Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, lederen Ine Marie Eriksen og Gunnar Gundersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til forslaget til midlertidige endringer.

Komiteen viser til at de norske skolene i Kenya og Etiopia gjennom en del år har fått godkjent av departementet prøveordninger med desentralisert undervisning for småskoleelever, og en samarbeidsordning med internasjonal skole for ungdomsskoleelever. Denne undervisningen gjør at en kan få god undervisning lokalt istedenfor å benytte skoleinternat. Prøveordningen har vært godkjent etter § 1-5.

Komiteen ønsker i påvente av ny lov at forsøksordningen med desentralisert undervisning for småskoleelever, og en samarbeidsordning med internasjonal skole for ungdomsskoleelever, ved de norske skolene i Kenya og Etiopia får fortsette.

Komiteen viser til at foreldres frihet til å opprette og drive friskoler er sikret gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon. Norge har gjennom internasjonale konvensjoner akseptert denne retten for den enkelte til å etablere friskoler og til å bruke disse skolene. Komiteen ser denne retten som en demokratisk rett. Foreldreretten verner om minoritetenes rettigheter, fordi den gir mulighet til å fylle opplæringen med et annet innhold enn det den offentlige skolen gir. Komiteen viser til at departementet i sin gjennomgang av Norges folkerettslige forpliktelser mener Norge kun er forpliktet til å la foreldrene velge alternative skoler, men ikke er forpliktet til å bidra økonomisk eller på annen måte til driften av friskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er uenig i en slik praktisering av folkeretten og mener det i praksis fører til en uthuling av foreldreretten. Det vil i realiteten ekskludere de fleste vanlige elever fra å velge en alternativ skole fordi egenbetalingen vil bli for høy. På denne måten bidrar departementet til å skape en forskjellsskole i Norge, hvor kun elever med svært ressurssterke foreldre/foresatte vil være i stand til å finansiere et alternativt skolevalg. Disse medlemmer ser ikke noe saklig behov for midlertidige lovbestemmelser på friskolelovens område, og mener at dagens friskolelov må gjelde - og praktiseres - inntil Stortinget har fått anledning til å vurdere Regjeringens forslag til ny permanent friskolelov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det viktig med en sterk offentlig skole. Et visst innslag av private skoler som representerer et religiøst eller pedagogisk alternativ til det offentlige tilbudet, er et positivt supplement til den offentlige skolen.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der flertallsregjeringen varsler en gjennomgang av regelverk og støtteordninger for private skoler godkjent etter friskoleloven for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke representerer et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Flertallet vil at flertallet av barn og ungdom får sin opplæring i den offentlige skolen som avspeiler mangfoldet i det norske samfunnet. Den offentlige skolen må oppleves så trygg og god at den er det naturlige valget for de fleste foreldre. Frittstående skoler er et supplement til den offentlige skolen, men det er viktig at det ikke utvikler seg et delt skoletilbud. Alternative skoletilbud må heller ikke bidra til økonomisk usikkerhet i den offentlige skolen. Den nåværende loven representerer en trussel mot mange offentlige skoler, og flertallet mener derfor det har vært nødvendig å stoppe denne ukontrollerte veksten i antallet friskoler. Flertallet mener styrking av fellesskolen må være en sentral målsetting i det videre arbeidet, og at de økonomiske midlene må prioriteres i den offentlige skolen.

Flertallet viser til forslaget til endringer i friskoleloven og fagskoleloven der en midlertidig bestemmelse innebærer at friskoler som er godkjent, men som ikke var startet opp da forslaget ble gjort kjent, ikke får drive sin virksomhet etter friskoleloven. Videre vises det til at den foreslåtte endringen ikke er til hinder for at det gis godkjenning til ordinære opptrappinger og endringer ved godkjente friskoler som er i drift.

Fagskolene mottar i dag svært ulik finansiering fra det offentlige. Blant annet med tanke på helse- og sosialfagutdanningenes plass i fagskolestrukturen, mener flertallet at det er behov for en gjennomgang av loven og finansieringsordningene.

De av de såkalte 6A-skolene som ønsker å bli fagskoler, vil ikke lenger ha noe rettskrav på å beholde tilskuddet etter friskoleloven dersom de tar i bruk en eventuell fagskolegodkjenning. På samme måte som i dag kan imidlertid disse skolene fortsette sin virksomhet og motta støtte etter friskoleloven kap. 6A. Flertallet mener at elevene, både på 6A-skolene og i fagskoler, må være berettiget til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning gjennom hele studieløpet.

Flertallet mener det er viktig at en midlertidig frys i friskoleloven ikke får negative konsekvenser for elevene. Flertallet er derfor tilfreds med at Utdanningsdirektoratet gis hjemmel til å gjøre unntak i særlige tilfeller, der unntaket først og fremst gjelder etablering av såkalte grendeskoler. Flertallet viser til at med grendeskoler mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres, eller når en friskole legges ned. Flertallet viser til at dette både gjelder skoler som følger L97 og skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ.

Flertallet viser til at flertallsregjeringen i proposisjonen varsler en grundig gjennomgang av hva som skal regnes som pedagogiske alternativer og på hvilket grunnlag religiøse skoler skal kunne opprettes. Flertallet støtter flertallsregjeringens kursendring og mener det er nødvendige grep som nå er tatt for å stanse den ukontrollerte veksten i antallet friskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det er full politisk enighet om ønskeligheten og viktigheten av en sterk offentlig skole. Den offentlige skolen er - og vil forbli - det dominerende utdanningstilbud innenfor grunnutdanningen. Samtidig er det viktig å holde fast på at det ikke er noen motsetning mellom å arbeide for en sterk offentlig skole og å sikre foreldrene rett og mulighet til å velge en annen opplæring for sine barn, i tråd med egne idealer eller ønsker. Disse medlemmer mener det er liten grunn til å frykte at ikke den offentlige skolen vil være det naturlige valg for det store flertall av foreldrene, og disse medlemmer er samtidig forbauset over at Regjeringen og regjeringspartiene vurderer det marginale innslaget av friskoler som en så sterk trussel mot de offentlige skolene at man går til restriktive tiltak i et slikt omfang som i det foreliggende forslag til midlertidig lov.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sin iver etter å stanse utviklingen av friskoler har tatt meget utradisjonelle virkemidler i bruk, og etter disse medlemmers oppfatning satt viktige forvaltningsrettslige prinsipper på prøve. Regjeringen har ikke bare trukket tilbake gitte tillatelser til å starte friskoler, men også gjennom departementalt påbud stoppet enhver behandling av friskolesøknader i Utdanningsdirektoratet, og derved hindret at disse søknadene får den behandling de etter loven har krav på. Disse medlemmer er av den oppfatning at en av Stortinget vedtatt lov har ubetinget gyldighet inntil ny lov er vedtatt av Stortinget, uavhengig av hvilken oppfatning den til enhver tid sittende regjering måtte ha av lovens konsekvenser. Disse medlemmer mener det vil medføre en uholdbar rettslig situasjon dersom departementet står fritt til å sette til side lovvedtak og god forvaltningsskikk ved å instruere underliggende organer til behandlingsstopp.

Disse medlemmer vil påpeke det oppsiktsvekkende ved at Regjeringen foreslår en midlertidig lov som i praksis får tilbakevirkende kraft for allerede godkjente skoler. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette vil virke inn på folks tillit til at en skal kunne stole på lovlig fattede vedtak gitt av statlige myndigheter. Disse medlemmer viser til at flere av skolene hadde lagt ned store økonomiske og menneskelige ressurser i forbindelse med godkjennelsen.

Disse medlemmer viser til at den midlertidige friskoleloven rammer både de skolene Regjeringen ønsket å ramme, og de skolene den på forhånd uttrykkelig sa at den ikke ville ramme. I den siste kategorien kommer skoler som er religiøse eller pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, og som nå nektes oppstart til tross for at de er godkjente. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til unntaksbestemmelse er ment å være en svært smal unntakshjemmel. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen sier den vil stramme inn utbredelsen av friskoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ. Disse medlemmer ber departementet åpne for at det kan gis unntak for blant annet religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk.

Disse medlemmer viser videre til at loven har store konsekvenser for ulike typer skoler. Disse konsekvensene ser ikke Regjeringen ut til å ha tenkt gjennom, siden de ikke står nevnt noe sted i proposisjonen. Regjeringens ønske om å stoppe noen skoler slår altså svært negativt ut for et stort spekter av andre skoler.

Disse medlemmer vil påpeke at forslaget om midlertidig lov får store negative følger blant annet for de såkalte § 6A-skolene. Dette er skoler som gjennom lang skolehistorie i Norge oppfyller viktige samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser til de uheldige konsekvensene lovforslaget får for en rekke § 6A-skoler som allerede er i drift, og som utgjør et supplement til det offentlige skoletilbudet. Skolene tilbyr korte yrkesrettede utdanninger som ikke tilbys av det offentlige utdanningssystemet, blant annet innen kunst- og kulturfag. Skolene rammes blant annet ved at noen mister retten til utdanningsstøtte i Statens lånekasse for utdanning, noen mister finansieringsordningen ved overgang fra § 6A-skole til fagskole, og noen har en midlertidig friskolegodkjenning som utløper i 2007 og må få søknaden behandlet i 2006 for å kunne drive videre.

Disse medlemmer konstaterer at til tross for løftet i høringsnotatet om at skoler som er i drift ikke skulle rammes av den midlertidige loven, så vil skoler som allerede er i drift rammes til dels hardt av den. Ved å stanse all saksbehandling i en lengre tidsperiode vil det kunne oppstå alvorlige vansker for foreldre og ideelle organisasjoner som kjemper for å opprettholde denne type skoler og utdanningstilbud.

Disse medlemmer merker seg at flertallet uttrykker at "elevene, både på 6A-skolene og i fagskoler, må være berettiget til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning gjennom hele studieløpet". Disse medlemmer legger derfor til grunn at ingen skoler skal miste studiestøtten som en følge av den midlertidige lovendringen. Disse medlemmer mener at skoler som utelukkende driver med hjemmel i utdanningsstøtteloven må være sikret slik godkjenning, gjennom en forlengelse av overgangsordningen beskrevet i gjeldende forskrift, inntil søknad om godkjenning etter friskoleloven eller fagskoleloven er ferdig behandlet.

Disse medlemmer ser med bekymring på at usikkerheten rundt fagskolene og deres plass i utdanningssystemet nå forsterkes ytterligere. Dette påvirker de fagskolene som tilbyr helse- og sosialfaglig utdanning og muligheten til å etablere nye fagskoler med dette tilbudet. Disse medlemmer ser en klar svekkelse av muligheten for at Norge vil kunne fremskaffe nok kvalifisert fagpersonell innen helse- og sosialsektoren når fagskolene fryses. Disse medlemmer vil også fremheve den klart kjønnsdiskriminerende effekt som nå vil bli videreført innenfor helse- og omsorgsfag kontra tekniske fag.

Disse medlemmer vil påpeke at også en rekke internasjonale skoler rammes som følge av det midlertidige lovforslaget. De internasjonale skolene har en lang tradisjon i Norge, og flere søknader om å få opprette slike skoler var sendt inn til behandling før "frys"-vedtaket kom 13. desember 2005. Mange steder er de internasjonale skolene en viktig faktor for å tiltrekke kompetent utenlandsk arbeidskraft til Norge. I tillegg beriker de internasjonale skolene nærmiljøet på de stedene de er lokalisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet mener friskolene er et godt og viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer vil likebehandle alle elever uavhengig av om de ønsker å gå i en offentlig skole eller en friskole, også økonomisk. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hvor partiet foreslår å øke tilskuddet til friskoler fra 85 pst. til 100 pst. slik at elever som velger friskoler skal slippe å betale egenandel. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er mer opptatt av å sikre kvalitet på den undervisningen som tilbys, fremfor å fokusere på hvem som eier og driver den enkelte skole. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at Regjeringen er mer opptatt av eierskap enn av innhold, hvilket totalt sett er uheldig for elevene.

Disse medlemmer mener friskolene lå an til å bli en garantist for en bedre faglig utvikling også av den offentlige skolen. Rapporten "Konkurrens bildar skola", utgitt av Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO) 2001, viser at det er en positiv sammenheng mellom kommunenes friskoleandel og elevenes resultater i den offentlige skolen i Sverige. Rapporten gir med andre ord uttrykk for at kvaliteten i de offentlige skolene blir skjerpet som følge av konkurransen friskolene tilbyr. Rapporten "Mer kunnskap för pengarna - en analys av resurser och resultat i grundskolan", utgitt av skolverket 2004, viser at friskolene som gruppe er mer effektiv enn de offentlige skolene. Rapporten viser imidlertid også at de offentlige skolene i kommuner med friskoler er mer effektive enn offentlige skoler i kommuner uten konkurranse fra friskoler.

Etter disse medlemmers syn finnes det neppe empiri som dokumenterer at friskoler vil bidra til å skape mindre åpne og allsidige skoler. Departementet har valgt å bidra med flere honnørord enn empiri for å få frem sitt budskap om den offentlige skoles fortreffelighet og friskolenes destruktive natur i forhold til det norske skolesystemet samlet sett. Dette er verdt å merke seg. Disse medlemmer mener det ville vært en betydelig fordel om departementet hadde lagt opp til en ryddig og normal saksgang i dette spørsmålet fordi det ville gitt anledning til å avdekke om påstandene fra departementet om konsekvensene ved etablering av flere friskoler, holder mål eller ikke. Disse medlemmer mener flere friskoler ville bidra til å skape et positivt mangfold som den offentlige skolen i dag representerer i for liten grad.

Disse medlemmer vil advare mot å legge til grunn at økt utbredelse av friskoler ville medført en mindre inkluderende allmenn skole.

Disse medlemmer konstaterer at det i dag er fri etablering av videregående skoler. Friskoleloven skulle gi alle elever en reell valgfrihet med mulighet til å velge en alternativ skole. Regjeringen har i andre sammenhenger vært opptatt av at valgfrihet er noe relativt og at en ved bruk av eksempelvis egenbetaling reduserer den reelle valgfriheten til brukere. I dette lovforslaget åpner departementet for fortsatt etablering av privatskoler etter opplæringslovens § 2-12, uten noen form for statlig finansiering. Det vil i praksis ekskludere de fleste vanlige elever fra å velge en alternativ skole fordi egenbetalingen vil bli for høy. På denne måten bidrar departementet til å skape en forskjellsskole i Norge, hvor kun elever med svært ressurssterke foreldre/foresatte vil være i stand til å finansiere et alternativt skolevalg. Elever med foreldre som har lavere og midlere inntekt vil aldri ha muligheten til å velge en annen skole enn den offentlige. Departementet prioriterer på denne måten de ressurssterke elevene og foreldrene/foresatte på bekostning av elever med mindre ressurstilgang.

Disse medlemmer har merket seg at et flertall av høringsinstansene, når unntas departementer og offentlige høringsinstanser, er imot eller skeptiske til endringene foreslått av departementet. Flere av høringsinstansene peker på at departementets handlingsmåte setter viktige forvaltningsprinsipper som forholdet til likebehandling og forsvarlighet på prøve, samtidig som hensynet stabiliteten og forutsigbarheten i offentlige beslutninger synes forduftet i denne saken. Disse medlemmer deler dette syn.

Disse medlemmer viser særlig til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) mener lovforslaget strider mot foreldrenes grunnleggende rett til å velge skole for egne barn. Disse medlemmer er enige med FUG i at det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha like muligheter til opplæring uavhengig av evner og anlegg, kjønn, geografi og økonomi og av kulturell, religiøs og livssynsmessig tilhørighet. Dette prinsippet er så sentralt at det må innebære at alle elever skal ha like muligheter til å velge en annen skole enn den offentlige grunnskolen.

Disse medlemmer har med en viss undring registrert lovavdelingens sikkerhet i at det ikke kan være spørsmål om at tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 kommer til anvendelse. Disse medlemmer er ikke overbevist om at graden av sikkerhet hos lovavdelingen vil bli stadfestet av domstolene. Det er imidlertid ikke disse medlemmers oppgave å bidra til rettslig prøving av grensene for Grunnloven § 97, men disse medlemmer finner likevel grunn til å kommentere noen momenter.

Lovavdelingen er klar på at en ikke engang befinner seg i grenseområdet for tilbakevirkningsforbudet fordi det her ikke er tale om en sterkt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Lovavdelingen konkluderer slik i forhold til alle de 40 skolene som tilbakevirkningen vil gjelde for, uten å ta et eneste individuelt forbehold. Disse medlemmer vil peke på at en i slike saker ofte finner grunn til å vurdere de aktuelle søkerne individuelt fordi graden av innretning etter vedtaket kan være ulik, de økonomiske konsekvensene kan være av sterkt varierende grad og det virker underlig at lovavdelingen ikke tar slike hensyn.

Grunnloven § 97 er meget enkel i formen. Den lyder slik: "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft". Disse medlemmer finner grunn til å peke på at det ved tvil om innholdet av lovbestemmelser, herunder grunnlovsbestemmelser, er nødvendig at Stortinget klargjør sin oppfatning av den aktuelle bestemmelsen. Disse medlemmer er kjent med at det i juridisk teori og i praktiseringen av bestemmelsen er lagt til grunn en vesentlig innsnevring i forhold til Grunnloven § 97s ordlyd.

Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at en selv om en skulle konkludere med at tilbake­virk­ningsforbudet i Grunnloven § 97 her ikke kommer til anvendelse, burde borgere i en fri og demokratisk nasjon være spart for belastingen av en så ustabil og inkonsekvent styring. Disse medlemmer vil derfor vurdere å følge dette opp i form av et forslag som klargjør Stortingets holdning til bestemmelsen.

Disse medlemmer registrerer at departementet peker på at det er forventet at Regjeringen stanser økningen av antall etablerte friskoler etter valgløftene som ble gitt høsten 2005. Disse medlemmer synes det er interessant at Regjeringen er blitt opptatt av å oppfylle valgløfter og ser frem til oppfølgingen av det også på områder som styrking av pleie- og omsorgssektoren, økonomisk løft for Skole-Norge og økte samferdselsinvesteringer. Imidlertid fremgår det lite informasjon fra regjeringspartienes side i valgkampen om at de også skal sette ut av kraft vanlige forvaltningsprinsipper og frata 40 godkjente skoler godkjenningen.

En undersøkelse av Analysehuset, gjennomført på oppdrag av HSH, viser at 71 pst. av de spurte mener det er riktig at elever og foreldre skal ha mulighet til å velge andre skoletilbud enn det offentlige hvis de ønsker det.

73 pst. av de spurte mener det er galt å trekke tilbake godkjenningen for de 40 skolene som har fått godkjenning, men som nå skal nektes oppstart. Henholdsvis 57 pst. av Sosialistisk Venstrepartis velgere, 59 pst. av Arbeiderpartiets velgere og 73 pst. av Senterpartiets velgere mener, i denne undersøkelsen, at det er galt å trekke tilbake gitte godkjenninger. Disse medlemmer mener dette er verdt en viss refleksjon også fra flertallets side.

Disse medlemmer viser videre til at en svensk rapport "Attityder i skolan 2003" viser at 75 pst. av foreldre er positive til friskoler. 85 pst. av den yngre befolkningen (20-40 år) synes det er bra å ha mulighet til å velge friskoler. Disse medlemmer trekker frem denne rapporten fordi den viser at et land som Sverige, som har hatt friskoletilbud og erfaring med et slikt tilbud siden begynnelsen av 1990-tallet, fortsatt slutter sterkt opp om friskolene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det må innføres en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler bl.a. innen helse- og sosialfag, ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2006.