Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke viktigheten av forenklingen i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Endringene vil gi foreldrene utvidete, mer fleksible og tilrettelagte ytelser. Komiteen slutter seg i hovedsak til de fremlagte forslag som har til hensikt å forenkle regelverket som vil bli lettere tilgjenglig for brukerne, samtidig som det blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I tillegg vil endringene ivareta familiens valgfrihet bedre.
Komiteen støtter forslaget
om å slå sammen folketrygdens bestemmelser om
fødselspenger og å innføre begrepet foreldrepenger
til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at svangerskapspenger nå skal gi rett til feriepenger. Ved
dagens regler kommer kvinnene dårligere økonomisk
ut hvis hun tar ut svangerskapspenger enn hvis hun har sykepenger
under graviditeten. Det er viktig at det stimuleres til økt
bruk av svangerskapspenger slik at fosteret ikke utsettes for skadelig
påvirkning i svangerskapet. Ordningen gjelder for kvinner
som arbeider i et miljø som er en risiko for fosterets
utvikling. Feriepengeretten vil bli tilsvarende feriepengeretten
av sykepenger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går
imot forslaget om å gi rett til uttak av fedrekvote i de
første 6 ukene etter fødselen og vil derfor foreslå at
dagens regler opprettholdes. Det å åpne for samtidig
uttak vil føre til at den samlede stønadsperioden
blir forkortet, og dette er ikke ønskelig når
en ser barnets behov. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi
begge foreldrene rett og muligheter til å være
hjemme med og yte omsorg for sine barn det første leveåret.
Far har rett til omsorgspermisjon i inntil 2 uker i forbindelse
med fødselen. Hvis mor trenger hjelp pga. sykdom etter
fødselen, kan hun sykemeldes og far kan ta ut permisjon.
Dette er ivaretatt i eksisterende og forslag til nytt lovverk. Fedrekvoten
ble innført for at fedre skulle ta mer aktiv del i omsorgen
i barnets første leveår.
Flertallet foreslår følgende
endring i lovteksten:
"§ 14-10 første ledd siste punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler,
se § 14-9 annet ledd."
"I § 14-12 annet ledd skal lyde:
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene
i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedrekvoten
kan også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 pst.
av valgt sats, se § 14-16."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget
om å gi far mulighet til å ta ut fedrekvoten i
de første seks ukene etter fødsel dersom foreldrene ønsker
det. Disse medlemmer viser til at noen foreldre kan
ha behov for å være sammen om omsorgen for nyfødte
barn de første ukene selv om mor ikke er syk. Dette vil
særlig være aktuelt ved flerbarnsfødsler.
Ved å åpne for samtidig uttak av foreldrepenger
i større grad enn i dag, kan dette behovet imøtekommes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslaget i proposisjonen om rett til uttak av fedrekvote i de første
6 ukene etter fødselen. Det å åpne for
fleksibilitet i uttak støtter barnets behov for kontakt
med begge foreldre. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi
barnet rett og muligheter til å utvikle kontakt med begge foreldrene
det første leveåret. Fedrekvoten vil dermed kunne
fungere på en slik måte at fedre kan ta mer aktiv
del i omsorgen i barnets første leveår, på lik linje
med mor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
proposisjonens lovtekst og fremmer således følgende
forslag:
"I folketrygdloven gjøres følgende endringer:
§ 14-10 første ledd siste punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler
se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote,
se § 14-12 annet ledd.
§ 14-12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Faren kan også ta ut fedrekvote i de første
30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen eller
omsorgsovertakelsen samtidig med at mor mottar foreldrepenger."
Komiteen støtter at dagens
unntaksadgang for fedrekvote begrenses slik at det bare skal være
adgang til å gi dispensasjon fra fedrekvoten når
far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn
av sykdom eller skade. Det er bra at man åpner for at fedrekvoten
kan fordeles over en lengre periode og mer fleksibelt.
Komiteen støtter en mer fleksibel
ordning med gradert uttak av foreldrepenger som gjør det enklere å kombinere
arbeid og barneomsorg i barnets første leveår.
Et sentralt mål er at den skal fungere som et likestillingspolitisk
tiltak og være attraktiv for fedre. Målsettingen
skal være at regelverket bidrar til økt fedreuttak.
Dette vil medføre at arbeidsgiver vil måtte være
mer fleksibel. Forslaget vil ikke medføre større
samlet fravær fra arbeidsplassen, men åpne for flere
muligheter når det gjelder uttak av foreldrepenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at for at den foreslåtte ordning skal kunne fungere optimalt
for barnet, arbeidstageren og arbeidsgiveren må eventuelle
uheldige virkninger for arbeidsplassen motvirkes. Formålet må være å legge
til rette for at foreldrene skal gis mulighet til å finne
den løsningen som passer best ut fra hva som er mest hensiktsmessig
for familien, samtidig som arbeidsgiver ikke utsettes for merutgifter
i forhold til gammel ordning. Regjeringen har allerede omtalt at
foreldrene ikke skal kunne kreve permisjonsordninger som vil føre
til vesentlig ulempe for virksomheten. Disse medlemmer forutsetter
at økte utgifter for arbeidsgiver regnes som en vesentlig ulempe.