Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005)
som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig
konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster
etter den amerikanske konkurslovgivnings kapittel 7."
Bakgrunnen for vedtaket fremgår av Innst. S. nr. 36
(2004-2005). Det vises til denne.
Etter departementets vurdering er det en fordel at så vel
de prosessuelle som de materielle reglene som gjelder insolvensgjennomgang
av virksomheter, er atskilt fra reglene som gjelder etablering av
gjeldssaneringsordninger for privatpersoner. På den måten kan
de ulike hensynene bak systemene ivaretas på best mulig
måte. Det er etter departementets syn en fordel at de to
ulike ordningene er regulert i hver sin lov. Å etablere
en egen gjeldssaneringsordning i konkursloven særlig innrettet
mot privatpersoner, som skal virke i tillegg til gjeldsordningsloven,
må etter departementets syn være uaktuelt. Det
er lovteknisk heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig
for å oppnå enklere adgang til gjeldssletting
for privatpersoner, dersom dette er ønskelig. En debatt
om hvorvidt gjeldsordningsloven er effektiv nok, må etter
departementets syn ta utgangspunkt i gjeldsordningsloven og mulige
endringer i denne loven. Uttalelsene i innstillingen tyder på at
man særlig har ønsket en vurdering av om det vil
være hensiktsmessig å gjøre det enklere
enn i dag å få sanert gjelden.
Med departementets utgangspunkt at regler om gjeldssanering for
privatpersoner bør plasseres i gjeldsordningsloven og ikke
i konkursloven, blir det neste spørsmålet om det
kan være grunn til å gjøre endringer
i gjeldsordningsloven etter mønster av den amerikanske
"Chapter 7"-konkursen.
Departementet vil peke på at gjeldsordningsloven gjennomgikk
en grunnleggende revisjon i 2003. Det ble da foretatt en rekke endringer
og presiseringer av både formell og materiell art.
Departementet fremmer etter en nærmere vurdering ikke
forslag om å endre norsk rett i tråd med den amerikanske
konkurslovgivningen.
Dersom Stortinget skulle finne det ønskelig å innføre
regler mer i tråd med det amerikanske systemet, måtte
det aktuelle, slik departementet ser det, være å presisere
i gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd
og § 5-2 første ledd i hvilke tilfeller
en mener at gjelden bør slettes "med en gang" uten en mellomkommende
gjeldsordningsperiode, eventuelt etter en kortere periode enn fem år.
Men dagens regler om gjeldsordningsperiodens lengde ivaretar etter
departementets mening de ulike interessene som må hensyntas
i en gjeldsordningssak på en god måte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i forslaget
om å oppretthalde eit system for næringsverksemd
og eit for privatpersonar. Etter fleirtalet sitt
syn er det ein fordel å ha ei lov og eit system vedrørande økonomiske
problem i næringsverksemd (konkurs og gjeldsordning eller
tvangsakkord etter reglane i konkurslova), og eit anna system for å finne
løysing for privatpersonar (etter gjeldsordningslova) Fleirtalet støttar at dagens
reglar tryggjer dei ulike interessene som ein må ta omsyn
til i ein gjeldsordningssak på ein god måte og
foreslår ingen endringar på dette punktet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er oppteke av at enkeltpersonar sine pådregne gjeldsplikter
ikkje skal opplevast som ei livslang fattigdomsfelle, og vil rose
Regjeringa for dei tiltaka som allereie er igangsett eller gjennomførde
når det gjeld å hjelpa personar som kjem i ein
slik vanskeleg situasjon.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa
i statsbudsjettet for 2007 har gått inn for å redusere
gebyret for krav om utleggsforretning frå 2,1 rettsgebyr til
1,85 rettsgebyr (nedgang på 215 kroner), og å fjerne
tilleggsgebyret for gjennomført utleggsforretning på 2,6
rettsgebyr (2 236 kroner), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007),
Justis- og politidepartementet s. 121. Tiltaket utgjer mindreinntekter
for staten på ca. 230 mill. kroner. Tiltaket vil innebere
ei vesentlig gebyrlette for skyldnarar etter gjennomført
utleggsforretning.
Dette fleirtalet vil òg
peike på at eit utgreiingsarbeid rundt frårådingsplikt
er sett i verk av Justisdepartementet og Finansdepartementet, som
har gjeve Banklovkommisjonen i mandat å utgreie spørsmålet
om frarådningsplikt i kredittkjøpslova. Frist
for utgreiinga er 30. april 2007. Justisdepartementet arbeider
også for tida med reglar om utvida opplysningsplikt ved
marknadsføring av lån og kreditt.
Dette fleirtalet viser til at gjeldsordningslova
blei revidert i 2002. Eitt av formåla med revisjonen var å gjera
det lettare å oppnå gjeldsordning med offentlege
kreditorar. Etter endringane vil ei gjeldsordning kunne føre
til full sanering herunder av offentleg gjeld, også skatte-
og avgiftskrav, bidragsgjeld, gjeld frå straffbare handlingar
m.m. Vidare vart det ved lov 26. mars 2004 vedtatt ein
uttrykkeleg heimel i gjeldsordningslova § 4-12
tredje ledd for å nedsette offentlege krav under ei frivillig
gjeldsordning.
Dette fleirtalet vil påpeike
at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007
vil vurdere om det er behov for endringar i gjeldsordningslova når
det gjelder reglane om lengda på gjeldsordningsperioden.
Det vil særleg bli sett nærare på om
det bør innførast større høve
til å fastsette alternative oppgjersformer, til dømes
gjeldsordningar utan gjeldsordningsperiode, oppgjer ved eingongsbeløp
m.m. Det er gjort nærare greie for spørsmålet
i Barne- og likestillingsdepartementets svar på Stortingets
spørsmål vedrørande Dokument nr. 8:95
(2005-2006).
Dette fleirtalet vil òg
peike på at det etter initiativ frå Arbeids- og
inkluderingsdepartementet (AID) er sett i verk eit intensivert opplæringsprogram for
dei økonomiske rådgjevarane i kommunane. Arbeidet
vart sett i verk i 2005 og vil vare ut 2007. Målet er å styrke
dei økonomiske rådgjevarane sin kompetanse innanfor
gjeldsrådgjeving m.m.
AID har i 2006 i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet
(BLD) sett i verk eit forskingsprosjekt for å få vite
meir om verknaden av økonomisk rådgjeving i kommunane.
BLD vil i 2007 vurdere å følgje opp dette tiltaket
med eit tilsvarande prosjekt om gjeldsordningslova.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa
arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe
vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte-
og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema. Dette fleirtalet viser til at Skattedirektoratet
har nedsett ei arbeidsgruppe som vil lage ein rapport om korleis ein
betre kan imøtekomme skattytarar som av ulike årsaker
ikkje er i stand til å ivareta sine interesser. Arbeidsgruppa
skal blant anna gjennomgå praksis, retningslinjer og regelverk
knytt til skjønsfastsetting av skatte- og avgiftskrav,
ettergjeving, gjeldsordningar, tvangsinnkrevjing og forelding. Ein
tar sikte på at arbeidsgruppa sitt arbeid kan gi Skattedirektoratet grunnlag
for å velje ut område som det skal jobbast vidare
med i 2007. I tillegg til dette blir også andre tiltak
vurdert, tiltak som kan gi meir korrekte skjønslikningar
for skatteytarar som ikkje leverer pliktig sjølvmelding.
Dette for å unngå at enkelte skatteytarar som
er i ein vanskeleg livssituasjon, gjennom skjønslikningar
blir sitjande igjen med ei skatte- og avgiftsgjeld som i enkelte
tilfelle kan fråvike frå det som ville ha vore
skatte- og avgiftsgrunnlaget for vedkommande skatteytar om sjølvmeldinga
hadde vorte levert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at "Regjeringa arbeider med
tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte
gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav
som er hovudårsak til gjeldsproblema".
Disse medlemmer mener det er et skritt
i riktig retning at Regjeringen erkjenner at et stadig hardere skatte-
og avgiftstrykk vil føre til at man kan få betalingsproblemer. Å anerkjenne
at skatter og avgifter sågar kan være hovedårsak
til personlige gjeldsproblemer, bør være et kraftig
varsku i forhold til å skru skatte- og avgiftskruen stadig
hardere til. Spesielt stadig økende avgifter vil ramme
de som har minst fra før hardest.
Disse medlemmer viser til at frem
til nå har dette som problemstilling vært ignorert
av partiene på venstresiden i norsk politikk, både
på lokalt plan og i rikspolitikken. Disse
medlemmer mener det vil være bedre at Regjeringen
jobber for et lavere totalt skatte- og avgiftstrykk for folk flest,
slik at man får mulighet til å leve av egen inntekt.
Det Regjeringen i sin politikk legger opp til ved stadig å øke
skatte- og avgiftsnivået, er en klientifisering. Det er
et paradoks at dersom man blir gjeldsoffer fordi staten og kommunen
skattlegger en for hardt, så må man gå til samme
stat eller kommune å be om pengene sine tilbake.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utredningen om adgang til personlig konkurs med sletting av
gjeld, for eksempel etter mønster av den amerikanske konkurslovgivningen
kapittel 7. Det pekes på at dagens ordning fungerer i mange
tilfeller godt.
Disse medlemmer vil likevel peke
på at en ordning med personlig konkurs vil kunne gi en
person ny giv ved at gjelden slettes. Man har da mulighet til å begynne
på nytt og bygge seg opp igjen. Man har dessverre sett
flere eksempler på at personer som har blitt gjeldsslaver
gir opp. Disse ender dessverre ofte opp som klienter på de
offentlige budsjetter. Slik sett taper både samfunn og
kreditorer. På den annen side vil en måtte ha
en karantene eksempelvis på rundt 20 år slik at
man unngår problemstillingen med "personlig konkursryttere".
En slik ordning vil også kunne stille høyere krav
til kredittyteres vurdering av betalingsevnen til de man yter kreditt
til, da de som yter kreditt vil kunne risikere å tape større
deler av sine krav ved et dividendeoppgjør.
Disse medlemmer mener en videre vurdering
av følgene av og behovet for en slik ordning bør evalueres
i et bredere samfunnsperspektiv enn det som her fremkommer.
Disse medlemmer ser at en slik ordning med
personlig konkurs, kan komme fattige og gjeldsofre til hjelp. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
utrede en slik ordning nærmere i et samfunns- og fattigdomsperspektiv
og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding
hvor man ser dette i en bredere sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs
sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med
en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette
i en bredere sammenheng."