Departementet fremmer i proposisjonen lovforslag på seks
ulike områder. Det foreslås endringer i lovreglene
om autorisasjon av og tilsyn med regnskapsførere, endringer
i lovreglene om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner
for regnskapsførere og revisorer (EØS-krav), nye
lovregler om likviditetskrav for banker samt endringer av teknisk
karakter i hvitvaskingsloven, regnskapsloven og forsikringsformidlingsloven.
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført
ved lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
(regnskapsførerloven). Enhver som i næring påtar
seg å føre regnskap for andre, skal være
autorisert etter bestemmelsene i loven. Flere hensyn tilsier at
det er viktig at autorisasjonsordningen fungerer tilfredsstillende:
Autorisasjonsordningen kan bidra til å hindre økonomisk
kriminalitet, sikre en faglig minstestandard for de regnskapspliktige
samt medvirke til at myndighetene gis et godt kontrollgrunnlag.
En velfungerende autorisasjonsordning vil også kunne bidra
til å sikre allmennhetens tillit til regnskapsførerbransjen.
Autorisasjonsordningen ble i 1999 lagt til Kredittilsynet. Stortinget
vedtok våren 2004 at autorisasjonsordningen for regnskapsførere
skal videreføres med uendret organisering, det vil si at
ordningen fortsatt skal forvaltes av Kredittilsynet. Kredittilsynet har
i perioden etter 1999 opparbeidet forvaltningsmessig og tilsynsmessig
erfaring med regnskapsførerloven. Kredittilsynet har på denne
bakgrunn foreslått endringer i loven for å forenkle
forvaltningen av autorisasjonsordningen og lette tilsynet, og tilpasse loven
til endringer som har funnet sted i regnskapsførerbransjen.
Departementet følger i hovedsak opp disse forslagene i
proposisjonen her.
Departementet foreslår at definisjonen av regnskapsføring
uttrykkelig skal inkludere utføring av oppdragsgivers plikter
etter bokføringsloven. Det foreslås lovfestet
et krav om at en autorisert regnskapsfører skal utføre
sine oppdrag i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Det
foreslås at Kredittilsynet gis myndighet i forskrift til å fastsette
nærmere bestemmelser om navn, adresse og andre opplysninger
om oppdragsgiver og regnskapsfører i dokumenter eller oppgaver
som regnskapsføreren utarbeider.
Departementet foreslår endringer i regnskapsførerlovens
bestemmelser om vilkår for autorisasjon. Det foreslås
at det innføres en hjemmel for Kredittilsynet til å gjøre
unntak fra kravet til fast kontorsted i Norge. Videre foreslås
det at regnskapsførerloven skal inneholde et uttrykkelig
krav til hederlig vandel. Departementet foreslår at bestemmelser
om krav til regnskapspraksis fastsettes i forskrift, slik som tilfellet
er for krav til utdanning.
Det foreslås at dagens ordning med fornyelse av autorisasjon
hvert femte år oppheves. I stedet foreslås det
en bestemmelse om at regnskapsfører til enhver tid skal
kunne dokumentere tilstrekkelig etterutdanning etter nærmere
regler gitt av Kredittilsynet.
Det foreslås en bestemmelse om at Kredittilsynet kan
fastsette forskrifter om og unntak fra kravet om at daglig leder
i regnskapsførerselskaper må ha autorisasjon som
regnskapsfører. Videre foreslås det krav om at
et regnskapsførerselskap må ha som formål å drive
regnskapsføring for andre. Det foreslås også krav
om at regnskapsførerselskap skal være økonomisk
vederheftig. Det er allerede krav om økonomisk vederheftighet
for regnskapsførere. Departementet foreslår at
betegnelsen "Autorisert regnskapsførerlag" oppheves.
Det foreslås at bestemmelsene om automatisk bortfall
av autorisasjon oppheves, og at autorisasjon må tilbakekalles
gjennom et vedtak av Kredittilsynet.
Det foreslås en bestemmelse som gir departementet myndighet
til å opprette en klagenemnd for vedtak etter regnskapsførerloven.
Det foreslås at Kredittilsynet kan pålegge
regnskapsførers oppdragsgiver å gi Kredittilsynet
innsynsrett i regnskapsmateriale som regnskapsføreren har
håndtert i forbindelse med oppdraget dersom det er nødvendig
for å få gjennomført et forsvarlig tilsyn. Slikt
pålegg kan ikke omfatte regnskapsmateriale som befinner
seg hos regnskapsføreren. Kredittilsynet gis adgang til å ilegge
løpende dagmulkt ved overtredelse av pålegget.
Det foreslås at bestemmelser i regnskapsførerloven
om forklaringsplikt, tilsyn og saksbehandling oppheves, fordi disse
forholdene er regulert i kredittilsynsloven og forvaltningsloven.
Departementet foreslår endringer i reglene om regnskapsførers
taushetsplikt. Det foreslås at det innføres unntak
fra taushetsplikten etter mønster av revisorloven. Det
foreslås unntak fra taushetsplikten ved foreningsbasert
kvalitetskontroll, etterforskning i straffesak, avgivelse av opplysninger
til politiet og ved overtakelse av regnskapsføreroppdrag.
Det foreslås at strafferammen for overtredelse av bestemmelser
i regnskapsførerloven og forskrifter gitt i medhold av
loven utvides fra tre måneder til ett år. Foreldelsesfristen
for adgang til å reise straffesak foreslås utvidet
fra to til fem år.
På bakgrunn av EØS-forpliktelser og for å unngå unødige
etableringshindre, er det fastsatt at regnskapsførere og
revisorer med kvalifikasjoner fra andre land på visse vilkår
kan få godkjenning/autorisasjon i Norge på grunnlag
av sine kvalifikasjoner fra hjemlandet. I proposisjonen vurderes
innretningen av den gjeldende reguleringen ut fra nyere avklaringer av
EØS-forpliktelsene på området.
Etter EØS-regler som tilsvarer rådsdirektiv
89/48/EØF (yrker med krav til minst tre års
høyere utdanning) og 92/51/EØF,
plikter medlemsstater å gi søkere fra andre medlemsstater
adgang til lovregulerte yrker som i vertsstaten krever visse kvalifikasjoner,
forutsatt at søkeren har de kvalifikasjoner som kreves
for å utføre det aktuelle yrket i en annen medlemsstat.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har gitt uttrykk for at
gjeldende bestemmelser i revisor- og regnskapsførerlovgivningen
ikke fullt ut gjennomfører disse EØS-reglene om
godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Departementet foreslår
endringer i revisor- og regnskapsførerloven for å sikre
korrekt gjennomføring av EØS-reglene.
Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet i 2004 et notat
om praktisk metode for "Gjennomføring av direktiver om
yrkeskvalifikasjoner". I notatet presiseres EØS-forpliktelsene
etter direktiv 92/51/EØF. I tillegg anbefales
praktiske fremgangsmåter for nærmere utforming
og innhold i lov- og forskriftsbestemmelser om gjensidig godkjenning
av yrkeskvalifikasjoner med grunnlag i direktivet.
Direktiv 2005/36/EF av 7. september
2005 viderefører reglene i direktiv 89/48/EF
og 92/51/EF. Direktivet er EØS-relevant.
Direktivet fastsetter også enkelte nye bestemmelser som
vil måtte vurderes i forbindelse med gjennomføring
av aktuelle EØS-forpliktelser etter direktivet.
Departementet anser på denne bakgrunn at det er nødvendig
med tilpasninger i den gjeldende reguleringen. Det må blant
annet presiseres at søkere fra andre EØS-land
som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning/autorisasjon
i Norge. Notatet om praktisk metode for implementering av direktiv
92/51/EØF fra Utdannings- og forskningsdepartementet
(nå Kunnskapsdepartementet) presiserer at flere av detaljene
fra direktivreglene bør innarbeides i de norske reglene
som gjennomfører direktivene. Erfaringsmessig er det få utenlandske
regnskapsførere og revisorer som søker godkjenning
på grunnlag av sine kvalifikasjoner fra hjemlandet. Departementet
mener derfor at det vil være mest hensiktsmessig å fastsette reglene
om dette i forskrift, og foreslår at departementet gis
adgang til det i regnskapsførerloven og revisorloven.
Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endring i lov
10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven). Forslaget innebærer at
det innføres et likviditetskrav for alle finansinstitusjoner.
Lovforslaget bygger på et forslag fra Banklovkommisjonen
i kommisjonens utredning 2001: 23 "Finansforetaks virksomhet".
I henhold til gjeldende rett er sparebanker og forretningsbanker
underlagt et likviditetskrav, som er formulert som en plikt til å sørge
for at de til enhver tid kan dekke sine skyldnader ved forfall.
Dette er supplert med kvantitative regler om bankenes minste beholdninger
av likvider i forskrift 16. desember 1988 nr. 1222 om minstekrav
til likvider for forretnings- og sparebanker (likviditetsforskriften).
Departementet foreslår i proposisjonen at likviditetskravet
skal gjelde for alle finansinstitusjoner, og ikke bare for banker.
Det er generelt viktig at et samlet finansmarked fungerer godt,
og herunder at alle finansinstitusjoner er likvide. Departementet
foreslår at likviditetskravet suppleres med krav om at
den enkelte finansinstitusjon skal ha en forsvarlig likviditetsstyring
etter retningslinjer fastsatt av styret. Her foreslås det
at Kredittilsynet gis hjemmel til å fastsette rapporteringskrav
hvis det skulle være behov.
For banker, kredittforetak og finansieringsselskaper foreslår
departementet en egen bestemmelse om at disse skal rapportere gjenstående
løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte
finansielle midler til Kredittilsynet. Kredittilsynet foreslås
gitt hjemmel til å fastsette nærmere krav til
rapportering av gjenstående løpetid for poster
i og utenfor balansen.
Departementet foreslår videre en bestemmelse om at Kredittilsynet
skal kunne gi finansinstitusjonene pålegg som begrenser
adgangen til å gi nye lån eller kreditter, dersom
tilsynet finner at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten
ikke er forsvarlig. Kredittilsynet kan i henhold til departementets
forslag, også kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette
på forholdet.
Det foreslås at departementet kan fastsette nærmere
regler til gjennomføring av bestemmelsene om likviditet.
Det foreslås også at departementet kan fastsette
minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvider, men
bare når det foreligger særlige grunner. Bestemmelser
foreslås tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven. På denne
bakgrunn foreslår departementet å oppheve bestemmelsene
om likviditet i sparebankloven og forretningsbankloven, med den
tilhørende likviditetsforskriften.
Departementet foreslår å rette opp en feil
i straffebestemmelsen i hvitvaskingsloven, slik at det klargjøres
at også ansatte hos rapporteringspliktige kan straffes
for overtredelse av hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter.
Det foreslås tekniske justeringer i regnskapsloven.
Det foreslås en endring i bestemmelsen om klageorgan
ved at departementets forskriftsmyndighet presiseres til å omfatte
bestemmelser om finansiering av organet, herunder bestemmelser om
at utgifter tilknyttet organets virksomhet skal utliknes på forsikringsformidlingsforetakene
eller dekkes av partene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar
Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars-Henrik Michelsen,
viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne
innstillingen og i Ot.prp. nr. 44 (2005-2006) Om endringer i lov
18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
(regnskapsførerloven), lov 15. januar 1999 nr.
2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov 10. juni
1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
og enkelte andre lover.
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete
forslag som krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands
rett, Kredittilsynets forslag, høringsuttalelser mv. knyttet
til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i nevnte
odelstingsproposisjon. Også nærmere vurderinger
vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis gjengitt,
eventuelt bare vist til.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.