Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad
Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent
Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra
Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet,
Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt,
viser til forslaget som tar opp en aktuell problemstilling. Forslaget
er oversendt arbeids- og inkluderingsministeren for vurdering. Svaret
fra arbeids- og inkluderingsministeren, datert 16. januar
2007, følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det i Norge er bred politisk enighet
om at landet skal overholde sine forpliktelser i forhold til internasjonale
avtaler og folkeretten. Flertallet viser også til
at det i FNs resolusjoner om bekjempelse av terrorisme understrekes
at tiltak må være i samsvar med internasjonale
menneskerettigheter, flyktningretten og humanitærretten.
Flertallet er innforstått med at forslagsstillerne
har tatt utgangspunkt i "Mulla Krekar"-saken, men at forslaget er
ment å være generelt og slik sett kunne omfatte
ureturnerbare utlendinger i Norge.
Flertallet ser med bekymring på omfanget
og utbredelsen av den internasjonale terrorismen. Arbeidet med å motvirke
og bekjempe terrorisme i Norge må få stor oppmerksomhet
og høy prioritet. Flertallet er enig med
statsråden i at Norge ikke må bli en frihavn for
personer som kan knyttes til terrornettverk eller voldelige handlinger
av ekstrem karakter, og vil understreke betydningen av både
samarbeid og samhandling med andre europeiske land for å motarbeide
terrorisme. Flertallet imøteser dessuten
at forslaget til ny utlendingslov vil ta opp problemstillinger knyttet
til at enkeltpersoner får oppholde seg i landet grunnet
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og vernet mot utsendelse.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til svarbrev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen
der det står at lukket forvaring av utlendinger kan være
i strid med forbud mot vilkårlig frihetsberøvigelse. Dette
flertallet mener at en i forbindelse med ny utlendingslov
ikke skal vurdere lukket forvaring og går derfor inn for
at forslaget i Dokument nr. 8:23 (2006-2007) ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er helt uakseptabelt at personer som har blitt besluttet utvist
fra Norge på bakgrunn av at de vurderes å utgjøre
en trussel mot rikets sikkerhet, kan bevege seg fritt rundt i det
norske samfunnet. Disse medlemmer mener hensynet til
rikets sikkerhet må gå foran hensynet til potensielt farlige
personers rett til bevegelsesfrihet.
Disse medlemmer erkjenner at Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) gjelder som norsk lov, og at artikkel 3 hindrer Norge i å sende
personer til land der de risikerer tortur eller umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff faller
inn under denne kategorien, og konvensjonen hindrer dermed Norge
fra å returnere kriminelle personer som risikerer dødsstraff
i sine hjemland. På bakgrunn av denne bestemmelsen vil
terrorister i praksis ofte være ureturnerbare i en kortere
eller lengre periode.
I disse medlemmers forslag til ny § 29
femte ledd i utlendingsloven foreslås det at utlendinger som
har fått utvisningsvedtak på bakgrunn av hensyn til
rikets sikkerhet, eller når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b eller har gitt trygt tilholdssted til noen
som utlendingen kjenner til har begått en slik forbrytelse,
skal holdes i lukket forvaring med brev- og besøkskontroll
inntil utvisningen kan effektueres i henhold til EMK. Lukket forvaring kommer
dermed som en direkte følge av utvisningsvedtaket, men
vil ikke regnes som straff.
Disse medlemmer ser at langvarig frihetsberøvelse
for såkalt ureturnerbare uten betryggende rettsbeslutning
vil være urimelig på bakgrunn av viktige rettssikkerhetsprinsipper.
For å ivareta rettssikkerheten mener disse medlemmer at
det bør være mulig å påanke
slike saker til relevant rettsinstans mens vedkommende sitter i
lukket forvaring. Plassering i lukket forvaring må være
tidsbegrenset, slik at hvis retur ikke har blitt effektuert innen
rimelig tid, må saken vurderes på nytt i forhold
til om man fortsatt er å anse som en fare for rikets sikkerhet.
Disse medlemmer vil understreke at det eksisterer
et behov for å reforhandle og modernisere enkelte internasjonale
konvensjoner, da de på noen områder representerer
en urimelig hindring for utforming av nasjonale lover. Disse
medlemmer vil vise til forslaget disse medlemmer fremmet
i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) om at Stortinget skal involveres
ved fornyelse og ratifisering av internasjonale konvensjoner.
Disse medlemmer vil også presisere at
der hvor det viser seg umulig å få i stand en
tilfredsstillende returavtale, bør retur kunne finne sted
til et naboland i nærheten av opprinnelseslandet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 29 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom grunnlaget for utvisning er bestemmelsens
litra d, eller e, skal utlendingen holdes i lukket forvaring med
brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres.
II
Loven trer i kraft straks."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til statsrådens brev og har ingen ytterligere kommentarer.
Dokumentet foreslås vedlagt protokollen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:23 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen, Per-Willy Amundsen og Jan Arild Ellingsen om lov om
endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) (Utlendinger med
utvisningsvedtak på bakgrunn av rikets sikkerhet kan holdes
i lukket forvaring frem til utvisning kan effektueres) - vedlegges
protokollen."