I proposisjonen behandles spørsmålet om hvilke hjemler
i statsborgerloven som er nødvendige for å sikre
at hensiktsmessig behandling av personopplysninger etter loven ikke
støter mot forbud i andre lover.
Vandelskravet for den som søker norsk statsborgerskap
følger av ny statsborgerlov § 7 første
ledd bokstav g; søkeren må ikke være
ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. I så fall
må søkeren ha utholdt karenstid i henhold til § 9
før statsborgerskap kan innvilges.
§ 30 annet ledd fastsetter at behandlingen
av en søknad om statsborgerskap kan stilles i bero dersom søkeren
er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning
for søknaden.
Den som søker statsborgerskap må dokumentere at
de kravene loven oppstiller, derunder kravet om at vedkommende ikke
er ilagt reaksjon for straffbart forhold, er oppfylt. Dokumentasjonskravet
kan imøtekommes ved politiattest. At utskrift av opplysninger
om straffbare forhold er nødvendig for å behandle søknad
om statsborgerskap, fremkommer bare indirekte av loven.
Departementet foreslår at tilgangen til vandelsopplysninger
i forbindelse med behandling av sak etter statsborgerloven skal
ha en lovmessig forankring. Det foreslås at en søkers
vandel ved behandling av sak etter statsborgerloven fortsatt skal
fremgå av politiattest.
Departementet foreslår videre at det gis hjemmel for
uttømmende politiattest, dvs. en attest som viser alle
ilagte reaksjoner for straffbart forhold. Bestemmelsen avviker fra
reglene i strafferegistreringsloven § 6 om at
slike opplysninger etter en viss tid skal utelates fra politiattesten.
Bestemmelsen sikrer tilgang til opplysninger om alle straffbare
forhold som danner grunnlag for fastsettelse av karenstid før
statsborgerskap kan innvilges. Karenstidene for forskjellige ilagte
reaksjoner skal fastsettes i forskrift. Uten en uttømmende
politiattest vil for eksempel forskriftsbestemmelser som
gir økt karenstid ved gjentatte forelegg kunne bli uten
realitet, ettersom ilagte forelegg etter strafferegistreringsloven § 6
nr. 4 utelates fra politiattesten allerede etter 2 år.
Også forhold som søkeren er siktet eller tiltalt
for skal fremgå av politiattesten. Utsettelse av avgjørelsen
om statsborgerskap kan blant annet skje dersom søkeren
er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning
for søknaden. Med dette siktes det til forhold som vil
gi karenstid som utskyter det tidligste tidspunktet søkeren
kan få statsborgerskap, dersom forholdet avgjøres
med straff eller særreaksjon.
Ettersom det er politiet som skal stille søknad i bero
i påvente av avgjørelse i straffesaken, vil det
i de færreste saker være grunn til å opplyse
om siktelser eller tiltaler i politiattesten, fordi sakene i de
fleste tilfeller vil være avgjort før politiet
oversender statsborgersøknaden til UDI for avgjørelse.
Uavgjorte forhold bør likevel være med, dersom
politiet er usikker på om eventuell reaksjon vil få betydning
for søknaden. Det samme bør gjelde dersom politiet
mener at forholdet ikke vil få betydning for søknaden
om statsborgerskap, slik at UDI kan prøve dette.
Departementet foreslår også at forskriftshjemmel for å gi
bestemmelser om politiattest føyes til. Forskriftshjemmelen
er generell, og kan brukes til å gi bestemmelser av enhver
art, herunder bestemmelser om oppbevaring og sletting av vandelsopplysninger.
Departementets forslag til bestemmelse om politiattest er inntatt
i utkastet til nytt tredje ledd i § 7. Forslaget
til forskriftshjemmel er inntatt i utkastet til § 7
fjerde ledd.
I medhold av § 20 første punktum,
som tilsvarer § 10B i gjeldende statsborgerlov,
har danske, finske, islandske og svenske statsborgere ved melding
rett til å bli norsk statsborger såfremt vedkommende
har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste
syv år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff
eller særreaksjon som følge av straffbart forhold.
Det følger av § 29 at også den
som vil erverve statsborgerskap ved melding kan pålegges
opplysnings-, dokumentasjons- og møteplikt.
Ettersom også behandling av melding involverer politiattest,
og dermed personsensitive opplysninger, foreslår departementet
at anvendelse av politiattest gis en lovmessig forankring også i § 20.
Departementet foreslår også at det inntas en forskriftshjemmel
for å gi nærmere bestemmelser om politiattesten,
tilsvarende forslaget til forskriftshjemmel i § 7
fjerde ledd.
Departementets forslag til bestemmelse er inntatt i utkastet
til § 20 annet ledd.
I dag er det politiet som ved sin forberedende behandling av
søknad om statsborgerskap foretar eventuell kontroll av
opplysningene som søkeren har gitt. Dersom det har gått
noe tid fra opplysningene ble gitt til saken tas til behandling
i UDI eller klageinstansen, kan det være behov for å oppdatere
opplysningene. I proposisjonen drøftes spørsmålet
om utlendingsmyndighetene selv bør kunne innhente oppdaterte
opplysninger, i stedet for å be søkeren gjøre
det.
Departementet har på bakgrunn av høringsrunden
kommet til at opplysninger relevant for søknaden bør
gis av søkeren selv, slik som i dag. Dersom søkeren
manipulerer med opplysningene, vil dette kunne resultere i straff
for dokumentfalsk. Vedkommende kan også risikere at norsk
statsborgerskap blir tilbakekalt, dersom de uriktige opplysningene
var motiverende for innvilgelsen, jf. § 26 annet
ledd.
Etter departementets syn bør man imidlertid stille opplysninger
om vandel i en annen stilling. Endringer i vandelsopplysninger er
det som oftest vil hindre innvilgelse av statsborgerskap. Utskrift
av vandelsopplysninger er det mest nærliggende at søkeren
kan ønske å gjøre endringer på.
I dag befatter søkeren seg i praksis ikke med politiattesten
som vedlegges søknaden. Departementet foreslår
at UDI, UNE og departementet kan innhente oppdaterte opplysninger direkte
fra politiet. Dette bør skje skriftlig. Søkeren må få kopi
av brev eller telefaks hvor det anmodes om oppdaterte opplysninger.
Opplysningene om vandel må tilsvarende gå i kopi
til søkeren.
Departementets forslag fremgår av utkastet til § 29
annet ledd.
Komiteen understreker at det er viktig å sikre at
behandlingen av personopplysninger etter statsborgerloven er i samsvar
med personopplysningsloven, og komiteen er derfor
enig i at det foreslås at behandlingen av vandelsopplysninger
forankres i loven.