Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke viktigheten av forenklingen i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Endringene vil gi foreldrene utvidete, mer fleksible og tilrettelagte ytelser. Komiteen slutter seg i hovedsak til de fremlagte forslag som har til hensikt å forenkle regelverket som vil bli lettere tilgjenglig for brukerne, samtidig som det blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I tillegg vil endringene ivareta familiens valgfrihet bedre.

2.1 Språklige endringer i lovteksten

Komiteen støtter forslaget om å slå sammen folketrygdens bestemmelser om fødselspenger og å innføre begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger.

2.2 Feriepenger av svangerskapspenger

Komiteen vil understreke viktigheten av at svangerskapspenger nå skal gi rett til feriepenger. Ved dagens regler kommer kvinnene dårligere økonomisk ut hvis hun tar ut svangerskapspenger enn hvis hun har sykepenger under graviditeten. Det er viktig at det stimuleres til økt bruk av svangerskapspenger slik at fosteret ikke utsettes for skadelig påvirkning i svangerskapet. Ordningen gjelder for kvinner som arbeider i et miljø som er en risiko for fosterets utvikling. Feriepengeretten vil bli tilsvarende feriepengeretten av sykepenger.

2.3 Endring vedrørende fedrekvoten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går imot forslaget om å gi rett til uttak av fedrekvote i de første 6 ukene etter fødselen og vil derfor foreslå at dagens regler opprettholdes. Det å åpne for samtidig uttak vil føre til at den samlede stønadsperioden blir forkortet, og dette er ikke ønskelig når en ser barnets behov. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi begge foreldrene rett og muligheter til å være hjemme med og yte omsorg for sine barn det første leveåret. Far har rett til omsorgspermisjon i inntil 2 uker i forbindelse med fødselen. Hvis mor trenger hjelp pga. sykdom etter fødselen, kan hun sykemeldes og far kan ta ut permisjon. Dette er ivaretatt i eksisterende og forslag til nytt lovverk. Fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktiv del i omsorgen i barnets første leveår.

Flertallet foreslår følgende endring i lovteksten:

"§ 14-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 annet ledd."

"I § 14-12 annet ledd skal lyde:

Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedrekvoten kan også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 pst. av valgt sats, se § 14-16."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget om å gi far mulighet til å ta ut fedrekvoten i de første seks ukene etter fødsel dersom foreldrene ønsker det. Disse medlemmer viser til at noen foreldre kan ha behov for å være sammen om omsorgen for nyfødte barn de første ukene selv om mor ikke er syk. Dette vil særlig være aktuelt ved flerbarnsfødsler. Ved å åpne for samtidig uttak av foreldrepenger i større grad enn i dag, kan dette behovet imøtekommes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget i proposisjonen om rett til uttak av fedrekvote i de første 6 ukene etter fødselen. Det å åpne for fleksibilitet i uttak støtter barnets behov for kontakt med begge foreldre. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi barnet rett og muligheter til å utvikle kontakt med begge foreldrene det første leveåret. Fedrekvoten vil dermed kunne fungere på en slik måte at fedre kan ta mer aktiv del i omsorgen i barnets første leveår, på lik linje med mor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter proposisjonens lovtekst og fremmer således følgende forslag:

"I folketrygdloven gjøres følgende endringer:

§ 14-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.

§ 14-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Faren kan også ta ut fedrekvote i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen eller omsorgsovertakelsen samtidig med at mor mottar foreldrepenger."

2.4 Dispensasjonsadgang for fedrekvote

Komiteen støtter at dagens unntaksadgang for fedrekvote begrenses slik at det bare skal være adgang til å gi dispensasjon fra fedrekvoten når far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn av sykdom eller skade. Det er bra at man åpner for at fedrekvoten kan fordeles over en lengre periode og mer fleksibelt.

2.5 En mer fleksibel foreldrepengeordning

Komiteen støtter en mer fleksibel ordning med gradert uttak av foreldrepenger som gjør det enk­lere å kombinere arbeid og barneomsorg i barnets første leveår. Et sentralt mål er at den skal fungere som et likestillingspolitisk tiltak og være attraktiv for fedre. Målsettingen skal være at regelverket bidrar til økt fedreuttak. Dette vil medføre at arbeidsgiver vil måtte være mer fleksibel. Forslaget vil ikke medføre større samlet fravær fra arbeidsplassen, men åpne for flere muligheter når det gjelder uttak av foreldrepenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for at den foreslåtte ordning skal kunne fungere optimalt for barnet, arbeids­tageren og arbeidsgiveren må eventuelle uheldige virkninger for arbeidsplassen motvirkes. Formålet må være å legge til rette for at foreldrene skal gis mulighet til å finne den løsningen som passer best ut fra hva som er mest hensiktsmessig for familien, samtidig som arbeidsgiver ikke utsettes for merutgifter i forhold til gammel ordning. Regjeringen har allerede omtalt at foreldrene ikke skal kunne kreve permisjonsordninger som vil føre til vesentlig ulempe for virksomheten. Disse medlemmer forutsetter at økte utgifter for arbeidsgiver regnes som en vesentlig ulempe.