Straffegjennomføringsloven bestemmer at det ikke må være
noe å utsette på vandelen til "tilsatte" i kriminalomsorgen.
Mange personer med ulik utdannelse og bakgrunn utfører
imidlertid arbeid i kriminalomsorgen uten å være
tilsatt der som for eksempel prester, helsepersonell, lærere
og selvstendige oppdragsmottakere. Formålet med vandelskravet
er særlig å sikre at den som tilsettes i kriminalomsorgen, har
den nødvendige aktelse og tillit både utad og
i forhold til innsatte og klienter. Vandelskravet skal imidlertid
også ivareta hensynet til virksomhetens sikkerhet.
Spørsmålet som ble reist i høringsutkastet
var om vandelskravet i straffegjennomføringsloven burde utvides
slik at det også omfatter personer som utfører arbeid
i kriminalomsorgen uten å ha et tilsettingsforhold der.
Departementet foreslår også etter høringsrunden å endre
bestemmelsen slik at vandelskravet også omfatter personer
som utfører arbeid i kriminalomsorgen som ledd i forvaltningssamarbeidet.
Etter forslaget kan det også være aktuelt å kontrollere
vandelen til andre som utfører arbeid i kriminalomsorgen
uten å ha et tilsettingsforhold i virksomheten.
Etter departementets syn står personer som er tilsatt
i andre offentlige etater, men utfører arbeid i kriminalomsorgen
som ledd i forvaltningssamarbeidet, i en særstilling. Tidligere
var helsepersonell, lærere og prester tilsatt i fengselsvesenet,
og vandelskravet gjaldt således fullt ut for disse på samme
måte som øvrige tilsatte i fengselsvesenet. Tjenestene
ble senere omorganisert, men det var ikke meningen å endre rettstilstanden
med hensyn til krav til vandel. Personer som er knyttet til forvaltningssamarbeidet,
har normalt stor bevegelsesfrihet på arbeidsstedet ved
at de disponerer nøkler til rom og dører som skiller
avdelinger og er dessuten i direkte kontakt med innsatte uten spesiell
kontroll eller tilsyn. I de større fengslene vil ofte disse
tjenestene utgjøre fulltidsstilling.
Kriminalomsorgen mottar også tjenester fra andre enn
de som er tilsatt i virksomheten eller er en del av forvaltningssamarbeidet.
Tjenestene kan være knyttet til kriminalomsorgens oppgaver
og omfatter blant annet frivillige organisasjoner. Andre tjenester kan
være knyttet til institusjonens drift slik som bygnings-
eller ombygningsarbeid, vedlikeholdsarbeid, renholdsarbeid, installering
av sikkerhetssystemer med videre. Etter departementets syn vil det
ikke være naturlig at vandelskravet formes som en skal-regel
for denne gruppen, men foreslår at arbeidsgiver kan kreve
fremlagt politiattest etter en skjønnsmessig vurdering.
Når arbeidsgiver skal ta standpunkt til om vedkommende
skal undergis vandelskontroll, tar den hensyn til blant annet vedkommendes
tilknytning til kriminalomsorgen, hvilke oppgaver som utføres
av vedkommende og omfanget av disse, og dessuten hvem vedkommende
har kontakt med ved utføringen av oppgavene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, viser til at straffegjennomføringsloven § 8
stiller krav om at det ikke må være noe å utsette
på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen. Komiteen har merket seg at departementet
foreslår å endre bestemmelsen slik at vandelskravet
også omfatter personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen
som ledd i forvaltningssamarbeidet. Etter forslaget kan det også være
aktuelt å kontrollere vandelen til andre som utfører
arbeid i kriminalomsorgen uten å ha et tilsettingsforhold
i virksomheten. Komiteen er opptatt
av at kriminalomsorgen skal kunne samarbeide mest mulig effektivt
med andre etater for å kunne lage en helhetlig oppfølging
av hver enkelt straffedømt under soningen, og at det derfor
kan være hensiktsmessig å kunne stille krav til
vandel for personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen. Komiteen slutter seg til det fremlagte
lovforslaget.
Komiteen vil påpeke at det
at det ikke er noe å utsette på vandelen, ikke
er identisk med krav om plettfri vandel. Komiteen mener
at også tidligere straffedømte kan være
egnet til å utføre arbeid innen kriminalomsorgen,
og disse kan også i en del tilfeller, gjennom sine erfaringer,
tilføre kriminalomsorgen en innsikt som kan være
verdifull som ledd i rehabiliteringen av den straffedømte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
vil vektlegge at bruken av vandelsattest blant annet skal bidra
til å sikre at ansatte innen kriminalomsorgen ikke misbruker
sin stilling til å bistå innsatte med kriminelle
handlinger, men heller ikke til å diskvalifisere tidligere
straffedømte fra å kunne arbeide også innenfor
dette fagfeltet. Flertallet vil understreke
at en tidligere straffedom skal være ett av momentene i
en helhetsvurdering, uavhengig av om vedkommende skal tilsettes
fast eller midlertidig eller har en annen tilknytning til kriminalomsorgen.
Flertallet vil også understreke
at det ved vurderingen av den enkeltes vandel vil være
behov for å differensiere vandelskravene utfra hvor tett
den ansatte arbeider opp mot den innsatte, og at en tettere kontakt
med den innsatte kan gi et strengere krav til tidligere vandel enn
der arbeidet har perifer tilknytning til den straffedømte.
Komiteen merker seg at
en vesentlig grunn til lovendringsforslaget knyttet til vandelskrav
er betinget av at tidligere ansatte nå kan ha annen arbeidsgiver
enn kriminalomsorgen (eksempelvis ansatte lærere, helsepersonell
og prester), på tross av at den praktiske kontakten med
kriminalomsorgen kan være den samme for den enkelte ansatte. Komiteen deler departementets syn om
at dette ikke kan påvirke kravene til vandel, og at disse
kravene i stedet må relateres til den faktiske kontakten
den ansatte har med kriminalomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
er tilfreds med at proposisjonen ivaretar de perspektivene som her
er anført, slik at vandelskravet differensieres i tråd
med det anførte. Det differensierte vandelskravet bidrar
dermed etter flertallets syn både
til å ivareta kriminalomsorgens behov for å beskytte
seg mot at ansatte bistår den innsatte med nye kriminelle
handlinger, men også til at ansatte ikke uten videre skal
diskvalifiseres fra arbeid innen kriminalomsorgen selv om det finnes pletter
på rullebladet.
Komiteen mener at den
foreslåtte endringen i § 8 første
ledd bør endres noe slik at ordlyden blir bedre. Det foreslås
derfor at preposisjonen "i" byttes ut med preposisjonen "for". I
brev fra statsråden datert 24. januar 2007 til
justiskomiteen sier han at en slik endring vil
"antagelig språklig sett få bedre frem
at bestemmelsen omfatter alle de som bistår, er engasjert
av eller utfører tjenester for kriminalomsorgen på den
ene eller andre måten, og ikke bare de som er tilsatt der."
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"§ 8 første ledd fjerde punktum skal
lyde:
Uttømmende politiattest kan også kreves fremlagt
for andre som utfører arbeid for kriminalomsorgen."