Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem,
med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital
og færre fradrag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet
opp om disse hovedretningslinjer og mener at generelle fradrag må begrenses
og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig
begrunnelse, må reduseres og etter hvert avskaffes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at også den sittende regjering støtter disse
prinsipper. Likevel valgte Regjeringen som en tilbakebetaling for
valgkampstøtte å øke fradragsmuligheten
for fagforeningskontingent. Disse medlemmer var imot
en slik økning og foreslår derfor å reversere
dette vedtaket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit
Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad (Dokument nr.
8:76) om å justere beløpsgrensene for
arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig
eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd
med den generelle lønnsveksten.
Disse medlemmer viser til at den frivillige innsatsen
som legges ned i veldedig og/eller allmennnyttig arbeid
i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet.
En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til
en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske
fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Disse medlemmer viser videre til at det i dag
er bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss
beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner
der hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet.
Disse beløpsgrensene har vært uendret siden loven
trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen
har vært betydelig i de ni årene som har gått
i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har f.eks. lønnsveksten
i snitt vært på 4,7 pst. i perioden 1997-2005,
noe som gir en totalvekst på 44,8 pst. i perioden. Skulle
fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift
være justert tilsvarende, vil det bety at grensene i dag
ville vært om lag 430 000 kroner for totale lønnsutgifter
og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner
pr. ansatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000
kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at opp mot halvparten av driftsenheten i jordbruket ikke har næringsinntekt
nok til å utnytte bunnfradraget i jordbruksfradraget. Dette
er et fradrag som under skiftende regjeringer har vært
et viktig virkemiddel for å opprettholde inntektsnivået
i jordbruket. Bunnfradraget er også en WTO-legal måte å øke
eller opprettholde inntektsnivået i landbruket.
Dette medlem viser til at det under regjeringa
Bondevik II ble gitt mulighet for å ta inntekter
fra bioenergi inn i bunnfradraget, mens øvrige inntekter fra
skogsnæringen så langt har vært holdt
utenfor. Dette mener dette medlem at det nå må endres på,
slik at flere som har inntekt for både skog- og jordbruk,
kan benytte dette til å få fullt eller høyere bunnfradrag.
Dette medlem mener også at en slik endring vil
stimulere til økt hogst. Dette er viktig av mange årsaker,
ikke minst for å øke tilgang på tømmervirke til
industrien. I dag hogges for lite skog, spesielt på de minste
eiendommene der hvor skogsinntekten utgjør en veldig liten
del av de samlede inntektene. En endring slik som foreslått,
vil medføre at det blir økonomisk interessant å hogge
i relativt små kvantum på små eiendommer
og det vil føre til aktivitet der hvor det i dag ikke er
aktivitet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 8-1 femte ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget
tas med nettoinntekt fra skogbruksproduksjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006)
om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
Disse medlemmer mener at det på prinsipielt
grunnlag er viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning
til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige
systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for
medbestemmelse har sine røtter i det politiske demokrati,
men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske
området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass
er en måte å øke muligheten til å påvirke
sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske
liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være
medarbeider, men også medeier i bedriften, være
en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.
Disse medlemmer viser til at ordninger for ansattes
medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette
i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse
medlemmer konstaterer at erfaringer fra de land som har
ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt
produktivitet og konkurransekraft. Disse medlemmer viser
til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger
har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon
blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet.
Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker
mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. Disse medlemmer har
grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere
vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke
ansattes medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil
understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme
en eierkultur for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal
lyde:
a. Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den
skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen
Bondevik II hvor det ble foreslått å øke
den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst. Dette
forslaget ble reversert av et flertall bestående av regjeringspartiene
i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006).
Disse medlemmer konstaterer regjeringspartienes
manglende vilje til å følge opp løftene
om en aktiv næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene
er av de enkelttiltak som næringslivet etterspør
aller mest. Disse medlemmer viser til at den gjeldende
avskrivningssats på 20 pst. er lavere enn i de fleste andre
land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prinsipielt at ventelønnsordningen for statsansatte bør
avvikles. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet
til forutsigbarhet tilsier at en slik endring ikke bør
foretas i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men bør avventes
til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av
17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten
ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett
til ny stilling. Ventelønn.", til "Fortrinnsrett til ny
stilling".
Følgende overgangsregel gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold
til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås
ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år
etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne
bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2006."
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan
motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som
har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4.
mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen
i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2006."