Landbrukseiendommer er i en del tilfeller eid i sameie. Det vanlige
er at et slikt sameie drives for felles regning og risiko og beskattes
som et ansvarlig selskap der deltakerne nettolignes for sine andeler. Etter
den tidligere tiårsregelen kunne et nettolignet selskap
eller sameie oppfylle eierkravet i skatteloven § 9-3
sjette ledd, og dermed realisere eiendommen skattefritt ved 10 års
eiertid. Dette gjaldt også om deltakerne hadde eid sine
andeler kortere enn minstekravet for skattefrihet.
Deltakerne i sameiet kan i mange tilfeller være i slekt
med hverandre. Dersom sameiet selger hele eller deler av eiendommen,
vil dette i dag utløse skatteplikt for gevinst eller fradragsrett
for tap for sameiet uansett eiertid, selv om salget skjer til en
av deltakerne eller til slektning og denne tilhører den
personkrets som omfattes av arvereglene i forhold til andelshaverne
i sameiet. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen forutsetter at
kjøperen er "arveberettiget etter lov av 3. mars
1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2". Familiemedlemmet faller
dermed utenfor fordi ingen kan være arveberettiget til
sameiet som sådant, bare til de personlige andelshaverne
i selskapet.
Departementet mener denne løsningen er unødig streng.
Det foreslås derfor at overdragelse av landbrukseiendom
fra et familiesameie som nevnt, til en av de andre sameierne eller
til slektning av sameierne, likestilles med eiendomsoverdragelse
direkte fra sameierne til slektningen når det gjelder gevinstfritaket
for landbrukseiendom. I forhold til avgrensning av "familiesameie"
i forslaget til nytt tredje punktum i § 9-3 sjette
ledd, blir dette tilsvarende som i første punktum der dette
er knyttet opp til personkretsen som omfattes av arveloven kapittel
I og II. Som familiesameie vil da regnes sameie der alle deltakerne
er beslektet i opp eller nedstigende linje, i første sidelinje
eller annen sidelinje så nære som søskenbarn.
Også overdragelse til arveberettiget slektning av en deltakers
ektefelle vil omfattes.
Det bør være et vilkår at sameiet
oppfyller vilkåret om ti års eiertid på realisasjonstidspunktet.
Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år
av fristen, vil nåværende tredje punktum om delvis
skattefritak få tilsvarende anvendelse (blir fjerde punktum etter
lovendringen).
Det vises til forslag til § 9-3 sjette ledd
nytt tredje punktum.
Det bemerkes at en ikke vil foreslå at denne utvidelsen
av gevinstfritaket også skal omfatte realisasjon fra sameier
som ikke er familiesameier, det vil si sameier hvor ikke alle deltakerne
er beslektet med hverandre som nevnt i arveloven kapittel I. Bakgrunnen
er at sameie, som materielt sett er et selskap, blir nettolignet,
slik at et gevinstskattefritak ville komme alle sameierne til gode,
også sameiere som ikke er i slekt med kjøperen.
Dette antas ikke å være i samsvar med intensjonen
bak regelen i skatteloven § 9-3 sjette ledd om
gevinstfritak ved overdragelser innen familien, nemlig å forbeholde
gevinstfritaket for overdrager som selger til nær familie.
Dette medfører at når to naboer som ikke er i
slekt med hverandre, har startet et landbrukssameie, og landbrukseiendommen så overføres
til en slektning av en av sameierne, vil et slikt tilfelle ikke
omfattes av skattefritaket.
Departementet ser foreløpig ikke behov for en tilsvarende
uttrykkelig lovregulering når det gjelder overdragelse
av enkeltvis sameieandel i landbrukseiendom til slektning av overdrageren.
Også i de tilfellene der sameiet behandles som et deltakerlignet selskap
etter skatteloven § 10-40, antar departementet
at det gjeldende gevinstfritaket for landbrukseiendom kan anvendes
ved slik andelsoverdragelse innen familien. Ved andelsoverdragelse
vil skattefritaket måtte forutsette at overdrageren har
hatt lang nok eiertid for sin part i landbrukseiendommen. Ved overdragelse
til underpris av andel i deltakerlignet selskap gjelder kontinuitetsprinsippet
for fastsetting av skattemessig inngangsverdi for den nye andelseieren, også om
selskapets hovedaktivum er en landbrukseiendom. Se skatteloven § 10-46,
jf. § 10-33.
Ved så omfattende andelsoverdragelse i deltakerlignet
selskap at erververen blir eneeier, anses selskapet oppløst,
med realisasjonsbeskatning av deltakerne til følge. På samme
måte som ved salg av hele eiendommen til slektning av (noen
av) sameierne, vil den foreslåtte lovendring medføre
at gevinstskattefritaket for landbrukseiendom kan anvendes også i
slike tilfeller, gitt at vilkårene for øvrig er
oppfylt.
Avgrensningen av personkretsen i skatteloven § 9-3
sjette ledd har også vist seg problematisk i tilfeller
der en av ektefellene har særkullsbarn. Er eiendommen eid
av ektefellene sammen, vil fritaket ved et salg til særkullsbarnet
bare omfatte den ene ektefellens andel av bruket. I de tilfellene
der ektefellene ikke eier landbrukseiendom sammen, men den eies av
den ene ektefellen alene, omfatter ikke gevinstfritaket i § 9-3
sjette ledd, salg til den andre ektefellens særkullsbarn
eller annen slektning av denne. Etter det departementet er kjent
med er imidlertid bestemmelsen i en del tilfeller praktisert slik
at salg til særkullsbarn behandles likt som salg til fellesbarn.
Departementet antar at denne praksisen er i samsvar med intensjonene,
og at den bør lovfestes. Bestemmelsen bør, i tillegg
til salg til den andre ektefellens særkullsbarn, også omfatte
salg til denne ektefellens øvrige slektninger. Dette kan
blant annet begrunnes med at en uansett vil kunne oppnådd
dette resultatet ved en forutgående overføring
av eiendommen mellom ektefellene. Det vises til lovforslaget vedrørende § 9-3 sjette
ledd nytt annet punktum.
Forslagene antas ikke å ha vesentlige administrative
eller provenymessige konsekvenser.
I utgangspunktet bør en skatteendring som den foreslåtte
få virkning fra kommende inntektsår, altså for
realisasjon foretatt i 2007 og senere. Slik denne saken ligger an,
finner departementet likevel å ville foreslå virkning
fra og med 2005. Bakgrunnen er at det til og med 2004 var et generelt
skattefritak ved realisasjon av landbrukseiendom eid i mer enn 10 år. Med
2007 som virkningsår vil det i tilfellet bli en kortere
periode der slike transaksjoner vil være skattepliktige,
noe man ut fra kontinuitetsbetraktninger bør unngå.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa til skattelova § 9-3
sjette ledd nytt andre og tredje punktum.
Komiteen viser til skriv frå Noregs
Bondelag om utviding av gevinstfritaket ved realisasjon av landbrukseigedom
til familiesameige. Det blir bede om at fritaket også skal
omfatte realisasjon til sambuar av slektning av sameigarane.
Komiteen viser til at med verknad
frå 1. januar 2002 er m.a. arv og gåve
mellom sambuarar som har felles barn, friteke frå arveavgift.
Ved lovendring 9. desember 2005 er fritaket utvida til
også å gjelde sambuarar som bur saman og har budd
saman samanhengande i minst to år i eit ekteskapsliknande eller
partnarskapsliknande forhold. Det blir dessutan vist til forslag
i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) om fritak frå dokumentavgift
ved sal av felles bustad mellom sambuarar ved samlivsbrot.
Komiteen meiner at spørsmål
om likestilling i skattemessig samanheng mellom ektefellar og sambuarar
må sjåast i ein vidare samanheng. På denne bakgrunnen
ber komiteen om at Regjeringa kjem tilbake
til Stortinget med ei vurdering av om det er område innanfor
skatte- og avgiftsretten der sambuarar bør likestillast
med ektefellar.