Departementet foreslår videre at folketrygdloven § 11-9 annet ledd endres slik at det kommer klart fram at det kan tilstås attføringspenger i en begrenset periode når yrkesrettet attføring er avbrutt på grunn av sykdom, og det av medisinske grunner anses som aktuelt å vurdere brukeren for andre trygdeytelser. Også perioden man skal kunne tilstå attføringspenger foreslås utvidet fra 8 til 16 uker. Dette vil bli gjort ved forskrift i etterkant av lovvedtaket.

1.2.5 Utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt­periode ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

Departementet mener at dagens regelverk, med en lønnspliktperiode for arbeidsgiver på 5 dager ved hel permittering, eller minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden, velter for mye av bedriftenes lønnskostnader over på trygdesystemet. Det foreslås å utvide arbeidsgivers lønnspliktperiode i slike tilfeller fra 5 til 10 dager. Forslaget er i tråd med forslag fra regjeringen Bondevik II, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Det vises til forslag til endring i lønnspliktloven § 3(1).

1.2.6 Endring i permitteringsperioden og i arbeidsgivers lønnspliktperiode

Etter gjeldende rett er hovedregelen i folketrygdloven at det kan permitteres med dagpenger i 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Dette samsvarer med perioden før arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering gjeninntrer i henhold til lønnspliktloven. Ved forskrift av 17. juni 2005 er permitteringsperioden og perioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer forlenget til 42 uker frem til januar 2006.

Departementet foreslår at tidsperioden det kan permitteres med dagpenger, og tidsperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, bør tas ut av loven og heller fastsettes i forskrift. Dette vil gi bedre forutsigbarhet enn dagens praksis med midlertidige forskrifter.

Forslaget medfører endring av folketrygdloven § 4-7 annet ledd og lønnspliktloven § 3 (2). Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft 1. januar 2006.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad er anslått å gi en merutgift på 59,1 mill. kroner i 2006 med ikrafttredelse 1. juni.

Forslaget om å innføre ferietillegg i dagpengeordningen forutsettes innført fra 1. juli 2006. Dette vil innebære en merutgift i 2007 som departementet vil komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2007. På lang sikt anslås en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 750 mill. kroner.

Forslaget om utvidet rett til graderte pleiepenger med ikrafttredelse 1. januar 2006, er anslått å gi årlige merutgifter på 12 mill. kroner.

Forslaget om å utvide overføringsperioden med rett til attføringspenger og rehabiliteringspenger med ikrafttredelse 1. januar 2006, er anslått å gi en merutgift på hhv. 4,7 og 3,7 mill. kroner i 2006.

Forslaget om utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt med ikrafttredelse 1. januar 2006 innebærer en innsparing på 65 mill. kroner.