Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer
i ny lov om statsborgerskap (lov 10. juni 2005 nr. 51),
før den er trådt i kraft. Departementet tar sikte
på at ny lov med forskrifter skal tre i kraft 1. september
2006. Endringsforslagene gjelder hovedsakelig innføring
av styringstiltak i statsborgerloven tilsvarende de som ble innført
i utlendingsloven ved lov 10. juni 2005 nr. 50.
Da Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) om lov om norsk statsborgerskap
ble fremmet for Stortinget 7. januar 2005, var ikke forslagene
om endringer i utlendingsloven (styringsforhold på utlendingsfeltet)
behandlet av Stortinget. Departementet bemerket i Ot.prp. nr. 41
(2004-2005) at dersom forslagene til endringer i utlendingsloven
ble vedtatt, ville departementet vurdere om tilsvarende ordninger
bør gjelde også på statsborgerfeltet.
I proposisjonen foreslås det at styringstiltakene som er
innført i utlendingsloven også inntas i ny statsborgerlov,
at den som får positivt vedtak etter statsborgerloven prøvet,
skal gis rett til fritt rettsråd eller fri saksførsel
uten behovsprøving, tilsvarende ordningen for den som får
vedtak etter utlendingsloven prøvet. Jf. Ot.prp. nr. 31
(2004-2005) om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold
på utlendingsfeltet).
Forslag om endringer i ny lov om statsborgerskap ble sendt på høring
20. desember 2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser
til Innst. O. nr. 86 (2004-2005) og til Innst. O. nr. 68 (2004-2005).
Komiteen har merket seg at endringsforslagene
hovedsakelig gjelder innføring av styringstiltak i statsborgerloven
tilsvarende de som ble innført i utlendingsloven ved lov
10. juni 2005 nr. 50. Komiteen er positiv
til at det er samsvar mellom disse lovene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til økt politisk styring på statsborgerfeltet,
og er enige med Regjeringen om at også såkalte
positive vedtak må kunne overprøves av departementet. Disse
medlemmer viser til at en av de største skandalene
i offentlig forvaltning noensinne nylig ble avdekket i UDI. Disse
medlemmer fremhever at Fremskrittspartiet både
var imot å gi UDI den frie rollen de har i dag, og at Fremskrittspartiet
også var imot opprettelsen av Utlendingsnemnda. Disse
medlemmer påpeker at UDI-saken, der direktoratets
toppleder bevisst gikk utover politisk vedtatte forskrifter, viser
at det var galt å frata politikerne alt ansvar på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
har åpnet sak om Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling
av 182 saker hvor arbeidstillatelse er innvilget i medhold av utlendingsloven § 8
annet ledd til nord-irakere som tidligere har hatt midlertidig tillatelse
som ikke dannet grunnlag for bosettingstillatelse eller familiegjenforening (MUF-tillatelse).
Disse medlemmer er av den oppfatning at norske
utlendingsmyndigheter over lang tid har utviklet
seg i retning av å bli egenmektige byråkratier uten
demokratisk innsyn og kontroll, og er kritisk til at statsråden
skal kunne skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative
organer.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
tidligere har fremmet forslag om å legge ned Utlendingsnemnda
for å styrke den politiske kontrollen over innvandringsområdet,
blant annet i Innst. O. nr. 68 (2004-2005). Disse medlemmer viser
til UDI-saken, og vil avvente granskningskommisjonens endelige konklusjoner
om hvordan utlendingsfeltet bør organiseres.