4.1 Sammendrag

Ny lov om statsborgerskap har ingen bestemmelser om domstolsprøving av UNEs positive vedtak. Dersom en søknad avslås i UNE, kan søkeren bringe saken inn for domstolene. Ved UNEs positive vedtak er det ingen andre enn søkeren som har søksmålskompetanse.

Etter utlendingsloven er det kun positive vedtak departementet kan bringe inn for domstolene. Negative vedtak fra UNE kan utlendingen selv bringe inn.

Departementet foreslår at det innføres en adgang for departementet til å bringe UNEs positive vedtak etter statsborgerloven inn for domstolene.

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å ha tilsvarende kontrollordninger med vedtak etter statsborgerloven som etter utlendingsloven. Det er svært uheldig dersom noen innvilges norsk statsborgerskap uten at vilkårene for dette er oppfylt. Det er også uheldig om andre ugyldige positive vedtak etter loven blir stående, f.eks. etter §§ 6, 24 annet ledd og 25. Den foreslåtte ordningen vil kunne skjerpe oppmerksomheten i UNE rundt spørsmålet om gyldigheten av positive vedtak. Lovendringen vil dermed i seg selv kunne ha en funksjon. Departementets forslag er inntatt i utkastet til § 27 sjette ledd.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at etter utlendingsloven kan departementet bringe UNEs positive vedtak inn for domstolene. Komiteen mener derfor det også bør innføres en adgang for departementet til å bringe UNEs positive vedtak etter statsborgerloven inn for domstolene. Komiteen slutter seg til at det er hensiktsmessig å ha tilsvarende kontrollordninger med vedtak etter statsborgerloven som etter utlendingsloven. Komiteen er også enig med departementet i at den foreslåtte ordningen vil kunne skjerpe oppmerksomheten i UNE rundt spørsmålet om gyldigheten av positive vedtak.